wip

1 files changed, 0 insertions, 17799 deletions

diff --git a/book.md b/book.md
deleted file mode 100644
index db72e53..0000000
--- a/book.md
+++ /dev/null
@@ -1,17799 +0,0 @@
-Rings hadde vært gift i to år. Det var ikke kommet
-barn, og de var derfor blitt ved å bo i den leiligheten på
-fem værelser i Homansbyen de som nygifte hadde flyttet
-inn i.
-De hadde et vel utstyrt hjem. På gulvene var det
-brysselertepper og på veggene målerier, hvorav noen var
-gode. Der var kostbart nips og en sann vrimmel av små
-bløte sofaer og lave lenestoler i alle slags fasonger. Med
-årstidens blomstrende planter dreves det en stor luksus,
-og når de prektige bladvekster, som om vinteren stod i
-halvmørke bak det dobbelte sett gardiner, fikk brune
-topper, blev de straks byttet om med nye fra gartneriet i
-Oscarsgate.
-Rings førte et selskapelig hus. Det vil si, de gav ikke
-mange selskaper, men det var et stadig innrykk, som
-piken sa, mest av herrer, som kom av sig seiv eller fulgte
-hjem med Ring om aftenen.
-Fru Ring var 21 år gammel. Som ganske ung var hun
-kommet ned til Kristiania fra Molde, hvor hennes far
-var embedsmann og hadde da gjort megen lykke der
-hvor hun ferdedes. En av hennes beundrere hadde lignet
-henne med en rosenknopp som er fuktig av morgendugg,
-og en gammel herre av tantens omgangskrets påstod, at
-hun virket som den første vårdag på et vinterstivnet sinn.
-Visst er det at hennes tekkelige munterhet såtte folk i
-godt humør og bragte seiv forherdede peppersvenner til
-å tø op i et undrende smil. Det var noe bestikkende
-ingen kunde stå sig for, i den fortrolige åpenhet og uskyl
-
-Constance Ring
-dige fripostighet hvormed hun på forhand tok alle uten
-persons anseelse til inntekt som selvskrevne venner og
-bundsforvandte. Hun pleide å gå hoppende og nynnende
-gjennem stuene, og dem hun støtte på av husets folk,
-blev gjerne tatt fatt og svinget rundt, til de bad for sig.
-Den litt syngende Molde-dialekt lød innsmigrende i hen
-nes munn, og hennes latter var uimotståelig smittende.
-Ring var seksten år eldre enn den unge piken han
-ektet. Hvorledes det gikk til at hun gav ham fortrinet,
-er ikke så lett å si, hvis det ikke var fordi hun lot sig
-lede av sin tante, som hadde gjort alt for å få forbindel
-sen i stand. Ring var nemlig et godt parti; han eide en
-del formue, satt i gode forretninger og var kommet i en
-satt alder, et stort fortrin i tantens øine. Han var juri
-disk kandidat, men var gått over til handelen og drev
-nu agentur og kommisjonshandel efter stor målestokk.
-Dessuten hørte han til en respektabel familie og hadde,
-til tross for sin skallepanne og sin ansats til fedme, et
-rett behagelig ytre.
-Efter bryllupet var det imidlertid foregått en påfallende
-forandring med fru Ring. Hun blev stille og sky og så
-slett ikke glad ut mere. Hennes øine som hadde vært
-så blanke og skinte så livsmodige, blev matte og rødkan
-tede, fordi hun om morgenen når hennes mann drakk
-sin kaffe i spisestuen
-han var alltid tidlig på ferde
-lå nesegrus på sin hodepute og gråt. Når hun så hørte
-hans skritt
-han kom alltid og kysset henne før han
-gikk på kontoret
-for hun op og stod og vasket sitt
-ansikt med hodet nede i vannbollen.
-Om middagen fant han henne blek og ordknapp med
-utilgjengelig lukkede ansiktstrekk og en viss stivhet
-over bevegelsene. Han søkte da å muntre henne op med
-en overflødighet av kjærtegn, som hun ikke gjengjeldte,
-men som hun tålmodig fant sig i.
-Han vilde at hun skulde adsprede sig, og hun gjorde
-ingen innvendinger, men lot sig villig føre avsted, når
-
-Constance Ring
-
-5
-
-han fant på at de skulde her eller der. Da sommeren
-kom, sendte han henne til bad og hadde til hennes hjem
-komst pyntet stuene op med et par nye målerier og Ve
-nus fra Milo i marmor på en sokkel av granitt.
-Men det hjalp alt sammen intet. Hun lignet en syk
-plante, som tross alle anstrengelser ikke vil trives.
-Rings bodde i annen etasje. Fra det midterste vindu
-førte glassdører ut til en rummelig altan, som hadde en
-hvit markise med høirøde border til tak. Opefter sidene
-slynget vinløvet sig fra den smukt vedlikeholdte have på
-det flettverk av ståltråd, som var anbragt for øiemedet.
-Fra soveværelset, som vendte mot den annen kant, hadde
-man en vid utsikt over byen og de nærliggende høider,
-og borte i det fjerne så man, når været var klart, stykker
-av vann, som lyste og blinket mellem den bølgende linje
-av deilig landskap der ute i Kristianiafjorden.
-Her inne fant Ring undertiden sin hustru, som oftest
-knelende på puffen ved vinduet med albuene i vindus
-posten og kinnene i hendene, fortapt i tanker med et
-drømmende uttrykk i de bedrøvede øine.
-Hun så på de fintfarvede solskygger, som om efter
-middagen var så lange og dype, og som til sist hyllet de
-treklædde åstopper inn i et fiolett tåkeslør, men især
-var det vannet, som lokket og drog henne.
-Hun tenkte på sitt hjemsteds friske hav, som hun var
-vokset op side om side med. Hun kjente det så godt i
-alle dets skikkelser: når det reiste sig med brøl og veltet
-de sorte bølgeberg med hvitt på toppen inn mot bryggen,
-så det salte skum sprøitet omkring og drev sine stenk
-like op mot rutene i hennes kvistvindu, mens skibene
-lå og hev på sig og siet i sine fortøininger, som var de
-redde og vilde løs for enhver pris. Og når det var blått
-og blankt og sakte skvulpet mot stranden der borte i den
-hvite fjære med de nydelige skjell, som hun pleide å
-sanke og gjemme. Og hun husket, hvorledes det kunde
-ligge og sole sig og være dovent og fløielsbløtt og blinke
-
-6
-
-Constance Ring
-
-fortrolig lik en gammel amme, som vilde minne sine
-fordums kjæledegger om det, de hadde felles fra gamle
-dager.
-Hennes tanker tok alltid veien til barndomshjemmet,
-og de for avsted, som var de sloppet ut av et fengsel.
-Hun gjennemlevde de deilige sommerdager, når de i fe
-rien lå på landet, og hun fikk så mange skjenn, fordi
-hun aldri lot vannet i fred, men bestandig lå og rodde
-der nede i allslags vær. Hun mintes roturene med by
-fogdens småpiker og fisketurene med brødrene, når de
-blev ute til langt på natt, og alle måtte hjelpe til med å
-trekke båten på land, for ikke å bli usams med Fisker
-hans, som lånte dem båt og greier. Den deilige, sinte
-Fiskerhans, som alltid hadde luktet av sommerferie.
-Monstro han ennu hadde den gule sydvest, som var knyt
-tet inne i skjegget med bendelbånd, som var stive av agn
-og sjøvann, og de mørkegrå lovåtter, som kunde stå av
-sig seiv.
-II.
-
-Det irriterte Ring at hans kone ikke så ut som en lyk
-kelig hustru, og så gikk han til tanten og beklaget sig.
-Denne lovet å tale til Constance, og det gjorde hun da
-også ved første leilighet.
-Fru Ring hørte på hennes formanende ord med en
-nedslått mine, og nu og da et par enstavelsesord som: Ja,
-jeg vet nok, ja visst, ja o. s. v., inntil tanten tok henne
-inn til sig og kjærlig hviskende bad henne si, hvad det
-var i veien.
-Da brast Constance i gråt og fikk med møie frem de
-ord: «Jeg lenges hjem.»
-Resultatet av denne samtale blev så senere referert til
-Ring.
-Lenges hjem! En gift kone gå og lenges hjem. Det
-var en nydelig historie. Var da hennes hjem ikke hos
-hennes mann for fanden! Og hadde hun ikke alt, som
-
-Constance Ring
-
-7
-
-hun kunde ønske sig og mer til. Gikk han kanskje ikke
-der og bar henne på hendene, og visste han vel det gode,
-han ikke vilde gjøre henne?
-Om han prøvde å sende henne hjem en tur, hadde tan
-ten foreslått.
-Helt op fanden i vold til Molde! Nei takk, det skulde
-han be sig betakket for. Var hun ikke nettop kommet
-fra badestedet, og hadde han ikke undværet henne i må
-neder? Det måtte da være grenser for opofrelse også!
-Bare det kom småfolk
-mente tanten.
-Ja, var det enda noe slikt i gjære, så skulde han ikke
-ha talt om det,
-men pokker heller!
-Tanten hadde så, da han alt stod med hånden på dør
-grepet, sagt noe om at alle ting stod i Vårherres hand,
-og at Constances sinnstilstand nok vilde bedres.
-Men vinteren gikk og våren kom, og alt blev ved det
-gamle. Når hun var ute i selskap, eller det var fremmede
-hos dem, kunde hun nok få en raptus av sin gamle livlig
-het, og endog undertiden gi sig hen til en påfallende ly
-stighet, men dette var bare en ny kilde til ergrelse for
-Ring. Der kunde hun sitte og fjase og le med disse mann
-folk, som drev inn hos dem om aftenen og gav sig til å
-bli, enten han bad dem eller ei, og alene med ham var
-det aldri et smil å se på hennes ansikt. Skulde han få
-henne til å snakke, måtte han, som han pleide å si, hale
-og slite hvert ord ifrå henne, undtagen når det gikk ut
-på å si ham imot eller være übehagelig, for da skulde
-han tro, hun kunde få munnen på gli, så det forslo.
-Ring skulde gjøre en tur til Stockholm og København,
-dels i forretninger, dels for å friske sig, og foreslo sin
-kone å følge med. Hun blev i første øieblikk henrykt;
-hun, som aldri hadde vært utenfor Norge, skulde endelig
-få se litt av verden. Men det kom og gikk som en kort
-opblussen, for når hun tenkte sig om, gledet hun sig
-ikke. Hun forutså, hvordan det vilde gå; de hadde jo
-aldri lyst til det samme og alltid en stikk motsatt op
-
-8
-
-Constance Ring
-
-fatning av, hvad som var behagelig og fornuftig. De
-hadde gjort en liten tur opover Mjøsen og Gudbrands
-dalen forrige år, og da hadde de ligget i splid og disputt
-om hver eneste bagatell. Når hun var suiten og vilde
-spise, var han proppmett, og når hun var trett og vilde
-hvile, følte han sig nettop så oplagt til å dra videre.
-Allikevel tenkte hun ikke på annet enn å bli med, inntil
-Ring en aften, reisen kom på tale, satt og foreholdt
-henne, hvor meget dyrere det vilde bli å ta henne med,
-og at han derfor håpet, hun vilde vise sin takknemlighet
-ved å være riktig søt og elskverdig både på reisen og
-senere.
-«Takk! når det er på den manér, vil jeg helst bli
-hjemme,» brast det plutselig ut av henne.
-«Gud bevar's, hvor du er prippen, aldri kan du tåle et
-spøkende ord; men værs'god
-hvis du tror, at jeg tigger
-dig, tar du feil.»
-«Det vilde heller ikke nytte dig noe. Kort og godt, jeg
-reiser ikke med.»
-Og så utspant det sig en av disse tretter, som var så
-hyppige mellem dette ektepar, og som endte med at Ring
-sa noe riktig krast, eller gjorde noe meget voldsomt, som
-f. eks. å rive dagsavisen i filler, knuge stykkene i sine
-fingrer og kaste dem i øst og vest, eller kyle en bok bort
-over gulvet, så bindet løsnet, hvorpå han med hast og
-bram absenterte sig for å komme tilbake med en forlegen
-mine og spakferdig spørre om en eller annen likegyldig
-ting, som han hadde god greie på i forveien.
-I de følgende dager søkte Ring å formå sin kone til å
-forandre sin beslutning, og blev både forbauset og im
-ponert, da han merket at hun ikke var til å rokke.
-Han reiste da alene, slo sig riktig ungkarløs, besøkte
-de fashionable fruentimmer, moret sig utmerket og hadde
-skrupler og samvittighetsnag hver morgen, når han våk
-net. Under sådanne sinnstilstander skrev han brev hjem
-fulle av elskov, av lengsel og av forsikringer om, at livet
-
-Constance Ring
-
-9
-
-uten henne var det rene intet for ham. Han visste nok,
-at han ikke var henne verdig o. s. v., men han elsket
-henne så høit,
-det var hans eneste fortjeneste. Når
-han nu kom hjem, skulde hun se, hvor godt det skulde
-bli. Adskillelsen hadde lært ham å sette den riktige pris
-på henne, han skulde være så hensynsfull og god, ingen
-disharmoni skulde bli mulig mellem dem for eftertiden
-o. s. v. Jo mer han skrev, jo hissigere blev han; han
-skrudde sig op til en sann feber og pønset i sin utål
-modighet på å gjøre reisen kortere enn bestemmelsen
-hadde vært.
-Constance satt imidlertid hjemme i den kjedelige by
-med sitt evindelige savn og sin lengsel efter det, hun
-hadde tenkt, livet skulde være, men som det ikke var.
-Det forventede velbefinnende ved å være fri for sin manns
-selskap innfant sig ikke. Aldri hadde hun vært så ned
-stemt og mismodig som nu. Ensomheten plaget henne,
-og allikevel var hun ikke i humør til å se noen. Hun
-gikk meget lite ut og nektet sig hjemme, når det
-ringte.
-At hun ikke var reist med. Hun kunde ikke la være å
-gremme sig over det. Hvad var hans snakk å bry sig om,
-han, som alltid snakket og snakket og kom med så me
-get sludder, som egentlig ikke var så vondt ment, især
-om aftenen, når han hadde drukket den vemmelige kon
-jakk med selters i. Bare tiden vilde gå, så han kunde
-komme tilbake ... Ja, sannelig
-gikk hun ikke der
-og ønsket ham hjem igjen, han fikk være den, han var,
-allting var jo å foretrekke for denne tærende ensomhet.
-Og om aftenen når hun skulde svare på hans brev,
-fløt hun hen i en vemodig stemning med underlig bløte
-forestillinger. Hun diktet allting om; hun var en lykke
-lig hustru, hennes mann var hennes elskede, som brente
-efter å ile hjem og slutte henne i sine armer. Det var
-lengselen, som gjorde henne trist og hjertesyk.
-Denne hennes diktning gled over i brevene; den la et
-
-10
-
-Constance Ring
-
-skjær av ømhet over stilen og formet uttrykkene varme
-og milde, så Ring satt og leste med henrykkelse.
-Men da han så plutselig stod der i stuen en uke for
-tidlig med sin forelskelse, sine voldsomme kjærtegn og
-sine foræringer spredt ut over bord og stoler, sank hjer
-tet til bunns i hennes bryst. Der var han med all sin
-støiende, selvtilfredse sikkerhet, som fylte stuen fra gulv
-til loft, med denne irriterende meddelsomhet, som for
-talte de trivielleste ting med en bredde og vidløftighet,
-som var det rene fenomener. Alt dette diktede kram,
-som i hans fråvær hadde kastet et kunstig skjær av
-skjønnhet over et par traurige aftentimer, var feid bort
-og fordunstet i samme nu, og hun fornam det sikrere
-enn noensinne før, at det, hun følte for denne mann, var
-idel lede og likegyldighet.
-Noen dager senere støtte Ring på tante Wleugel i en
-sporvogn. Det var ikke mange passasjerer, den gamle
-såtte sig over til ham og spurte efter Constances befin
-nende, og om hvordan humøret var.
-«Skitt»
-sa han og ristet på hodet med en grimase.
-«Jeg har tenkt på det, Ring»
-sa tanten i en lav, for
-trolig tone, «at hvis hennes mor kom her ned en tid så
-vilde det ha en god innflytelse.»
-«Skal tro det . . .?» svarte Ring tvilende og plirte med
-øinene.
-«Det var iallfall et forsøk verdt ... en skal gjøre
-det som er riktig. Min søster er så god og forstandig
-ja, De kjenner henne jo så lite,
-men det er så un
-derlig med ens mor.»
-Ring var ved sitt bestemmelsessted
-«Jeg skal tenke på det»
-sa han trevent og sprang
-ut, mens sporvognen var i full fart.
-«Hvad sier du om å få din mor her ned på et besøk,
-Constance?»
-sa Ring plutselig samme dags aften,
-mens han borte ved ovnen stelte med sin pipe.
-Constance satt i sofaen og heklet. Hun løftet hodet og
-
-Constance Ring
-
-11
-
-svarte i en overrasket, litt hemmelighetsfull tone: «Tenk,
-jeg drømte i natt at hun var her.»
-Ring tendte pipen og såtte sig makelig til rette ved si
-den av henne.
-«Kunde du ha lyst til det, Constance?»
-«Snakk om en ting» . . . hun smilte, motstrebende
-som en, der ikke vil la sig merke med sin glede.
-Ring drakk en stor slurk av det fylte glass foran sig.
-«Skriv og inviter henne,» sa han og smekket med
-lebene.
-«Ja, ja,»
-svarte hun oprømt. Hun kastet hurtig sitt
-arbeid og reiste sig. Slik hadde Ring ikke sett henne si
-den forlovelsestiden.
-«Men ikke nu»
-sa han med et misfornøiet tonefall.
-«Det er jo sengetid, du får da vente til i morgen.»
-Hun såtte sig straks og begynte å hekle igjen.
-«Så det blev hun dog i en smule humør for,
-se, se,
-så det blev hun i humør for.» Han knep hennes kinn
-med sin peke- og langfinger.
-«Au»
-sa hun og trakk hodet til sig som et barn, der
-blir ertet. «Det gjør vondt.»
-«Hvor det klær dig å være vennlig, Constance . . . Det
-er noe annet enn det mugne fjes, som går og setter splid
-imellem oss om dagene.»
-«La nu mitt fjes være i fred»
-svarte hun med påtatt
-furtenhet.
-«Ja, så skriver du altså i morgen og spør, om din mor
-kan komme.»
-«Og bli her en tid?»
-«Så lenge hun har lyst naturligvis.»
-«Så lenge hun har lyst, ja . . . Hvorledes falt du på
-det?»
-«Jeg vilde gjøre noe, som riktig skulde glede dig.»
-«Så har du sannelig vært heldig.» Hun lo muntert.
-«Men så skal du kysse mig og si at du er glad i mig»
-bad han.
-
-12
-
-Constance Ring
-
-Hun bøide sig mot ham og kysset ham skyndsomt på
-kinnet.
-«Nei, værs'god på munnen.» Han så forurettet ut og
-snappet henne til sig, da hun alt var halvveis tilbake
-igjen.
-Hun kysset ham på munnen
-«Og så skal du si at jeg er snild, og at du er glad i
-mig.»
-«Slik en skolemester»
-sa hun og lot, som om det
-moret henne. Derpå ramset hun op at han var snild, og
-at hun var glad i ham, som et barn, der fremsier sin
-lekse.
-Han lo og vilde ta henne på fanget.
-«Jeg må gi blomstene vann, de er så tørre,» sa hun og
-vilde løs.
-Han slapp henne med en sur mine.
-«Naturligvis, det er den gamle visen . . . Når jeg vil,
-du skal ofre et minutt på mig, får du et hastverk, som
-om verden skulde forgå i neste nu.»
-Han kastet sig tilbake på stolen, stakk hendene i bukse
-lommene og gav sig til å stirre på Rafaels madonna med
-en skuffet og fiendtlig mine.
-Constance hadde vært ute efter vannkannen. Nu gikk
-hun og syslet med blomstene på en rolig, omhyggelig
-måte som en, der har tiden for sig. Ring fulgte henne
-med øinene og bad henne grettent om å skynde sig. Han
-gjespet og vilde til sengs.
-Hun mente, at han kunde gå, når han vilde. Det var
-jo i stand på soveværelset.
-Han tømte sitt glass, reiste sig brått og gikk ut av
-stuen med avmålte skritt og et smell av døren, som rø
-bet hans üblide sinnsstemning.
-Da Constance langt om lenge var ferdig med sine
-blomster, ryddet hun op i sitt syskrin, ordnet bøker og
-aviser og tok sig til sist for å flytte nipssakene på eta
-géren om.
-
-Constance Ring
-
-13
-
-Så slo hun sig ned mellem blomsterbordene og plante
-stativene borte ved det bratte vindu, hvor det i en run
-ding om et lite marmorbord stod et par lave lenestoler.
-Her satt hun og bet i sin underlebe, som var trukket helt
-inn i munnen, med armene overkors på brystet. Gleden
-over, at moren skulde komme, var som blåst bort, eller
-også måtte hun rent ha glemt det.
-En dør blev plutselig åpnet, uten at hun hadde hørt
-skritt i forveien, og Constance skvatt høit i været.
-«Hvor blir du av, Constance?»
-det lød så klynkende.
-«Jeg ligger her og får ikke sove.» Han var gått like
-av sengen for å se, hvad hun tok sig til.
-Hun reiste sig med en kuldegysning. Det måtte ha
-trukket sterkt fra vinduet.
-«Nu kommer jeg» — sa hun litt forfjamset, som om
-hun var blitt overrasket i et übeleilig øieblikk. Derpå
-slukket hun lampen og gikk inn til ham.
-III.
-Det var kommet telegramsvar fra svigerfaren, soren
-skriver Blom, at moren skulde komme nedover med før
-ste dampskib.
-Nu gikk Constance og talte dagene og var ivrig syssel
-satt med å pynte gjesteværelset op og bringe huset i den
-fullkomneste orden, foråt moren skulde bli riktig tilfreds
-med hennes stell.
-Ring hadde aldri sett sin kone så livlig og virksom.
-Gikk hun ikke der og var i godt humør.
-De var begge ombord for å ta imot fru Blom. Constance
-hadde hele dagen vært febrilsk og ordknapp, og hvert
-øieblikk var hun gått inn på gjesteværelset med småting
-til toalettbordet eller for å prøve en eller annen foran
-dring i arrangementet.
-Da hun nu plutselig så sin mor på dekket, brast hun i
-gråt og falt henne om halsen.
-
-14
-
-Constance Ring
-
-Ring så fortredelig ut og mumlet noe om, at et damp
-skib ikke var det rette sted til å opføre scener på.
-Fru Blom tysset på henne med blide ord og kjærlige
-håndklapp, og i vognen opover henvendte hun likegyl
-dige spørsmål til Ring om, hvad gaten het, og hvad det
-var for en ny kirke, de kom forbi.
-Det var nok å spørre om; hun hadde ikke vært i Kri
-stiania på seksten år.
-Da hun så trodde Constance var kommet sig, begynte
-hun å fortelle om alt hjemmefra, disse småting som
-duene og hønsene, om den eldgamle hest, det kjære dyr,
-som nu skulde skytes, om spisestuen, som blev malt, og
-om de gamle gardiner, som hun og Constance pleide å
-stoppe til hver pinse, og som nu endelig måtte kasseres.
-Og så husket hun på de masser av hilsener, hun hadde
-med fra far og søsken, fra guttene og kusken, gamle Ane
-stuepike, fra venninner og kusiner og ellers andre.
-Men denne passiar om de hjemlige ting gjorde Con
-stance sår om hjertet og bragte en skare minner med,
-som ikke var til å utholde. Hun satt og stred med gråten.
-«Du ser riktig ut, som en skulde gjort dig en for
-nøielse»
-sa Ring plutselig med en lyd av tungen, som
-uttrykte hans misnøie.
-«Men Constance,» sa fru Blom mildt bebreidende, da
-hun så tårene trille ned over datterens kinner. «Hvad
-går det av dig, barn?»
-«Jeg kan ikke gjøre for det, mor,»
-det lød halvkvalt,
-bedende, og hun holdt lommetørklæet for øinene.
-«Jo, det er oplivende for en mann»
-sa Ring og gjorde
-en heftig bevegelse med overkroppen som for å komme
-til å sitte bedre, hvorpå han inntok nøiaktig sin forrige
-stilling.
-Da vognen litt efter holdt ved døren, var det en lettelse
-for dem alle at kjørselen var til ende.
-Da de var kommet op, førte Ring sin svigermor om i
-værelsene. Hun skulde straks se hele leiligheten. Han
-
-Constance Ring
-
-15
-
-utpekte, hvad sorn var presanger og hvad ikke, betrodde
-henne, hvad måleriene var verd, og hvad han hadde fått
-dem for, åpnet buffetdøren og viste henne sølvtøiet og
-de fine glassaker, trakk henne inn i soveværelset, foråt
-hun skulde beundre stoffet i sengeomhenget. Han tok
-frem sin fiolin og spilte noen strofer for henne, vilde så
-plutselig at hun skulde se linnetskapet, og for ut efter
-nøkkelen i kjøkkenet til Constance, som stod og laget
-salat, men kom så endelig i tanker om, at fru Blom
-kunde være trett og trenge til å sette sig. Med jagende
-hast fikk han henne plasert i en lenestol og dynget op en
-mengde albumer og illustrerte praktverker på bordet
-foran henne, og under alt dette blev han ved å snakke i
-løsrevne småstumper om alt mulig, så fru Blom følte sig
-ganske ør i hodet.
-Ved aftensbordet var Ring overmåte meddelsom. Han
-beskrev hjemkomsten på bryllupsaftenen, da stuene var
-strålende oplyst til den store utstilling av presanger. Så
-fortalte han småtrekk fra deres ekteskaps første dager,
-og lo seiv av full hals over, hvad han gav til beste. For
-å feire sin svigermors ankomst, drakk han tre drammer
-til de kolde retter og et par glass sherry til den hjemme
-lagede eplekake.
-Constance var taus og så ut til å kjede sig. Aldri fore
-kom han henne übehageligere, enn når han satt og skulde
-være elskverdig. Så var det jo også dette, at han i så
-danne situasjoner som oftest hadde drukket noe, og det
-merkedes straks på ham, iallfall for Constance. Hun for
-melig undså sig ved ham. Alt, hvad han gjengav, for
-vrengte han, og for å få det til å klinge, la han ofte noe
-til, som slett ikke var sant. Hun kunde godt seiv over
-drive, når hun var i humør til det, men så vilde hun hel
-ler ikke, det skulde gjelde for annet, hvorimot han blev
-sint og påståelig, når hun påtalte det, og beklaget sig
-over hennes vranghet. Som nu i aften, da hun ikke kunde
-holde sig, men gjorde innsigelse imot noe, han fortalte,
-
-16
-
-Constance Ring
-
-om hvordan det gikk til, da deres første pike skulde ja
-ges bort for tyveri. Han blev ergerlig, og Constance svarte
-ham. Fru Blom la inn et meglende ord til fordel for
-Ring. Constance tok det for strengt, det gikk ikke an å
-henge sig slik i ordene. Når en satt og var morsom,
-kunde en ikke veie uttrykkene så nøie, en var jo ikke
-edfestet. Constance gav sin mor et skarpt svar. Hvor
-kunde hun blande sig i ting, hun ikke kjente? Men så
-angret hun det og tidde plutselig stille. Ring beholdt det
-siste ord; han mumlet noe om, at det ikke var greit for
-en mann, når ens kone så og hørte sig sint på alt, hvad
-han sa og gjorde. Derpå drog han et dypt sukk og ristet
-på hodet som en, som er vant til å forurettes, men har
-bestemt sig til å bære det med tålmodighet.
-«Du må ikke være så hovmestererende mot din mann,
-Constance»
-sa fru Blom. De hadde reist sig fra bor
-det, og Ring var gått inn til sine piper.
-«Å pytt»
-sa Constance og slo med nakken
-«Nei alvorlig,
-det er ikke tekkelig.»
-«Skal han da ha lov til å sitte og lyve så?»
-«Lyve,
-det er da et besynderlig ord
-.»
-«Ja nettop lyve, det er så forargelig å høre på.»
-«Snakk
-du må virkelig ikke være slik, det går ikke
-an å behandle sin mann så hensynsløst.»
-«Du skulde ikke holde med ham, mor
-han er kar
-for å greie sig seiv, kan du tro, og hvis han merker at
-du tar parti for ham, blir han ikke til å være i stue
-med.»
