176 Constance Ring

han plutselig og slo sig på alle sine lommer. «Død og
pølse, — det skulde sett godt ut — —»

Constance gikk allerede og søkte, og hun fant dem
også til ham.

«Men jeg glemmer jo å si farvel —» sa han og kom
tilbake, da han alt var ute av entrédøren. Han tok ciga-
ren ut av munnen for å kysse sin kone, stakk den straks
derpå inn igjen og gikk dampende nedover trappene.

Constance gikk til vinduet og så ham kjøre bort. Da
vognen dreide om hjørnet, vendte han hodet og så sig
tilbake. Hun drog et sukk som av lettelse og gav sig til å
ordne i stuene. Det var alltid så meget rot efter Ring,
når han skulde avsted på disse reiser.

Hun hadde fått et brevkort om morgenen fra en barn-
domsveninde, som var gift med en prest ved navn Sunde,
som nu var forflyttet, at hun vilde komme til Kristiania
på gjennemreise. Kallet lå fem timers jernbanefart fra
byen; og fru Sunde skulde op i forveien for å stelle og
ordne, så alt kunde være i stand når mannen og barna
kom efter. Hvis dampskibet ikke blev forsinket, vilde
hun være der imorgen ved middagstider.

Den neste dag var himmelen overtrukket. Luften var
mørk og diset, og hist og her var det tykke, sorte skyer
kantet med border av gulaktig ull. Det blåste ikke, men
det hang noe truende over hodet på folk. Man gikk og
kikket på luften og på barometret, som stod usedvanlig
lavt, og man spådde hverandre, at det vilde bli et riktig
ruskvær.

Constance var blitt liggende lenge i sengen. Klokken
var henved 12, før hun var ferdig med sitt toalett, og
just som hun satte brosjen fast under haken, hørte hun
en vogn stanse utenfor og straks efter en ringing på
entréen. Hun var så hurtig der ute, at hun kom piken
i forkjøpet, og i neste nu lå hun sin veninde om halsen.
Hun hjalp henne av med reisetøiet og fikk vite at hun
skulde avsted igjen allerede klokken 4. Constance var