34 Constance Ring

tatt at kvinnen var som en blomst, en duft, en følelse,
ropte Constance høit leende over bordet til ham: «Ja, ja,
så drikker vi på det, da!»

Ring satte glasset fra sig, korset armene på brystet og
spurte Hansen med fortørnet mine, om det var med hans
vilje at hans kone optrådte som censor.

Det blev et minutts pinlig taushet. Ring lot sitt morske
blikk vandre fra den ene til den andre. Fru Blom gjorde
miner over til ham og prøvde å slå det bort i spøk.

Plutselig brast Ring i latter. — «Fanden så godt gjort |»
ropte han — «der tok jeg dere pent ved nesen.»

De lo alle av full hals; noen forsikret at de hadde
skjønt det, men holdt gode miner; andre påstod at det
skulde ingen få dem til å tro.

«Ja, jeg trodde det var alvor — det er visst og sikkert,»
sa Constance.

«Ja, så drikker vi på kvinnens velgående,» sa Ring,
og nu var stemningen steget slik at skålen, til tross for
vertens protest, fikk et nifoldig hurra.

Man ristet hverandres hender og sa velbekomme. Han-
sen og Marie utvekslet det reglementerte takkformat-
kyss, Ring gikk bort og bød Constance hånden; hun
rakte ham istedenfor sitt kinn til kyss.

«Ja, som sagt — De er et musikalsk fenomen, et, et,
ja virkelig et geni,» sa Ring til Meier — «De må komme
og besøke oss — av Dem selv, forstår De, — hver aften
om De vil — det er skikk hos oss, jeg har en kutter —
De må seile med mig —. Fanden så godt like Dem.»

Meier takket og bukket, og Ring blev aldri ferdig med
å trykke hans hånd.

«Hvad skal vi nu ta oss til, dere?» spurte fru Marie og
vendte sig til en av de snakkende grupper i dagligstuen.
«Ä, Meier, spill for oss, til vi finner på noe.»

Han begynte på en vals av Strauss.

Constance tok frøken Schwartz om livet og valset
rundt med henne.