-«Ta parti,
-holde med
-det er forestillinger, som
-ikke hører hjemme i et ekteskap, som det skal være.»
-Constance stod og trommet på bordet med nedtrukne
-munnviker og nesen til værs.
-«Og du har da virkelig ikke sett slikt noe for dig, dm
-far og jeg stod jo aldri på den fot.»
-«Nei far, nei,
-det tror jeg nok»
-sa hun med en
-stemme og en mine, som protesterte mot den dragne pa
-
-Constance Ring
-
-17
-
-rallell som en meningsløshet. «Drakk far kanskje dram
-mer og satt og vrøvlet med tykt mæle og var så redd
-somt utekkelig?»
-«Om Ring drikker en dram eller to til maten,
-det er
-ingen ting å bry sig om.»
-«Å pytt, han drikker konjakk også om aftenen ved
-vann i.»
-«Nå ja, ja, når han bare ikke overdriver det. Å vise
-sin mann sure miner for det, er den sikreste vei til å få
-ham til å debauchere.»
-Piken kom for å ta av bordet, og de to damer gikk inn
-i dagligstuen, hvor Ring satt og røkte med et stort glass
-selters og konjakk foran sig. Han spurte, om han skulde
-bringe dem noe kold punsj, men de avslo det begge.
-Ring var kommet i humør igjen. Han skvadronerte og
-gestikulerte i ett kjør, og fru Rlom var en utmerket til
-hørerinne, som svarte og lo i rette tid.
-«Sitt nu ikke der og surmul lenger, Constance»
-sa
-han plutselig i en oprømt tone. «Legg bort den fille
-avisen og kom her og vær hyggelig.» Han trakk henne
-op av stolen og vilde dra henne til sig.
-Hun stred imot.
-«Så, sett dig dog, Constance —» sa fru Blom for
-manende.
-Hun gav uvilkårlig efter, og Ring fikk henne ned på
-sitt kne. Han begynte å kjærlegne henne og kalte henne
-ved kjælenavn. Hun syntes, hun skulde synke i jorden
-av undseelse. At moren skulde se på dette, og at hun
-kunde sitte der og sanksjonere det. Den sterke lukt av
-tobakk og konjakk var henne dertil så motbydelig, og
-hans leber og skjegg kjentes ekkelt og fuktig mot hen
-nes brennende tørre ansikt.
-«Slipp mig
-du kveler mig!» ropte hun plutselig og
-siet sig løs. Hun for med lommetørklæet over ansiktet
-og gikk ut av stuen.
-«Der kan du se, hvorledes hun er å omgåes»
-sa
-2 Amalie Skram. I.
-
-18
-
-Constance Ring
-
-Ring irritert og reiste sig. «Jeg tenker ikke på annet enn
-å være elskverdig
-og alltid er hun slik.»
-Han gikk op og ned på gulvet og så ophisset ut.
-«Hun er trett og nervøs i aften»
-sa fru Blom meg
-lende.
-«Hun er som hun pleier å være.» Han såtte sig deter
-minert ned igjen. «Den minste smule vennlighet må jeg
-tigge mig til, som var det en nåde, hun viste mig!»
-«Det ligner så lite Constance»
-svarte fru Blom og
-så ut til å grunde over saken.
-«Det er naturligvis et lune, en grille,
-noe fordømt
-romansludder
-om forladelse.» Han var uforvarende
-kommet til å hikke.
-«Nei, tror du det?»
-sa fru Blom skeptisk.
-«Ja gu tror jeg det
-det er den eneste mulige for
-klaring. Hvad skulde det ellers være, for fanden?»
-Fru Blom drog et sukk og gav sig til å betrakte sine
-negler.
-«Hvis jeg bare ikke var så forbannet forelsket i henne,»
-vedblev Ring. «Kunde jeg vise mig kold og likegyldig,
-falt hun nok tilføie.»
-«Uff nei
-gjør ikke det, Ring,
-Constance må tages
-med kjærlighet.»
-«Kjær
-kjærlighet!» sa Ring og bøide sig med et
-plutselig sett imot sin svigermor. «Jeg gad se på den
-mann, som kunde være kjærligere.»
-«Du får ta det med fornuft, Ring,
-de fleste unge
-koner er litt tufs de første par år.»
-«Fanden heller,
-de er forelsket
-er de. Marie
-f. eks., der skulde du se en kone.
-Men Constance er
-så rar,
-jeg forsikrer dig til, at»
-her bøiet han
-sig nærmere og talte i en lavere tone.
-«Constance er så ung ennu,
-det retter sig nok,» sa
-fru Blom tillitsfullt.
-«Ja, hvorom allting er, så må hun sannelig forandre
-sig, hvis jeg skal bli en lykkelig mann. Jeg har satt store
-
-Constance Ring
-
-19
-
-forhåpninger til ditt besøk,
-du får virkelig se til å
-tale med henne.»
-Nu kom Constance og sa, at hvis moren var trett, så
-var all ting i stand på hennes værelse. Fru Blom reiste
-sig straks og sa god natt. Hennes datter fulgte henne
-inn og tendte lysene, blev så der inne og puslet om henne,
-mens hun klædde sig av.
-Da moren var kommet i seng, såtte hun sig på senge
-kanten hos henne.
-«Hvor det er morsomt å ha dig her i sengen og vite at
-du skal ligge her natt efter natt i ukevis.» Hun lo av
-glede og kysset henne med inderlig tilfredshet.
-«Ja, når du bare var riktig fornøiet, Constance
-Hvorfor er du ikke det?»
-«Det er jo ikke noe, man kan kommandere, mor! . . .
-Hvor pene dine nye nattkapper er.
-Har du sydd
-dem seiv?»
-«Ja ... du har jo så meget å være glad for, Con
-stance.»
-«Men jeg skal vedde, at Helene har brodert dem.»
-«Ja visst, ja.
-Ikke sant, Constance, har du ikke
-så meget å være glad for?»
-«Jo da! Jeg kunde se, det var Helenes søm;
-hun
-broderer så pent.»
-«For du må jo være lykkelig med din mann, han, som
-er så snild.»
-«Men at hun kunde ta det kjedelige mønster; huller
-og tunger er både snarere og penere.»
-«La nu mønsteret være, og hør på, hvad jeg sier.»
-Hun skjulte sitt ansikt hos moren.
-«Søte barnet mitt,
-du elsker jo din mann,
-hvad, gjør du ikke? Hvad?»
-«Jeg vet ikke, jeg.»
-«Hvad er det for snakk! Vet du det ikke?»
-Hun løftet hodet op og pillet ved morens kappebånd.
-«Men jeg tror ikke, jeg gjør det»
-sa hun sakte.
-
-20
-
-Constance Ring
-
-«Du forskrekker mig, barn! Da du gav ham ditt ja,
-var det ikke da av kjærlighet?»
-«Ja Gud vet, du, enskjønt jo,
-det var det vel også
-på en måte. Jeg har nok studert på det, må du tro, men,
-men»
-hun holdt inne og så forlegen ut.
-«Men?» gjentok moren . . . «Nå da, men?»
-«Men jeg synes ikke om å være gift.»
-«For noe urimelig snakk»
-sa fru Blom indignert.
-«Synes du det er så urimelig?
-Kan du slett
-ikke forstå det?
-Og tror du ikke det ofte kan gå
-så?»
-«Jo, hvis man får en slett eller en ondskapsfull mann.»
-«Er det bare det det kommer an på?»
-«lallfall det det burde komme an på.»
-«Men man kan da like et menneske mer eller mindre,
-uansett hvor god eller dårlig han er.»
-«Å nei da, Constance, dette snakk hører ingensteds
-hjemme, en hustru har ikke lov til å tenke slik.»
-«Det kan jeg ikke begripe.»
-«Det er forskruet, eller i det minste barnaktig,
-og
-det er det verste i et ekteskap,
-du må for Guds skyld
-ikke være barnaktig, Constance.»
-«Ja, ja, la det være godt. Hør her, mor, nu må du
-ikke si nei,
-jeg har sånn lyst til å ligge her inne hos
-dig.» Og hun stakk hendene inn under morens nakke og
-løftet hennes hode op imot sig.
-«Hos mig,
-er du gal, barn?»
-«Jeg skal gjøre mig så smal, så smal som på landet,
-når det kom gjester, husker du, og vi måtte ligge sam
-men» —• sa hun innsmigrende.
-«Ja, den gang, ja,
-da var du jo så liten.»
-«Å pytt, om jeg er de par tommer lenger, så gjør vel
-ikke det noe . . . Så biller jeg mig inn at jeg er hjemme
-igjen, og at det er sommerferie, og så kan vi snakke så
-meget, som vi vil ... jeg springer inn og henter mitt
-nattøi.»
-
-Constance Ring
-Hun var allerede borte ved døren.
-«Ikke på noen mulig måte, Constance! Hvad vilde din
-mann si!» Fru Blom satt over ende i sengen og så for
-melig bestyrtet ut.
-«Såpass måtte han vel gi mig lov til,
-han, som er
-så snild.»
-«Kom her, Constance»
-sa moren strengt, og da hun
-atter satt på sengekanten, talte hun formanende og al
-vorlig til henne. Hun måtte ikke være lunefull eller
-ukjærlig mot sin mann. Det var hennes plikt å elske
-ham og hennes kald å gjøre ham lykkelig. Hun skulde
-betenke, hvor godt hun hadde fått det, hun, en fattig em
-bedsmanns datter være kommet således på det tørre,
-det var såmenn ikke å blåse av. Og sånn en prektig,
-elskverdig mann, hun hadde fått, med slik sans for hjem
-mets hygge. Hun måtte sannelig være forsiktig, så hun
-ikke gjorde ham lei av sig; hun kunde risikere at han
-søkte annet steds hen med sin kjærlighet, for slik var
-nu engang mennene. Det kom så bløtt og mildt, og hun
-strøk henne hele tiden kjærlig over hånden, som hun
-holdt mellem begge sine. Og var det noe, hun hadde
-vanskelig for å vinne bukt med hos sig seiv, så skulde
-hun bare trøstig gå til Gud og be om hans hjelp. Og hun
-skulde begynne med å takke for all hans nåde og godhet.
-Når hun holdt sig til Herren, vilde alt bli så godt og vel
-signet, og hun skulde være hennes egen kjære Constance
-som i gamle dager,
-Det var det samme som tanten alltid sa. Vilde nu mo
-ren også trykke henne til jorden med dette snakk om,
-hvor godt hun hadde det, og med kravet om, at hun
-skulde leve sitt liv så å si på kne. De vilde tvinge henne
-til å være glad, til å føle sig lykkelig. Var det da noe å
-være lykkelig over? Hun så det ikke. Hun hadde fullt
-op å ete og drikke
-det var sant —, men det hadde hun
-alltid hatt. Hvad kunde hun hjelpe for, at hun gikk med
-denne tomhet i sitt indre, at hun hadde stedse vanske
-
-22
-
-Constance Ring
-
-ligere for å fordra sin mann. At de ikke kunde la henne
-i fred. Seiv skrek hun jo ikke op, eller gjorde noe
-menneske noen bebreidelse. Hvis det nu virkelig var så
-avskyelig å være som hun var, så var det jo ikke hennes
-skyld, hun kunde jo ikke skape sig om, hun. Som hun
-satt der på sengekanten og hørte på morens lange tale,
-fikk hun en følelse av en bitter skuffelse og en smertelig
-forlatthet. Hun hadde lovet sig så meget av morens be
-søk; hun hadde gått med en uklar forestilling om, at når
-hun kom, skulde alt bli godt. Men nu forstod de slett
-ikke hverandre. Moren blev plutselig til en fremmed, en
-alliert av dem, som gikk og anklaget henne. Defåpnet
-sig en avstand imellem dem, et stort rum, hvori alt det
-lå, som moren var gått forbi uten å se eller uten å vite
-om var til. Hun blev med ett så undselig for henne. Bare
-de kunde undgå å komme tilbake til dette. Hun skulde
-være så vennlig og blid mot Ring. Det skulde ingen an
-ledning bli. Og hun skulde nok se lykkelig ut
-det
-skulde være hennes minste kunst, når det endelig kom
-an på det.
-«Ikke sant, Constance min,
-du vil være en god og
-fornuftig pike?»
-sa fru Blom til sist efter å ha ventet
-litt på at datteren skulde si noe.
-«Jo da! Jeg skal være så fornuftig, så! Du skal bare
-se. God natt, mor.» Hun kysset henne, reiste sig op og
-gikk ut av stuen.
-IV.
-
-Nede i Welhavens gate bodde høiesterettsadvokat R.
-C. Hansens. Fruen, som het Marie, var Constances ku
-sine, datter av en infanterikaptein Foss fra Bergen med
-åtte døtre og meget knappe inntekter. Hver sommer var
-småpikene efter tur blitt invitert op til Molde med reise
-penger frem og tilbake, til den i økonomisk henseende
-bedre stillede onkel Blom, som var gift med kaptein
-Foss' søster.
-
-Constance Ring
-Ring og Hansen hadde vært kjent fra skoledagene av
-og var med årene blitt ved å være venner. Nu var de jo
-ved sine giftermål også blitt slektninger, og det var der
-for en selvfølge at de to familier stod på en fortrolig om
-gangsfot med hverandre.
-- Fru Blom kunde ikke være hjemmefra mer enn
-en måned. Nummer tre av hennes døtre skulde konfir
-meres i oktober. Masser av ting, som skulde gjøres for
-innen, lå og ventet på at hun skulde komme og ta fatt.
-Det var alt et godt stykke inn i september, og hennes
-ferietid var snart til ende.
-Hin første aftens samtaleemne var siden ikke blitt
-drøftet mellem mor og datter. Constance avverget be
-hendig enhver streiten inn på disse enemerker, og fru
-Blom fant det rettest ikke å plage henne for meget med
-snakk. Dessuten var det også blitt overflødig, for hun
-så med glede at hennes ord var falt i god jord og hadde
-båret de skjønneste frukter. Der kunde Ring se, hvor
-bløt og bøielig Constance var. Det hadde vært tilstrekke
-lig å peke på det for henne.
-Ring måtte jo også medgi at hans kone var blitt al
-deles merkelig elskverdig. Hun lo av hans vitser og
-undlot enn ikke å kysse ham efter måltidene. —
-In
-nerst inne hadde han dog en fornemmelse av at dette
-ikke hang riktig sammen, for det var ikke med måte,
-hvor vennlig hun var, undtagen undertiden en sj elden
-gang, når de var alene, for da kunde hun plutselig se ut,
-som hun hadde lyst til å slå ham.
-Dagene gikk imidlertid i sus og dus. Tiden var optatt
-fra morgen til aften med visitter og selskaper, med å
-motta besøk og gå i butikker og ellers med å være over
-alt, hvor det gikk noen ting for sig.
-Fru Blom følte sig beroliget; Ring og Constance kom
-riktig godt ut av det med hverandre, og det var jo så
-rimelig; de hadde så mange betingelser for å føre et lyk
-kelig liv, disse to. Rings eneste feil
-—. Men Herregud,
-
-24
-
-Constance Ring
-
-han passet jo sine forretninger og var aldri det bitterste
-morgensær.
-Det var svært så fetert Constance var, - alle Rings
-venner var hennes opvartende kavalerer,
-men det var
-jo Ring, som drog dem til huset, og Constance var ak
-kurat likedan mot dem alle,
-så kunde det jo ikke bli
-anledning til rykter.
-Jo,
-fru Blom fant at hun hadde grunn til å være
-tilfreds.
-De hadde vært på en tur til Sarabråten, som Rings og
-Hansens i forening hadde foranstaltet til ære for fru
-Blom. I fem, med mat og drikkevarer velforsynte wiener
-vogner, var selskapet dratt av sted om formiddagen i
-strålende vær og ypperlig humør. Under opklatringen i
-den snevre passasje gjennem Sarabråtfjellet var Con
-stance glidd og hadde støtt foten. Det hadde ikke gjort
-vondt i øieblikket, men senere hadde hun haltet litt, og
-til sist tatt imot den støtte, som fetter Lorck så iherdig
-hadde budt henne.
-Samme Lorck var medisiner; han hadde dog ikke tatt
-siste del av sin lægeeksamen, skjønt han var 27 år gam
-mel. Hans og Rings foreldre hadde vært omgangsvenner;
-deres mødre var søskenbarn, og Niels Lorck, som var så
-meget yngre, hadde fra barn av kalt Ring for onkel Ed
-vard. Så kom det en rekke år, hvor de så godt som slett
-ikke så noe til hverandre, men da Ring blev gift med
-Constance, søkte Lorck straks å gjøre bekjentskapet
-gjeldende. Ring var kommet ham i møte med stor hjerte
-lighet, bad ham endelig betrakte deres hus som sitt an
-net hjem og håpet at han fikk lov til å kalle ham fetter.
-Da de var på hjemveien og nærmet sig byen, blev det
-ropt holdt fra den forreste vogn og foreslått at de skulde
-dra ned til «Ingebret» for å spise til aftens.
-Et enstemmig jarop røpet at de alle var enige om at
-det vilde være synd å skilles så tidlig. Det gjaldt å finne
-et sted, hvor de kunde være mer for sig seiv.
-
-Constance Ring
-
-25
-
-Grand hotell blev nevnt, og Gravesens lokale kom også
-under overveielse.
-R. C. Hansen gjorde innvendinger. Han likte ikke
-dette med å vise sig på et offentlig sted; de andre over
-døvet ham og mente at det just var fornøielig. Fru Ma
-rie blev redd for at det hele skulde strande.
-«Det kunde være morsomt å be dem hjem til oss»
-hvisket hun til sin mann
-«men du er vel trett, Ri
-kard?»
-«Nei hør, vet du hvad,
-det blir det altså ikke
-noe av.»
-Ring gikk fra vogn til vogn og skj enkét selskapet kold
-punsj, med mange undskyldninger, fordi de måtte drikke
-av samme glass.
-«Nei, naturligvis
-jeg kom til å tenke på det, fordi
-de talte om at du var en så hyggelig vert,» henkastet hun.
-«Hvem gjorde det?» spurte Hansen.
-«Å, det var bare Lorck.»
-Fru Marie såtte sig tilbake i vognen og gjorde sin side
-mann opmerksom på den deilige utsikt. Hun kom forme
-lig i ekstase, skjønt det var nesten mørkt.
-Hansen bet sig i pekefingeren.
-«Hvis du vil, Marie,
-så,
-ja altså gjerne for mig»
-sa han i en lav og litt treven tone.
-«Hvad sier du, min venn?»
-spurte hun og vendte sig
-mot ham, fremdeles snakkende om utsikten.
-«Ja, altså, du kan be dem, hvis du har lyst»
-«Re? hvem?
-å i aften,
-nei slett ikke, vennen min,
-det var bare et dumt innfall.»
-«Nei, men du, i grunnen har jeg lyst til det.»
-«Ja, Gud, hvis du virkelig mener det —. Å, Ring,
-siden De allikevel er ute av vognen, spør de andre, om
-de vil ta til takke hos oss,
-men det blir improvisert,
-jeg vet såmenn ikke, om jeg har det bitterste grand i
-huset.
-Kan du høre for en glede det blir, Rikard!»
-Det blev en munter aften. Fru Marie var den rette til
-
-26
-
-Constance Ring
-
-å få den slags sammenkomster vellykket, og R. C. Han
-sen gjorde alltid sitt beste for å være gemyttlig, skjønt
-det egentlig ikke lå for ham. Fruen visste så godt som
-noen at det var henne og ikke ham, som gjorde huset til
-trekkende.
-Mens gjestene tok tøiet av sig og gjorde toalett foran
-speilet i entreen og inne i Maries påklædningsværelse,
-fikk hun lampene tendt og flyttet de blomstrende planter
-fra vinduene til dekorasjon under den store palme og
-foran det brede pillespeil, som nådde fra loftet til gul
-vet uten noen konsol med et lite, forgylt galleri foran
-fotstykket.
-Snart var de alle plasert i makelige seter med benene
-utstrakt på bløte skamler; småbord med broderte klæ
-desbetrekk og brokete frynser var trukket frem for å stå
-bekvemme til bakkene med glass og karafler og til aske
-begerne; det var nemlig gitt tillatelse til å røke i alle
-stuene. De var trette efter klatringen i fjellet, og an
-siktene brente efter det lange ophold i fri luft. De hadde
-vært så muntre og støiende dagen igjennem; nu falt det
-en behagelig døsighet ned over dem; to og to satt og små
-snakket nesten hviskende.
-«Å Meier, spill for dem så lenge,
-bordet skal snart
-være dekket»
-sa fru Marie, som ilte gjennem stuene
-med en armstake i hver hand.
-En rankvoksen, bredskuldret skikkelse, med lyst krøl
-let hår på et hode, som vilde vært utmerket smukt, hvis
-ikke dets bakside hadde vært vel flat, reiste sig og gikk
-med en slentrende bevegelse av overkroppen bort til
-pianoet. Han slo stående noen akkorder an og lot fing
-rene i stormløp fare over tangentene.
-«Hvad skal jeg spille?» spurte han likegyldig og vendte
-hodet halvt mot de andre.
-«Om aftenstemning
-om lengsel
-om kjærlighet
-—. —om Sarabråten,
-om —» de ropte alle i munnen
-på hverandre.
-
-Constance Ring
-
-27
-
-«Om hvad sier De, frue?»
-Han dreide sig helt om
-og så på Constance, som satt i sofaen med Lorck.
-«Jeg sa ikke noe, jeg»
-svarte hun og 10.
-Han knep lebene sammen og blev rød, gjorde en be
-vegelse som av rådvillhet, og såtte sig så på pianostolen.
-«Spill om oss,
-oss alle sammen!» ropte Constance.
-«La gå,
-men en om gangen,
-nu begynner jeg med
-Dem, frue!» Han kastet hodet litt tilbake og talte ut i
-luften, så at Constance bare så ham fra siden, hun blev
-slått av hans smukke profil. Så gav han sig til å spille et
-broket sammensurium av melodier, smeltende, bløte og
-duse, så et muntert leende kvitter
-så en adagio, al
-vorlig og verdig som en spansk fandango, og så noe, som
-lød lengselsfullt klagende som en trubadursk elskovs
-sang.
-«Lager han alt det på stående fot?» hvisket Constance.
-«Han gjør det jo sittende, ser De»
-svarte Lorck.
-«Ikke vrøvl nu
-improviserer han virkelig?»
-«Ja, Gud bevars»
-sa han i en tone, som om det erg
-ret ham. «Slikt et nederdrektig talent,
-det er ikke til
-å holde ut»
-«Skal han ikke bli musiker?»
-«Det er han jo, frue!»
-«Svar ordentlig da!
-av fag, skjønner De?»
-Lorck trakk på skuldrene.
-«La være å dampe mig op i øinene»
-hun tok sigaren
-ut av munnen på ham og la den bort. «De kan vente
-med å røke til siden.»
-«Ja, Gud bevars»
-bemerket Lorck lakonisk.
-«Har De noensinne hørt make til fyr,
-det er synd
-at han ikke blir kunstner»
-sa løitnant Fallesen, som
-hadde skiftet plass og nu satt på en lav puff ved Con
-stance.
-«Hvorfor kan han ikke bli det da?» - spurte hun.
-«Nei, faren, ser De,
-han vil, han skal studere jus,
-tror jeg
-det er jo rent bort i natten.»
-
-28
-
-Constance Ring
-
-«Nu skal dog gamle statsråden ha gitt sig på det, hørte
-jeg forleden»
-sa en spissneset liten frøken med en
-masse småkruset pannehår og lorgnett. «Jeg tror nok,
-han skal til utlandet for å utdanne sig,»
-og hun nik
-ket fortrøstningsfullt. «Spiller han ikke deilig, fru
-Ring?»
-«Det ligger til familien»
-sa Fallesen
-«moren er i
-slekt med Ole Bull.»
-«Hvor gammel kan han være nu?» spurte Constance.
-«Gammel nok til å forelske sig i Dem» — hvisket
-Lorck.
-«En to
-tre og tyve år vel» —
-«Nei, løitnant, han er eldre, det vet jeg bestemt,» for
-sikret frøken Schwartz.
-«Tre og tyve år og to måneder, minus fire dager,» fore
-slo Lorck.
-Fallesen og frøkenen lo; Constance tysset på dem.
-Imidlertid blev han ved å spille, og det var tydelig å
-merke, at musikken mer og mer tok tilhørerne fangen.
-Det blev til sist ganske stille i stuen; herrene førte stedse
-langsommere sigarene til og fra munnen, og slo med
-stillferdig forsiktighet asken av, fru Wleugel lyttet med
-hele overkroppen, fru Blom satt med hendene foldet i
-fanget og hodet i en vuggende bevegelse, og Ring var så
-betatt at han glemte å passe sigaren, og flere ganger på
-tå listet bort til en lysestake bak en vifteformet skjerm
-for å få ild.
-«Værsgod kom til bords!» ropte fru Marie og slo op
-dørene til spisestuen.
-Meier spilte de siste takter i et hurtigere tempo og
-endte i en stygg dissonans.
-«De fortsetter nok efter bordet
-når vi ber Dem
-pent,»
-sa Marie, da han reiste sig.
-«Takk, tusen takk,
-makeløst,
-utmerket, så mor
-somt!»
-summet det rundt omkring ham.
-Lorck bød Constance armen; de andre fulgte hans
-eksempel og førte hver sin dame til bords.
-
-Constance Ring
-
-29
-
-«Trekk kniplingen høiere op, Constance,»
-hvisket
-fru Wleiigel, som kom bakefter med stipendiat Feyn,
-«du er for utringet, en ser ditt bryst.»
-«Mitt bryst! umulig, tante.»
-«Jeg så ham sitte og stirre i sofaen.
-Rett på det, før
-din mor ser det.»
-Sitte og stirre,
-uff, at Lorck kunde være så vemme
-lig, og tenkte han kanskje at hun visste om det. Hun
-blev rød og harm, og trakk hurtig den hvite blonde så
-langt op, som hun kunde få den.
-«Nu skal vi riktig slå oss løs,» sa fru Marie, da fatene
-var kommet i omløp, - «drikke vin og holde taler, skal
-vi ikke?»
-«Takk skjebne -—», sa Lorck og sukket.
-«Nei, vet du hvad, Marie, la oss nu være mennesker —»
-«Jo, Rikard, for spøk, forstår du,
-det kan nettop
-være morsomt -—»
-«For mig gjerne, men altså —» han tok sig et herme
-tisk rypebryst.
-«Verten må begynne»
-lød det fra flere.
-Hansen fylte sitt glass og opfordret de andre til å gjøre
-likeså.
-«Ja, altså»
-sa han og reiste sig
-«jeg er blitt
-dømt til å holde en tale,
-jeg sier med vilje dømt altså
-for at selskapet skal forstå at jeg ikke gjør det god
-villig, og for at de skal være genegne,
-jeg sier genegne
-altså til overbærenhet —» «Hør, hør!» lød det oppe fra
-Rings hjørne. «Forresten skal jeg fatte mig i korthet.
-Vi har,
-derom tør jeg forutsette enighet
-hatt en sær
-deles fornøielig dag, ingen skygge av uhell.»
-«Enn
-Constances fot da?» avbrøt hans kone ham.
-«Når und
-tages at. fru Constance har støtt sin fot,» fortsatte han.
-«Jeg har satt en stokk til,»
-innskjøt Meier. -— «Og at
-hr. student Meier har tilsatt en stokk,» vedblev Hansen.
-«Min kjole er rent spolert,» ropte frøken Schwartz, som
-hadde Ring til bords.
-«Nei, ti nu stille,» lød det under
-almindelig latter.
-«Og at frøken Schwartz har spolert
-
-30
-
-Constance Ring
-
-sin kjole»
-gikk Hansen videre med uforstyrrelig ro —,
-«altså ingen skygge av uhell, når undtages altså de
-nevnte.»
-«Og det kaller De å fatte Dem i korthet»
-sa Lorck med et komisk fortvilet ansikt. Alle brast i lat
-ter.
-Fru Marie klappet i hendene og ropte bravo!
-«Så la den arme mann få bli ferdig en gang,» sa Con
-stance.
-«Ingen skygge av uhell, undtagen de nevnte,» sufflerte
-Marie. «Og de er ikke så få —» sa Fallesen, som også
-vilde ha et ord med i laget.
-«Har formørket dagens glede,» fortsatte Hansen.
