diff options
Diffstat (limited to 'stage-4.txt')
| -rw-r--r-- | stage-4.txt | 49 |
1 files changed, 8 insertions, 41 deletions
diff --git a/stage-4.txt b/stage-4.txt index 81ef839..3ca35d6 100644 --- a/stage-4.txt +++ b/stage-4.txt @@ -662,8 +662,6 @@ og gikk ut av stuen. «Der kan du se, hvorledes hun er å omgåes» — sa -2 — Amalie Skram. I. - Ring irritert og reiste sig. «Jeg tenker ikke på annet enn å være elskverdig — og alltid er hun slik.» @@ -1431,9 +1429,8 @@ uten forsinkelser, men lenger fremme i leken gikk det ofte istå; han stammet og famlet og sufflertes fra sine overgivne naboer med de mest forkjærte ord, som han straks opsnappet, men øieblikkelig lot falle, når han -merket det bar galt i vei. Da han tre ganger hadde gjen3 -— Amalie Skram. I. -tatt at kvinnen var som en blomst, en duft, en følelse, +merket det bar galt i vei. Da han tre ganger hadde gjentatt +at kvinnen var som en blomst, en duft, en følelse, ropte Constance høit leende over bordet til ham: «Ja, ja, så drikker vi på det, da!» @@ -2267,8 +2264,6 @@ slags — naturligvis.» stemning. Hun har evne til det, fordi hennes sinn er rent og uskyldig, — ja, le bare du, — hun spilte Svarteper med mine søstre — hun var voksen den gang —, jeg - -4 — Amalie Skram. I. stod på lur i det andre værelset, — den strålende glede og morskap, som lyste på hennes ansikt, — hun var med av hele sjelen — akkurat som nu.» @@ -3085,8 +3080,6 @@ dere?» «Det var Lorck, som begynte,» sa fru Marie. -5 — Amalie Skram. I. - «Nei, det var såmenn hr. advokaten,» innvendte Meier. «Jeg tror nu det var Ring,» sa Fallesen. @@ -3882,8 +3875,6 @@ forresten — klandre, — det var nu slett ikke meningen i gamle dager —» -6 — Amalie Skram. I. - «Tok livet av sig, når man ikke fikk den man vilde ha — mener De?» @@ -4635,8 +4626,6 @@ nådde huset hvor Hansens bodde. Ja naturligvis; der op måtte hun ty for å betro sig til Marie. Så liten sympati det enn ellers var mellem dem, - -7 — Amalie Skram. I. på dette punkt vilde de forstå hverandre. — Hun gikk op og ringte på. @@ -5408,8 +5397,6 @@ sådan forfatning?» spurte Constance. «Og han vedkjenner sig at det er hans barn?» -8 — Amalie Skram. I. - «Ja, å ja,» sa Alette og slo ut med hånden. «Har han fortsatt forholdet siden den aften, De husker @@ -6173,8 +6160,6 @@ Hvorledes skulde han møte henne, når hun nu kom, — han blev så ille ved tanken at han rev sig 1 håret. Han kunde ikke sitte stille, reiste og satte sig i ett vekk, - -9 — Amalie Skram. I. slentret rastløs omkring og mumlet halvhøit avbrutte setninger: «Ja, ja, — du store tid, — nok utav det — Constance har nu selv skyld — Constance, — å, den elskede, @@ -6906,9 +6891,8 @@ Men efter hvert som Ring blev fortrolig med den nye tingenes tilstand, trengtes hans takknemlighet og glede over at Constance hadde opgitt skilsmissen, mere og mer i bakgrunnen. Det vilde nu også vært rent bort i natten -handlet, — forlate sitt gode hjem og bryte med et vel10 -— Amalie Skram. I. -ordnet liv for en sånn skitt histories skyld! — En snakket +handlet, — forlate sitt gode hjem og bryte med et velordnet +liv for en sånn skitt histories skyld! — En snakket om å gjøre en flue til en elefant, men her var et godt eksempel. — Heldigvis var hun blitt stanset, og Ring gratulerte sig selv med den andel han hadde hatt i det. @@ -7659,9 +7643,8 @@ hverken din skyld eller noen enkelts — det kommer av hele greien, men det forstår du ikke, tante.» Fru Wleigel