Constance Ring 61

«Og hvem er det, som arbeider på å undergrave respek-
ten for det?» spurte Lorck.

«Ja slik som stortinget nu er sammensatt, er det ikke
bedre verdt,» svarte Hansen.

«Det er ingen øvrighet uten av Gud — står det skrevet»
— falt Meier inn.

«Ja, men i de tider hadde de ikke den slags institu-
sjoner, for pokker! Tror De, de tenkte på dette folkelige
develskap den gang kanskje?» utbrøt Ring. — «Det vilde
nu også vært for meget forlangt.»

«De hadde visst ikke hverken høiesterett eller sånt noe
heller,» ropte Constance.

«Ikke hold med dem,» formante fru Blom.

«En lojal mann kan ikke annet enn altså forakte det
nuværende storting,» sa Hansen med vekt og gynget
stedse ivrigere frem og tilbake.

«Nei, det vet Gud,» sa fru Marie.

«Det synes nu høire og handler derefter,» svarte Lorck,
«men så skulde de heller ikke fortenke venstre i, at det
også gjør efter sin overbevisning.»

«Venstre !» ropte Ring, «nei, det er fanden til forskjell.»

«Alt hvad venstre vil er fordervelig for samfundet i
bunn og grunn. — Du store Gud — hvis det altså fikk
makten,» sa Hansen og vendte sine øine mot loftet.

«Hvad f. eks. er fordervelig?» spurte Meier.

«Hold munn, fe!» mumlet Lorck, «svare slike idioter.»

«Ja bare f. eks. dette med statsrådssaken,» doserte
Hansen, «får de den gjennemført, betyr det kullkastelse
av hele forfatningen, hverken mer eller mindre.»

«Ja, så kan vi jo lage en ny da,» sa Lorck, idet han
satte sig.

«Ja sett dem til å gjøre det, altså disse bondekjøterne
der nede i stortingssalen, så skal De se for en deilig
suppe de får ut av det,» sa Hansen hissig.

«Vårherre bevare oss for, at det skulde komme så
vidt!» utbrøt Ring. «Å nei. De har snart grassert sig fer-