Constance Ring 17

rallell som en meningsløshet. «Drakk far kanskje dram-
mer og satt og vrøvlet med tykt mæle og var så redd-
somt utekkelig?»

«Om Ring drikker en dram eller to til maten, — det er
ingen ting å bry sig om.»

«Å pytt, han drikker konjakk også om aftenen ved
vann i.»

«Nå ja, ja, når han bare ikke overdriver det. Å vise
sin mann sure miner for det, er den sikreste vei til å få
ham til å debauchere.»

Piken kom for å ta av bordet, og de to damer gikk inn
i dagligstuen, hvor Ring satt og røkte med et stort glass
selters og konjakk foran sig. Han spurte, om han skulde
bringe dem noe kold punsj, men de avslo det begge.

Ring var kommet i humør igjen. Han skvadronerte og
gestikulerte i ett kjør, og fru Blom var en utmerket til-
hørerinne, som svarte og lo i rette tid.

«Sitt nu ikke der og surmul lenger, Constance» — sa
han plutselig i en oprømt tone. «Legg bort den fille-
avisen og kom her og vær hyggelig.» Han trakk henne
op av stolen og vilde dra henne til sig.

Hun stred imot.

«Så, sett dig dog, Constance —» sa fru Blom for-
manende.

Hun gav uvilkårlig efter, og Ring fikk henne ned på
sitt kne. Han begynte å kjærtegne henne og kalte henne
ved kjælenavn. Hun syntes, hun skulde synke i jorden
av undseelse. At moren skulde se på dette, og at hun
kunde sitte der og sanksjonere det. Den sterke lukt av
tobakk og konjakk var henne dertil så motbydelig, og
hans leber og skjegg kjentes ekkelt og fuktig mot hen-
nes brennende tørre ansikt.

«Slipp mig — du kveler mig!» ropte hun plutselig og
slet sig løs. Hun för med lommetørklæet over ansiktet
og gikk ut av stuen.

«Der kan du se, hvorledes hun er å omgåes» — sa

2 — Amalie Skram. I.