Constance Ring 145

det gjorde merkverdig nok intet skår i hans lykk-
salighet. Det viste at han måtte være blitt forandret —.
Constance skulde nok få se at den fryktelige sjelekval
han hadde gjennemstridt, ikke var gått sporløst hen over
ham. Han tilsvor henne evig takknemlighet og hengiven-
het og kalte henne sin frelsende engel.

Da Constance først hadde tatt beslutningen, følte hun
hvile og lettelse ved det. Det var som om hun var løpt
i havn efter å ha vært ute på en besværlig og farefull
reise. Den ros og de takksigelser som tanten overøste
henne med, og som brevene og foreldrene og Marie svøm-
met over av, virket som en dulmende røkelse. En slapp
selvtilfredshet betok henne. Når hun tenkte på det offer
hun hadde bragt, var hun både rørt og opbygget over
sig selv.

XVI.

I begynnelsen gikk all ting godt. Ring var så blid som
en lerke og så ydmyk som et tyende som er tatt til nåde
av sitt herskap og gjør alt for å vinne den gunst og tillit
tilbake som det ved et feiltrin har forspilt. På alle op-
tenkelige måter søkte han å vise sin redebonhet til å
være henne til pass. Han gjettet hennes minste ønsker,
stakk skammelen inn under hennes føtter, Sørget for
at avisen lå parat til de tider hun pleide å lese den, kjøpte
bøker og blomster hjem med til henne og takket henne
rørt da hun gav ham lov til å kysse hennes hånd til
god natt.

Constance fant sig bedre til rette enn hun på forhånd
hadde ventet. Når det gikk på denne måte, syntes hun
nok hun kunde holde livet ut sammen med Ring.

Men efter hvert som Ring blev fortrolig med den nye
tingenes tilstand, trengtes hans takknemlighet og glede
over at Constance hadde opgitt skilsmissen, mere og mer
i bakgrunnen. Det vilde nu også vært rent bort i natten
handlet, — forlate sitt gode hjem og bryte med et vel-

10 — Amalie Skram. I.