Constance Ring 285

sorte dominoer. I en av dem visste han at Meier stakk.
Han kjedet og ergret sig og ventet lengselsfullt på at det
skulde være forbi. Endelig kom demaskeringen, og
souperen begynte. Det var anrettet på små bord i en
rekke av grotter og løvhytter, som løp på begge sider av
den som assyrisk slottshall dekorerte dansesal, skilt fra
denne ved forheng av persiske tepper. Lorck skyllet
masser av champagne i sig for å komme i stemning, men
forgjeves. De spiste sammen med Meier og Hansens.
Marie var spansk fiskerpike. Leende og blussende av
glede og champagne engagerte hun Lorck til første dans
efter bordet. Han støtte sitt glass mot hennes og takket
smilende, men hemmelig var han rasende, for denne
dans hadde han vært bestemt på å ville danse med Con-
stance.

«Så engagerer jeg Dem, Constance, det går altså op i
op,» sa Hansen og hevet sitt glass for å drikke med
henne.

«Takk, jeg er optatt,» svarte hun. «Der kommer min
kavaler.»

Hun pekte på en skorstensfeier, som bukket for henne
og førte henne bort.

«Men har De ikke en annen dans?» ropte Hansen efter
henne.

Hun så på sin balliste. «Neste francaise,» svarte hun.

Han takket og slo ut med hånden. Constance blev
borte i vrimmelen.

Hun var i en oprømt stemning, og hun tenkte med fryd
på at Meier skulde se hvor fetert hun var, og samtidig
vite at det var ingen uten ham hun brydde sig om.

Men Meier led alle skinnsykens kvaler. Det var ham
en tortur å se Constance danse avsted munter og smi-
lende i disse mannfolks armer; han bestilte ikke annet
enn å følge henne som hennes skygge.

Skorstensfeieren var en av byens mest kjente balløver.
Constance hadde hyppig truffet sammen med ham den