6 Constance Ring

fortrolig lik en gammel amme, som vilde minne sine
fordums kjæledegger om det, de hadde felles fra gamle
dager.

Hennes tanker tok alltid veien til barndomshjemmet,
og de för avsted, som var de sloppet ut av et fengsel.
Hun gjennemlevde de deilige sommerdager, når de i fe-
rien lå på landet, og hun fikk så mange skjenn, fordi
hun aldri lot vannet i fred, men bestandig lå og rodde
der nede i allslags vær. Hun mintes roturene med by-
fogdens småpiker og fisketurene med brødrene, når de
- blev ute til langt på natt, og alle måtte hjelpe til med å
trekke båten på land, for ikke å bli usams med Fisker-
hans, som lånte dem båt og greier. Den deilige, sinte
Fiskerhans, som alltid hadde luktet av sommerferie.
Monstro han ennu hadde den gule sydvest, som var knyt-
tet inne i skjegget med bendelbånd, som var stive av agn
og sjøvann, og de mørkegrå lovåtter, som kunde stå av
sig selv.

II.

Det irriterte Ring at hans kone ikke så ut som en lyk-
kelig hustru, og så gikk han til tanten og beklaget sig.
Denne lovet å tale til Constance, og det gjorde hun da
også ved første leilighet.

Fru Ring hørte på hennes formanende ord med en
nedslått mine, og nu og da et par enstavelsesord som: Ja,
jeg vet nok, ja visst, ja o. s. V., inntil tanten tok henne
inn til sig og kjærlig hviskende bad henne si, hvad det
var 1 veien.

Da brast Constance i gråt og fikk med møie frem de
ord: «Jeg lenges hjem.»

Resultatet av denne samtale blev så senere referert til
Ring.

Lenges hjem! En gift kone gå og lenges hjem. Det
var en nydelig historie. Var da hennes hjem ikke hos
hennes mann for fanden! Og hadde hun ikke alt, som