I.

Rings hadde vært gift i to år. Det var ikke kommet
barn, og de var derfor blitt ved å bo i den leiligheten på
fem værelser i Homansbyen de som nygifte hadde flyttet
inni.

De hadde et vel utstyrt hjem. På gulvene var det
brysselertepper og på veggene malerier, hvorav noen var
gode. Der var kostbart nips og en sann vrimmel av små
bløte sofaer og lave lenestoler i alle slags fasonger. Med
årstidens blomstrende planter dreves det en stor luksus,
og når de prektige bladvekster, som om vinteren stod i
halvmørke bak det dobbelte sett gardiner, fikk brune
topper, blev de straks byttet om med nye fra gartneriet i
Oscarsgate.

Rings førte et selskapelig hus. Det vil si, de gav ikke
mange selskaper, men det var et stadig innrykk, som
piken sa, mest av herrer, som kom av sig selv eller fulgte
hjem med Ring om aftenen.

Fru Ring var 21 år gammel. Som ganske ung var hun
kommet ned til Kristiania fra Molde, hvor hennes far
var embedsmann og hadde da gjort megen lykke der
hvor hun ferdedes. En av hennes beundrere hadde lignet
henne med en rosenknopp som er fuktig av morgendugg,
og en gammel herre av tantens omgangskrets påstod, at
hun virket som den første vårdag på et vinterstivnet sinn.
Visst er det at hennes tekkelige munterhet satte folk i
godt humør og bragte selv forherdede peppersvenner til
å tø op i et undrende smil. Det var noe bestikkende
ingen kunde stå sig for, i den fortrolige åpenhet og uskyl-