-«Hvafornoe
-skal vi ha solformørkelse?» ropte Ring
-og lo seiv så veldig at han ikke merket, hvor lite vittig
-heten slo an.
-«Derfor tenker jeg,» vedblev Hansen, «at vi altså er
-enige om
-ja, altså å ønske oss en likeså behagelig av
-slutning på dagen. («Hør! Hør!») Ja, altså mine damer
-og herrer, —• velkommen til bords!»
-«Hipp, hipp, hurra!»
-forsøkte Ring og dirigerte med
-armen.
-«Hurra, hurra!»
-lød det med et par spinkle
-røster.
-«Hyss, hyss!» sa Hansen, som hadde satt sig og pustet
-ut,
-«vi blir opsagt.»
-«Hvordan går det med Deres fot, frue?»
-spurte
-Fallesen, som satt ved Constances høire side.
-«Den er visst god igjen.»
-«Hvor jeg beklager det,» sa han med et blikk, som var
-ment på å skulle gå henne like til sjelen.
-«Fyll i glassene, mine herrer»
-ropte Hansen og slo
-til lyd —, «Ring vil utbringe en skål.»
-«Vi kan godt snakke videre for det» — sa Constance
-halvhøit, «bare hør efter det siste ord, så vi vet, hvad
-det er om.»
-Fallesen blev helt betuttet av glede over at Constance
-var så villig til å innlate sig med ham.
-«Gubevars,
-det er mer enn tilstrekkelig»
-sa han
-og 10.
-
-Constance Ring
-
-31
-
-«Var det: beklager, De sa?» spurte Constance.
-«Ja, frue
-jeg sa beklager
-men bry Dem ikke om
-det,
-når jeg taler med Dem, er jeg rent konfus.»
-«Nei, hør på Ring» — sa Constance og 10, • «geniets
-makt løfter sinnet og foredler sjelen, sa han, - hørte De
-det, løitnant Fallesen»
-«Nei, jeg gjorde ikke, frue,
-hvor kan De også for
-lange
-. Hvad jeg vilde sagt,
-hvis nu Deres fot
-hadde vært dårlig, så hadde De kanskje tillått mig å bære
-Dem hjem,
-jeg er så sterk, skal jeg si Dem,
-arm
-muskler —»
-«Det er jo meget bedre å kjøre,» svarte hun og vendte
-sig fra ham.
-Hun lot sine øine åndsfraværende gli ned over bordet,
-og møtte plutselig Meiers blikk, som var heftet på henne
-med et nesten tilbedende uttrykk.
-Det gikk et lite støt igjennem henne, og hennes hjerte
-slo et øieblikk hurtigere. Meier tok ikke øinene fra
-henne; hun blev forvirret og så bort, men måtte straks
-efter undersøke, om han fremdeles betraktet henne.
-Dette gjentok sig et par ganger; hun følte at hun rød
-met; halvt ufrivillig grep hun sitt glass og nikket til ham;
-han løftet sig litt og blev rød helt op til pannen; med en
-strålende mine bøide han sig for henne og tømte sitt
-glass.
-«Hvad er det for hokuspokus,» sa Hansen, som, mens
-han hvisket med sin borddame, hadde sett Meier reise
-og sette sig
-«De får da vente, til han altså nevner
-navnet.»
-Meier hørte ikke, hvad han sa; han var alt for lykke
-lig over den stumme hilsen, Constance hadde sendt
-ham.
-«Kaste Deres øine på et slikt pattebarn,» hvisket Lorck
-i en ergerlig tone.
-«Hvad er det, De sier for noe?» spurte Constance.
-«De ser jo, hvor han sitter og stirrer
-øinene sprin
-
-32
-
-Constance Ring
-
-ger snart ut av hodet på ham.
-Hvad vil De nu det
-for
-—?»
-«Hyss, værsgod hør efter»
-svarte Constance med en
-hodebevegelse op imot Ring.
-«På ære, tror jeg ikke De har forsett Dem på fløte
-fjeset der nede» — begynte Lorck igjen.
-«Men så hold dog op, Lorck»
-«Øinene forråder en kvinne, om hun elsker en mann,
-står det skrevet, — det hadde jeg ikke trodd, at De hadde
-så slett en smak, fy for pokker!» Han tømte et stort
-glass madeira.
-«Smak! nei hør, vet De hvad, smukk nok er han da
-iallfall
-har De sett en sånn munn
-og slike tenner,
-og som han bærer hodet
-har De sett på det, spør jeg?»
-«Nei»
-svarte Lorck tvert.
-«Og så har han et blikk så godt og ufordervet
-det
-er noe uskyldig over ham.»
-«Hm, hm!» sa Lorck bak sin serviett.
-«De skulde ikke baktale Deres venner, hr. Lorck.»
-«Baktale!
-Jeg tror min santen
-jeg spør, om jeg
-så meget som har åpnet min munn?»
-«Nei, men De satt og 10, og det er enda verre.»
-«Jeg må si, det er harde kondisjoner.
-Forresten li
-ker jeg ham godt, jeg
-fælt bra fyr
-men når De ta
-ler om hans uskyld
-nu ja,
-De må virkelig und
-skylde. Men enfin,
-er De ment på å drepe mig nu?
-Ja, for går De bort og forliber Dem i gutten der,
-over
-lever jeg det ikke.»
-Det var noe så sørgmodig fornøielig i Lorcks tone og
-mine, at Constance ikke kunde bare sig for å le. «Som
-De kan sludre,»
-sa hun.
-«Jeg opfordrer derfor samtlige tilstedeværende til å
-tømme et glass for den unge, begavde kunstner, den for
-trinlige piano- og harpespil ...»
-«fiolin,» hvisket
-frøken Schwartz — «fiolinspiller, hr. Harald Meier,»
-sluttet Ring sin tale.
-
-3
-
-Constance Ring
-Meir
-
-for
-
-ant,
-
-at
-
-op
-
-alt
-
-som
-
-det
-
-opfanget
-
-en
-av
-
-imdlert
-ale
-
-han
-snak,
-
-lyden
-
-blev
-
-champgnekor;
-
-vidløftge
-et
-
-og
-
-hvora
-
-anet
-
-druket
-
-ord,
-
-under
-
-hade
-
-han
-gjaldt
-
-smil
-
-ike
-
-bare
-
-hade
-
-ham.
-
-og
-
-Skålen
-
-nik
-
-og
-
-buk
-
-fra
-
-kanter.
-Den
-
-nest
-
-han
-
-tale,
-
-hevt
-hvor
-
-hun
-
-så
-
-ham
-ike
-hans
-
-sig
-
-dyreba
-Og
-gamle
-Da
-
-En
-
-de
-
-hun
-og
-
-skj
-
-og
-
-Det
-
-gik
-
-forsamled.
-
-han
-met
-
-ans
-la
-
-sin
-
-servit
-
-gan
-
-sukend
-
-Lorck
-
-for
-
-Blom.
-
-tredj
-
-en
-
-den
-
-gjestr
-
-for
-
-til
-
-nev
-
-og
-
-de
-sig
-
-hen
-også
-
-hvem
-
-Ring
-
-han
-bragt
-
-enkét
-
-Wleig
-
-spit,
-
-hen
-
-hade
-
-han
-
-fruen
-
-reist
-kvine.
-
-nem
-
-såom
-
-verdn
-
-for
-
-var
-
-samen,
-for
-
-si,
-
-Wleig,
-
-skål
-
-desrtn
-
-ten
-
-å
-
-tåren
-
-han
-hvad
-
-vilde
-
-tane
-
-mor.
-
-at
-kalte
-
-velsign,
-
-forbindels
-
-elskig
-ane
-
-viste,
-
-veltanh
-
-høiest
-
-til
-
-i den
-
-ike
-
-stem
-
-på
-
-hustr
-
-ham.
-
-egn
-
-livs
-
-betnk
-
-hvem
-
-dame
-
-undsel.
-
-diren
-sit
-
-svigermo,
-
-gode
-
-sin
-
-med
-
-sin
-
-den
-
-for
-over
-
-engl,
-
-vilde
-
-tale
-
-hen
-
-røt
-
-gode
-
-for
-
-at
-
-i øine;
-
-sin
-
-var
-
-skyen
-se
-
-blev
-
-kom
-
-holdt,
-
-til
-
-skulde
-
-Han
-for
-
-Ring
-
-slik
-
-og
-
-vilde
-
-muien
-
-gav
-
-gjen
-
-høilydt
-
-sin
-
-uvilje
-
-til
-
-kjen.
-«Der
-
-kan
-
-du
-
-øiekast,
-
-—
-den
-
-se,
-
-«det
-
-fyren
-
-altså
-
-Ring
-av
-
-Gud
-
-var
-
-sin
-
-år
-
-nes
-
-siden
-
-han
-
-lykeig
-uten
-
-o.
-men
-
-han
-
-overgin
-
-med
-
-det
-3
-
-Amalie
-
-de
-men
-
-Skram.
-
-bar
-
-galt
-
-og
-
-det
-
-fra
-
-ord,
-tre
-
-ganer
-
-ham
-det
-fra
-
-forkjæte
-han
-
-var
-
-gik
-
-suflert
-lot
-
-Da
-
-tale
-nu
-
-i lekn
-
-øieblkg
-i vei.
-
-I.
-
-fløt
-
-et
-
-mest
-
-han
-for
-i ektmn
-
-Først
-
-faml
-
-når
-
-inrage
-
-v.
-
-var
-som
-
-blå,
-
-frem
-og
-
-opsnaet,
-merkt
-
-s.
-
-Det
-kvine,
-
-i det
-
-sig
-
-lengr
-
-stame
-naboer
-
-strak
-
-lat
-
-rek
-
-istå;
-
-ut
-
-at
-
-anstreg
-
-den
-og
-
-ike
-
-hade
-
-forsinkel,
-
-om
-
-medhjlp;
-
-det
-
-unådig
-vist
-
-pris.
-
-tale,
-
-til
-
-og
-
-kvines
-
-vilde
-
-var
-
-et
-jo
-
-glas
-
-til
-
-mane
-så
-
-med
-måte
-
-hevt
-
-lovsang
-
-kvine,
-
-tre
-
-å stane.»
-Med
-
-han
-
-git
-
-den
-
-ofte
-
-til
-
-kvine
-
-om
-det
-
-er
-
-han
-
-hjemts
-
-Hanse
-—Du
-
-inget.
-
-holdt
-om
-
-sa
-påfun!
-
-ike
-
-merkt
-
-mæle
-
-Marie,»
-dume
-
-sine
-
-som
-
-fale,
-
-han
-
-hade
-
-når
-
-han
-gjen-
-
-Constance Ring
-tatt at kvinnen var som en blomst, en duft, en følelse,
-ropte Constance høit leende over bordet til ham: «Ja, ja,
-så drikker vi på det, da!»
-Ring såtte glasset fra sig, korset armene på brystet og
-spurte Hansen med fortørnet mine, om det var med hans
-vilje at hans kone optrådte som censor.
-Det blev et minutts pinlig taushet. Ring lot sitt morske
-blikk vandre fra den ene til den andre. Fru Blom gjorde
-miner over til ham og prøvde å slå det bort i spøk.
-Plutselig brast Ring i latter.
-«Fanden så godt gjort!»
-ropte han
-«der tok jeg dere pent ved nesen.»
-De lo alle av full hals; noen forsikret at de hadde
-skjønt det, men holdt gode miner; andre påstod at det
-skulde ingen få dem til å tro.
-«Ja, jeg trodde det var alvor
-det er visst og sikkert,»
-sa Constance.
-«Ja, så drikker vi på kvinnens velgående,» sa Ring,
-og nu var stemningen steget slik at skålen, til tross for
-vertens protest, fikk et nifoldig hurra.
-Man ristet hverandres hender og sa velbekomme. Han
-sen og Marie utvekslet det reglementerte takkformat
-kyss, Ring gikk bort og bød Constance hånden; hun
-rakte ham istedenfor sitt kinn til kyss.
-«Ja, som sagt
-De er et musikalsk fenomen, et, et,
-ja virkelig et geni,» sa Ring til Meier
-«De må komme
-og besøke oss
-av Dem seiv, forstår De,
-hver aften
-om De vil
-det er skikk hos oss, jeg har en kutter
-De må seile med mig —. Fanden så godt like Dem.»
-Meier takket og bukket, og Ring blev aldri ferdig med
-å trykke hans hand.
-«Hvad skal vi nu ta oss til, dere?» spurte fru Marie og
-vendte sig til en av de snakkende grupper i dagligstuen.
-«Å, Meier, spill for oss, til vi finner på noe.»
-Han begynte på en vals av Strauss.
-Constance tok frøken Schwartz om livet og valset
-rundt med henne.
-
-Constance Ring
-
-35
-
-«Ja danse, la oss danse!» ropte de i kor.
-«Din fot, husk på foten din, Constance,» klynket fru
-Blom.
-«Spisestuen skal straks være ryddet,» sa fru Marie og
-gikk for å skynde på pikene.
-«Hvad skulde De nu få det i gang for?» sa Lorck gret
-tent.
-«Er De ikke glad i å danse?» spurte Constance.
-«Å jo, på Klingenberg-ballene går det an.»
-«Så gå der ned
-der danser man jo hver aften.»
-«Nei, men alvorlig
-nu kunde vi ha sittet og snakket
-så hyggelig sammen der borte i halvmørket.»
-«Det er morsommere å danse»
-svarte hun.
-I det samme bukket Fallesen for henne og spurte, om
-han kunde ha den fornøielse.
-«Nu har nettop Lorck engagert mig —» svarte hun og
-trakk ham hemmelig i frakken.
-«Ja så den neste da?»
-«Det kan vi jo alltid tale om.»
-«Skal det bety et avslag?»
-«Nei da
-altså neste dans med Dem.»
-Han bukket og fjernet sig.
-«Nu er De da nødt til å danse med mig,» sa Constance
-leende. «Det var bare for å bli fri ham.»
-«Ja takk, det begriper jeg nok —» svarte Lorck med
-et bukk.
-«Ikke dans, Constance
-du med din fot!» sa fru
-Blom.
-«Å jo, mor,
-nu har jeg sånn lyst, skjønner du.»
-Da valsen var forbi, blev det ropt på en francaise.
-«La mig løse Dem av, Meier»
-sa fru Blom; «riktig
-nok spiller jeg ikke som Dem, men til dans går det nok
-an.»
-Meier gikk like bort og engagerte Constance.
-«Takk, men jeg har lovet mig bort, dessverre —» svarte
-hun.
-
-36
-
-Constance Ring
-
-Han vendte sig mismodig fra henne.
-«Men den neste, skal vi ikke danse den neste dans
-sammen?» ropte hun efter ham.
-Han takket med et forvirret blikk og fjernet sig
-«Hvorfor vil De gå bort og gjøre hodet kruset på
-ham?»
-sa Lorck
-«synes De ikke, De har nok på
-samvittigheten?»
-«Hvad skal det være til at De går slik og griner på
-mig, — De er virkelig så kjedelig.»
-Ring var med i francaisen og gjorde alle slags løier,
-som hans dame, frøken Schwartz, påskjønte ved uav
-brutt å le av ham. Han danset å la barbersvenn, å la
-skreddermester o. s. v., og når han skulde figurere,
-bøide han hver gang det ene kne foran dåmen og var
-enda tidsnok tilbake på plass igjen.
-«Det utålelige dyr»
-sa Lorck til fru Marie i dame
-kjeden.
-«Jeg synes nu forresten det klær ham»
-svarte hun
-undskyldende.
-«Vær da ordentlig for fanden»
-mumlet Lorck halv
-høit til Ring, som et øieblikk stod ved siden av ham.
-«Det morer dem jo»
-svarte Ring og blunket gemytt
-lig til ham.
-«De gjør mig rent fortvilet i aften, frue»
-hvisket
-Fallesen til Constance med forgremmet stemme.
-«Ikke skap Dem slik»
-svarte hun motvillig, «det er
-rent spilt . . .» Mere hørte han ikke, han skulde frem i
-fjerde tur.
-«Ikke et ord har De talt til mig i aften»
-begynte han
-igjen, «og på turen i dag var De så vennlig»
-«Men så pass dog på
-det er Dem, som skal frem,
-løitnant!»
-«Han gjør kur til min kone, den tosken»
-sa Ring til
-sin dame.
-«Det gjør de jo alle»
-svarte hun. «Er De ikke
-sjalu?»
-
-Constance Bing
-
-37
-
-«Ikke det bitterste
-det smigrer mig å se . . .»
-«Men så pass dog på, Ring,
-det er deres tur!» ropte
-Constance med en munter latter.
-«Har De intet å si mig til forklaring, frue?» spurte
-Fallesen og søkte hennes øine med et bedende blikk.
-«Nei hør, løitnant Fallesen
-nu blir De mig virkelig
-for plagsom.»
-Nei, så Gud signe mig Lorck, tenkte
-hun
-han forstår da å gjøre kur for spøk.
-«Tror De, min kone bryr sig om dem!
-ikke det
-grand
-hun morer sig bare»
-sa Ring, da de atter
-stod på plass.
-«Når man hører Dem, kunde man få lyst til å gifte
-sig, De er så liberal.»
-«Ja, ikke sant
-liberal skal man være, og gemyttlig
-jeg er gemyttlig
-ser De
-hadde jeg en bror, skulde
-De få ham.»
-«Hvorfor danser De ikke?» spurte fru Marie Meier,
-som hele tiden hadde stått op til dørportiéren og sett på.
-«Jeg kunde ingen dame få.»
-«Stakkars ulykkelige!
-det er De visst ofte utsatt
-for. Å, spill en galopp, tante!» ropte hun inn til fru Blom.
-«Vil De så ta til takke med mig?» - vendte hun sig til
-Meier.
-«Takk, frue, til denne dans er jeg optatt.»
-Hans øine søkte uvilkårlig Constance.
-«Å, sånn, — De sier som ridderen hos Ingemann —
-henne eller ingen.» Hun hadde fulgt retningen av hans
-blikk.
-Da galoppen begynte, trakk Ring sig tilbake til Han
-sens arbeidsværelse, hvor et par herrer satt og røkte.
-Dørene stod åpne gjennem alle værelser. Mens Ring satt
-og drakk sine toddier, fulgte hans øine Constance, som
-hvirvlet avsted med Meier.
-Han var så stolt av henne; ingen kunde måle sig med
-henne
-overalt stakk hun de unge piker ut, og hun var
-hans, grosserer Edvard Christensen Rings
-hans og
-
-Constace
-38
-
-inge
-
-anes.
-
-vilg
-
-Og
-
-var
-
-hun
-
-ham,
-sig
-
-han
-
-et
-
-som
-
-mig
-
-til
-
-til
-
-har
-
-virkelg
-
-så
-
-senr
-
-glad
-
-tid
-
-lykeig
-
-i ham,
-
-blit
-
-hvor
-
-til
-
-man,
-
-å kjærtegn
-han
-
-tenk
-
-og
-
-la
-
-glas.
-
-se
-in
-
-var
-i den
-en
-
-var
-
-nyt
-
-«Nei,
-kom
-
-hun
-
-ike
-
-ja,
-get
-
-Ring
-
-dise
-
-skuler»
-
-sa
-
-hern,
-
-«hu,
-
-gjemt
-
-sig
-
-Rikard!
-
-og
-
-for
-
-vek.
-
-De,
-
-en
-
-fru
-
-Marie,
-
-røk.
-
-Værsgod,
-
-er
-
-kom
-
-løitna,
-
-nei,
-
-som
-
-Hvem
-in
-
-det,
-
-og
-
-å fine
-
-dans,
-
-Dem
-
-blandt
-
-dise.»
-Falesn
-
-undskylte
-«De
-
-er
-
-et
-
-sig
-
-så
-
-begr
-
-sturen
-
-samen,»
-jeg
-
-Falesn
-«Se
-
-på
-
-det
-
-«Jo,
-
-en
-
-jeg
-
-han
-
-kone,
-i siden.
-
-men
-
-er
-
-flat»
-
-vår
-
-ham
-
-tro,
-hun
-
-drike
-
-skål.»
-og
-
-sier
-
-ike
-
-Ring
-
-egn
-
-dø
-
-hvad
-
-helr
-
-sa
-
-os
-
-drag.
-
-vaker
-
-pufet
-
-skulde
-
-Schwartz
-«For
-
-vesn,
-i et
-
-Constace
-og
-
-hodepin.
-la
-
-vinglas.
-
-ren
-
-inholdet
-
-Falesn?»
-
-og
-
-i et
-
-like
-
-tøme
-
-hade
-kom,
-
-konja
-
-kan
-
-han
-
-Ring.
-
-skjent
-«Det
-
-at
-løitna,
-
-sa
-
-Falesn
-
-med
-
-i kveld,
-
-pine,
-
-De
-
-hvad
-
-om
-
-frøken
-
-avein.»
-
-med
-
-et
-
-grin,
-
-«en
-
-stake
-
-ret
-
-op
-
-ned.»
-«Figuren
-
-er
-
-da
-
-ganske
-
-«Utsope»
-
-bra.»
-
-lo
-
-Jo,
-
-De
-
-kan
-
-ike.»
-
-tro.
-Og
-
-med
-
-de
-
-spie
-
-skuldren.
-Ring
-
-de
-
-sig
-
-kvinelg
-
-at
-
-på
-
-Christen
-
-fordypet
-
-og
-endt
-
-«se
-
-Edvar
-nu
-
-skjønhet
-
-Ring
-
-i en
-
-nare
-
-pasir
-
-De
-
-om
-
-kvine
-
-forskjønelut,
-
-Ring
-
-foresl
-
-som
-
-Falesn
-
-at
-
-de
-
-skulde
-
-drike
-
-dus.
-«Du
-
-er
-
-dig,
-
-min
-det
-
-hver
-
-sel
-er
-
-hvordan
-fyren,
-til.»
-
-mel
-
-så
-
-gode
-os
-
-jeg
-vi
-forstå
-
-like
-i å seil?
-
-Jeg
-best
-
-er,
-
-vet
-overns
-
-ike,
-med.
-
-han
-du
-
-kom
-
-glad
-
-—.
-
-komer
-sagt,
-
-du
-
-duke
-
-venr
-
-godt
-os,
-
-er
-
-en
-
-folk
-
-så
-besøkr
-
-os;
-
-som
-
-yngre
-
-Hanse,
-
-den
-det
-
-er,
-
-du
-
-hos
-
-stiv
-
-fande
-
-sjeldn
-
-hus
-far,
-
-det
-
-fyr,
-så
-
-åpent
-kuter,
-
-nu
-
-kje
-
-skam,
-
-aften
-En
-Se
-
-en
-
-en
-
-ungdom
-
-kjedr
-
-mig,
-må
-
-Constance Ring
-
-39
-
-Lorck kom inn efter selters.
-«Nu sitter Ring og Fallesen og drikker sig aldeles snyte
-kanon fulle,»
-sa han til Hansen på tilbakeveien gjen
-nem dagligstuen.
-Hansen kikket derinn og ristet betenkelig på hodet.
-«Hvorledes fant De så Dem seiv, frue?»
-spurte Meier
-under en av pausene i galoppen.
-«Mig seiv? Å, musikken mener De! Det var så nyde
-lig.»
-«Kjente De Dem igjen?»
-«Nei, slett ikke,
-det var så mange sorter i det» —•
-«Kjente jeg Dem
-jeg mener sånn riktig godt
-skulde jeg nok gjøre det bedre.»
-«Kjente!
-ja pytt, ja
-gad visst hvordan det skulde
-gå til»
-«Gav De mig lov til å tale med Dem
-så»
-«Det er ingen som kjenner hverandre —. Tale sam
-men!
-og De tror, det nytter
-en kan få inntrykk,
-danne sig forestillinger
-lenger når man ikke, og så
-er det alltid rav ruskende forkjært.»
-«Men det var da vel mulig å bli kjent
-hvis man
-da ikke med vilje skjulte sig»
-«Det gjør man alltid
-ikke nettop med vilje
-men
-skjuler sig —. Hvad er det, som kommer til syne av oss?
-Det, som forhold og omstendigheter nødvendiggjor el
-ler tillater.
-En formes efter de ytre betingelser
-og
-vel kanskje også efter de indre. Har De ikke lagt merke
-til, hvor ens vi alle er.»
-«De ligner ingen annen kvinne.»
-«Åjoda! Livet er en fabrikk, vi kommer alle ut som
-dets stemplede produkter.»
-«Men det er dog noe individuelt
-det som gjør at en
-går og står og taler og opfatter på nettop den og den
-manér.»
-«Åja visst, men den forskjell er ikke videre bemerke
-lig, skjønt jo, jeg sitter og sludrer. Kom, la oss danse.»
-
-40
-
-Constance Ring
-
-«Hvorfor har De ikke spilt oppe hos oss?» spurte Con
-stance, da de atter tok plass.
-«Fordi ingen har bedt mig.»
-«Jeg ante det jo ikke! — Den gang jeg kom på ballet
-til Deres foreldre, spilte De da?»
-«Som andre guttebarn, som tar informasjon i piano
-klimpring.»
-«At Lorck ikke har sagt det,
-det var jo ham, som
-tok Dera med til oss den gang i fjor
-husker De.»
-«Ja, men Deres mann hadde bedt mig, jeg hadde spilt
-l'hombre med ham hos Lorck.»
-«De kunde såmenn godt være kommet av Dem seiv,
-det gjør de hos oss,
-og det må De også.
-Vil De?»
-«Det er intet i verden, jeg heller vil
-jeg takker Dem
-så meget for Deres vennlighet.»
-«Det er da ikke noe å sukke for,» sa Constance og så
-nysgjerrig på ham.
-«Jo, for det blir snart forbi, frue»
-«Skal De til utlandet?»
-«Ja, det er nok meningen»
-«Så får De nytte tiden og komme riktig ofte,
-jeg
-gleder mig så til Deres spill.»
-«Og jeg til å tale med Dem.»
-«Ja, pass Dem nu, folk blir snart kjed av mig»
-«Nu spøker De»
-«Nei så min santen!
-Spør bare Fallesen.»
-«Den narr!» sa Meier.
-De tidde begge litt. Meier satt og bet i sin lebe og betraktet henne fra siden med et usikkert blikk.
-Constance tok i lommen og kom til å rive frem en
-hanske, som falt på gulvet. Meier tok den langsomt op.
-Hun strakte hånden ut efter den.
-«Må jeg få lov til å beholde den?» bad han og så litt
-fryktsom ut.
-«Ja, så gjerne, hvis De virkelig har lyst»
-Han trykket sine leber på den og stakk den inn under
-vesten.
-
-41
-
-Constance Ring
-Nu
-
-kom
-
-fru
-
-Tante
-
-Blom
-
-og
-
-Wleug
-
-var
-
-Constace
-
-reist
-
-lednig
-
-til
-
-spurte,
-for
-
-sig
-
-var
-
-os
-i
-
-få
-
-skulde
-
-avsted.
-
-sa
-
-god
-
-nat;
-
-det
-
-gav
-
-an
-
-Marie
-
-ment
-
-de
-
-alt
-
-at
-
-vilde
-
-de
-
-måte
-
-ha
-
-avsted.
-
-Kloken
-
-et.
-en
-
-det
-
-fra
-
-fru
-siden
-
-over
-
-«La
-
-og
-
-og
-skrelig,
-
-forestn
-og
-
-ike
-
-siden.
-
-opbrud.
-
-protes,
-sig
-
-de
-
-leng
-
-strak
-
-almindeg
-
-Hanse
-kjedt
-
-om
-
-gåt
-
-vals
-
-på
-
-same
-
-falrept!»
-
-ropte
-
-skimted
-
-røkevælst,
-
-Rings
-som
-
-var
-
-en
-
-stem,
-
-skiel
-
-i
-
-profult
-
-av
-
-doren
-
-gråbl
-
-to
-
-bakso.
-«En
-
-god
-«I
-
-idé,
-
-så
-
-sort
-
-en
-
-fal
-
-ber
-
-mustaje
-ket
-
-for
-
-avslutnig,»
-
-den
-
-lød
-dans»
-
-—
-
-glatkjem
-
-sa
-
-det
-
-en
-
-fra
-
-ung
-
-fler.
-
-panehår,
-
-her
-
-med
-
-idet
-
-han
-
-buk
-
-Constace.
-var
-
-Hanse
-
-«Spil
-
-yngste
-
-op,
-til
-
-«Nei,
-
-er
-
-så
-sat
-
-jeg
-
-og
-buk.
