Constance Ring 255 munn. Hun bøide hodet en smule til side, så han bare nådde hennes kinn. «Undviker du mine kjærtegn? Synes du ikke om at jeg kysser dig?» Hun hadde reist sig op og stod foran ham med hen- gende armer og bortvendt blikk. Bare han vilde holde op — denne eksaminasjon var alt for ubehagelig, tenkte hun. «Jo da» — sa hun med lavt mæle, «kyss mig bare så meget du vil.» Han vendte sig hurtig og gikk inn i soveværelset, hvor hun hørte ham klæ sig av og gå i seng. Constance blev lenge sittende tilbakelenet i sofaen med armene over kors på brystet. Hun tenkte på Lorcks rolige selvsikkerhet, hans trygghet for at alt skulde komme i orden, når det bare intet var i veien med ham og hans kjærlighet, hans mangel på evne til å forstå den simple ting at hun hadde ophørt å elske ham. Men før hun visste av det, satt hun og gjennemgikk samtalen med Meier; hun smilte svakt, da det gikk op for henne, at hun var meget mer optatt av ham enn av dette med Lorck. Hun var glad for at det var således; for den kval, hun fra først av hadde lidt, var jo ikke til å tåle. Hvor Meier var et fengslende menneske — den klang hans stemme hadde og dette smil, som kom så sjelden og lyste op hver krok av hans ansikt; hvor det smil var bedå- rende. Hvad vilde det ikke være å bli elsket av ham 4... Hun lukket øinene og slo hendene for ansiktet — det var brennende varmt, og hennes tinninger banket. XX VIII. Et par dager senere var de på hjemveien. Lorck hadde siden ikke talt til Constance om deres innbyrdes forhold. Han trodde det riktigst ikke å drøfte dette tema; når Constance blev latt i fred, vilde nok denne stemning tapé