blev ved å gråte. -«Vær nu ikke sint på mig.» Hun la sin arm om hen11 -— Amalie Skram. I. -nes skulder. «Du må ikke gråte, snilde tante, du hører +«Vær nu ikke sint på mig.» Hun la sin arm om hennes +skulder. «Du må ikke gråte, snilde tante, du hører jo jeg mente ikke dig — så, så, hold nu op.» Fru Wleiigel tørket langsomt øinene, pusset nesen og @@ -8399,7 +8382,6 @@ fet av.» «Ikke mer, du?» «Nei da, — det er enda høit regnet. Så lenge det bare -12 — Amalie Skram. I. var oss to, gikk det an, — men siden har det riktignok knepet.» @@ -9124,8 +9106,6 @@ gaten med øine som var sløve av kjedsomhet. Det var ikke noe opmuntrende syn. -13 — Amalie Skram. I. - Folk gikk og jasket i det vanskelige føre og så så jammerdalsaktige ut. Noen to og to, uten tvil besværet de hverandre, andre ensomme. Noen for avsted i hastverk, @@ -9870,8 +9850,6 @@ Johanne meldte at teen stod på bordet, om fruen værs” go vilde spise. Hun för op og sa takk, men la sig straks tilbake i samme stilling. -14 — Amalie Skram. I. - Hvad skulde det nu bli av henne? — Leve av sine slektningers almisser på en kvist, som hun måtte leie i en utkant. Leie? Hun hadde jo ingen ting å betale med. — — @@ -10564,8 +10542,6 @@ hadde han ikke også kjempet. Han var ved hotellet. Uten å se til høire eller venstre løp han op trappen til sitt værelse. -15 — Amalie Skram. I. - # Kapittel XXIV @@ -11255,8 +11231,6 @@ her efter dags, ikke sådan utadtil, men allikevel. Det gikk dog ikke så lett med å komme til ro som Constance søkte å innbille sig. Hver dag på ny brøt smerten op i henne; undertiden når Lorck med en betoning av et - -16 — Amalie Skram. I. ord minnet henne om noe som de pleide å le av, eller gav henne et tilnavn, som tidligere alltid hadde bragt henne til å løpe bort og kysse ham, kunde hun ha @@ -12018,8 +11992,6 @@ skibets sider hadde for dem begge et bløtt behag. «La oss sette oss litt,» sa Meier. «Jeg skulde vel gå ned nu,» mumlet Constance, men - -17 — Amalie Skram. I. satte sig allikevel på en benk som stod tverrskibs op mot røkesalongens yttervegg. @@ -12743,9 +12715,8 @@ kvinne ganske uformerket kan drysse ut over den mann som er hennes hjertes yndling, henrykket ham således at det var tider, hvor han syntes han aldri vilde begjære mer. Hun fylte ham ganske; fra dag til dag levde han i -det, han hadde vunnet i samsvar med henne og av viss18 -— Amalie Skram. I. -heten om snart å skulle gjense henne. Livet var blitt +det, han hadde vunnet i samsvar med henne og av vissheten +om snart å skulle gjense henne. Livet var blitt nytt for ham; det var herlig å være hos henne, og å arbeide tyktes ham å spare op på gleden. Undertiden kunde det jo riktig nok komme op i ham en bitter gremmelse @@ -13520,8 +13491,6 @@ når man skal over en grøft og er redd for å falle, og så sig om i stuen med et hurtig blikk. Så lukket hun døren med en trygg og glad mine som efter en overstått fare. -19 — Amalie Skram. I. - «De kan legge vasken inn på sengen,» sa Meier fremdeles uten å vende sig. @@ -14226,8 +14195,6 @@ alt for lyst. Månen stod like foran og glodde gjennem de bladløse trær og busker. Nede i hjørnet var det et lysthus av tre; det satte rygg imot lyset og kastet en avlang skygge foran sig på gressplenen. Det var tyst og stille - -20 — Amalie Skram. I. rundt omkring. En hunds monotone gjøing — det lød, som kom den langveis fra — var det eneste som hørtes. Hun drakk mer vin, tendte en ny sigar, røkte et par drag |