p72 Constance Ring

kjøkkenet og tjenestepiken. Da han endelig hadde rast
fra sig, var det en lettelse for flere av hans medmen-
nesker.

Constance på sin side syslet med alt det som er op-
funnet for å få de velstilte lediggjengerskers tid til å
gå. Hun leste romaner, heklet point-laces og broderte
på klæde med ekte gulltråd. Hun stod tablå i basarer
og lærte å ri, hadde abonnement i teatret og gikk på
baller og i selskaper. Og så hadde hun sine herrevenn-
skaper å pleie, som forresten aldri gjorde henne annet
enn vrøvleri og leielse. For det gikk naturligvis bestan-
dig så, at de forelsket sig i henne, og til sist gjorde henne
en erklæring, eller iallfall så tydelig la sine følelser for
dagen, at det blev plagsomt å omgås dem. Men det
brydde hun sig ikke lenger om; hvad kom det henne ved
at de gjorde sig innbilninger, disse dumme fyrer som
hun snakket med for å fordrive en ledig time, og som
hun glemte i det samme hun vendte dem ryggen. Hun
kunde bruke dem, det var henne hovedsaken, for de hjalp
henne til å få bukt med en kjedsomhet som alltid lå
på lur efter henne.

Hun levde i denne tid i en stadig hvirvel av adspre-
delser. Det Ringske hus var mer gjestfritt og selskape-
lig enn noensinne før. Og Constance så strålende ut i
sin fullmodne, livskraftige skjønnhet. Man talte en hel
del om henne; hun gikk for å være en meget farlig og
meget kokett dame.

Ute i selskap støtte Constance undertiden på Lorck.
Han hadde for lenge siden tatt siste del av sin eksamen
med utmerkelse, og praktiserte nu som læge i byen, i
hvilken stilling han nød adskillig anseelse; man nevnte
ham almindelig som en av de dyktigste blandt de yngre
læger.

Han gjorde aldri noen mine til å nærme sig Constance,
men et par ganger hadde det hendt at hun hadde merket
hans blikk hvile på sig fra avstand, når hun satt i mun-