46 Constance Ring

«Så måtte jo folk gi sig over og tenke som så: «Din
synd er akkurat den samme, enten du gjør det eller ei —

ja, for begjære, det kan da vel ingen la være. — Skal du
ha navnet, så kan du også ha gagnet, og så gikk det, som
det gikk.»

«Men tror De nu, det var bedre før?» spurte Constance.

«Ja, det tror jeg, — jødene f. eks. er den dag i dag sede-
ligere, og med hensyn til kjønnslige utskeielser meget mer
avholdende enn de kristne.»

«Sodoma og Gomorra lå da i Jødeland,» sa Lorck og lo.

«Men det er nu så lenge siden —» sa Constance tanke-
fullt.

«Og nu selve denne kyskhet» — begynte Lorck, «fy for
pokker, et påbud, som aldri har utrettet annet, enn å gi
noen stakkarer med svake hjerner og dårlige maver vond
samvittighet» —

«Nei fy, Lorck!» ropte Constance.

«Og bragt en skare forkvaklede fruentimmer til å
legge sundhet og livsglede som en blodpenge på et alter,
som er reist over naturens hesligste unatur» — vedblev
Lorck.

«Det er motbydelig, hvad De sier» — sa Constance
med dirrende stemme og slapp hans arm.

«Ja, så forvendte er begrepene, — det finner nu jeg
motbydelig,» ivret Lorck.

«Og så er det oven i kjøpet løgn! ja, iallfall, jeg tror
det ikke, — alle menn skulde være, . . . Nei, så lavt set-
ter jeg dem ikke, aldri i evighet.»

«Jeg kjenner ingen mann, som vilde være Dem takk-
nemlig for denne Deres mening,» sa Lorck.

«Da gjør det mig virkelig vondt for Deres bekjente,»
svarte Constance harm.

«Skynd jer litt, godtfolk !» ropte Ring, som hadde luk-
ket fru Blom inn og nu stod ved gatedøren og ventet.

«Men forresten, som sagt, jeg tror ikke på det, ikke
et grand.»