-
-tre
-
-Marie
-
-vil
-
-Ring
-
-han.
-og
-
-helr
-og
-
-salighet
-sig
-
-sent,
-
-skal
-
-alerd
-
-min
-
-kavet
-
-«For
-
-likesom
-Ring,
-
-vilde
-
-føre
-
-pianoet.
-
-fru
-«Nu
-
-jurist
-vedbl
-
-mor
-
-Men
-
-bro,
-
-svigermut»
-
-Blom
-stance.
-
-til
-om
-
-og
-
-Det
-fru
-
-vals
-
-jeg
-
-min
-
-til
-
-med
-
-min
-
-Constace
-
-ven!»
-
-sa
-
-Con
-
-spilte.
-
-danse
-bort
-
-jeg»
-kone,»
-med
-
-ropte
-
-hun
-
-buldret
-et
-
-og
-
-gravitesk
-
-danset
-
-vek
-
-med
-
-juristen.
-«Foten,
-
-husk
-
-motfalen
-
-på
-i et
-
-Ring
-
-blev
-
-fjolet,
-«Ja,
-
-dans
-
-med
-arm,
-
-te
-
-ved.
-
-så
-
-hen,
-
-Blom,
-
-og
-
-Constace
-
-der
-
-såte
-
-med
-
-andre,
-
-det
-
-så
-
-sa
-er
-
-og
-behagr»
-
-eftr
-
-dans,»
-«det
-
-Ring,
-«Hvad
-
-fru
-
-sig
-et
-
-halvt
-
-smil.
-
-dans,
-
-en
-sten
-
-og
-fortedlig
-
-dans,
-den
-
-mante
-
-ståend
-
-halvt
-
-bare
-
-foten!»
-
-sofahjørne.
-
-likev
-
-bare
-er
-
-mig,
-sa
-
-megt
-
-han
-
-og
-en,
-
-som
-
-der
-
-lyster,
-
-gestikulr
-
-med
-er
-
-Edvar
-
-Chri
-
-det.»
-en
-
-frue,
-
-som
-
-sat
-
-på
-
-en
-
-stol
-
-42
-
-Constance Ring
-
-«Jeg sier, at det bare er en, som er Edvard Christensen
-Ring, og det er mig, det,» gjentok han.
-«Ja, det er visst og sant»
-svarte hun og 10. «Er det
-kanskje noen, som bestrider det?»
-«Det er det samme det, - men jeg sier nu bare at det
-bare er en, som er . . .»
-Han drev forbi og avleverte den samme replikk med en
-halvt truende mine, først til Lorck, som stod ved pianoet,
-og siden til Meier, som høflig spurte, hvad det var
-han sa.
-Ring slentret videre uten å svare og blev ved med sitt.
-Plutselig støtte han på Constance, som av sin kavaler
-var blitt ført til sete.
-«Ikke sant?» begynte han
-«det, er bare én, som er
-Edvard Christensen Ring, og det er mig, det. har jeg
-ikke rett?»
-«Jovisst har du rett»
-svarte hun og lo forsert.
-«Så skal du også dan—danse med mig.» Tungen slo
-litt klikk. «Tilla—åter De?» sa han med et bukk for
-Hansen.
-Constance reiste sig straks, og Ring gav sig til å svinge
-henne som en besatt. Det nyttet ikke at hun stred imot
-og bad ham la være; han blev bare hissigere; hennes føt
-ter rørte neppe gulvet. Hvis noen hadde tenkt, at han
-hadde tatt for meget toddi til sig, så skulde han vise
-dem, at de hadde gjort feil bestikk. Men hvordan det
-hadde sig
-han kom til å trå i Constances kjole og snub
-let, fektet et øieblikk med armer og overkropp for å
-holde balansen, måtte så sluttelig gi tapt, og rev Con
-stance over ende med sig. Før noen kunde få tid til å
-hjelpe henne, var hun oppe igjen, rettet på sine sløifer
-og garneringer og besvarte spørsmålene, om hun hadde
-støtt sig, med et smilende: «Ikke det ringeste.» Hansen
-tok et tak i Ring og hjalp ham på benene. Fru Marie
-hadde stanset musikken og var ilet til, da hun hørte
-fallet.
-
-Constance Ring
-
-43
-
-«Vil De ikke spille videre»
-bad Ring, mens han pu
-stet som en hval, «vi var ikke ferdige.»
-Fru Marie så ut til å betenke sig.
-«Nei, nei!»
-lød det rundt omkring
-«på tide å gå
-slutte mens leken er god —»
-«Hvis De nu unddrar mig Deres omgang, begår De en
-forbrytelse både mot mig og Dem seiv»
-sa Fallesen
-med et dypt mæle til Constance, mens hun stod og tok
-tøiet på ute i entreen.
-Hun brast i latter og drog sig fra ham. Han stirret et
-ter henne med stive, fortinnede øine.
-På hjemveien hadde Ring fru Blom under armen. Han
-utviklet for henne, hvilken trøst han fant i tanken om
-at det bare var en, som var Edvard Christensen Ring, og
-at denne ene var ham, som var gift med Constance, og
-ikke var mer sjalu enn som spaserstokken der. Fru
-Blom svarte ha og ja, og tenkte, at hvis dette varte altfor
-lenge, bl ev hun bokstavelig talt ør i hodet som Ring.
-Constance kom baketter mellem Lorck og Meier. Efter
-fallet var foten begynt å verke igjen; de gikk meget lang
-somt, og hun støttet sig til Lorcks arm.
-Lorck spurte om hun var begynt å lese «Madame Bo
-vary», som han hadde lånt henne, og så kom de til å tale
-om fransk litteratur.
-«Jeg er så kjed av alle disse lettferdige kvinner»
-sa
-Constance, «nu kunde de finne på noe annet»
-«Lettferdige
-hvad vil nu det si?»
-spurte Lorck
-polemisk.
-«Løsaktige
-usedelige da —, hvis De synes bedre
-om det.»
-«Alle disse ord er lutter tomhet, — fordommens dum
-meste kategorisering.»
-«Uff, når De begynner på den manér, er det umulig å
-tale med Dem, Lorck.
-Skal da allting være like godt,
-eller like slett,
-er det da ingen kvinner, som er usede
-lige?»
-
-Constance Ring
-«Jo, de som gir sig hen i forbindelse uten elskov.»
-«De snakker som De har forstand til»
-sa hun erger
-lig. «Vi har før talt om dette, det er, som om plikt og
-velanstendighet ikke eksisterer for Deres begrep.»
-«Deres bornerthet opirrer mig,
-De er fullstendig
-hildet i de gamle forestillinger om dyd og slikt —»
-«Men er det da slett intet, som er udydig eller laste
-fullt?»
-«Ikke i sig seiv. Hvis jeg f. eks. er min brorkones el
-sker eller slår min far ihjel, behøver det ingen forbry
-telse å være.»
-«Ti stille med Deres vemmelige floskler.»
-«Alle gjerningers verdi bestemmes av motivene og av
-følelsene»
-vedblev Lorck.
-«Ja, naturligvis,
-noen rettesnor for våre handlinger
-skal det ikke være,
-det er altfor besværlig.»
-«Jo, vi skal gå efter det fornuftige og nyttige.»
-«Men når det nu ikke gis to mennesker, som har den
-samme mening om, hvad som er fornuftig og nyttig,» sa
-Constance og støtte sin entouscas hardt mot brolegnin
-gen. «Jo, det skulde komme til å se ut i verden!»
-«Ta det med tål»
-formante Lorck
-«verre enn det
-er, blev det vel neppe, og så var det jo umaken verdt å
-prøve, om det måskje ikke blev bedre.»
-«Han er et gresselig menneske»
-sa Constance og
-vendte sig til Meier, «lar De Dem påvirke av ham, blir
-De bunnfordervet.»
-Lorck 10.
-«Å, det har ingen fare, frue,
-han er meget verre
-enn jeg.»
-«Hører De, hvad han sier, Meier?»
-«Jeg vet ikke, hvad Niels Lorck mener med å være
-verre enn han, men sikkert er det, at jeg anser vår nu
-værende samfundsordning for splitter forkjært.»
-«Og han gir kristendommen skylden for det hele,
-det er ingen større bespotter født av en kvinne, hvis det
-
-Constance Ring
-
-45
-
-da ikke skulde være kong Satan, men han har jo heller
-intet feminin til mor
-sier de.»
-«Hvorfor er De så sint på kristendommen?» spurte
-Constance, og man kunde høre på tonen at hun ikke ven
-tet sig noe av svaret.
-«Blandt annet fordi den har lært menneskene å lyve for
-sig seiv og andre, eller i det minste å late, som om allting
-var anderledes, enn det i virkeligheten er.»
-«Hvorledes mener De?»
-«Læren passer ikke for andre enn en flokk svermere
-uten jordiske interesser, noen, som helt ut lever efter
-dette: Mitt rike er ikke av denne verden,
-og så har de
-tatt og gjort den til verdensreligion og latt, som om det
-ingen uoverensstemmelse var mellem den og f. eks. pave
-velde, kongedømme, keisertyranni, flertallsstyre, kvinne
-emansipasjon, og Gud vet hvad ikke.»
-«Men det kan jo kristendommen ikke hjelpe for.»
-«Men hvad vil den så, når den ikke kan brukes til noe
-av det, som har vært eller skal komme uten å bli enten
-til latter eller forargelse,
-ja, som sagt, den har degra
-dert menneskeheten i en grad, så —»
-«Hvor kan De nu si slikt, Meier» —
-«Jo, for den har reist umulige krav og forsynt dem
-med guddommelig åpenbarings autoritet. Så har stak
-karne skullet late som de har kunnet fyldestgjøre dem
-eller stridt for å gjøre det, og så har de laget sammen
-denne forhånelse, dette dogme om menneskenes skrøpe
-lighet. —• Ja, som den har demoralisert!»
-Han holdt inne og slo ut med hånden.
-«Jeg forstår slett ikke, hvad De mener,» sa Constance.
-«For eks. nu dette med, ja, De undskylder, frue, —•
-dette med kyskhetskravet.
-I gamle Jehovas tid var det
-jo bare de ukyske handlinger, som var forbudt, men så
-kom kristendommen og sa: hvo som ser på en kvinne
-o. s. v. — Skal man noensinne ha hørt maken!»
-«Ja, og hvad så?»
-
-46
-
-Constance Ring
-
-«Så måtte jo folk gi sig over og tenke som så: «Din
-synd er akkurat den samme, enten du gjør det eller ei
-ja, for begjære, det kan da vel ingen la være.
-Skal du
-ha navnet, så kan du også ha gagnet, og så gikk det, som
-det gikk.»
-«Men tror De nu, det var bedre før?» spurte Constance.
-«Ja, det tror jeg,
-jødene f. eks. er den dag i dag sede
-ligere, og med hensyn til kjønnslige utskeielser meget mer
-avholdende enn de kristne.»
-«Sodoma og Gomorra lå da i Jødeland,» sa Lorck og 10.
-«Men det er nu så lenge siden —» sa Constance tanke
-fullt.
-«Og nu selve denne kyskhet»
-begynte Lorck, «fy for
-pokker, et påbud, som aldri har utrettet annet, enn å gi
-noen stakkarer med svake hjerner og dårlige maver vond
-samvittighet»
-«Nei fy, Lorck!» ropte Constance.
-«Og bragt en skare forkvaklede fruentimmer til å
-legge sundhet og livsglede som en blodpenge på et alter,
-som er reist over naturens hesligste unatur»
-vedblev
-Lorck.
-«Det er motbydelig, hvad De sier»
-sa Constance
-med dirrende stemme og slapp hans arm.
-«Ja, så forvendte er begrepene,
-det finner nu jeg
-motbydelig,» ivret Lorck.
-«Og så er det oven i kjøpet løgn! ja, iallfall, jeg tror
-det ikke,
-alle menn skulde være, . . . Nei, så lavt set
-ter jeg dem ikke, aldri i evighet.»
-«Jeg kjenner ingen mann, som vilde være Dem takk
-nemlig for denne Deres mening,» sa Lorck.
-«Da gjør det mig virkelig vondt for Deres bekjente,»
-svarte Constance harm.
-«Skynd jer litt, godtfolk!» ropte Ring, som hadde luk
-ket fru Blom inn og nu stod ved gatedøren og ventet.
-«Men forresten, som sagt, jeg tror ikke på det, ikke
-et grand.»
-
-Constance Ring
-
-47
-
-«Hvafornoe tror du ikke på, Constance» — spurte Ring
-med usikkert mæle.
-«Å, det var ingenting,» sa hun kort. «God natt, Lorck,
-god natt, Meier!»
-Hun skyndte sig ovenpå og traff sin mor i entreen.
-«Hørte du at Ring var blitt dus med løitnant Fallesen,
-Constance, eller har de kanskje vært det før?»
-«Nei.
-Ja så, er de blitt dus,
-ja det tror jeg gjerne.»
-De sa god natt og gikk hver til sitt.
-Ring syntes særdeles oplagt til å slå en passiar av; han
-blev ved å forsikre Meier om sitt varme vennskap og
-påla ham inntrengende å besøke dem. Tilsist bød han
-dem op på et glass, hvad de avslo. «Så kom da, men
-neske!» sa Lorck og trakk i Meier, som et par ganger
-forgjeves hadde søkt å komme løs fra Ring, som stod og
-holdt ham om skulderen.
-«Nu skal du jagu gå op, onkel Edvard! god natt med
-dig.»
-« Han hadde sig en liten perial i kveld,» lo Meier,
-da de dreiet om hjørnet.
-«Hvem? å han, det best, han blir alltid full.»
-«Det må ikke være morsomt for hans kone»
-mente
-Meier.
-«Å pytt —• en venner sig til all slags.»
-«Er det et lykkelig ekteskap, skal tro?»
-Lorck stod stille. «Det er fanden ta mig et fornærme
-lig spørsmål!»
-«For dig kanskje» • sa Meier og plirte til ham fra
-siden.
-«Lykkelig ekteskap,
-at du for det første gider ta en
-slik frase i din munn —og med den idioten!
-fru Con
-stance,
-nei vet du hvad.»
-«Det er dog noe elskverdig ved ham» - sa Meier over
-bærende, «så godmodig og spøkefull.»
-«En briljant fyr å drikke og seile med
-men for
-resten umulig
-bare så grufullt vidløftig som han er!»
-
-48
-
-Constance Ring
-
-«Er han høiremann?»
-«Ja vel, og troende.» Lorck 10.
-«Nei snakk! hvor hun må kjede sig med ham!»
-«Ja, det kan du banne på.»
-«Det er synd at hun ikke har fått en mann, som passet
-bedre til henne.»
-«Å, hvorfor det,
-så hadde det jo ingen fornøielse
-vært ved henne.»
-«Kyniker»
-mumlet Meier og falt i tanker
-«Forresten, om hun også hadde hatt en annen mann,
-hun vilde blitt kjed av ham,
-det gjør gifte folk
-alltid.»
-«Så—å
-du synes å vite god beskjed, Niels Lorck»
-«Et fruentimmer som hun»
-«Hun er deilig!» ropte Meier.
-«Ja gu er hun deilig, og så briljant kokett.»
-«Det er den sorteste løgn!» utbrøt Meier, «jeg har aldri
-sett en kvinne så fri for koketteri.»
-Lorck gav sig til å plystre.
-«Hun er så sanndru og apen i sitt vesen
-akkurat
-som da hun var blottende ung
-jeg husker henne godt,
-og så aner hun ikke, hvordan mannfolk er» «Så, du er alt ferdig i den grad»
-kniste Lorck, «fan
-den så fort hun ekspederer det,
-det må jeg si er godt
-gjort»
-«Fanden i vold!» sa Meier.
-«Hvad pokker er du hissig for, gutt?
-En kan da
-være bekjent av sin forelskelse der uten å risikere å
-komme i ry for slett smak iallfall.
-Jeg for min del
-har vært det lenge» —
-Meier svarte ikke.
-«Har du sagt henne det?» spurte Lorck.
-«Sagt! — hvad for noe sagt?»
-«At du elsker henne.»
-«Din omtale av fru Ring er mildest talt usømmelig,
-far»
-
-Constance Ring
-
-49
-
-«Hvor mange kvinner har du stått i forhold til, Meier
-—• ikke tøser mener jeg
-men damer?»
-«Til ingen»
-sa han arrig.
-«Så prøv med fru Ring,
-jeg gir dig lov til å kon
-kurrere»
-«Hold munn, sier jeg,
-jeg tåler ikke at du taler slik
-om en dame som jeg kjenner og akter»
-sa Meier skjel
-vende av vrede.
-«La nu de narrestreker fare, Meier —- du er et fe! Ikke
-kokett, sier du
-i dag da vi lekte gjemmespill bak sku
-ret der oppe, stod hun så kloss op efter mig, mens hun
-lyttet og kikket med fingeren på munnen, at jeg kjente
-hennes legeme, men i det minutt jeg lot mig merke med
-det, skvatt hun vekk som en stålfjær, med en mine, som
-både hun og jeg hadde gjort det av vanvare.»
-«Det skal jeg dø på, hun også hadde.
-Slik en bruta
-likus»
-«En kone, som har vært gift i tre år
-nei far min,
-hun vil egge og opiltre, og til sist la sig fange,
-og det
-er i grunnen en ganske morsom lek, hvis det ikke varer
-for lenge.»
-Meier hadde lyst til å slå ham i ansiktet, men innså at
-han bare vilde gjøre sig latterlig ved å gi sitt raseri luft.
-«Hun er alt for god til å omgåes en fyr som dig» - sa
-han så rolig han formådde
-«det er hele saken»
-«Hun har skam like så stor fornøielse av det, hun —.
-Nu vil hun endelig, jeg skal lære henne I'hombre, foråt
-vi kan få en fast spilleaften, i fjor var det sjakk vi drev
-på med. Hun ikke kokett!
-den lidenskap, hvormed
-hun gir sig hen til alt, hvad vi har for, til samtale og alt
-mulig
-det er lutter koketteri
-men ikke av den grove
-slags
-naturligvis.»
-«Det er hennes natur,
-hun gir sig hen i øieblikkets
-stemning. Hun har evne til det, fordi hennes sinn er rent
-og uskyldig,
-ja, le bare du,
-hun spilte Svarteper
-med mine søstre
-hun var voksen den gang —, jeg
-4
-
-Amalie Skram. I.
-
-50
-
-Constance Ring
-
-stod på lur i det andre værelset,
-den strålende glede
-og morskap, som lyste på hennes ansikt,
-hun var med
-av hele sjelen
-akkurat som nu.»
-«Det er noe helt annet»
-svarte Lorck og gav sig til
-å nynne en melodi.
-«Er han aldri sjalu, hennes mann?» spurte så Meier.
-«Ring, det fe! Undertiden, når han har satt diverse
-glass toddi til livs, betror han mig at hans kone er så
-kold som en trestokk, men at det allikevel er ham hun
-elsker, ham og ingen annen.»
-«Tror du, hun vet at han sitter og sier slikt?»
-«Det gjør hun visst.
-Hun kold!
-Hun er lutter ild
-og sanser
-et krater med et fløielsbløtt grønnsværteppe
-over —. Død og pine, når det en gang spruter løst! For
-resten
-hvad jeg ikke kan fordra er, at hun absolutt vil
-ha alle uten undtagelse for sin fot.
-Dette fjolset, denne
-Fallesen, har hun ikke gått bort og gjort ham aldeles
-gælen —»
-«Går du med op og røker en sigar?» Lorck var stan
-set utenfor huset, hvor han bodde.
-Meier lot til å trekke på det.
-«Nei, forresten, du,
-jeg glemte, død og pine - hvad
-er klokken?»
-«Halv tre»
-sa Meier.
-«Så tenker jeg, hun skal være i et søtt humør»
-mum
-let Lorck. «God natt, du.»
-«God natt»
-sa Meier, og de skiltes.
-Han gikk videre og tenkte på Constance. Som nitten
-års gutt hadde han vært forelsket i henne. Det var be
-gynt den aften han fikk lov av sin far til å åpne ballet
-med henne. Så kameratslig som hun hadde vært, fortalt
-så meget om livet på Molde, og flere ganger tatt ham op
-i småturer. Å, du gode Gud og skapermann, hvor hadde
-han vært betatt, ligget og diktet om natten i sengen, stått
-op og skrevet vers og spekulert på å skaffe sig adgang
-til henne ad de villeste veier. Han vilde ikke annet enn
-
-Constance Bing
-
-51
-
-kaste sig ned for henne, be om lov til å kysse hennes
-kjole og så gå bent bort og avlive sig. Og Herre Gud, som
-han hadde spasert dager igjennem i gaten, hvor hun
-bodde, med havannabrune hansker og sigar i munnen.
-Og den gang han ringte på ved entrédøren, men flyktet
-som en avsindig ved lyden av klokken.
-Til langt ut
-på våren hadde han pleiet denne kjærlighet, som levde
-av å hilse henne på gaten, stirre på henne i teateret og
-en gang følge henne hjem fra et dameselskap hos sø
-strene.
-Så var plutselig hennes og Rings forlovelseskort kom
-met; som en knyttet neve var det falt ned i hans drømmes
-fine spindelvevsbygning; det uventede slag hadde ristet
-ham så sterkt at han var strøket avsted til Frognersete
-ren; der oppe i skogen drev han omkring en skarp, kold
-vårnatt og anstillet betraktninger over, hvilken form for
-selvmord det var fornuftigst å velge. Gjennemblåst og
-forfrossen hadde han ut på morgenen slept sig hjem i en
-forkommen tilstand og var blitt sengeliggende i over en
-måned.
-«Stakkars gutt, du hadde det ikke for søtt i de dager»
-mumlet han halvhøit, «og så gikk du bort og fikk non
-til annen eksamen på kjøpet.»
-Denne sykdom skulde da vel aldri nu gi sig til å bryte
-frem igjen ——? Bedre, at han ikke hadde sett henne,
-skjønt nu skulde han jo snart reise,
-godt, om han
-kom avsted jo før jo heller.
-Men Gud forbarme sig,
-hvor hun var deilig
-den måte hun lyttet til ens ord på
-hodet litt på skjeve, øielokkene senket
-og så når
-hun svarte og plutselig så på en!
-Den varme strøm,
-som skjøt ut av disse øine
-det var til å bli skrullet av.
-Og når hun satt stille hen for sig, alvorlig
-nesten
-tungsindig, og øinene så plutselig streifet et ansikt, som
-betraktet henne
-det smil, som da kunde komme, så
-mildt og fint og stille, det formelig lyste av hjertens
-godhet.
-
-Constance Ring
-«Kokett, hun!» Det svinebest, den Lorck
-han skulde
-mørbankes —. Og Ring
-hvad slags ektemann var det
-nu for henne —! Han blev så bunnmelankolsk, så trist
-og tung i sinn.
-Constance stod så übeskyttet, så ut
-satt for smussige grams fra alle kanter
-å, om hun
-hadde vært hans, han skulde ha båret henne gjennem
-livet på sine armer, holdt henne tett inn til sitt hjerte
-voktet og vernet om skatten, reist bort til Jordens dei
-ligste sted
-«Constance, Constance Blom
-hvorfor er du ikke
-min
-.» Det gjorde så pirkende vondt i nesen,
-det
-stakk og strammet.
-«Gud forlate mig, går jeg ikke her og gråter —,» mum
-let han og tok sitt lommetørklæ frem
-«nu har jeg aldri
-sett maken til tosk»
-V.
-
-Neste morgen stod de sent op hos Rings. Klokken var
-nesten ti, da Constance viste sig i spisestuen, hvor fru
-Blom satt og leste i sofahjørnet.
-«Noe så forsøvnig»
-sa Constance og gjespet,
-«jeg
-trodde jeg aldri skulde fått øinene op i dag. Er det lenge
-siden du kom inn, mor?»
-«Nei da, jeg lå såmenn i sengen til den var nesten ni.»
-Litt efter kom Ring. Hans øine var litt rødsprengt i
-det hvite, og pupillene mattere enn sedvanlig. Med et
-sky blikk så han fra den ene til den andre, idet han sa
-god morgen og tok plass ved frokostbordet, hvor avisen
-lå ved siden av hans tallerken.
-«Din mor må gå og se «Røverne», Constance,» sa han
-med munnen full av egg og franskbrød
-«stormende
-fullt hver aften.»
-«Er det ikke sjofelt på Tivoli?» spurte fru Blom.
-«Ikke i teatret, mor.»
-«Der treffer du såmenn byens beste folk, så for den
-
-Constance Ring
-
-53
-
-saks skyld —
-nei, men søte Constance
-at du kan
-la mysosten se slik ut.»
-«Det må være Alette, —• her inne skjærer vi jo alltid
-så pent.»
-«Så må du si det til henne,
-det ser så stygt ut.»
-«Men Gud, Ring, hvor du har forkjølt dig,» sa fru
-Blom deltagende.
-«Intet å bety,» svarte han med øinene i avisen.
-«Han er ofte litt hes om morgenen, du, det går over
-ut på dagen,» sa Constance.
-«Atter igjen bedragerier i banken
-det er fanden til
-administrasjon også.»
-Ring hadde vært inne og hentet sin pipe.
-«Skal jeg så ta billetter til i aften?»
-«Til «Røverne», mener du? ja, det kommer an på dig,
-mor.»
-«Skulde vi ikke heller holde oss i ro i aften, nu har vi
-vært så svært på farten.»
-«Ja, så i morgen da,» forslo Ring og flyttet sin kaffe
-kopp til bordet ved sofaen, hvor han såtte sig.
-«Da er vi utbuden, husker du vel.»
-«Og på fredag skal vi i teatret,» sa fru Blom.
-«Enn lørdag da?»
-«På lørdag skal vi ingensteds hen.»
-«Så sier vi altså lørdag.»
-«Ta tobakksskrinet med dig, Constance,» hun skulde
-inn efter aftenavisen.
-«La mig få pipen, så skal jeg stoppe den,» sa hun og
-tok den ut av hans hand; «jeg kan godt.»
-Ring så efter henne med et takknemlig blikk.
-«Synes du ikke Constance ser godt ut om dagene, du
-hun går og skinner som en sol —og vakker! - Da vi
-blev gift, var hun ingen ting mot nu»
-han gned sig i
-hendene, hjertefornøiet
-«og så er hun så elskelig, at
-det står efter.»
-«Ja, Gud skje lov,» sa fru Blom.
-
-54
-
-Constance Ring
-
-«Vi sitter her og fryder oss over dig,» sa han, da Con
-stance kom tilbake, «forresten var vi enige om at du
-hadde tapt dig svært.»
-«Så—å,» sa hun og rakte ham den stoppede pipe, «det
-var da leit for mig
-det.»
-«Takk, kjæresten min,» sa han gledestrålende og drog
-henne ned på sitt kne.
-Hun la den ene hand på hans skulder, og han tok og
-kysset den annen.
-Constance så drømmende frem for sig.
-Slik var det å være en lykkelig hustru
-ja, det vil si
-- slik bar en lykkelig hustru sig ad —og der satt den
-lykkelige hustrus mor og gledet sig over at datteren var
-så forgudet. Et stille velbehag kom over henne — hun
-gled inn i førestillingen om at hun var lykkelig
-at hun
-elsket —; men hun var likesom så uendelig langt borte
-fra det alt sammen, over i en annen verden —. Et dun
-kelt barndomsminne stod for henne
-en dame i grå
-silkedrakt med rød strutsfjær på hatten hadde sittet på
-verandaen der hjemme og drukket selters med bringe
-bærsaft av et glass på høi fot og talt med fremmed ak
-cent om en annen dame, som blev dadlet, og så var disse
-ord falt, som Constance husket så tydelig: «Så skrev jeg
-til henne: Klag ikke over å være alene med den mann,
-som elsker dig over alt i verden, for det er selve Para
-diset.»
-«Ja, men hvis hun nu seiv ikke hadde elsket?» tenkte
-Constance.
-Rings leber flyttet sig op på halsen, på øret, på kinnet
-og munnen. Hun lukket øinene for å fortsette drømmen
-om den lykkelige hustru, men en gnagende lede grep
-henne. Men nu vilde hun ikke la sig merke med det
-det var synd for Ring, som var så glad, han kunde jo
-ikke forstå det, og så for morens skyld.
-«Skal du ikke på kontoret i dag, må jeg spørre?» sa
-hun og rusket ham i øret.
-
-Constance Ring
-
-55
-
-«Hvem tenker på kontoret med en sånn kone.»
