Constance Ring 93

sig over sengen, hvor piken lå i dyp søvn med teppet
trukket op under haken.

«Hva! hva for noe!» Ordene kom i små, barske støt,
og aldeles forstyrret reiste Alette sig op i sengen og
glodde på Ring med søvndrukken forskrekkelse. Teppet
hadde hun slått til side; hun var i det bare linnet med
naken hals og armer.

Ring blev dypt grepet av de hvite skuldrer og det fro-
dige bryst, hvis hvelvede runding halvveis kom til syne.
Hans nesebor vibrerte ganske lett og han blev blekere. Så
stakk han sin famlende hånd inn på hennes bryst og
trykket de klamme leber mot hennes skulder. Alette vred
sig fra ham og utstøtte noen små skrik. Ring blev nesten
edru av forskrekkelse.

«Hyss, hyss,» sa han og løftet advarende pekefingeren,
idet han rettet sig op, — «å skrike slik da! Er det kan-
skje noen som gjør Dem noe? Legg De Dem bare til
igjen.» Han skjøv henne lempelig tilbake på puten og
trakk teppet op over henne.

«En lekker kropp, — riktig lekker,» hvisket han. Han
kunde ikke la være, — han måtte stikke hånden inn på
hennes hals igjen.

«Uff nei da, — kan De ikke gå med Dem,» klynket
Alette og vilde puffe ham fra sig, men den bløte berøring
av hans glatthudede hånd øvet en lammende virkning på
henne. Hun skjulte ansiktet i puten og lot ham klappe
sig.

Plutselig forekom det Ring at han hørte en dør bli åp-
net og straks efter lukket. Forsiktig som en katt snek
han sig ut og trakk døren sakte til. Han lyttet anspent
et par minutter. Alt var stille. Han kom ut i den lange,
smale gang som fra kjøkkenet førte til spisestuen, og for
enden av hvilken soveværelset lå. På tå listet han op-
over og lyste med lampen foran sig. Der stod Constances
støvler; det var altså dem, hun hadde satt ut, da han
hørte døren gå. Med et lettelsens sukk gikk han inn i