Constance Ring 291

hånden. Han betraktet sig omhyggelig, vendte og dreide
ansiktet, kastet hodet tilbake og til siden, undersøkte
sine tenner og gjorde tilsist en grimase til sig selv. Derpå
pusset han sine negler og åpnet begge vinduene. De vendte
mot vest; eftermiddagssolen stod og stekte inn, og luf-
ten var tung og lummer. Han skar spissen av en sigar
og falt så plutselig i tanker ved vinduet med blikket på
en gullregn og noen syrintrær, som stod foran gjenbo-
huset i en liten innhegning, myldrende fulle av briste-
ferdige knopper. Han husket så tydelig, hvor bare og
nakne de hadde vært, da Emma fulgte med ham op før-
ste gang, nei ikke første, for det hadde vært sent på afte-
nen, men den neste, da hun var kommet ved firetiden.

Kort efter slentret han opover Pilestredet. Han vilde
til Constance. Nu måtte Lorck være ute i praksis, og så
skulde han tvinge henne til en ordentlig samtale.

Det kom en sporvogn forbi; han tenkte et øieblikk på
å stige op, men fant det bedre å gå for å få tid til å ordne
sine tanker og forberede sig på hvad han vilde si. Men
det lykkedes ikke; han kom aldri lenger enn til at han
stod foran henne og fikk fatt i hennes hånd. Så begynte
hjertet å banke og blodet å suse for ørene, og så gjorde
han det hele om igjen. — —

— Lorcks hadde leid et landsted for sommeren ute på
Ladegårdsøen. Da været var så smukt og mildt, hadde
de tenkt å være utflyttet allerede til første mai. Con-
stance vilde ta der ut litt i forveien for å henge op gar-
diner og undersøke hvad eieren, en grosserer, som lå i
utlandet med familie, hadde efterlatt av møbler og hus-
geråd, og for å gi gartneren anvisning på hvad han
skulde gjøre med haven.

Constance hadde brukt dagen til å ordne de saker hun
og Hanne stuepike skulde ha med sig. De hadde fått fer-
digpakket to store kasser med dekketøi og sengelinnet;
innimellem hadde de stuvet ned en del vinflasker, og
øverst lå de nystrøkne gardiner. Nu var hun gått inn i