-«Der kommer en lillebitte mus,» begynte han, som
-hadde han et diebarn på fanget.
-Constance slo ham over fingrene.
-«Hvad tror du fullmektigen tenker?»
-«Fullmektigen kan reise til Bloksberg
-der kommer
-en liten bitte mus mus. - Forresten, du, vi skal huske
-å be ham engang
-han vil sette pris på det.»
-«Hvad skal dere ta dere til i formiddag, småpiker?»
-spurte han, da han endelig stod med hatt og stokk ferdig
-til å gå.
-«Småpiker! — den Ring, den Ring,» lo fru Blom.
-«Bare det ingen visitter kom, så fikk vi lese høit,» sa
-Constance, «så smått det går med å komme igjennem
-«Kvinden på Tjele», du.»
-«Ja, ja, vær nu snilde barn, så skal jeg ha noe godt
-med hjem til dere.» Han kysset på fingeren og gikk.
-Om ettermiddagen lå Constance på sofaen i kabinettet
-med blyvannsomslag på foten. Den hadde gjort vondt
-fra om morgenen av, men hun hadde ikke villet vedgå
-det. Til sist hadde fru Blom beskyldt henne for å halte og
-påstått, at hun vilde se seiv. Ved undersøkelsen viste det
-sig da, at ankelen var stiv og ophovnet.
-De hadde alle tre hatt en lang middagslur hver på sin
-sofa, og hadde drukket kaffen inne hos Constance, som
-de pleide. Ring var gått på kontoret, igjen, og tusmørket
-begynte å falle på.
-Fru Blom satt i en lav lenestol ved vinduet og strikket.
-«Vil du ha lampen tendt, Constance?» spurte hun.
-Det kom intet svar.
-«Ja, så min santen, er hun ikke falt i søvn igjen,»
-smålo fru Blom efter å ha lyttet til det rolige andedrag.
-Hun la strikketøiet ned i fanget og såtte sig makelig
-til rette; hun hadde tapt en maske og kunde ikke se å ta
-den op igjen.
-Litt efter ringte det.
-
-56
-
-Constance Ring
-
-«Se så, hvem er nu det?» mumlet hun
-«Hvad sa du, mor?» spurte Constance og var med ett
-lysvåken.
-«Den, som hadde ditt sovehjerte, barn.» Constance
-smilte; det var morens svakhet å bille sig inn at hun led
-av søvnløshet.
-«Ja, værs'go, både fruen og fru Blom er hjemme,»
-hørte de Alette si, idet døren til dagligstuen blev åpnet.
-Fru Blom gikk den inntredende i møte.
-«Å, er det dig, Marie,» sa hun livlig og dasket henne på
-skulderen efter først å ha hilst god aften i den stive tone,
-man bruker til en fremmed.
-« Constance, sier du?
-naturligvis er hun invalid,
-det var noe, jeg visste.»
-«Værsgod, kom her inn
-jeg kan ikke høre, hvad
-dere snakker om,» ropte Constance.
-Fru Blom tendte lys i begge stuene og stillet en massiv
-lampe med plettert fot på det lille, med bronsegul silke
-plysj monterte bord ved siden av Constances chaise
-longue.
-«Du tar vel av dig og slår dig til ro, Marie,» sa Con
-stance.
-«Opriktig talt, det var meningen, men siden du er
-dårlig —»
-«Jeg tror du vil,
-at jeg ligger her istedenfor å sitte
-på en stol, gjør vel ingen fortred.»
-«Men Rikard kommer også.»
-«Ja, la ham bare det
-han skal være velkommen,
-med mindre han slår sig vrang og forlanger, jeg skal gå
-omkring og være opvartningspike.»
-«Du da!» lo Marie og tok av sig.
-«Se så, der er en til,» sa fru Blom, de hørte Marie
-snakke med noen i entreen; hun var gått ut med sitt tøi.
-Straks efter kom hun inn med fru Wleugel.
-«God aften, tante
-ta bare av dig med det samme,
-for du er vel ment på å bli,» ropte Constance imot henne.
-
-Constance Ring
-
-57
-
-«Så du har mattet gi dig over i dag,» sa tanten og ristet
-på hodet, «ser du, vi fikk rett
-det var nu også ufor
-nuftig å danse. Har her vært doktor?»
-«Nei, er du gal, tante!
-Det er ingen verdens ting
-jeg ligger her ene og alene for mors fornøielses skyld,
-forsikrer jeg dig. Er du kommet inn fra landet så sent?»
-«Jeg tok tolvtoget —, blir i byen i natt.»
-Neppe var fru Wleugel kommet til sete, før det atter
-blev ringt.
-«Her blir folksomt i kveld, skal dere se,» sa Constance
-og lyttet efter.
-«Hr. Lo rek spør, om det er noen hjemme,» hvisket
-Alette efter å ha lukket døren forsiktig bak sig.
-«Ja, visst er vi hjemme,» sa Constance, «la ham bare
-komme, hvad gjør det, mor» — hun vendte sig til fru
-Blom, som ivrig hadde ristet på hodet.
-«God aften!» Lorck stod bukkende for dem.
-«Hvad for noe,
-sykestue, med visitter og medika
-menter og alt mulig.»
-«Å, det er bare litt blyvann til foten,» sa Constance.
-«Er det virkelig efter fallet i går,
-det har vel ikke
-noe videre på sig?»
-«Hele ankelen er opsvulmet,» sa fru Blom.
-«Natur
-ligvis,
-det måtte den jo.»
-«La mig se på det
-det er ikke sikkert at blyvann er
-det rette,» sa Lorck og nærmet sig.
-Constance var straks villig.
-«Det behøves ikke,» sa fru Blom og trådte imellem.
-«Når det ikke er hull, er blyvann godt
-såpass doktor
-er jeg da.»
-«Nå ja, som De vil,
-uten å braute av mine doktor
-kunnskaper
-medisiner er jeg nu allikevel, og hvad
-er det man sier om at det smaker alltid av fugl.»
-«Sett Dem ned, Lorck,» sa Constance, «når Bing og
-Hansen kommer, kan De få en I'hombre.»
-Lorck rakte fru Marie hånden og takket for i går. Så
-
-58
-
-Constance Ring
-
-falt de alle i snakk om gårsdagen og opfrisket en mengde
-enkeltheter, som de ikke hadde hatt tilstrekkelig tid til å
-more sig over i øieblikket; men som de nu under latter
-nød desto bedre.
-«Hyss, det ringte,» sa plutselig Constance.
-«Det er visst Rikard,» mente fru Marie og så på sitt ur.
-«Vær stille, så vi kan høre på stemmen, hvem det er,»
-sa Constance og la fingeren på munnen.
-«Ikke en lyd,» hvisket Lorck.
-«Å nei, så min santen om det var noen,» sa fru Blom.
-«Hyss, hyss, denne gang hørte dere det vel,» sa Con
-stance triumferende, da klokken straks efter lød med en
-heftighet, som var man blitt utålmodig av å vente. «At
-den Alette ikke lukker op?»
-«Kanskje hun er gått efter noe til aftens,» hvisket fru
-Blom og reiste sig.
-«Nei, la nu Lorck, mor, han har yngre ben.»
-Lorck var allerede borte ved døren.
-«Er vi hjemme?» spurte han sakte og kom et par skritt
-tilbake.
-«Det kommer an på, hvem det er,» svarte Constance,
-«la døren stå på klem, så skal vi gi lyd, hvis vi vil ha
-dem inn.»
-De andre lo dempet.
-«Det er Meier,» rapporterte fru Marie inn i kabinettet;
-hun stod lyttende midt i dagligstuen.
-«Meier skal slippe inn,» ropte Constance, så de hørte
-det ut i entreen. «Fritt leide for Meier!»
-«Fritt leide for Meier,» gjentok Marie leende.
-«Å, bi et øieblikk, mens jeg bytter omslag,» sa fru
-Blom, hun stod bøiet over Constances fot.
-«Se så
-nu må dere gjerne komme,» tilføiet hun
-straks efter og la slumreteppet til rette over henne.
-«Gjorde han vanskeligheter?» spurte Constance med
-et blikk på Lorck, da Meier hadde hilst og tatt plass i
-halvrundingen om chaiselonguen.
-
-Constance Ring
-
-59
-
-«Det var ikke fritt,» svarte Meier med et smil
-«Jeg måtte jo vente på parolen,» sa Lorck.
-«Men Meier hørte jo til fra i går, kunde De nok vite.
-De skulde ha våget å vise ham vekk!»
-«Se så, nu ringer det igjen.»
-«Denne gang er jeg viss på, det er Rikard,» sa Marie,
-og straks efter viste det sig at hun hadde rett.
-«Hvad er det, Alette spør om, mor?»
-«Hun vil vite, hvor mange det skal dekkes til.
-Ring er
-kommet og har én med sig
-sier hun, de er i entreen.»
-«Lytt efter, hvem det er, Lorck,» sa Constance.
-Lorck vilde reise sig, men Meier kom ham i forkjøpet.
-«Jeg skal banne på, det er Fallesen,» sa Lorck.
-«Uff nei, ikke bann,» bad fru Wleiigel.
-«Jo, ganske riktig
-det er løitnanten, kan jeg høre,»
-sa Meier og kom inn igjen.
-I det samme gikk døren op og Ring og Fallesen trådte
-inn.
-«Vil De bare sette Dem ned igjen, Meier,» sa Constance
-utålmodig og pekte på den nærmeste stol
-ellers får
-jeg Fallesen der.»
-Meier gled ned på setet
-hurtig som et lyn.
-«Det kan jeg like,» sa Ring efter å ha hilst på gjestene.
-«For en hyggelig forsamling!
-Hvad tyller dere den
-punsjen i dere for
-kom inn til mig, skal dere få noe
-annet.»
-«Men først drikke te,» innvendte Constance.
-Ring gikk og såtte sigarer og askebegere frem på bor
-det inne hos sig seiv, gav sig deretter til å ransake buf
-feten og stillet konjakkarafler og selters med glass på
-en stor bakke.
-Ved aftensbordet, da fru Blom hadde skjenket te og
-laget til, hvad Constance skulde ha, vilde både Lorck og
-Meier bringe det inn til henne, mens fru Blom forsikret
-at hun godt kunde gjøre det seiv. Slutten blev at de alle
-tre tok hver sitt og gikk med.
-
-60
-Constace
-«Der
-var
-
-har
-Falesn
-
-glemt
-
-«
-
-salt,»
-
-der
-
-med
-
-Hvis
-Hanse
-
-Constace,
-
-kunde
-
-den
-sa
-
-ropte
-det.
-
-noe
-
-radikle,
-
-Ring
-
-si
-
-og
-
-mig,
-
-hvad
-
-samenløp
-og
-
-det
-
-flok
-
-fortsae
-
-som
-er
-
-av
-
-disputen
-
-de
-
-al
-
-fra
-
-en
-
-vind
-
-vil,
-
-dise
-
-slag
-
-berm,»
-
-måltide
-
-ine
-
-hos
-
-Constace.
-«Ja,
-
-hvis
-
-noe
-
-bare
-
-kunde
-
-det,»
-
-sekundrt
-
-fru
-
-Marie.
-«Men
-
-det
-
-på,»
-
-har
-
-jeg
-
-vedbl
-og
-
-tok
-
-et
-
-som
-
-med
-
-«Det
-
-vil
-
-jeg
-
-gjern
-
-om
-
-tro,»
-er
-
-hvad
-
-alen
-
-Meir
-
-den
-det
-
-en
-
-salighet
-
-og
-
-for
-
-altså
-
-Ring,
-
-konge
-
-og
-gjør
-
-«de
-
-gjør
-
-en
-
-øvrighetn
-
--
-
-kat
-
-forted,
-
-et
-
-sant
-
-ord,»
-
-sa
-
-Falesn.
-
-«Tak
-
-inskjøt
-
-det
-
-undergav
-
-alting,»
-
-fordev
-
-både
-
-Marie
-
-«det
-
-til
-
-og
-
-Lorck,
-den
-
-gjentok
-
-mulet
-
-sjeln
-
-sa
-storinge
-
-fru
-
-er
-
-verst.»
-
-«Øvrighetn?»
-«Storinge?»
-
-sa
-
-både
-ike
-
-da»
-
-for
-
-«Og
-
-advokt?»
-
-en
-ja,
-
-trafik.»
-
-aler
-
-«Ja
-
-ike
-
-også,»
-
-på
-som
-
-religon
-det
-
-Blom.
-
-som
-
-Ring.»
-
-«Og
-nu
-
-ned
-
-min
-
-det,
-
-folk,
-for,
-
-sant
-
-rive
-
-pøbelaktig
-var
-
-for
-
-gi
-
-Hanse.
-
-konge,
-
-er
-
-tone,
-
-å le.
-
-respktn
-
-virkelg
-
-en
-
-«Det
-
-betgnl
-i en
-
-Lorck
-
-altså
-
-å nedbryt
-
-nu
-
-stakr
-
-til
-
-man
-
-ivret
-er
-
-anet
-
-bruke
-
-svarte
-
-sig
-
-skal
-
-bestånd,»
-
-ike
-
-han
-på,»
-
-gav
-
-nav
-
-det
-
-lensto,
-
-ironsk.
-
-frue,
-svare
-
-på
-
-«Ja,
-
-en
-
-sig.
-
-arbeid
-det
-
-av
-
-Lorck
-
-grov,
-
-klaget
-og
-
-«Ja,
-
-sa
-
-kan
-
-Constace
-
-svar
-hælen
-
-Marie.
-
-så
-
-ike
-
-han
-
-å få
-på
-
-i rygen
-
-spurte
-
-man
-en
-
-til
-
-balnsert
-
-bevgls.
-
-det?»
-
-som
-
-i stand
-og
-
-hendr
-
-vugend
-
-hvorf
-
-«Ders
-
-vært
-stod
-
-beg
-
-hans
-
-«Ja
-som
-
-aldri
-han
-
-tak
-
-fulgte
-
-ser,
-
-altså
-
-Hanse;
-
-«tør
-lovige
-
-fru
-
-jeg
-
-tilføe
-spøre,
-
-øvrighet,
-Hanse
-
-Wleig.
-
-legmt,»
-
-regn
-hr.
-
-i en
-
-prøvend
-
-fru
-De
-
-høiestr
-tone.
-
-Constance Ring
-
-61
-
-«Og hvem er det, som arbeider på å undergrave respek
-ten for det?» spurte Lorck.
-«Ja slik som stortinget nu er sammensatt, er det ikke
-bedre verdt,» svarte Hansen.
-«Det er ingen øvrighet uten av Gud
-står det skrevet»
-falt Meier inn.
-«Ja, men i de tider hadde de ikke den slags institu
-sjoner, for pokker! Tror De, de tenkte på dette folkelige
-develskap den gang kanskje?» utbrot Ring.
-«Det vilde
-nu også vært for meget forlangt.»
-«De hadde visst ikke hverken høiesterett eller sånt noe
-heller,» ropte Constance.
-«Ikke hold med dem,» formante fru Blom
-«En lojal mann kan ikke annet enn altså forakte det
-nuværende storting,» sa Hansen med vekt og gynget
-stedse ivrigere frem og tilbake.
-«Nei, det vet Gud,» sa fru Marie.
-«Det synes nu høire og handler derefter,» svarte Lorck,
-«men så skulde de heller ikke fortenke venstre i, at det
-også gjør efter sin overbevisning.»
-«Venstre!» ropte Ring, «nei, det er fanden til forskjell.»
-«Alt hvad venstre vil er fordervelig for samfundet i
-bunn og grunn.
-Du store Gud —• hvis det altså fikk
-makten,» sa Hansen og vendte sine øine mot loftet.
-«Hvad f. eks. er fordervelig?» spurte Meier.
-«Hold munn, fe!» mumlet Lorck, «svare slike idioter.»
-«Ja bare f. eks. dette med statsrådssaken,» doserte
-Hansen, «får de den gjennemført, betyr det kullkastelse
-av hele forfatningen, hverken mer eller mindre.»
-«Ja, så kan vi jo lage en ny da,» sa Lorck, idet han
-såtte sig.
-«Ja sett dem til å gjøre det, altså disse bondekjøterne
-der nede i stortingssalen, så skal De se for en deilig
-suppe de får ut av det,» sa Hansen hissig.
-«Vårherre bevare oss for, at det skulde komme så
-vidt!» utbrøt Ring. «Å nei. De har snart grassert sig fer
-
-62
-Constace
-
-dig
-
-nu,
-
-partie
-
-landet
-
-er
-over
-
-har
-
-blit
-
-hel
-«En
-
-profeti
-
-nu
-sa
-
-se
-
-som
-
-altså
-sa,
-
-så
-
-in,»
-
-han,
-
-våkner
-
-til
-
-sa
-
-fru
-
-Marie
-er
-
-«Om
-
-op,
-
-«Ja,
-
-jo
-
-så
-
-bønde
-
-drup
-
-det
-
-så
-
-ment
-
-fru
-
-å ta
-
-bare
-
-—»
-
-ved
-
-men
-ater
-
-Ring
-
-men
-
-straf
-
-ine,
-
-de
-mot
-
-på,
-
-lovens
-
-holdt
-
-får
-
-bliket
-
-synd
-
-ike
-
-dise
-
-nes,
-
-syne
-
-at
-
-Meir.
-altså
-
-vendt
-
-man
-ja,
-
-såne
-
-det?»
-som
-
-desvr
-
-Hanse
-
-Jabæk
-
-såne,
-
-er
-
-grimase,
-
-ialf,»
-
-let
-
-—»
-
-må
-
-og
-
-en
-
-ja
-er
-
-øine
-lofte.
-
-om
-
-vakne,
-
-bønder
-
-først
-
-med
-
-leng
-å,
-
-stakr
-
-«hvem
-
-eftr.
-
-lovig
-
-hvad?
-
-bon
-
-Lorck.
-
-Wleig
-
-gjorde
-
-når
-
-reaksjon.»
-
-svarte
-
-han!»
-
-Hanse.
-
-Constace,
-
-naturligvs,»
-
-«Han
-
-forsiket
-
-at
-
-han
-sa
-
-«Bjørnso,
-og
-
-høirevalg
-
-folkerøn,
-
-«Folkefrøn?»
-«Uf,
-
-frem,
-det
-
-Lorck
-
-slår
-
-han
-
-våkner
-
-Blom
-
-klumpfoten
-blir
-
-på.»
-
-den,»
-skal
-
-gå,
-
-av
-gan
-
-10.
-
-De
-vil
-
-megt
-nest
-
-Meir
-
-rask
-
-«Som
-
-for
-
-Pas
-
-og
-
-den
-
-vist
-
-skremt,
-
-linje.
-
-Lorck
-
-«Det
-
-Ring
-
-Sver
-
-kan
-
-som
-
-rame
-
-søkte
-
-han
-
-eftr
-
-ord.
-«De
-si,
-
-som
-
-altså
-
-har
-
-til
-
-sen
-
-at
-
-ders
-
-hvis
-
-ike
-
-plystre
-«Hvor
-
-øde»
-
-det
-
-er
-
-ganske
-
-kan
-
-politske
-
-De
-
-man
-
-kan
-
-suplert
-
-kjeltring
-
-Han
-
-altså
-
-sakte
-
-menskr
-som
-
-så
-
-«Å,
-
-en
-
-det,
-
-har
-
-det
-«Og
-
-her,
-
-retn
-
-vet
-
-komer
-
-an
-
-på
-
-om
-
-et
-
-opfarend.
-vist
-
-begrp
-
-om
-—.»
-
-mig
-på
-
-der,»
-
-vår
-
-buldret
-
-side
-
-det
-
-er
-
-—»
-retsvidnkap
-
-instujoer
-fulørte
-
-sigar.
-
-Meir
-
-ærlige
-
-sanhet
-
-vidnesbyr,
-lovige
-
-ha
-
-en
-skjelord
-
-overbisng
-og
-
-og
-
-historen
-de
-
-dog
-ærlige
-
-mig
-
-«vi
-
-å bruke
-sa
-
-advokt,»
-
-mans
-
-overbis
-
-Ring,
-
-sig
-
-til
-
-skulde
-
-hetr
-
-tend
-
-Dem
-hr.
-
-«Daned
-noe,
-
-og
-
-bekvm
-
-motsander,
-
-samfundet,»
-
-ja
-
-landet
-
-jeg.»
-Lorck
-
-ter,
-
-virksomhet,
-
-å leg
-
-«ja,
-
-ike
-
-vet
-
-formål
-
-Hanse.
-
-og
-
-resulta
-altså
-
-alt,
-
-som
-
-har
-
-hevd
-
-i
-
-Constance Ring
-
-63
-
-«Og det må jeg riktignok si,» sa Ring, som nu hadde
-fått pusten igjen, «at jeg ikke trodde seiv den villeste
-venstremann var frekk nok til å nekte at Sverdrup i det
-minste er en skurk.»
-Lorck brast i latter.
-Meier blusset av vrede og vilde svare, men møtte i det
-samme Constances øine; hun la hurtig fingeren på
-munnen.
-«Og du kan gjerne ta de andre med,» sa Hansen, «fyrer
-som Bjørnson og Brun med konsorter skulde mildest
-talt altså landsforvises.»
-«Ja, for det er dem, som opvigler massene,» sa fru
-Marie.
-«Ja, gudbevars
-og underminerer på alle kanter,»
-ivret Hansen.
-«Og så denne Bjørnson, denne stodderpave, som til og
-med vil ta troen fra folk,» utbrøt Ring og tok sig et slag
-rundt bordet. «Jeg spør bare, om troen kan være til
-skade for noen?»
-«En fyr, som har skrevet «Kongen»,» såtte Fallesen i,
-«kan man vente annet av en slik majestetsforbryter!»
-«Men hvis nu det, De tror, er galt,» innvendte Meier.
-«Hvem sier det er galt?» for Ring op. «Og seiv om det
-også er dunkle ting
-et menneske kan da ikke vente å
-forstå sig på det overnaturlige, vel?
-Det står jo noe
-om at forstanden er formørket.
-Og hvor skal vi hen
-spør jeg Dem
-når det er fare på ferde, hvis det in
-gen Vårherre skal være?
-Nei, Meier far, det går ikke
-det med å undvære forsynet.
-De er ung ennu, men
-vent nu bare, til De kommer op i årene.»
-«Ja, Gud hvor det er sant,» sukket fru Blom.
-«Det må være noe, som altså menneskenes kritikk ikke
-kan nå,» sa Hansen med verdig alvor, «noe, som så å si
-holder sammen på det hele, både det, vi altså ser og det,
-vi ikke ser, — begynner man å grave og rydde der,
-ja så svikter allting under våre føtter.»
-
-64
-
-Constance Ring
-
-«Og når en nu skal dø,»
-vedblev Ring med bløtere
-stemme,
-«så skulde jeg da tro, det må være godt å
-kunne legge sig hen i Jesu navn og håpe på at det venter
-oss noe bedre baketter.»
-«Ja, jeg skulde tro det,» sukket fru Wleiigel.
-«Ikke det alene,» sa fru Marie, «men tenk å skulle gå
-gjennem livet uten religionens støtte. Ja, jeg forstår
-ikke, hvorledes noen kan holde det ut.
-De fattige,
-f. eks.
-Ja så ved Gud er jeg viss på at Bjørnson er en
-av antikristene, som det står om i Bibelen.»
-«Det er derfor jeg er så gal på ham,» sa Ring. «Jeg
-vilde ønske, Vårherre snart vilde ta den fyren.»
-«Det blev nok en annen, som tok ham,» mumlet
-Hansen.
-Lorck reiste sig plutselig og slo med et smell asken av
-sigaren.
-«Ja for mig må han såmenn gjerne bli tatt hvad dag
-som helst,» sa han.
-«Det mener De ikke,» ropte fru Marie.
-«Jo, for han er mig ikke radikal nok, frue —»
-«Nu har jeg aldri hørt så galt,» sa fru Wleiigel og fru
-Blom i munnen på hverandre.
-«Det er ingen av dem, som duger,» vedblev Lorck.
-«Hvad er det, de vil for noe? Noen skittreformer, som
-de knapt nok har mot til å våge sig frem med.
-Alt
-skulde omkalfatres fra grunnen av.»
-«Nei, vet De hvad, dann hort alles auf,» sa Hansen
-overlegen.
-«Er det revolusjon De vil ha, De da? spurte fru
-Marie.
-«Ja, hvorfor ikke?
-Denne linkeleringen der nede i
-nummer 22 blir vi like nær av.»
-«De skulde reise til Russland, De, Lorck,» sa Hansen,
-«der vil De passe bedre.»
-«Og bli nihilist,» tilføiet Marie.
-«Ja, det var ikke så dumt,» svarte Lorck lakonisk.
-
-Constance Ring
-
-65
-
-«De vil da vel ikke forsvare nihilistene og?» spurte
-fru Marie, og så redselsslagen ut.
-«Han!» ropte Ring og 10, «tror De han skyr noe!»
-«Nihilistene - menneskehetens største martyrer, Jor
-dens edleste blodvidner!» ropte Lorck.
-«Han er jo gal altså, den fyren,» sa Hansen ut i luften.
-«Nihilistene har jeg intet imot,» henkastet Meier, «men
-selve prinsippet har jeg ikke riktig fidus til på grunn av
-dets bibelske oprinnelse.»
-«Nu tror jeg fanden rir dere begge to,» sa Ring.
-«Tør jeg spørre, hvorledes De altså begrunner det, ja
-De undskylder, — det galimatias med den bibelske op
-rinnelse?» spurte Hansen med et overbærende smil.
-«Hvad sier De nu f. eks. om syndfloden, hr. advokat?
-Jehova er jo historiens første og veldigste nihilist
-ikke
-rettere jeg skjønner.»
-Et enstemmig rop av forbauselse og indignasjon stan
-set ham.
-«Han fant tilstanden på jorden forkastelig,» vedblev
-Meier, «han var ikke tilfreds med stellet, og så sopte han
-vekk mennesker og dyr og alt som på jorden fantes. Er
-det ikke nihilisme det, spør jeg?»
-«Og enda det stod, at alt det, som var skapt, var såre
-godt,» utbrøt Lorck.
-«Ja, det har naturligvis bare vært ironi,» bemerket
-Meier.
-«Og det vil De virkelig komme med!» ropte Hansen.
-«Straffedommen, som altså den allmektige måtte sende
-over jorden for menneskenes ryggesløshets skyld. Nei,
-hør vet De hvad
-skal det være en vittighet, så er den
-mildest talt usømmelig.»
-«Nu får dere min santen ikke lov til å disputere len
-ger,» ropte plutselig Constance og såtte sig helt over ende.
-«Hvad er det for en splidaktighetens ånd, som er fart i
-dere?»
-«Det var Lorck, som begynte,» sa fru Marie.
-5
-
-Amalie Skram. I.
-
-66
-
-Constance Ring
-
-«Nei, det var såmenn hr. advokaten,» innvendte Meier.
-«Jeg tror nu det var Ring,» sa Fallesen.
-«Men så hold dog fred, folk, så vi kan høre, hvad Con
-stance sier,» ropte Ring.
-«Nu spiller du og Hansen whist med Marie og Fallesen,
-Meier setter sig til pianoet, og mor og tante får skjøtte
-sig seiv,» instruerte Constance.
-«Jeg skal snart hjem,» bemerket fru Wleiigel.
-«Enn fetter Lorck da, Constance, hvad skal vi gjøre
-med ham?» spurte Ring.
-«Han, den gudsforgådde knekten, skal bli under mitt
-opsyn. Slipper vi ham inn mellem dere andre, gjør han
-bare ugagn.»
-«Briljant!» sa Ring. «Kom nu. Høire om, marsj!»
-kommanderte han.
-«Slikt humør det er i Ring, du,» sa fru Wleiigel til sin
-søster
-de satt i dagligstuen og strikket
-«alltid så
-godslig og munter.»
-«Ja, han er makeløs,» svarte fru Blom, «men jeg synes
-nu, han gjerne kunde forby Lorck og Meier å føre slik
-stygg passiar. Det er ikke noe for Constance å høre på.»
-«De mener visst ikke så meget med det, du
-jeg tror,
-det er mer for å gjøre sig til.»
-«Ja, Gud vet, ungdommen skal jo være så fritenke
-risk,» sukket fru Blom.
-«Derfor var jeg så glad for at Constance fikk Ring, du;
-jeg merket jo straks at han var en mann med respekt
-for religionen. — Du husker, jeg skrev det til dig.»
