4 Constance Ring

dige fripostighet hvormed hun på forhånd tok alle uten
persons anseelse til inntekt som selvskrevne venner og
bundsforvandte. Hun pleide å gå hoppende og nynnende
gjennem stuene, og dem hun støtte på av husets folk,
blev gjerne tatt fatt og svinget rundt, til de bad for sig.
Den litt syngende Molde-dialekt lød innsmigrende i hen-
nes munn, og hennes latter var uimotståelig smittende.

Ring var seksten år eldre enn den unge piken han
ektet. Hvorledes det gikk til at hun gav ham fortrinet,
er ikke så lett å si, hvis det ikke var fordi hun lot sig
lede av sin tante, som hadde gjort alt for å få forbindel-
sen i stand. Ring var nemlig et godt parti; han eide en
del formue, satt i gode forretninger og var kommet i en
satt alder, et stort fortrin i tantens øine. Han var juri-
disk kandidat, men var gått over til handelen og drev
nu agentur og kommisjonshandel efter stor målestokk.
Dessuten hørte han til en respektabel familie og hadde,
til tross for sin skallepanne og sin ansais til fedme, et
rett behagelig ytre.

Efter bryllupet var det imidlertid foregått en påfallende
forandring med fru Ring. Hun blev stille og sky og så
slett ikke glad ut mere. Hennes øine som hadde vært
så blanke og skinte så livsmodige, blev matte og rødkan-
tede, fordi hun om morgenen når hennes mann drakk
sin kaffe i spisestuen — han var alltid tidlig på ferde —
lå nesegrus på sin hodepute og gråt. Når hun så hørte
hans skritt — han kom alltid og kysset henne før han
gikk på kontoret — for hun op og stod og vasket sitt
ansikt med hodet nede i vannbollen.

Om middagen fant han henne blek og ordknapp med
utilgjengelig lukkede ansiktstrekk og en viss stivhet
over bevegelsene. Han søkte da å muntre henne op med
en overflødighet av kjærtegn, som hun ikke gjengjeldte,
men som hun tålmodig fant sig 1.

Han vilde at hun skulde adsprede sig, og hun gjorde
ingen innvendinger, men lot sig villig føre avsted, når