288 Constance Ring

stelig og grep om Meiers arm. «Der går Lorck og leter
efter mig.»

«Hvor?» spurte han.

Hun pekte på det motsatte galleri, og de skyndte sig
ned før Lorck hadde fått øie på dem.

Det blev spilt op til siste dans, som Constance og Meier
danset sammen.

Innen de skiltes, spurte Meier om når de skulde sees.

«Kom så snart du kan, Harald,» hvisket hun.

På veien hjem vilde Lorck vite hvor Constance var
blitt av; han hadde lett efter henne alle vegne.

Hun svarte, at hun hadde vært trett og sittet stille en
stund.

«Hvor henne?» spurte han.

«Oppe på galleriet.»

«Din opførsel har vært under all kritikk. Hansen, som
du hadde lovet francaisen, gikk og spurte efter dig, men
jeg var naturligvis den, som minst av alle kunde gi op-
lysning om dig. Hvad bestilte du der oppe?»

«Drakk selters.»

«Hvem var din kavaler?»

«Meier,» sa hun kort og trossig.

Han løftet en knyttet hånd imot henne. Hun vek til
side og trykket sig tett inn i vognens hjørne.

Tøite,» sa han og mumlet en ed mellem tennene. Så
lot han hånden synke og satte sig hårdt tilbake.

XXXII.

Det var gått en måneds tid. Forholdet mellem Con-
stance og Meier var ikke trådt inn i noen ny fase. Dagen
efter karnevalet, da han var kommet der op, hadde hun
vært forvirret og tilbakeholdende og søkt å klare situa-
sjonen ved å tale ustanselig om alt og ingenting. Så var
Lorck trådt inn, og da han mot sedvane så ut til å ville
slå sig til ro i dagligstuen, hadde Meier fortrukket.