Constance Ring 29

Ring og Hansen hadde vært kjent fra skoledagene av
og var med årene blitt ved å være venner. Nu var de jo
ved sine giftermål også blitt slektninger, og det var der-
for en selvfølge at de to familier stod på en fortrolig om-
gangsfot med hverandre.

— Fru Blom kunde ikke være hjemmefra mer enn
en måned. Nummer tre av hennes døtre skulde konfir-
meres i oktober. Masser av ting, som skulde gjøres for-
innen, lå og ventet på at hun skulde komme og ta fatt.
Det var alt et godt stykke inn i september, og hennes
ferietid var snart til ende.

Hin første aftens samtaleemne var siden ikke blitt
drøftet mellem mor og datter. Constance avverget be-
hendig enhver streifen inn på disse enemerker, og fru
Blom fant det rettest ikke å plage henne for meget med
snakk. Dessuten var det også blitt overflødig, for hun
så med glede at hennes ord var falt i god jord og hadde
båret de skjønneste frukter. Der kunde Ring se, hvor
bløt og bøielig Constance var. Det hadde vært tilstrekke-
lig å peke på det for henne.

Ring måtte jo også medgi at hans kone var blitt al-
deles merkelig elskverdig. Hun lo av hans vitser og
undlot enn ikke å kysse ham efter måltidene. — — In-
nerst inne hadde han dog en fornemmelse av at dette
ikke hang riktig sammen, for det var ikke med måte,
hvor vennlig hun var, undtagen undertiden en sjelden
gang, når de var alene, for da kunde hun plutselig se ut,
som hun hadde lyst til å slå ham.

Dagene gikk imidlertid i sus og dus. Tiden var optatt
fra morgen til aften med visitter og selskaper, med å
motta besøk og gå i butikker og ellers med å være over
alt, hvor det gikk noen ting for sig.

Fru Blom følte sig beroliget; Ring og Constance kom
riktig godt ut av det med hverandre, og det var jo så
rimelig; de hadde så mange betingelser for å føre et lyk-
kelig liv, disse to. Rings eneste feil — —. Men Herregud,