-«Ja, Ring
-han er fullstendig i sin barnetro.»
-«Ja, Gud skje lov for både Constance og Marie
-de
-har da vært heldige for så vidt,» sa fru Wleiigel.
-«Især er det godt for Constance,» bemerket fru Blom
-bekymret
-«for hun trenger til støtte.»
-«Du mener da vel ikke at hun er smittet av det nymodens?»
-«Nei, Vårherre bevares! Men somme tider høres hun
-
-Constance Ring
-
-67
-
-så venstreaktig, og her forleden satt hun og gjorde narr
-av Job, sammen med Lorck, og så sa de at Satan hadde
-veddet med Gud om sjelen hans, liksom Mefistofeles i
-Faust,
-Slikt er jo bespottelig.»
-«Og så grepet, som hun var, da hun gikk til konfir
-masjonen,» sukket fru Wleiigel.
-«Ja, det var nu for meget av det gode.
-Lå hun ikke
-der og gjorde bønner i sengen og nynnet salmer,
-jeg
-stod ved døren og lyttet, og en gang jeg talte til henne
-om det, falt hun mig hulkende om halsen og sa at hun
-var så fortvilet, fordi hun ikke følte sig i samfund med
-Gud.
-Et barn på seksten år
-det var rent uhyg
-gelig.»
-«Men så gikk det jo også over, da hun kom ned til mig.
-Det var en heldig idé. Forresten, slikt pleier nu aldri
-å vare,» sa fru Wleiigel.
-«Nei, Gud skje lov,
-ja, for det var nu virkelig en
-forferdelig tid
-tenk dig til, hun rente omkring på
-bibellesninger og opbyggelse, og de simpleste bønne
-møter. Du kan tro, hennes far var i et humør —»
-«Hansen påstår alltid at de, som overdriver sin reli
-giøsitet, er hyklere og kjeltringer —»
-«Men det er noe snakk av Hansen,» avbrøt fru Blom.
-«Ja, det var nettop det, jeg vilde ha sagt,» ivret fru
-Wleiigel.
-«Nei, men eksaltert,
-ja, slikt er jo den rene galskap,
-du.»
-«Det er nu forresten besynderlig allikevel,» innvendte
-fru Wleiigel, «for det står jo det at vi mennesker skal
-forarbeide vår salighet med frykt og beven uavlatelig.
-Det er jo en viktig sak, ser du.»
-«Men det står også: «Værer alltid glade,» du,» sa fru
-Blom overbevisende, «og Jesus seiv gikk i bryllup, og
-Luther var med på både dans og annet, så du ser, Bir
-gitte, at det er nok av steder å holde sig til.»
-«Men det er nu ofte litt vanskelig»
-svarte fru Wleii-
-
-68
-
-Constance Ring
-
-gel.
-«Så snart en er så ulykkelig å bruke sin forstand,
-går det rent rundt, ja iallfall for mig.»
-«Men så har vi jo dette ord om å gi fornuften fangen
-under troens lydighet, Birgitte.»
-«Ja, du har nu alltid vært så from, du Emma
-akk
-ja, akk ja,
-hvad er vi mennesker
-en får gjøre det
-som er rett
-.»
-«Å, spill nier!» ropte Constance, da Meier gjorde mine
-til å reise sig.
-Pianoet stod inne i dagligstuen på skrå like ved døren
-til kabinettet. Constance kunde se tangentene og den
-spillendes hode og bryst. Hver gang hennes øine falt der
-bort, møtte hun Meiers blikk. Han begynte straks på noe
-nytt, da hun bad ham.
-«Å hør, Lorck, bytt skjermen om,» bad Constance.
-«Ta den store, røde, som ligger inne på buffeten; denne
-her er så kort, lyset skjærer mig i øinene.»
-«Lilleslem!» ropte fru Marie, og kom løpende inn i
-kabinettet.
-«Slikt et hell, som Fallesen og jeg sitter i!
-Hvad bestiller dere her?»
-«Hører på musikken først og fremst,» sa Constance.
-«Og instruerer om spadille, manille og ponto der
-nest» _ tilføiet Lorck, som satt med et spill kort bredt
-ut over det lille bord, han og Constance hadde mellem sig.
-«Nu er det oss, som skal sammen, Marie!» ropte
-Hansen.
-En stund efter gjorde fru Wleiigel sig ferdig til å gå.
-«Vær nu forsiktig med foten din, Constance
-jeg har
-ennu minnelser om den ankel, jeg vrikket for mange her
-rens år siden. Doktoren vil, jeg skal gå med stokk. God
-natt, god natt!»
-«Gå inn og vær femtemann, mor,» sa Constance, da
-fru Blom hadde fulgt sin søster ut.
-«Du er jo så glad i
-en whist. Ring, mor vil være femtemann!»
-«Det skal være slutt på rummelen, sier Hansen,» ropte
-han tilbake og kom til syne i døren, «jeg får dem ikke
-til å begynne på en ny rubber, de tverdriverne.»
-
-Constance Ring
-
-69
-
-Hansen og Marie sa god natt. Fallesen og Meier gjorde
-mine til å følge eksemplet.
-«Hvad fanden, dere har da vel ingen hast,» sa Ring
-og puffet løitnanten inn igjen, hvor de hadde spilt kort.
-«Klokken er jo ingenting.»
-Fru Blom fulgte Marie ut og hjalp henne å få tøiet på.
-«Det var godt, vi kom til kortbordet,» sa fru Marie,
-«jeg kunde se på Ring at han var temmelig oprørt. —•
-Han er nu også fæl til å snakke, den Lorck.»
-«Det undrer mig bare at slike fyrer kommer til folk,»
-svarte fru Blom.
-«Det er så mange, som taler om at Ring lar Constance
-omgåes ham så meget,
-ja, for jeg skal si dig, han har
-så løse prinsipper om kjærlighet og alt mulig.
-Og så
-skriver han i «Dagbladet».»
-«Han vanker jo også hos dere, Marie,»
-sa fru Blom
-med en litt stram mine.
-«En sjelden gang, tante, i riktig stort selskap.
-I går
-var det nu Ring og Constance, som hadde tatt ham med.»
-«Med Ring er han nu i familie
-ser du.»
-«Å pytt, for den saks skyld! Nei, men han er morsom,
-skjønner du.
-Alle damer er rent forhipne efter ham.
-Det er nu i grunnen en skam.»
-« Taler om Constance, sier du.» Fru Blom hadde
-sett grundende hen for sig.
-«Det er såmenn Ring, som
-alltid vil ha fatt i ham.»
-«Ja, det vil han jo i alle, tante.»
-«Constance er sannelig like glad, enten han kommer
-eller ei,»
-vedblev fru Blom.
-«Men det kan jo folk ikke vite, ser du. — Vi, som kjen
-ner til det, gudbevars!
-Men så meget som de to gir sig
-av med hverandre.
-Ja, det er da ikke noe nytt at folk
-skal ha noe å snakke om.»
-Nu kom Hansen, som hadde vært inne efter en sigar.
-«God natt, tante!»
-»God natt, god natt.»
-«I aften var det ingenting,» hørte fru Blom Constance
-
-70
-
-Constance Ring
-
-si, da hun kom inn i dagligstuen. «Nei, når pastor Huhn
-er til stede, så kan De tro —»
-«Snakk, omgåes De ham? —» avbrot Lorck.
-«Når de har riktig fine middager, sognepresten •
-skjønner De. - Da citerer hun «Luthersk Ugeskrift», ja, for Hansen holder naturligvis alt slikt noe. Så går
-det løs på tidens huie floskelvesen og det omsiggripende
-fritenkeri, og de, som driver med vantroens strøm, Marie
-kan alle slagordene utenat.»
-«Så de er så gudfryktige nede i Welhavens gate?» sa
-Lorck. — «Det visste jeg ikke.»
-«Jo da, Hansen går i kirke med Marie hverannen søn
-dag om vinteren. Men hvad som er det mest komiske:
-når Marie venter sin nedkomst, gir han femti kroner til
-de fattige,» sa Constance med en latter.
-Fru Blom reiste sig bratt og gikk inn i dagligstuen.
-«Nu har vi gjort mor sint — Gud, hvor det var leit,»
-sa Constance sakte og så uhyre forfjamset ut.
-«Kan De vente annet, slik som De snakker,» svarte
-Lorck likeledes dempet.
-«Jeg tror, De er slik! Var det ikke Dem kanskje, jeg
-spør, Meier, om det ikke var Lorck?»
-«Nei, det om nedkomsten gjorde utslaget. Det hadde
-jeg ikke tort si til min far engang,» forsikret Meier.
-Constance truet til ham og skar ansikter.
-Litt efter gikk Lorck inn til fru Blom; hun satt og så
-i et verk med illustrasjonen
-«Nu tenker jeg, De gjerne vil ha oss på dør, fru Blom,»
-sa han med et innsmigrende smil.
-«Å, for min skyld har det ingen hast,» svarte hun uten
-å se op.
-«Men jeg tenker, Constance kan være trett.»
-«Deilige billeder, frue
-.» Han gav sig til å vende
-bladene for henne.
-«Hør på Lorck,» hvisket Constance, — «nu vil han
-insinuere sig hos mor, for å gjøre det godt igjen.
-For
-resten, hun liker ham visst ikke videre.»
-
-Constance Ring
-
-71
-
-«Men De, frue?» Det kom et forskende uttrykk i
-Meiers blikk, som Constance opfanget med en vag for
-nemmelse av nysgjerrig forundring.
-«Åja såmenn,» svarte hun, «han morer mig.»
-«Den, som var så lykkelig»
-«Nu skal vi gå, Meier; her nytter ingen kjære mor,
-fru Blom vil ha det,» sa Lorck i døren, og bar sig som en
-skolegutt, som er ivrig i tjenesten.
-Fru Blom måtte le imot sin vilje.
-«Så skal dere værsgod ta Fallesen med dere,» bemer
-ket Constance, «ellers gir han sig gjerne til å bli sit
-tende.»
-•— Da gjestene var gått, ryddet fru Blom glassene og
-kortspillene til side.
-«Skal Lorck også til Grimsgaards i morgen?» spurte
-hun plutselig og skottet til Constance.
-«Det vet jeg virkelig ikke, mor,» svarte hun likegyldig.
-«Du burde være litt forsiktig, Constance,» sa så fru
-Blom. «Du er for innlatende med disse spirrevipper. —Slike øine, som de setter på dig, og sånn som de dilter
-om efter dig.
-Uh, jeg kunde banke dem.»
-Constance 10.
-«Ja, det er nu ikke til å le av, Constance, og du opfører
-dig ikke som du burde, for du tar imot deres kuring
-nokså fornøiet.»
-«Uff nei, men mor da!»
-«Og slikt kan lett ende med forferdelse,
-ja for du
-risikerer at de går bort og blir skrullet av forelskelse i
-dig.»
-«Akk nei, mor, det henger ikke sånn sammen. Det er
-bare en vane, de har, de likesom synes det hører
-til —»
-Fru Blom ristet på hodet.
-«Du skulde ikke være for trygg, Constance.»
-«Det betyr ikke det bitter ste grand, forsikrer jeg dig.
-De er akkurat ens mot alle damer, det vilde da være
-
-72
-
-Constance Ring
-
-innbilsk og vemmelig av mig, om jeg tok det for annet
-enn spøk.
-Og så er jeg jo gift, mor,» la hun søvnig til.
-Fru Blom så bekymret ut.
-«En har da hørt såpass før at en herre blev forelsket i
-en gift kone, vet jeg.»
-«Men ikke sånne herrer, som jeg kjenner.
-For en
-forelskelse må jo være noe ganske anderledes alvorlig,
-mor.»
-«Om ikke for annet, så for snakkets skyld, skulde du
-være forsiktig, Constance. — Du kommer i folkemunne,
-forsikrer jeg dig.»
-«Ja, la mig det, men forresten, det tror jeg ikke,
-Ring er jo alltid med.»
-«Han,» sa fru Blom, og det kom plutselig en svak dir
-ring i hennes stemme. «Han sitter jo alltid med sin to
-bakk og sin toddy, og lar dem sverme om dig, så meget
-de vil.
-Jeg forstår mig ikke på ham.»
-«Det manglet bare at han skulde gå omkring og være
-sjalu,» sa Constance og gjespet.
-«Nei, men som nu i går, Constance.
-Der lar han dig
-gå mellem Lorck og Meier, akkurat som du ikke hadde
-noen mann å følges med.
-Det tar sig ikke godt ut.»
-«Lorck og Meier skulde samme vei, mor, så var det jo
-rimelig.»
-«Meiers bor på løkken ute ved Frogner, og Lorcks for
-eldre ligger visst også på landet,» ivret fru Blom.
-«Ja, iallfall i vinter, skulde de samme vei,» gjespet
-Constance, «Lorck har forresten værelse i byen. Og så
-hadde jo Ring mer enn nok med å passe sig seiv.»
-«Ja, du lar ham også drikke alt for meget,» sa fru
-Blom grettent.
-«Lar ham?»
-* Ta, jeg mener. du kunde visst hindre det, hvis du var
-litt omhyggelig, Constance.»
-«Du sa seiv at jeg ikke måtte vise ham sure miner,
-fordi om han drakk noen glass,« sa Constance ien tone,
-
-Constance Ring
-
-73
-
-som om hun skjøv det hele fra sig. —• «Det var den sik
-reste måten å få sin mann til å debauchere på
-sa du.
-Det var den første aften, jeg husker det nok.»
-«Jeg mener heller ikke at du skal skjenne, og jeg er,
-som sagt, slett ikke redd for, at Ring
-dertil er han en
-mann med for gode prinsipper,
-men
-du kunde dog
-forsøke å virke på ham, si det til ham under fire øine i
-all kjærlighet —»
-En sterk snorking lød plutselig inn til dem.
-Fru Blom for i været, men Constance lo
-«Det er
-Ring som er falt i søvn,
-skjønner du vel.
-Hør, hvor
-trygt han sover —»
-«Jeg får inn å vekke ham,» sa fru Blom og reiste sig.
-«La bare mannen ha fred -—»
-«Nei, tenk om piken kom og så ham, og så er det så
-usundt —»
-«Det har han godt av — nu er han naturligvis full
-igjen,» sa Constance, hun var så trett og kjed -—.
-Uh,
-hvor de bød henne imot, moren, Lorck, Meier, Marie,
-Hansen, tanten, hvert eneste menneske hun kjente, og
-I'hombren, selskapet i morgen, måleriene på veggen, alt,
-alt i verden.
-Hun trykket de knyttede hender mot sitt bryst og suk
-ket dypt og langtrukkent
-Så dukket en drøm frem hun hadde hatt om natten;
-hun så det alt så livaktig tydelig. Inne i spisestuen stod
-en eketres likkiste, og i den lå hun seiv i sitt nattlinnet
-med de pipede halsstrimler, dekket av et laken, som
-nådde halvt op på brystet. Håret klebet så underlig dødt
-til de gulaktige tinninger, og øiebrynene så så forlorne
-ut, som var hvert enkelt hår stukket inn i voks; lebene
-var sortaktige, og bakenfor skimtedes de hvite tenner;
-hendene var blitt så bitte små og blåhvite; de stakk så
-fryktsomt frem i de krusete ermekniplinger. Men især
-husket hun øinene, for de hadde ikke vært helt lukket,
-og pupillene hadde stirret ut i rummet så stivt og ut
-
-74
-
-Constance Ring
-
-slukt. Omkring kisten stod det noen hun ikke kjente og
-hulket; en av dem hadde sagt: Se, hvor fredelig hun
-ligger som et barn der sover. Og hun hadde syntes hun
-stod mellem de andre og så på, men samtidig lå og var
-død, men kunde bli levende igjen, hvis hun for alvor
-vilde, men det vilde hun ikke — det var så godt å være
-død.
-«Men Gud, Constance, hvad feiler dig? er du blitt syk!»
-Fru Blom stod plutselig bøiet over henne.
-Constance slo armene om hennes hals og trykket an
-siktet inn til henne.
-«Nei, mor, jeg bare tenkte •—»
-«Men du gråter jo, barn, hvad er det som går av dig?»
-«Det var en underlig drøm jeg hadde i natt; i morgen
-skal jeg fortelle dig den —»
-VI.
-
-Omsider var dagen for fru Bloms avreise kommet. Da
-Constance gikk og hjalp henne med innpakningen, kom
-det en sår fornemmelse over henne at nu skulde hun
-atter bli alene med Ring.
-Morens nærvær hadde fylt ut tomheten for henne,
-ikke slik innvendig fra, men allikevel
-det hadde vært
-så meget hygge dem imellem, og uavladelig å være på
-farten hadde adspredt henne. Og så hadde hun virket
-som en daglig ansporing. Undertiden hadde vel den ut
-vortes karakter deres forhold hadde antatt, pint henne
-en del, når hun droges med fornemmelsen av at denne
-travelhet var nødvendig hvis de ikke skulde sitte og være
-i forlegenhet for samtalestoff. I sådanne stunder hadde
-hun endog følt hennes nærværelse som en byrde, og ikke
-vært langt fra å ønske henne bort.
-Men nu, da det kom til stykket, stod det med redsel
-for henne hvor ensom hun så vilde bli. Ved avskjeden
-gråt hun meget, og tigget og tryglet moren i siste øie
-
-Constance Ring
-
-75
-
-blikk om bare å bli til neste dag, skjønt hun visste at
-hun måtte og skulde avsted.
-Nu hadde hun fulgt henne ombord og satt oppe på sin
-gamle plass i soveværelset og stirret ut over fjorden mot
-den kant moren var dratt.
-Hun følte sig så beklemt, så bitterlig ensom
-Og nu reiste moren opover mot det hjem hvor hun
-hadde vært så trygg og glad ved livet, hvor tilværelsen
-hadde vært fylt av sitt eget innhold, og hvor intet i ver
-den hadde vært kjedelig eller vanskelig.
-Det var dette fatale at hun var blitt gift som hadde
-bragt henne på kant med sig seiv og allting. Hvorfor i
-all verdens rike hadde hun også giftet sig! Hvad skulde
-det til — —og med Ring! Dette usympatiske menneske
-som hun slett ikke harmonerte med.
-Hun satt ikke mer ved vinduet; hun gikk op og ned
-på gulvet med en sakte, ensformig klagelyd.
-Skulde hun alltid leve i dette, ... til hun blev gam
-mel, gammel, gammel, . . . aldri bli løs og fri og sig seiv
-igjen . . . Hvis han døde, . . . men det gjorde han
-ikke, . . . han hadde jo ingenting å dø av . . . det
-skulde da være hvis det skjedde en ulykke, f. eks. med
-kutteren, . . . uff, men hvad var det for tanker hun
-gikk med ... at hun ikke skammet sig!
-Trett av sin marsj såtte hun sig på kanapéen med ryg
-gen mot veggen og armene overkors på prystet. Full
-månen stod på himmelen, og værelset var så lyst at hver
-enkelt gjenstand tydelig kunde skjeines.
-Å, hvis moren nu kunde komme inn gjennem døren,
-bare én eneste gang til, foråt hun kunde få kaste sig om
-hennes hals og få gråte, så den frosne skorpe om hennes
-hjerte smeltet. Så vilde hun si henne at hun ikke var
-glad, at hun kunde og vilde ikke være det, ikke om de la
-henne på pinebenken, at hun ikke følte det, ikke vilde føle
-det som en plikt og et kall å gjøre dette store, selvtilfredse
-mannfolk lykkelig, han som aldri spurte om, hvordan
-
-76
-
-Constance Ring
-
-det hang sammen med henne, som om hun ikke hadde
-en sjel i sin kropp, men kunde trekkes op og dreies rundt
-som en lirekasse.
-Det kom noen i entreen, og hun hørte på skrittene at
-det var Ring. Nu vilde han komme og være kjælen, og
-når hun drog sig fra ham, vilde han bli sint og riste på
-hodet med denne mine, som såtte henne i klasse med et
-vanartet barn. Hun hørte ham gå i værelsene; nu var
-han i spisestuen, der kalte han på henne, . . . hun kunde
-ikke holde ut hans stemme.
-Med et sett reiste hun sig og gjorde noen hoppende
-bevegelser; det så ut som om hun hadde benene inne i
-noe som hindret henne fra å komme bort.
-Plutselig for hun inn i kroken mellem klæskapet og
-veggen, og i samme nu åpnet han døren og ropte inn om
-hun var der. Så gikk han tilbake, kalte på Alette og
-spurte om fruen var gått ut. Rent mekanisk gled Con
-stance frem fra sitt skjul, glattet håret med hendene og
-gikk inn til sin mann.
-«Hvor pokker holder du til,» sa Ring i en tone som en
-mann der har lidt overlast. «Jeg har søkt huset rundt
-efter dig.»
-Hun gav intet svar, men såtte en skjerm over lampen.
-«Hvorfor svarer du ikke?»
-«Vil du virkelig at jeg skal gjøre dig regnskap?»
-«Herregud, Constance, skal du nu alt være sær igjen.»
-«Så fattig du er på ord. Dette «sær» bruker du i fleng.»
-«Og det vil jeg også godt være hjulpet med, hvis du
-nu skal begynne på din gamle manér.»
-Hun gav sig til å blade i en bok med en likegyldig
-mine.
-«Aldri sett make til uhyggelig menneske,» sa han op
-irret
-«men sett bare Fallesen eller en av dette slenget
-ditt kom, så skulde vi se for et ansikt du såtte op.»
-«Det er ditt sleng og ikke mitt . . . Jeg tenkte det var
-dine venner, jeg.»
-
-Constance Ring
-
-77
-
-«Å, fanden ... det er venner av å fjase og føite
-med dig, og du er sannelig tilfals for deres kuring, så det
-står efter.»
-«Du tenker så simpelt . . . jeg vil ikke svare dig.»
-«Javisst, ja
-jeg er fattig på ord og simpel og dum,
-si det bare.»
-«Det kan godt være du har rett,» sa hun koldt.
-«Men jeg er under alle omstendigheter din mann, og
-det vil være klokt om du husker at jeg ikke vil finne mig
-i nesvisheter.» Han stod stille foran henne med en tru
-ende mine.
-Hennes øine gled med et ringeaktende uttrykk ned
-over hans ansikt og bryst. Så flyttet de sig bort på den
-opslåtte bok og samtidig dreide hun halvt om.
-«Hører du?» spurte han og grep henne hardt under
-haken for å tvinge henne til å se på sig.
-«Hvorfor skulde jeg ikke det, jeg er jo ikke tunghørt,
-som bekjent. Slipp mig,» sa hun vredt med et lyn i øi
-nene og forsøkte å reise sig.
-«Sitt stille,
-jeg skal lære dig.» Han tok begge hen
-nes handledd og klemte dem så det verket.
-«Du er sterkere i fingrene enn i argumenter,» sa hun
-foraktelig uten å gjøre den ringeste motstand.
-Han slengte hennes hender med voldsomhet fra sig
-og gav sig til å trave på gulvet med blussende ansikt og
-hendene i bukselommene.
-«Hum!» —sa han efter en stunds forløp, «—• et slikt
-menneske! Hun kunde ergre en sten.» Han skottet til
-henne mens han talte, som ventet han på et ord; men
-hun åpnet ikke munnen.
-«Og som du kunde skape dig til mens din mor var her
-. . . Nu skulde hun se dig . . . Men jeg visste nok,
-hvordan det vilde gå når hun var reist.»
-Uff ja, — moren var borte, og hun var latt tilbake med
-dette fæle menneske som hun hatet,
-ja, for han var
-jo en tølper!
-
-78
-
-Constance Ring
-
-Rødmen steg op i hennes kinner, og tårene piplet ned
-over dem.
-Ring så at hun gråt.
-Hun går i sig seiv, tenkte han og blev ved å spasere.
-Tilfredsheden med denne heldige vending fikk ham til
-å gestikulere og tale videre: «En engel kunde jo tape
-tålmodigheten
-all min dikten og trakten går ut på
-å være henne tillags, men det er som å skvette vann på
-en gås.»
-Hun hadde ikke villet ense sine tårer. Nu blev hun
-allikevel nødt til det og for hurtig med lommetørklæet
-over ansiktet.
-Ring såtte sig like overfor henne.
-«Hvis det stod til mig, Constance,»
-han talte i en
-meglende tone
-«så skulde det aldri bli vekslet et
-uvennlig ord imellem oss. Du skulde visst slippe for å
-sitte og gråte.»
-«Jeg gråter ikke,» sa hun avvisende.
-«Jo visst gråter du, og det gjør mig så ondt å se det.
-Si nu at du angrer det og la så alt være glemt.»
-«Jeg!» Hun målte ham med et übeskrivelig blikk.
-Han bøide sig helt over henne,
-«Hør nu, Constance, la oss være venner. Gi mig et
-kyss og vær søt pike.»
-Hun for op som stukket av noe stygt og ristet ham
-heftig av sig.
-«Gå vekk!» ropte hun. «Jeg har imot dig,» og hurtig
-sprang hun over gulvet, ut av stuen.
-Ring så ut som et skrekkslagent menneske. Han stod
-noen sekunder stiv som en pinne og stirret på døren som
-hun var forsvunnet gjennem.
-«For en sinnatagg!» sa han snerrende. «Men hun skal
-pinedød få annet å vite før hun får mig god igjen.» Han
-for ut i entreen og klemte døren hardt i efter sig. Straks
-efter gikk han nedover gaten. Han vilde på Tivoli.
-
-Constance Ring
-
-79
-
-VII.
-En ukes tid senere var Ring og Constance i stort fød
-selsdagsgilde hos tante Wleiigel på landstedet; det var
-fast skikk at hun ikke flyttet til byen før den dagen var
-over.
-Denne gang var hun særdeles heldig med været. Det
-var en av disse milde, solblanke oktoberdager, som kan
-komme som et efterslett av sommeren, og er så deilig i
-Norge med den vidunderlige rikdom av praktfulle farver
-som naturen er iklædd.
-Man hadde spist til middag klokken tre og siden delt
-sig i flere partier; de eldre fruer satt i havestuen med
-sitt strikketøi, og noen av herrene var tydd inn i røke
-værelset med sine sigarer og kaffepunsjer. Ute på den
-store gardsplass gikk en del av de unge og slo krokket,
-andre var beskjeftiget med ringspill. Til sist slo de sig
-sammen og lekte enkemann søker make på den store
-gressmark som skrante jevnt nedover mot fjorden til
-høire for villaen.
-Meier og Constance stod sammen; Fallesen var enke
-mann i fronten.
-Da turen kom til dem å løpe ut, hvisket hun ham i
-øret at han endelig ikke måtte la henne bli tatt og såtte
-så i fullt løp nedover bakken. Fallesen anstrengte sig
-av ytterste evne for å innhente henne. Til sist forsvant
-Constance bak om pakkhuset, Meier blev den som gikk
-av med seiren.
-Constance hadde slik fart at han måtte svinge rundt
-med henne for ikke å rive henne over ende; hun var
-svimmel efter løpet, og ganske ufrivillig kom hun et øie
-blikk til å hvile hodet mot hans skulder. I samme nu
-bøide han sig ned og kysset henne på øret. Hun kom løs
-med et rykk og så forskrekket bebreidende på ham.
-«Om forlatelse,» sa han og blev rød, «jeg kunde ikke
-
-80
-
-Constance Bing
-
-gjøre for det.» Han så så skamfull og ulykkelig ut at
-Constance måtte synes synd i ham.
-«Det er jo ingen ulykke,» sa hun trøstende. «Men
-slikt må De aldri gjøre, Meier,» føiet hun alvorlig til,
-og det kom et bedende uttrykk i øinene.
-«Kom nu, la oss gå tilbake.» Hun tok hans arm, og
-de spaserte langsomt opover og stillet sig på plass igjen.
-Resten av aftenen var Constance munter som sedvan
-lig, uten skygge av forandring i sitt vesen mot Meier.
-Da de skiltes, spurte hun om tiden for hans avreise var
-bestemt, og da han svarte at han skulde avsted efter
-nyttår, bad hun ham endelig besøke dem snart.
-Da han gikk fra henne, diktet han videre på sin kjær
-lighet. Hans følelse syntes ham gjennemtrengt av en
-hengivenhet som han ikke hadde visst at det ene menne
-ske kunde nære for det annet.
