Constance Ring 249

Det gikk et rykk igjennem henne; i det første sekund
så det ut til at hun vilde synke over mot ham, men i
neste nu rettet hun sig op.

«La oss ikke gjøre hverandre fortred, Meier,» sa hun
med bevende stemme.

«Nei, ikke fortred,» gjentok han og lot armene synke.

De gikk videre i en langsom dvelende takt, og de så
begge mot jorden. Plutselig stod Lorck foran dem. De
hadde vært så optatt av sig selv at de ikke hadde sett
ham nærme sig, og veiens dreining hadde også gjort sitt
for å skjule ham. Det blev et øieblikks forlegenhet ved
det uventede møte.

«Er du alt der?» sa Constance hurtig. «Jeg trodde du
SOV.»

«Du vet kanskje ikke hvad klokken er?»

«Nei, hvad er den da?»

«Halv ni.»

«Virkelig!» ropte hun. «Det må jeg si!» Han tok hen-
nes arm og la den i sin. «Vil du spasere mer?» spurte han.

«Som du vil,» var svaret.

«Det er en deilig aften,» bemerket Meier, «så mild og
stille.»

«Luften er en smule kjølig,» svarte Lorck. «Jeg ten-
ker, vi går inn og drikker te.»

De begav sig opover mot hotellet. «Har du sett de siste
aviser, Meier?» spurte Lorck.

«Nei,» svarte han.

«Hjemme har de stygt vær, og nu går spetakkelet for
sig med valgene landet rundt. De agiterer og lager myr-
menn, så det fyker efter.»

«Med Kristiania nytter det nu ikke,» sa Meier, «det er
en forstokket by.»

Snakket gikk i stå. Lorck ønsket i sitt stille sinn
Meier langt bort, men gjorde vold på sig selv for å skjule
det.

«Meier og jeg har vært i klammeri,» sa Constance, som