94 Constance Ring

spisestuen; nu husket han at det pleide å stå øl i den
broderte flaskekurv ved ovnen. Da han hadde fått sin
seidel til livs og røkt et stykke av en sigar, gikk han inn
og la sig.

Men Alette hadde vondt for å falle i søvn igjen. Hun
var blitt så årvåken og kjente bestandig den bløte hånds
kjærtegn på sitt legeme. Værelset var fylt av denne fine
«herrelukt», som hun likte så godt. Hun lå og vendte og
dreide sig, strøk sig over brystet og de kraftige armer,
mens hun gjentok: en lekker kropp. — Hun hadde vært
der siden forrige høst og likte sig godt i tjenesten. Især
var Ring en snild husbond. På julaften, efterat hun
hadde fått de pene gaver av fruen, hadde Ring stukket til
henne en femkroneseddel og i det samme lagt fingeren
på munnen. Det forstod hun var for fruens skyld, hun
måtte ikke vite om det. Men han var nu visst «en go en».
Han hadde titt gjort uanstendige fakter og vært efter
henne, skjønt ikke så nærgående som i aften, men da
hadde han visst vært ør i hodet, for det var han under-
tiden. Og han som hadde en sånn kone! Men smaken var
forskjellig, og hun, Alette, var også vakker. En lekker
kropp, — ja, Ring, det var nu visst en mann som for-
stod det.

IX.

Det var gått over et år efter fru Bloms besøk. Det var
en eftermiddag i midten av desember med frost og klin-
gende føre. Constance hadde vært ute for å gjøre inn-
kjøp. Nede på Karl Johans gate hadde hun møtt Lorck;
han var gått forbi med en ærbødig hilsen. Siden optrinet
imellem dem hadde han hørt op med sine besøk; han
kom bare når Ring ekspress inviterte ham, og behandlet
da Constance med en utsøkt oppmerksomhet, som var
preget av en respekt og tilbakeholdenhet som var påfal-
lende forskjellig fra hans tidligere frie og spøkende tone.
Constance sa undertiden til sig selv at hun egentlig sav-