256 Constance Ring

sig. Hun var jo en fornuftig kvinne, ganske fri for sen-
timentale forestillinger, som visstnok måtte kunne gjøre
ulykke i et ekteskap.

Han følte sig så oplagt til å være elskverdig i denne
tid, ikke bare mot Constance, men også mot Meier. Han
hadde så meget å meddele, så meget å bringe på bane.
Han var hver dag i godt humør, med en stedse årvåken
iver for å være behagelig, ikke larmende eller på en iøine-
fallende måte, tvert imot beskjeden og stillferdig, som
en som ikke fordrer å legges merke til. Det var kommet
noe douce i hans vesen, som virket behagelig; om det så
var hans stemme, så hadde den fått en mildere klang.

De hadde tilbragt et par dager i København. Det hadde
vært stygt vær, og da Constance var trett, holdt de sig i
ro på hotellet og gikk bare i teatret om aftenen. Nu var
barometret gått op; vinden og regnet syntes å ha rast
fra sig, og det var blitt klar himmel med mild, nesten
sommerlig luft, skjønt det alt var midt i oktober. De
bestemte sig for å ta sjøveien direkte til Kristiania.

Dagen på dampskibet gikk meget behagelig. Om afte-
nen satt de oppe på dekket efter å ha spist til aftens;
Lorck og Meier drakk et glass toddi; Constance hadde
fått et glass sherry med selters. De talte om de hyggelige
dager de hadde tilbragt sammen, og lovet hverandre å
fortsette omgangen. Til sist drakk de på snarlig gjensyn
i Kristiania og på en behagelig vinter for dem alle. Så
brøt de op og sa god natt.

Det var mange passasjerer, og Lorck hadde ingen se-
paratkahytt kunnet få. Constance skulde sove i dame-
kahytten.

Det var varmt og kvalmt der nede, og så var det et
spebarn, som ikke vilde holde fred, men lå og gryntet
og sutret i ett vekk. Constance kunde ikke sove; hun
vendte og dreiet sig på den smale sofa, til hun blev så
ophetet at hun ikke kunde holde det ut. Så stod hun op,
kastet noen klædningsstykker på sig, svøpte sig i sin