-Hvor uskyldig og rettsinnet hun var. Den kjærlighet
-hun inngav, virket lutrende og gjorde ham god; han vilde
-ikke skremme henne bort ved å la henne merke sin li
-denskap, nei, ikke om han så døde av den. Som en mann
-vilde han bære sin ulykke og søke trøst i musikken og i
-sin kjærlighets bittersøte hemmelighet. — —
-Dagen efter satt Constance alene hjemme i skumrin
-gen. Hun hadde begynt på et brev til moren, men hadde
-ikke vært oplagt fil å skrive, og hadde derfor stukket
-det inn i mappen for å fullføre det en annen dag.
-Bare hun visste, hvad hun skulde ta sig til
-—. Denne
-tilstand, ikke å ha lyst til noen verdens ting var dog en
-gresselig plage;
-hadde hun enda vært søvnig og kunde
-fått en lur på sofaen
-men nei, ikke det engang.
-Hun spaserte op og ned på gulvet, inntil det verket i fot
-sålene; så stillet hun sig ved vinduet med hendene på ryg
-gen; men på gaten var det ikke det minste å se på.
-Monstro om det ikke skulde komme noen
-en eller an
-nen —?
-Sluttelig tendte hun lampen og såtte sig til å brodere.
-
-Constance Ring
-
-81
-
-Straks efter ringte det.
-Hennes hjerte begynte å banke av nysgjerrighet. Det var
-naturligvis bare postbudet,
-men nei
-der hørte hun
-noen spørre om fruen var hjemme.
-Det var Lorcks
-stemme.
-Straks efter satt han ved siden av henne i lenestolen.
-Han trakk en bok op av lommen og foreslo henne å lese
-høit av den, det var Kiellands novelletter, som nettop var
-utkommet.
-Hun blev glad og sa at det var en utmerket idé
-Da han var ferdig med lesningen, begynte de å drøfte
-innholdet, og så kom de til å tale om kjærlighet.
-«Det later ikke til at Kielland har synderlig respekt for
-den følelse,» sa Constance, «han riktig håner den.
-Et
-stykke med pen, virkelig kjærlighet i kunde han nu
-gjerne ha gitt oss.»
-«Ja—a, men —» bemerket Lorck og trakk på skul
-drene, «det man pleier å kalle en pen, virkelig kjærlighet
-er jo et gammeldags begrep —»
-«Det ser ut til det,» sa Constance, «det er vel derfor
-den ikke mer er hovedemne i bøkene, iallfall ikke i
-våre —»
-«Og heller ikke i livet,» sa Lorck; han satt og dreide
-pennekniven mellem fingrene og iakttok henne med et
-opmerksomt, nesten lurende blikk.
-«Ja, har den nu egentlig noensinne vært det?» spurte
-Constance og lot nålen med den lange, røde silketråd
-stanse på halvveien. «Gad visst om ikke alt det har vært
-dikt og tøv
-«Og De vil klandre Kielland, frue!
-Hvad vil De med
-at han skal dikte om det, De seiv ikke tror på?»
-«Man er nu så vant til at det skal stå i bøkene.
-Men
-forresten
-klandre,
-det var nu slett ikke menin
-gen —»
-«Forøvrig tar De feil, frue.
-Man døde av kjærlighet
-i gamle dager —»
-6
-
-Amalie Skram. I.
-
-Constance Bing
-«Tok livet av sig, når man ikke fikk den man vilde ha
-mener De?»
-«Ja, eller simpelthen døde av sorg, fikk tæring eller
-lignende —»
-«Det måtte være deilig,» utbrøt Constance plutselig
-alvorlig.
-«Å dø av kjærlighet?» spurte han og rettet sig i
-setet.
-«Å kunne ha så sterke følelser, mener jeg. Men de ti
-der er lengst forbi — tror De ikke også?»
-«Jo, det vet Gud
-ja, det vil si, det er da ikke falt i
-min lodd å treffe på slikt et vidunder —»
-«Nei, ikke i min heller,» sa Constance med et sukk.
-«Skjønt Gud vet om ikke et mindre normalt konstruert
-individ kunde få en ulykkelig kjærlighet til å vare livet
-igjennem på et slags vis,» sa Lorck med en mine som om
-han nøie gransket saken.
-«Eller en lykkelig —» henkastet Constance.
-«Nei, det er en annen sak, frue —. En lykkelig kjærlig
-het er ikke lenger noen kjærlighet —»
-Constance lot arbeidet synke.
-«Er en lykkelig kjærlighet ikke lenger noen kjærlig
-het !»
-Det kom med et dunk på hvert eneste ord.
-«Ikke efter almindelige, velanstendige begreper, for så
-vil det jo si at man gifter sig.»
-«Ja, og hvad så?»
-«Så er det forbi,» sa han og trakk øiebrynene i været,
-som om han meget beklaget faktum.
-«Tror De virkelig at det alltid går så?» Det kom et
-spent uttrykk på hennes ansikt, men det forsvant hurtig,
-da hun så et smil som av triumf om Lorcks leber.
-Hun gjorde en bevegelse med munnen som for å sluke
-sine egne ord.
-«Ja, hvis det ikke er meget tarvelige, jeg mener meget
-enfoldige mennesker, eller iallfall folk uten utviklings
-evne.»
-
-Constance Ring
-
-83
-
-«Ja, det forstår jeg nu egentlig ikke,» sa Constance og
-lente sig tilbake i sofaen med synålen i den ene hand og
-arbeidet i den annen.
-«Jo, for ser De, frue, kjærligheten
-især mellem ekte
-folk, for det er jo dem som er forelsket når de gifter sig,
-den altså slites op
-viskes ut av tid og bruk som alt an
-net her i verden. Og så dessuten, hvor skal man kunne
-forlange av et menneske at det skal kunne elske den
-samme i firtiårene, eller bare i tredverne som i tyveårs
-alderen f. eks? Den kvinne som bedåret mig den gang,
-vilde jeg
-ja, det er jeg sikker på, kanskje ikke kunne
-utstå når jeg var kommet til skjels år og alder.»
-«Ja, det høres unektelig som det var noe i det,» sa Con
-stance med et sukk og gav sig atter til å sy.
-«Hvis jeg da ikke seiv stod komplett stille, med andre
-ord var idiot»
-fullførte Lorck.
-«Men efter den teori burde jo ingen gifte sig,» sa Con
-stance og så et øieblikk op.
-«Nei, ekteskapet som vi har det, er sikkert en høist
-mislig institusjon,» svarte Lorck med et smil.
-«Ja, iallfall ikke før både han og hun var blitt temme
-lig til års,» fortsatte Constance, «ferdig med det man
-kaller sin utvikling.»
-«Ja, ser De,» sa Lorck og trakk på skuldrene, «det har
-nu også sin skyggeside
-især for kvinnene,
-jo eldre
-de blir, jo vanskeligere er det for dem å bli gift
-og så
-må det jo tenkes på efterkommerne —»
-«Hvad gjør det om det ikke blir satt så mange menne
-sker i verden? —» sa Constance livlig. «I et fattig, lite land
-som vårt kan jeg ikke skjønne annet enn at det vilde
-være en velgjerning.»
-«Ja, det var nu ikke det jeg mente,» sa Lorck, «men
-barn av gamle foreldre blir ikke så gode som de skulde
-være.»
-«Ja, så får det gå sin skjeve gang da —» sa Constance
-og sukket resignert.
-
-84
-
-Constance Ring
-
-«Det får nok det,» mente Lorck. «Forresten, hvad det
-kommer an på er jo å være fordomsfri.»
-«Hvorledes fordomsfri?» spurte Constance og holdt et
-øieblikk op å sy.
-«Ikke å la sig binde av de lenker som menneskene seiv
-hadde smidd sig, men følge sitt hjertes trang til å føle
-og elske fritt.»
-«Men når det nu ikke gis noen kjærlighet?
-De sa
-seiv at det var sludder —, så kommer jo den sak slett ikke
-fore,» sa Constance likegyldig.
-«Jeg mente de gammeldagse begreper!
-Gis noen
-kjærlighet!» han talte med ett lavere, «det kunde ikke
-være mig, Niels Lorck som sa en sådan ting, jeg som nu
-i over et år har båret på en forelskelse,
-som, ja, så
-Gud hjelpe mig, tror jeg det ikke
-ender med å gjøre
-mig gal.»
-Det var kommet noe stakkåndet over ham, stemmen
-skalv, og fingrene arbeidet nervøst med pennekniven;
-holdningen var så forskjellig fra hans sedvanlige over
-legne rolige.
-Constance fikk en uhyggelig fornemmelse av utrygg
-het; hun torde ikke se op.
-Bare han ikke sier det er mig, tenkte hun. Hvad i all
-verdens rike skal jeg begynne på,
-uff, en sådan scene.
-«Å, det går vel over med mindre,» sa hun og forsøkte
-å late som ingenting.
-«Nei, det er ikke av den art
-det er kommet så altfor
-vidt,
-det er blitt til en lidenskap som fortærer mig!»
-Stemmen var så inntrengende, lyden likesom boret sig
-inn i hennes ører.
-Det var det verste du kunde finne på å si, tenkte hun;
-hun sydde med heftighet og bøide sig dypere over arbei
-det. Hvad i allverdens rike skulde hun svare.
-«Og det har De naturligvis merket, frue,
-De har visst
-det like så godt som jeg,» vedblev han.
-Redningsløst! tenkte hun og var til mote som om hun
-sank bakover.
-
-Constance Ring
-
-85
-
-«Visst,
-hvad,
-jeg,» stammet hun.
-«Ja, for det er jo Dem jeg elsker, Constance —.»
-Hun hadde ikke merket at han gjorde noen bevegelse,
-derfor kunde hun ikke begripe, hvorledes det gikk til at
-han plutselig lå på kne. Hun vilde si noe, men fikk ikke
-tungen til å lystre.
-«Constance,» hvisket han, «la det nu være nok.
-Strid
-ikke lenger imot
-du er skapt til elskov, og du skal
-komme til å smake den sødme det er å gi sig til en mann
-som elsker så grenseløst som jeg —.»
-Han tok hennes hand og nærmet sitt ansikt til hennes
-bryst; hun kjente hans varme ande stryke over sin panne.
-«Nei, nei, nei,» ropte hun plutselig og var i et sprang
-borte på gulvet.
-«Hold op med dette, Lorck! Hvad skal det være for,»
-sa hun i en bebreidende tone.
-«De viser mig bort, frue,» han stod blek og truende
-foran henne.
-«Å tale slik til mig
-det er stygt av Dem, Lorck —»
-klynket Constance og så hjelpeløst på ham.
-«Jeg spør om De viser mig bort?» Han støtte foten
-hardt i gulvet idet han trådte et skritt nærmere.
-Det gav et sett i Constance.
-«Ikke skrem mig så!» sa hun med en bevegelse som
-om hun verget for sig.
-Lorck korset armene over brystet og betraktet henne
-stivt.
-«Jeg elsker dig, Constance
-det er alvor, ganske an
-derledes enn jeg seiv visste. Jeg gir dig mig seiv, mitt
-liv, min sjel,
-vil du ikke ta imot det?»
-«Nei, uff nei,» sa hun og vek uvilkårlig tilbake.
-«Hvorfor har du lekt med mig, kvinnemenneske!»
-spurte han og trådte tett bort til henne.
-«Det har moret mig å tale med Dem, aldri var det an
-net i min tanke!» ropte hun med heftighet, og stemmen
-røbet at hun var nær ved å briste i gråt.
-
-86
-
-Constance Ring
-
-«Det er løgn!» sa han brutalt. «Hvem er det som har
-tatt dig
-jeg vil vite hvem du elsker!
-Din mann
-kanskje?» Han lo hånlig.
-«Hvor kan De stå og fornærme mig slik?» spurte hun,
-og det kom et uttrykk av krenket verdighet, av smerte
-og forskrekkelse i hennes øine. «Jeg som aldri med vilje
-har gjort Dem noen fortred.»
-Hun gikk bort til vinduet.
-Han fulgte efter, tok henne bakfrå om begge handledd
-og tvang henne til å vende sig om.
-«Kokette!» snerret han.
-«Slipp mig!» ropte hun vredt og rev sine hender til sig.
-«Jeg er ingen kokette, men De er et mannfolk; det er en
-åndelig raseforskjell mellem oss, derav kommer det.»
-Hun gikk over på den annen side av bordet; der stod
-hun og så på ham med blussende kinner og fiendtlig
-holdning.
-En forestilling om at han hadde bedømt denne kvinne
-feilaktig steg op i Lorck. Han forvirredes og følte sig
-ydmyket; men vant som han var til å være på høide med
-situasjonen, vilde han forsøke å trekke sig tilbake med
-verdighet.
-«Tilgi mig, frue
-jeg var for heftig,» sa han fullkom
-men rolig.
-«Jeg innser at jeg har tatt feil av Dem. —
-For mig er det blitt skjebnesvangert, Vårherre må vite i
-hvilken utstrekning.
-Men jeg ber Dem, la være å bære
-nag til mig —»
-«Jeg bærer ikke nag,» sa hun med lav stemme.
-«Men det vil være Dem übehagelig å se mig efter
-dette?»
-«Det vet jeg ikke
-i dette øieblikk kan jeg ikke tenke
-rolig over saken —» svarte hun.
-«Synes De jeg burde gå?» spurte han stillferdig.
-«Ja, det synes jeg De burde,» sa hun alvorlig.
-«Nå ja, som De vil; men forsøk å se fornuftig på det
-De må ikke finne på at jeg nu skal være bannlyst fra
-
-Constance Ring
-
-87
-
-Dem
-jeg skal aldri mer falle Dem besværlig på den vis
-som i aften, frue.»
-«Det vil visst bli for pinlig mellem oss herefterdags,»
-sa hun.
-«Nu ja,
-De har å befale,» han bukket og forlot stuen
-med avmålte skritt.
-Ute på gaten gikk han og svang med spaserstokken og
-rente like mot en av sine venner uten å legge merke til
-ham før han fikk et slag på skulderen og et halloi ropt
-inn i øret.
-«Å, er det dig,» sa han åndsfraværende og gikk videre
-uten å hilse.
-Men inne i stuen satt Constance og gråt med hodet be
-gravet i en fløielspute.
-Det var altså slik hun blev sett på. Som en frekk ko
-kette som la sine garn ut for å fange mannfolk. -—
-Hvem det var som hadde tatt henne! — — Det var altså
-den aktelse han trodde det var nødvendig å ha for henne,
-så dypt nede stillet han henne!
-Om hun kanskje
-elsket sin mann! —
-Håne henne også med dette! Nei,
-men hennes mann var allikevel den eneste hvis kjærlig
-het kunde hedre henne.
-Hvor verden var slett og smussig, og livet tomt og ver
-diløst, og alt det grums det skyllet over henne!
-Den
-Lorck, den slette, motbydelige Lorck, - hun hatet
-ham
-Hun lå i den samme stilling da hun hørte Ring komme.
-Hun reiste sig straks og gikk inn til temaskinen. Mot
-sedvane var han alene, og da de hadde spist, begynte han
-å tale om en herremiddag han måtte gi for noen svensker,
-av hvem han hadde kjøpt en del jerngruber, som skulde
-gjøre ham til en grunnrik mann. Dagen og rettene blev
-avtalt. Så regnet han op hvem som skulde inviteres.
-Lorck var iblandt dem.
-Hun brøt av og sa at hun ønsket han ikke vilde be
-Lorck.
-
-88
-
-Constance Bing
-
-«Hvorfor ikke det?» spurte han forundret.
-«Jeg har mine grunner,» sa hun bestemt.
-«Hvafornoe! Er du nu også blitt kjed av ham?
-Du
-lar aksjene stige og falle altfor hurtig, Constance. Men
-hvad jeg vilde sagt, han må nu være med allikevel denne
-gang. Altså Storm seks, Lorck syv, —» han satt og talte
-på fingrene.
-«Nei, det er alvor,» sa hun opirret, Lorck må du ikke
-invitere,
-du kan la være, når du hører jeg ber dig •—»
-«Vær nu ikke påståelig, Constance. Lorck er kjent
-med svenskene, jeg har lovet dem at de skal treffe ham
-her, altså Lorck syv —»
-«Nu skal han ikke bes,» brøt hun ut med heftighet
-og reiste sig. «Det er en flabb og en vemmelig fyr, • han
-har
-ja, det er det samme, men du må ikke be ham.»
-«Har han vært nærgående?
-Ja, hør, vet du hvad,
-Constance, det er min santen din egen skyld.
-Det er
-alltid dåmen som gir tonen an —»
-«Ti stille!» ropte hun og holdt for ørene.
-Ring kunde ikke begripe hvorfor stemmen var så jam
-merfull, og minen så bønnlig.
-Constance var nu heller
-ikke lett å bli klok på.
-«Du skal nu ikke gå for strengt i rette med Lorck hel
-ler, stakkar,» vedblev Ring i en meglende tone, «for ser
-du, han regner sig til familien. Du behøver bare å lese
-ham teksten en eneste gang og så være litt fornem imot
-ham.»
-«Du bryr dig altså ikke om hvad jeg sier, men ber ham
-allikevel?»
-«Jagu ber jeg ham!
-det er da, Gud hjelpe mig for
-meget forlangt at jeg skal rette mig efter slikt et lune,
-når det nu er grunner for å ha ham med.
-Du er så full
-av innfall, at —»
-Han holdt plutselig inne; hennes blikk, som var festet
-på ham, fikk ham til å glemme hvad det var han vilde
-sagt.
-
-Constance Ring
-«Hvad glaner du efter,» sa han med et grin som om
-noe stakk ham i øinene, «en skulde tro du så spøkelser.»
-«Nei, det er dig jeg står og faller i tanker over,» sa hun
-koldt. «Ja, la oss så be Lorck,» vedblev hun og såtte sig
-stille ned igjen.
-Hun fikk en raptus med å ville isolere sig og stengte
-sig konsekvent ute fra allting. Hun sa til sig seiv at hun
-ikke orket å holde menneskene ut.
-Og så midt i denne triste, mørke vintertid, når hun om
-aftenen satt alene med den strenge ordre til Alette om
-ingen å slippe inn som et vern mellem sig og verden,
-kunde hun plutselig gripes av lengsel efter at noe skulde
-skje, noe usedvanlig, noe skrekkelig. Tiden slepte sig
-langsomt, langsomt hen, mens hun prøvde på å sy eller
-lese. Det var som om hun døde av kjedsomhet, tomme
-for tomme; undertiden kunde hun fare op, gå omkring og
-vri hendene og gjenta atter og atter: «Jeg blir gal.»
-Ring var sint når hun avslo innbydelser, som han vilde
-hun skulde motta.
-Hun undskyldte sig med at hun var syk.
-Hvad feil et henne da?
-Ja, det visste hun ikke, men utilpass var hun.
-Hvorfor hun så ikke vilde ha doktoren?
-Det kunde ikke hjelpe.
-Det varte et par måneders tid. Så brøt hun over tvert
-og sa til Ring at hun vilde i teatret. Hun hadde lest en
-avhandling om idiosynkrasi som hadde skremt henne.
-Da så juleselskapeligheten begynte, kastet hun sig inn
-i den med større liv enn noensinne.
-Ring smilte og nikket fornøid. Det var nok det han
-visste at hun snart vilde få nok av å agere eremitt.
-I midten av januar reiste Meier til Leipzig. Da han
-var på avskjedsvisitt hos Rings, traff han Constance alene
-bjemme.
-Hun var blitt blek og litt magrere, forekom det ham, i
-
-90
-
-Constance Bing
-
-den tid hun hadde skrantet. Men det klædde henne nyde
-lig; aldri hadde han funnet henne smukkere. Han syntes
-hun var påfallende alvorlig og, skjønt vennligheten seiv,
-mer tilbakeholdende enn før.
-Det suget ham om hjertet, mens han satt og strevde
-med å tale om likegyldige ting. Han holdt sig allikevel
-kjekk like til det siste øieblikk, men da glippet det for
-ham. Han måtte vende sig om for å bli herre over sin
-bevegelse. Lyden av hans farvel døde i det kyss han tryk
-ket på hennes hand. I det neste nu var han borte.
-Men Constance tenkte ofte på det bleke ansikt og det
-rørende uttrykk om hans leber, i det øieblikk han gikk
-ut gjennem døren.
-VIII.
-Constance holdt sig i regelen taus når de nede hos Han
-sens diskuterte religiøse emner. Enkelte ytringer und
-slapp henne dog, hvorav Marie merket at det ikke var så
-ganske riktig fatt med hennes tro. Hun vilde gjerne ha
-greie på dette og forsøkte å bringe det på bane mellem
-dem, men Constance bøide alltid av.
-«Jeg er redd for Constance, du Rikard,» sa Marie en
-aften til sin mann, da deres fremmede var gått. «Hun er
-sikkert smittet av den moderne vantro, du hørte vel at
-hun forsvarte Bjørnson.»
-«Nei snakk, gjorde hun det? Nå ja, Constance har all
-tid forekommet mig å være, altså sådan aparte, og aparte
-fruentimmer
-ja, dem har jeg ingen fidus til.»
-«Og Ring har jo ingen makt over henne. Han er i grun
-nen en dott, du.
-Naturligvis er hun ham overlegen i
-forstand og slikt, men det er dog stygt å la ham merke
-det.»
-«Ja, jeg har nu alltid fryktet at det ikke blev, nå ja,
-noe lykkelig ekteskap, som du vet.
-De passer ikke.
-Ring er for godslig, og hun er altså nettop det motsatte,
-han er forelsket op over ørene, og hun ser ut som hun
-akkurat tåler ham.»
-
-Constance Ring
-
-91
-
-«Men Ring er nu også bra lei du, når han sitter og
-vrøvler og har drukket noe.
-Den suffisanse!
-Og
-som han beljer i sig
-og sterkt! hans toddiglass er all
-tid mørkebrunt. Har han alltid vært slik?»
-«Ja, det vil si
-han har aldri hvad man kaller druk
-ket
-men altså, det var jo det som skulde gå over
-når han blev gift.»
-«Bare han ikke blir drikkfeldig, du
-tenk, hvor redd
-somt for Constance.» Fru Marie hadde under denne sam
-tale gått og ordnet efter selskapet; nu slukket hun lam
-pene.
-«Hun vil i så fall ha sig seiv å takke for det; Ring er
-det snildeste og medgjørligste menneske under solen. En
-kan altså få ham til hvad det skal være.»
-R. G. Hansen hadde reist sig op og gjespet.
-«Ja altså, skal vi så til sengs?» Han gikk inn for å se
-efter om hans skrivebord var avlåst.
-Omtrent samtidig hadde Ring og Constance nådd sitt
-hjem. Hun hadde ikke villet ta hans arm da han bød
-henne den på gaten; herover hadde Ring følt sig dypt
-krenket, hvilken stemning han gav luft ved uavlatelig å
-gjenta med tykk og besværlig stemme: «Du skulde ikke
-være sånn, Constance, —• det kan nu være det samme,
-men jeg si-er det ba-are.» Den siste setning ledsaget han
-hver gang med et hemmelighetsfullt nikk. Til sist slo
-tungen klikk for ham; en dunkel erkjennelse av at det
-eksisterte noe som å tie av klokskapshensyn steg op i
-ham, hvorefter han fortsatte resten av veien i taushet.
-Constance gikk og ergret sig over ham. Det hadde hun
-gjort hele aftenen, men det var hun nu så vant til. Innen
-de gikk hjemmefra, hadde hun bedt ham være forsiktig
-med hvad han drakk, og han hadde svart med en halvt
-utålmodig, halvt krenket stemme at det skulde han nok,
-og i samme andedrett begynt å tale om noe annet.
-Formane ham, virke på ham
-ja, moren hadde lett
-for å snakke, hun! Hvor ofte hadde hun ikke om mor
-
-92
-
-Constance Ring
-
-genen sagt ham at hun om aftenen hadde skammet sig
-over ham. En mann som lot sig by slikt, lot sig tigge og
-trygle av sin kone om ikke å drikke sig full
-og som
-lovet og forsikret med hand og munn og så gikk like bort
-°g gjorde det.
-Da de kom op i entreen, kunde Ring ikke på noen måte
-få hatten fra sig på skikkelig vis.
-Han kunde ikke begripe hvordan det hadde sig, men
-hver gang han hengte den op på knaggen, falt den ned
-på gulvet. Til sist gav han tapt og la den fra sig på bor
-det, idet han mumlet noe om at fanden stod i det.
-Constance gikk inn i dagligstuen for å hente en bok,
-hun vilde lese i på sengen. Plutselig stod Ring ved siden
-av henne. Han var ennu i overfrakk og hadde beholdt
-den ene hanske på.
-«Har jeg fornærmet dig, Constance?» snøvlet han og
-ravet så smått frem og tilbake.
-Hun blev uforstyrret ved å lete efter boken.
-«Jeg si-e-r — har jeg fornærmet dig?» gjentok han.
-Hun hadde funnet hvad hun søkte. Idet hun strøk
-forbi ham, målte hun ham med et hurtig blikk og for
-svant gjennem døren.
-Ring stirret efter henne med døsige, spørrende øine og
-gjorde en bevegelse som for å følge efter, noe han hurtig
-syntes å opgi. Han virret med hodet, sukket dypt og
-gav sig til å se på sine støvler med stor opmerksomhet.
-Han tumlet om en stund der inne, lespet avbrutte ord,
-fektet med armene, knyttet hånden, lo litt, gjorde gri
-maser, som vilde han til å gråte, og stod av og til stille,
-hensunken i betraktninger. Plutselig kom han i tanker
-om øl. Han tok den lille håndlampe som Constance hadde
-satt efter sig i dagligstuen og bautet sig i små, uregelmes
-sige vendinger ut i kjøkkenet, hvor han gav sig til å dreie
-på nøkkelen til spisekammerdøren som han ikke fikk op.
-Så skred han over gulvet og inn i pikeværelset.
-«Alette, pst! Alette, pst!» ropte han halvhøit og bøide
-
-93
-
-Constance Ring
-sig
-
-over
-
-seng,
-
-trake
-
-hvor
-
-op
-«Hva!
-
-for
-
-aldes
-
-noe!»
-
-på
-hade
-
-Ring
-
-med
-til
-og
-
-Ring
-
-grept
-
-de
-fra
-edru
-
-sa
-
-trak
-
-tep
-ike
-
-la
-
-hens
-
-nei
-
-blev
-
-nest
-
-pekfingr,
-da!
-
-Leg
-
-Er
-
-De
-
-det
-
-kan
-
-Dem
-
-bare
-
-tilbake
-
-på
-
-til
-
-puten
-
-og
-
-hen.
-riktg
-
-lekr,»
-
-han
-
-da,
-
-og
-
-av
-
-vred
-
-hvisket
-
-måte
-
-han.
-
-stike
-
-Han
-
-hånde
-
-in
-
-på
-
-igjen.
-
-«Uf
-Alet
-
-og
-
-Alet
-
-slik
-
-lempig
-
-være,
-
-hals
-
-Så
-bryst
-
-advren
-noe?
-
-krop,
-
-kunde
-
-fro
-syne.
-
-blekr.
-
-Ring
-
-skrie
-
-Dem
-over
-
-lekr
-
-blev
-skulder.
-
-løfte
-
-det
-til
-
-hens
-
-skri.
-
-«å
-hen
-
-op
-
-«En
-
-og
-
-skjøv
-
-han
-på
-
-hens
-
-op,
-gjør
-
-Han
-
-og
-
-små
-
-han
-
-sig
-
-og
-kom
-
-in
-
-noe
-
-som
-
-igjen.»
-
-og
-med
-
-skuldre
-
-let
-mot
-
-utsøe
-
-hys,»
-noe
-
-stø,
-
-linet
-
-halveis
-hand
-
-lebr
-
-ret
-
-skje
-
-bare
-
-hvite
-
-ganske
-
-og
-
-han
-
-de
-
-famlend
-
-forskel.
-
-«Hys,
-idet
-
-i det
-
-rundig
-
-klame
-
-ham
-av
-
-op
-
-Tept
-
-var
-
-av
-
-vibret
-sin
-
-tryke
-sig
-
-hun
-
-hveld
-
-nesbor
-han
-
-barske
-i seng
-
-sig
-forskel.
-
-side;
-
-dypt
-hvis
-
-stak
-
-tep
-
-arme.
-
-blev
-bryst,
-
-Hans
-
-med
-
-i små,
-
-Alet
-
-søvndruke
-
-slåt
-hals
-
-dige
-
-søvn
-
-kom
-
-reist
-
-hun
-nake
-
-i dyp
-
-Orden
-
-forstye
-
-glode
-
-lå
-
-haken.
