Constance Ring 247

Nu hadde de flakket om i snart halvannet år. Først et
par måneder i Paris, derfra til et badested i Sørfrankrike,
så til Italia. Vinteren hadde de tilbragt i Roma, og hele
sommeren hadde de vært på hjemreise.

Lorck var på det siste begynt å savne sitt arbeid; han
lengtet efter å komme i virksomhet og efter å leve livet
med Constance i hjemlige, ordnede folder. Også Con-
stance mente, det skulde være godt å komme til ro. Lorck
hadde skrevet til den unge læge, som hadde bestyrt hans
praksis at de vilde være i Kristiania i oktober.

I begynnelsen av ekteskapet hadde Constance følt sig
ille tilpass. Hun var fremmed og forlegen overfor Lorck
og hadde så vanskelig for å tale med ham.

Når han satt med armen om hennes liv og i fortrolige
meddelelser utøste sin sjel for henne, mens han lekie
med hennes hånd og kysset hennes hår, når han fortalte
om, hvorledes han hadde elsket og lidt, visste hun aldri
noe videre å svare. Lorck, som merket at hennes taushet
ikke var likegyldighet, trengte ikke på for å få henne til
å tale; han håpet at den tid snart vilde komme, da hun
skulde føle sig trygg og hjemme hos ham, og han syntes,
han hadde råd til å vente. Men Constance var mangen
gang bedrøvet, halvt skamfull over intet å kunne gi ham
til gjengjeld. Hun droges med en fornemmelse av und-
seelse, som hun forgjeves strevet å få bukt med. Det
gikk så vidt at det formelig pinte henne å sitte alene til
bords med ham, og hun kunde aldri bekvemme sig til å
be ham om penger til det, hun kunde få lyst til å kjøpe.
Han måtte alltid av sig selv huske å forsyne henne med
lommepenger, og anledningen var som oftest at det til-
feldig kom for dagen at hun ikke eide en skilling, når
Lorck manglet småpenger til dette eller hint som skulde
betales.

Lorck var imidlertid lykkelig. At hans hustru ikke var
så varm og elskovsfull som han selv, forminsket ikke
den fryd, han følte ved endelig å ha gjenstanden for sine