diff options
Diffstat (limited to 'stage-3.txt')
| -rw-r--r-- | stage-3.txt | 36 |
1 files changed, 0 insertions, 36 deletions
diff --git a/stage-3.txt b/stage-3.txt index 6b84192..8f55a2a 100644 --- a/stage-3.txt +++ b/stage-3.txt @@ -662,8 +662,6 @@ og gikk ut av stuen. «Der kan du se, hvorledes hun er å omgåes» — sa -2 — Amalie Skram. I. - Ring irritert og reiste sig. «Jeg tenker ikke på annet enn å være elskverdig — og alltid er hun slik.» @@ -1436,8 +1434,6 @@ ofte istå; han stammet og famlet og sufflertes fra sine overgivne naboer med de mest forkjærte ord, som han straks opsnappet, men øieblikkelig lot falle, når han merket det bar galt i vei. Da han tre ganger hadde gjen- - -3 — Amalie Skram. I. tatt at kvinnen var som en blomst, en duft, en følelse, ropte Constance høit leende over bordet til ham: «Ja, ja, så drikker vi på det, da!» @@ -2274,8 +2270,6 @@ slags — naturligvis.» stemning. Hun har evne til det, fordi hennes sinn er rent og uskyldig, — ja, le bare du, — hun spilte Svarteper med mine søstre — hun var voksen den gang —, jeg - -4 — Amalie Skram. I. stod på lur i det andre værelset, — den strålende glede og morskap, som lyste på hennes ansikt, — hun var med av hele sjelen — akkurat som nu.» @@ -3092,8 +3086,6 @@ dere?» «Det var Lorck, som begynte,» sa fru Marie. -5 — Amalie Skram. I. - «Nei, det var såmenn hr. advokaten,» innvendte Meier. «Jeg tror nu det var Ring,» sa Fallesen. @@ -3889,8 +3881,6 @@ gen —» i gamle dager —» -6 — Amalie Skram. I. - «Tok livet av sig, når man ikke fikk den man vilde ha — mener De?» @@ -4642,8 +4632,6 @@ nådde huset hvor Hansens bodde. Ja naturligvis; der op måtte hun ty for å betro sig til Marie. Så liten sympati det enn ellers var mellem dem, - -7 — Amalie Skram. I. på dette punkt vilde de forstå hverandre. — Hun gikk op og ringte på. @@ -5415,8 +5403,6 @@ sådan forfatning?» spurte Constance. «Og han vedkjenner sig at det er hans barn?» -8 — Amalie Skram. I. - «Ja, å ja,» sa Alette og slo ut med hånden. «Har han fortsatt forholdet siden den aften, De husker @@ -6181,8 +6167,6 @@ Hvorledes skulde han møte henne, når hun nu kom, — han blev så ille ved tanken at han rev sig 1 håret. Han kunde ikke sitte stille, reiste og satte sig i ett vekk, - -9 — Amalie Skram. I. slentret rastløs omkring og mumlet halvhøit avbrutte setninger: «Ja, ja, — du store tid, — nok utav det — Constance har nu selv skyld — Constance, — å, den el- @@ -6915,8 +6899,6 @@ tingenes tilstand, trengtes hans takknemlighet og glede over at Constance hadde opgitt skilsmissen, mere og mer i bakgrunnen. Det vilde nu også vært rent bort i natten handlet, — forlate sitt gode hjem og bryte med et vel- - -10 — Amalie Skram. I. ordnet liv for en sånn skitt histories skyld! — En snak- ket om å gjøre en flue til en elefant, men her var et godt eksempel. — Heldigvis var hun blitt stanset, og Ring @@ -7669,7 +7651,6 @@ hverken din skyld eller noen enkelts — det kommer av hele greien, men det forstår du ikke, tante.» Fru Wleigel blev ved å gråte. «Vær nu ikke sint på mig.» Hun la sin arm om hen- -11 — Amalie Skram. I. nes skulder. «Du må ikke gråte, snilde tante, du hører jo jeg mente ikke dig — så, så, hold nu op.» @@ -8408,7 +8389,6 @@ fet av.» «Ikke mer, du?» «Nei da, — det er enda høit regnet. Så lenge det bare -12 — Amalie Skram. I. var oss to, gikk det an, — men siden har det riktignok knepet.» @@ -9133,8 +9113,6 @@ trakte gaten med øine som var sløve av kjedsomhet. Det var ikke noe opmuntrende syn. -13 — Amalie Skram. I. - Folk gikk og jasket i det vanskelige føre og så så jam- merdalsaktige ut. Noen to og to, uten tvil besværet de hverandre, andre ensomme. Noen for avsted i hastverk, @@ -9879,8 +9857,6 @@ Johanne meldte at teen stod på bordet, om fruen værs” go vilde spise. Hun för op og sa takk, men la sig straks tilbake i samme stilling. -14 — Amalie Skram. I. - Hvad skulde det nu bli av henne? — Leve av sine slekt- ningers almisser på en kvist, som hun måtte leie i en ut- kant. Leie? Hun hadde jo ingen ting å betale med. — — @@ -10574,8 +10550,6 @@ ledes hadde han ikke også kjempet. Han var ved hotellet. Uten å se til høire eller venstre løp han op trappen til sitt værelse. -15 — Amalie Skram. I. - # Kapittel XXIV @@ -11265,8 +11239,6 @@ her efter dags, ikke sådan utadtil, men allikevel. Det gikk dog ikke så lett med å komme til ro som Con- stance søkte å innbille sig. Hver dag på ny brøt smerten op i henne; undertiden når Lorck med en betoning av et - -16 — Amalie Skram. I. ord minnet henne om noe som de pleide å le av, eller gav henne et tilnavn, som tidligere alltid hadde bragt henne til å løpe bort og kysse ham, kunde hun ha @@ -12029,8 +12001,6 @@ skibets sider hadde for dem begge et bløtt behag. «La oss sette oss litt,» sa Meier. «Jeg skulde vel gå ned nu,» mumlet Constance, men - -17 — Amalie Skram. I. satte sig allikevel på en benk som stod tverrskibs op mot røkesalongens yttervegg. @@ -12755,8 +12725,6 @@ som er hennes hjertes yndling, henrykket ham således at det var tider, hvor han syntes han aldri vilde begjære mer. Hun fylte ham ganske; fra dag til dag levde han i det, han hadde vunnet i samsvar med henne og av viss- - -18 — Amalie Skram. I. heten om snart å skulle gjense henne. Livet var blitt nytt for ham; det var herlig å være hos henne, og å ar- beide tyktes ham å spare op på gleden. Undertiden kunde @@ -13532,8 +13500,6 @@ når man skal over en grøft og er redd for å falle, og så sig om i stuen med et hurtig blikk. Så lukket hun døren med en trygg og glad mine som efter en overstått fare. -19 — Amalie Skram. I. - «De kan legge vasken inn på sengen,» sa Meier frem- deles uten å vende sig. @@ -14238,8 +14204,6 @@ alt for lyst. Månen stod like foran og glodde gjennem de bladløse trær og busker. Nede i hjørnet var det et lyst- hus av tre; det satte rygg imot lyset og kastet en avlang skygge foran sig på gressplenen. Det var tyst og stille - -20 — Amalie Skram. I. rundt omkring. En hunds monotone gjøing — det lød, som kom den langveis fra — var det eneste som hørtes. Hun drakk mer vin, tendte en ny sigar, røkte et par drag |