-
-hva
-
-og
-
-piken
-
-under
-
-kan
-
-vilde
-
-hans
-
-De
-
-pufe
-
-glathude
-
-hen.
-
-ike
-
-ham
-hand
-
-Hun
-
-skjulte
-
-gå
-
-fra
-
-sig,
-øvet
-
-en
-i puten
-
-ansikte
-
-med
-
-Dem,»
-
-men
-
-klynet
-
-den
-
-bløte
-
-berøing
-
-lamend
-
-virkng
-og
-
-lot
-
-på
-
-ham
-
-klape
-
-sig.
-Plutseig
-
-forekm
-
-net
-
-og
-han
-
-eftr
-
-sig
-et
-
-ut
-
-par
-
-og
-
-end
-
-av
-og
-
-døren
-
-døren
-
-var
-
-lå.
-
-lampen
-
-foran
-
-Med
-
-dem,
-et
-
-letsn
-
-i den
-
-lange,
-og
-
-tå
-
-liste
-
-for
-
-han
-
-stod
-
-op
-
-Constace
-
-sat
-suk
-
-anspet
-
-ut
-
-Der
-hade
-
-åp
-snek
-
-spietun,
-
-På
-sig.
-
-hun
-
-bli
-kat
-
-lyte
-
-kom
-til
-
-dør
-en
-
-Han
-
-Han
-førte
-
-altså
-gå.
-
-en
-
-til.
-
-stile.
-
-soveærlt
-med
-
-det
-
-hørte
-som
-
-kjøent
-
-hvilken
-
-han
-
-sakte
-var
-
-fra
-
-lyste
-
-støvler;
-hørte
-
-trak
-som
-
-at
-Forsiktg
-
-Alt
-
-gan
-
-Ring
-
-luket.
-
-minuter.
-
-smale
-over
-
-det
-
-strak
-
-gik
-
-ut,
-
-da
-han
-
-han
-in
-
-i
-
-Constance Ring
-spisestuen; nu husket han at det pleide å stå øl i den
-broderte flaskekurv ved ovnen. Da han hadde fått sin
-seidel til livs og røkt et stykke av en sigar, gikk han inn
-og la sig.
-Men Alette hadde vondt for å falle i søvn igjen. Hun
-var blitt så årvaken og kjente bestandig den bløte hands
-kjærtegn på sitt legeme. Værelset var fylt av denne fine
-«herrelukt», som hun likte så godt. Hun lå og vendte og
-dreide sig, strøk sig over brystet og de kraftige armer,
-mens hun gjentok: en lekker kropp.
-Hun hadde vært
-der siden forrige høst og likte sig godt i tjenesten. Især
-var Ring en snild husbond. På julaften, efterat hun
-hadde fått de pene gåver av fruen, hadde Ring stukket til
-henne en femkroneseddel og i det samme lagt fingeren
-på munnen. Det forstod hun var for fruens skyld, hun
-måtte ikke vite om det. Men han var nu visst «en go en».
-Han hadde titt gjort uanstendige fakter og vært efter
-henne, skjønt ikke så nærgående som i aften, men da
-hadde han visst vært ør i hodet, for det var han under
-tiden. Og han som hadde en sånn kone! Men smaken var
-forskjellig, og hun, Alette, var også vakker. En lekker
-kropp,
-ja, Ring, det var nu visst en mann som for
-stod det.
-IX.
-
-Det var gått over et år efter fru Rloms besøk. Det var
-en ettermiddag i midten av desember med frost og klin
-gende føre. Constance hadde vært ute for å gjøre inn
-kjøp. Nede på Karl Johans gate hadde hun møtt Lorck;
-han var gått forbi med en ærbødig hilsen. Siden optrinet
-imellem dem hadde han hørt op med sine besøk; han
-kom bare når Ring ekspress inviterte ham, og behandlet
-da Constance med en utsøkt opmerksomhet, som var
-preget av en respekt og tilbakeholdenhet som var påfal
-lende forskjellig fra hans tidligere frie og spøkende tone.
-Constance sa undertiden til sig seiv at hun egentlig sav
-
-Constance Ring
-
-95
-
-net ham, men når hun så husket hans ord hin aften,
-blusset forbitrelsen op i henne.
-Da hun nærmet sig huset, så hun at spisestuen var
-svakt oplyst, og tenkte at Alette måtte være der inne for
-å legge i ovnen.
-Hun var allerede halvt oppe i trappen da hun husket at
-klokkeledningen var i ustand. Hun hadde ingen entré
-nøkkel på sig, derfor vendte hun om og gikk op bakveien.
-Da hun kom inn i kjøkkenet, fant hun lampen sterkt
-osende og vannkjelen så voldsomt i kok at det stod en
-sprøit ut av tuten bort over gulvet. Uten å gi sig tid til å
-ta tøiet av, vilde hun inn i spisestuen for å be piken rette
-på denne uorden. Døren var halvt apen, og idet hun
-støtte den op, så hun baksiden av Ring som stod med noe
-klemt inne i sine armer og hodet så dypt fremoverbøid,
-at det så ut som om kroppen var hodeløs. Uten å fatte
-hvad det var som foregikk, trådte hun over terskelen, og
-i samme nu løsnet det sig to skikkelser ut fra hverandre.
-Med en hurtig bevegelse vendte Ring sig om og skottet
-med langsomme øiekast fra den ene til den andre. Det
-kom en slapp trekning om hans munnviker, et slags fjol
-let smil. Med ansiktet halvt bortvendt stod Alette; hun
-var flammende rød, hennes hår i uorden; øinene for råd
-ville omkring, og den ene hand gramset hjelpeløs på
-forklæet.
-Constance blev grepet av en underlig svimmelhet. Det
-syntes henne at hun sank og sank, hun og stuen og alt
-sammen, og at det aldri fikk ende. Hun vilde gå over
-gulvet eller bare røre sig fra stedet hvor hun stod, men
-det forekom henne at hun var stivnet fra topp til tå, og
-at det ikke vilde lykkes henne.
-Alette var den første som fattet sig; stille lusket hun
-ut av stuen.
-«Skal du ikke ta tøiet av?» Stemmen lød så ydmyk, så
-ulik hans almindelige. Hun visste nesten ikke om det
-var Ring som hadde talt. Men lyden vakte henne; hun
-
-96
-
-Constance Ring
-
-gikk et par skritt og tok et tak i spisebordet som for å
-støtte sig.
-Ring begynte langsomt å gå frem og tilbake uten å
-passere forbi Constance. Da han annen gang var tett ved
-døren som Alette hadde latt stå apen, lukket han den
-stillferdig. Så gikk han bort til buffeten, flyttet et glass
-og en flaske bak temaskinen, og stillet sig op i en skrå
-stilling med handflaten hvilende på buffeten.
-«Constance
-jeg ber dig
-hm,» han byttet fot,
-«tro mig,
-det var,
-det var ikke så ille ment som det,
-som det kanskje så ut.»
-Hun stod übevegelig og så stivt frem for sig.
-«Jeg kan godt forstå at det, —• - ja, at det må ha tatt
-sig
-jeg mener forekommet dig underlig»
-—. Han
-stanset litt mellem hvert tredje eller fjerde ord.
-«Men jeg forsikrer dig til at
-ja, bare du vilde tro
-det var,
-ja, virkelig var det bare en spøk, en kåthet,
-om jeg så skal si, —• en, ja, en guttestrek,
-noe som
-stakk mig
-jeg begriper det ikke seiv.»
-Det var umulig å merke på henne om hun hørte hvad
-han sa eller ei.
-«Jeg er så lei for det, så lei, at jeg ikke kan si det,
-ja, rent ut sagt, jeg vemmes ved det.»
-Constance førte, likesom åndsfraværende, hånden op
-til pannen og så ut til å beflitte sig på å tenke efter.
-«Jeg vet ikke hvad,
-ja, hvad jeg ikke vilde gi for å
-få det, — ja, ugjort,» fortsatte han i den samme under
-danige tone. «Hvis jeg torde, så vilde jeg, ja, på mine
-kne be dig om tilgivelse.» Han nærmet sig og rørte ved
-hennes muffe som hun ennu holdt i den slapt nedhen
-gende hand.
-«La mig være, menneske,» sa hun og vek til side; derpå
-forlot hun stuen og gikk hurtig ned på gaten. Det grep
-henne et vanvittig ønske om å flyve avsted gjennem lut
-ten og ikke stanse før hun nådde huset der hjemme, hvor
-hun kunde dale ned og legge hodet i morens fang og be
-
-Constance Ring
-
-97
-
-om lov til å være der bestandig. En voldsom gråt brøt
-op i henne; hun holdt muffen for munnen, mens tårene
-strømmet ned over hennes ansikt. Hun hadde en følelse
-av at det overgikk henne en stor tuktelse som bøide henne
-til jorden. Hvad hadde hun da forbrutt at slikt skulde
-hjemsøke henne, at hun for første gang smakte hvad
-skam var. Ja visst hadde hun ofte vært forpint og ulyk
-kelig, men hvad var det mot disse sviende piskeslag, hvor
-under hun nu vred sig som en vånd der svaier i vinden.
-Hun blev så ydmyket; hun kunde falt på kne og anropt
-om tilgivelse, fordi hun hadde vært misfornøid med sin
-lodd, da det intet var på ferde.
-Hun sa sig seiv at det ikke kom henne ved; hvorfor
-kunde hun ikke la ham kysse hvem han vilde,
-men
-nei, nei, nei! han hadde jo henne til hustru, henne!
-Skulde han så kunne tenke på å se på noen annen på
-den manér —og understå sig til å gjøre det! Nei, at han
-kunde være så lumpen og så svinsk.
-Harmen kokte op i henne, og så kom igjen denne uut
-holdelige smerte. Uvilkårlig begynte hun å be til den gud
-hun tvilte om var til, og anklaget sig seiv for utakknem
-lighet og hovmot. Nu var straffen kommet over henne;
-derfor skulde hun bøie sin nakke under den hand som
-tuktet. Det var bare ett hun ikke vilde finne sig i, å leve
-med Ring efter dette; men det kunde jo hverken Gud
-eller mennesker forlange.
-«God aften, frøken — ute og spaserer i det deilige vær,»
-lød det plutselig like ved hennes øre.
-Under sedvanlige omstendigheter vilde hun være blitt
-yderlig opskremt ved en slik tiltale av en fremmed
-mannsperson på gaten ved aftenstid. Nu enset hun det
-knapt; rolig gikk hun videre uten å svare, og fyren ding
-let bort. Hun var nu kommet ned i Welhavens gate og
-nådde huset hvor Hansens bodde.
-Ja naturligvis; der op måtte hun ty for å betro sig til
-Marie. Så liten sympati det enn ellers var mellem dem,
-7
-
-Amalie Skram. I.
-
-Constance Ring
-på dette punkt vilde de forstå hverandre.
-Hun gikk op
-og ringte på.
-Jo, fruen var alene, og hun blev vist inn.
-Marie satt i det ene hjørne av den ruramelige daglig
-stue i en fløielspolstret sofa og broderte med gul silke på
-rødt klæde ved en skjermdekket, sterkt lysende lampe.
-En svak duft av drivhusblomster fylte stuen, og foran
-den store, hvite porselensovn var stillet en praktfull, av
-gullpaletter og arabesker overbrodert skjerm.
-Da hun så Constance tre inn, la hun arbeidet bort,
-reiste sig og gikk henne vennlig smilende i møte.
-«Hvor hyggelig, Constance,
-det var riktig pent av
-dig,
-ja for du blir naturligvis —, så sender vi bud ef
-ter Ring.» Og hun gav sig ivrig i ferd med å løse hennes
-hattebånd og hjelpe henne av med kåpen.
-Constance lot det viljeløst skje. Marie bar tøiet ut i en
-treen og blev ved å snakke, mens døren stod på klem.
-Da hun kom inn igjen tok hun Constance om livet for
-å føre henne til en lenestol. Men plutselig forandredes
-hennes mine; hun stirret på kusinens forgråtte ansikt
-og stive trekk med et nesten bestyrtet blikk. Deres øine
-møttes, og i samme nu kastet Constance sig om hennes
-hals og brøt ut i en lidenskapelig hulken.
-«Men Gud, Constance, hvad feiler dig?» Og lett beve
-gelig som hun var, kom hun seiv til å gråte.
-Constance blev så rørt over dette tegn på deltagelse at
-hun klynget sig tettere til henne.
-«Å Marie
-du må hjelpe mig,
-jeg er så ulykke
-lig —!» kom det omsider med brutt stemme.
-«Men hvad er da skjedd? Kom og sett dig og Ia mig
-høre.»
-«Jeg vil ikke leve med Ring lenger,
-jeg kan det ikke»
-og så fortalte hun hvorledes sakene stod.
-Det spente uttrykk i Maries ansikt vek efterhånden
-plassen for et bekymret alvor.
-«Ja naturligvis forstår jeg godt at det har gjort dig
-
-Constance Ring
-
-99
-
-gresselig vondt, men det er da ikke noe å ta slik på vei
-for.» Hun ventet litt. «Et mannfolk som kysser en tjene
-stepike.
-Det har ikke stort på sig, du.»
-Det var Constance som om grunnen sviktet under
-henne.
-«En gift mann i sin egen spisestue
-med sin kones
-tjenestepike»
-stammef hun.
-«Ja visst er det for galt, og jeg må riktignok si at jeg
-ikke hadde trodd at Ring var sånn.
-Men Constance, er
-du ganske viss på at du ikke seiv har skyld?»
-«Hvad mener du med det?» spurte Constance.
-«Du er alltid så kold og overlegen mot ham, det synes
-både Rikard og jeg.»
-Constance følte sitt hjerte sammensnøres. At Marie
-skulde vende angrepet mot henne, var noe hun ikke
-hadde tenkt sig. Hun stirret hjelpeløst på henne.
-«Hans opførsel oprører dig altså slett ikke?» spurte
-hun.
-«Jo, det skal Gud vite, Constance,
-men du må huske
-at mennene er så ganske anderledes enn vi. De er så vant
-til slike affærer fra før av, og de kan så lett få tilbake
-fall hvis ikke deres koner, jeg hadde nær sagt, setter li
-vet inn på å holde dem fast, og det kan en kone, iallfall
-en som har de ytre betingelser,
-som du f. eks.»
-Constance følte en oprørsk forbitrelse som var nær ved
-å kvele henne.
-«Det er motbydelig hvad du sier,» sa hun og knyttet
-uvilkårlig hendene.
-«Ja, ja, Constance,
-du får nok lære om igjen, du
-skulde bare vite hvor få menn det er som er sine koner
-tro, ikke ett av hundre ekteskaper er rent, du.»
-Og nu gav hun sig til å fortelle vidt og bredt om all
-den uterlighet ektemennene bedrev, og konene så gjen
-nem fingrene med; hun nevnte flere eksempler fra deres
-felles nærmeste bekjente og fra andre som de kjente av
-navn.
-
-100
-
-Constance Ring
-
-Constance blev sjelesyk av å høre på det.
-«Men du gode Gud!»
-ropte hun til sist, «hvis dette
-er sant og hvis alle mennesker finner sig i det, hvorfor er
-da ikke denne løgninstitusjon avskaffet? Hvorfor i all
-verdens rike har vi ikke offentlig flerkoneri?»
-«Som tyrker og hedninger!
-Jo, det vilde være her
-lig.»
-«Så var det da sannhet i tingene, og så visste vi jo hvad
-vi gikk inn til.»
-Marie vilde ikke gå nærmere inn på det meningsløse
-snakk.
-«Ja, jeg er nu som sagt så viss på at det kommer så
-uhyre meget an på konen, hvordan ekteskapet blir. Hvis
-du vilde, kunde du få en umåtelig makt over Ring.
-Han er så snild og så lett å lede
-og så elsker han dig
-virkelig, om han så hundre ganger kysser sånn en tøs.»
-Constance lo bittert.
-«Ja, for det er bare en mannfolkstrek.
-Du kan ennu
-få en utmerket mann av ham, og det er jo en kones, —
-jeg kan nesten si misjon å virke godt på sin mann.»
-«Men jeg føler ikke noe kall for den misjon,» sa Con
-stance hånlig.
-«Vis dig nu høimodig, Constance, og tilgi ham, så skal
-du se, du får velsignelse av det. Ofte er en slik hendelse
-et middel i Guds hand til å bringe hjertene nærmere sam
-men, når vi bare bruker det på den rette måte.» Maries
-stemme vibrerte og hennes øine var fuktige.
-Det blev en pause.
-Constance satt med korslagte armer og så stivt frem
-for sig.
-Marie tenkte det var best å nytte leiligheten og tale om
-hvad hun lenge hadde hatt på hjerte.
-«Nei vet du, hvad jeg vilde synes var meget verre, Con
-stance? Det var å ha en mann som var svak for
-drikk.»
-«Ja, det mangler det da heller ikke på, skulde jeg tro, —
-
-Constance Ring
-
-101
-
-men det er vel også min skyld,» svarte Constance med
-en mine som om hun var forberedt på alt.
-«Ja, Constance, jeg kan ikke la være å tro, og det sier
-Rikard også,
-at Ring går og er lei sig, fordi du er så
-kold imot ham.
-Han drikker for å døve sig.»
-«Ja, stakkars mann, han går visst rent i hundene, fordi
-han er gift med mig.»
-«Og det må jeg riktignok si, å ha en utro mann, det
-får enda være
-så gresselig som det er, men en som
-drikker!» —•
-Atter følte Constance den forrige ordløse forbitrelse
-inne i sig.
-«Ja, for en mann som drikker,» vedblev Marie, «kan
-jo hverken passe sine forretninger eller skaffe til veie
-hvad det skal til
-han er jo borgerlig ruinert.»
-«Hvor har du gjort av mitt tøi?» spurte Constance og
-reiste sig.
-Marie gikk ut i entreen efter det.
-«Ja, for nu vil jeg ikke be dig bli,» sa hun, da hun kom
-tilbake. «Nu skal du pent gå hjem og forsone dig med
-Ring. Gjør det, å, gjør det med det samme, Constance.»
-«Ja, nu går jeg hjem og ber om forlatelse fordi jeg ikke
-har passet bedre på ham, og lover å forbedre mig for ef
-tertiden.
-Er det ikke det, jeg skal?»
-«Ja, nu er du bitter, og det kan jeg godt forstå, men
-når du får tenkt dig om skal du se du gir mig rett. Vil
-du ikke piken skal følge dig?» spurte hun, da Constance
-var ferdig.
-«Nei for Guds skyld la mig slippe!
-God natt.»
-«God natt, Constance.»
-Imidlertid gikk Ring hjemme i den pinligste uro. Da
-Alette hørte fruen forlate huset, gikk hun inn igjen til
-ham og stod og hulket med forklæet for øinene. Han
-hadde bragt henne i ulykke; nu vilde fruen jage henne
-hvorfor hadde han ikke latt henne gå for den hun var;
-—: før hadde hun holdt sig som en ordentlig pike, og nu!
-
-102
-
-Constance Bing
-
-Å jøsses at det skulde gå henne sånn,
-——. Ring
-lovet ikke å slå hånden av henne og bad henne bare for
-holde sig rolig og gjøre sine ting som om intet var fore
-falt. Han skulde nok se å lempe på dette, så det ikke blev
-noe videre av det.
-Så vandret han op og ned i dagligstuen, stod stille rett
-som det var og forbannet det fordømte tilfelle som hadde
-spilt ham et så intrikat puss. Han vred sig ved tanken
-om alt det han vilde få å gjennemgå med Constance. Hun
-vilde ikke bli nådig, mente han, men sluttelig trostet han
-sig med at det hele vilde drive over når det gikk noen tid.
-Ved dette punkt av sine betraktninger følte han trang til
-å oplive sig med et glass konjakk og vann. Hvorfor var
-Constance alltid sånn
-det var hennes skyld at det gikk
-så skitt. Hvorfor levde de ikke sammen som to turtel
-duer —•
-— — Hvert øieblikk var han ved vinduet og kikket ut;
-av og til stod han ute i entreen og lyttet.
-Jo lenger det led, jo mer ille til mote blev han; munnen
-var trukket op i en mismodig grimase; øiebrynene stod
-som en spiss vinkel og pannen lå i tykke, posete folder.
-Han kvidde sig fryktelig til det øieblikk hun skulde tre
-inn og var samtidig i en kval fordi hun uteblev.
-Endelig hørte han noen ved entrédøren. Han gikk ut
-og lukket op.
-Constance skred rolig forbi ham og begynte å ta tøiet
-av. Så gikk hun inn i dagligstuen, såtte sig i sofaen og
-tok fatt på aftenavisen.
-Ring gled ned på en stol et stykke borte og blev sit
-tende i en foroverbøid stilling med albuen på kneet og
-hånden skyggende for øinene. Av og til skottet han bort
-til sin hustru, men manglet mot til å tiltale henne.
-Omsider mannet han sig op og sa: «Kan du tilgi mig,
-Constance?»
-Hun la avisen bort, så på ham som for å si noe, men
-opgav det og grep atter bladet.
-
-Constance Ring
-
-103
-
-«Denne dag skal bli et vendepunkt i mitt liv,» begynte
-han.
-«Forskån mig for talemåter,» sa hun tørt, «jeg orker
-ikke å høre på dem.»
-«Jeg vet jeg har fornærmet dig grusomt,» stammet
-han, «og jeg vil ta hvad bot du pålegger mig
-hvor»
-«Hvad jeg har å si er ikke meget,» avbrøt hun ham
-med en håndbevegelse,
-«når du står i forhold til min
-tjenestepike —»
-«Jeg står ikke i noe forhold, jeg.»
-«Når du står i forhold til min tjenestepike, så er det
-en selvfølge at jeg vil forskån es for dig.
-Hvis du vil
-ha henne
-så værsgo, men så får du la mig være i fred.
-Jeg er gått inn på å være din hustru
-det er galt nok,
-men en av dine friller, det blir det ikke noe av.»
-Hun
-reiste sig og vilde forlate stuen.
-Ring syntes at hun aldri hadde vært så deilig og så
-attråverdig som i dette øieblikk.
-Hun var en helt an
-nen. En redsel for å miste henne for igjennem hans sinn
-som et ondt stikk; han sprang op og stillet sig i veien for
-henne.
-«Forhån mig, trå på mig, spytt på mig, drep mig!»
-ropte han, «jeg er en pjalt, en elendig fyr, som ikke har
-visst hvad skatt jeg hadde, et menneske som ikke er verd
-å løse ditt skobånd, men jeg elsker dig, Constance,
-nei, la mig tale, jeg elsker og forguder dig, jeg ligger i
-støvet og kysser dine føtter,
-jeg bryr mig ikke om
-noen i verden uten dig
-hvad du så enn tror.» Han
-holdt hendene om hodet og vred sig som i krampe.
-«Sludder,» sa hun med en grimase, «du kjeder mig.»
-«Ja, jeg vet det,
-jeg vet det, og det er min evige kval.
-Du har aldri elsket mig, ikke det bøss.
-Og så under
-liden har du vært så jeg nesten måtte innbille mig du
-holdt av mig
-jeg har gått iet villrede, har jeg. Å, Con
-stance, hadde du elsket mig, kunde du fått en annen
-
-104
-
-Constance Ring
-
-mann ut av mig. Hvor har jeg ikke forsmektet efter din
-kjærlighet, det er det som er skylden.»
-Stemmen
-blev borte i gråt. Han sank på kne og skjulte ansiktet i
-hennes kjole.
-«Reis dig op,
-du er full,» sa hun uvillig.
-«Jeg er like så edru i dette øieblikk som du seiv, Con
-stance.» Han så nu på henne med et blikk som en straf
-fet hund.
-«Jeg reiser mig ikke, jeg ligger her til du
-sier at du har tilgitt mig.»
-Constance følte en medmenneskelig medlidenhet med
-ham; det pinte henne å se ham så ydmyket.
-«Men
-hvor vil du at jeg skal kunne tro dig?» sa hun.
-«Nei, Constance,
-det er sant, det er altfor sant,
-å,
-men gjør det allikevel denne ene gang, og du skal få takk
-og ære for det;
-når du en gang har fattet tillit til mig
-på nytt, og du kanskje føler en slags godhet for mig, fordi
-jeg gjennem mange år har vært nøisom og tro, og aldri
-har beklaget mig, da vil det gjøre dig godt å tenke på at
-det var dig som reddet mig. - Støt mig ikke bort, for
-uten dig går jeg til grunne.» Han lå fremdeles på kne,
-og han holdt med begge hender hennes kjole, som han
-kysset.
-Constance blev smittet av denne dype sinnsbevegelse.
-Hun bøide hodet og begynte å gråte.
-«Det er et gammelt ord om at det er bedre å gi enn å
-ta,» vedblev han med den samme lidenskapelig bedende
-stemme — «se på mig, Constance, som ligger her og tig
-ger, mens du står der og er så hevet over mig og har min
-skjebne i din hand; vær ikke übarmhjertig, men la dig
-røre, Constance.»
-«Det er ikke av hårdhet,» sa hun med tårefuktig mæle,
-«men det som er skjedd kan jo ikke strykes ut av vårt
-liv.»
-«Jo, det kan, det kan, Constance, å forsøk, forsøk
-ta
-mig til nåde og ta mig på prøve.»
-
-Constance Ring
-
-105
-
-Han adlød som en skolegutt. Hun tok plass like over
-for ham.
-«Siden det ser ut til at du tar dette så alvorlig som det
-er,» sa hun, mens hun glattet sitt lommetørklæ på sitt
-fang og la det sammen til en liten firkant, «så tør jeg
-kanskje vente at du vil svare mig sannferdig.»
-«Ja, det kan du stole på, Constance.»
-«La mig så få vite hvor langt det er kommet mellem
-dig og henne.»
-«Kommet, det er slett ikke kommet, hvad skulde det
-være kommet til annet enn hvad du så, det er galt nok
-det.»
-Hvis Constance hadde vært mer erfaren og hvis evnen
-til mistanke om sannheten ikke hadde ligget henne så
-uendelig fjern, til tross for Maries belærelser, vilde hun
-ha tatt varsel av hans famlende blikk og usikre måte å
-svare på.
-«Og er det alt?» spurte hun og så ham like i ansiktet.
-«Ja, jeg forsikrer dig, tror du kanskje,
-nei, du må
-være viss på jeg taler sant -—»
-«Var det første gang du gjorde,
-gjorde sånn med
-henne?»
-«Du hører jo det, Constance.
-Hvorledes skal jeg
-kunne forsikre det,
-hvad kan det nytte, når du ikke
-vil tro mig.»
-«Du ser så besynderlig ut,» sa hun tvilende.
-«Hvordan tror du et menneske ser ut som er spent på
-pinebenken? Å, Constance, spar mig,
-jeg er så skam
-full, la det nu være nok.»
-Hun trodde ham; ikke fordi hun hadde synderlig tillit
-til hans karakters sannferdighet, men fordi hun ikke
-kunde tenke sig muligheten av at ulykken som hadde
-rammet henne, var av så stort omfang. Slikt kunde na
-turligvis forekomme, men ikke i hennes ekteskap, ikke
-like under hennes øine, så ganske hverdagslig. Vel var
-Pang lettsindig, men en så dypt fallen mann var han ikke.
-
-106
-
-Constance Ring
-
-«Og vil du gi mig ditt æresord på at du aldri mer vil
-gjøre det?» spurte hun halvt bedende.
-«Jeg sverger dig det til ved den evige Gud! Å, Con
-stance, du kan tro jeg har fått lærepenge, om ikke av an
-nen grunn så for å skåne mig seiv for så megen lidelse,
-skal jeg vite å passe mig for eftertiden.»
-Dette kunde Constance så godt forstå; hun følte sig
-sikker på at han måtte være grundig kurert, og det stemte
-henne forsonligere.
-«Ja, så skal jeg prøve å glemme,» sa hun, og to store
-tårer trillet ned over hennes kinner.
-«Takk! å takk, du elskede!» ropte han, idet han f6r op
-for å omfavne henne.
-«Nei, ikke kjærtegn, ikke ennu,» sa hun avvisende,
-«jeg må få tid til å komme mig.»
-«Men din hand! Din hand, Constance!»
-Hun rakte ham sin kolde, hvite hand, og han styrtet
-sig over den som en menneskeeter.
-«Og så sier jeg Alette op til påske.»
-«Naturligvis, Constance,
-vil du ikke helst hun skal
-gå straks?»
-«Å nei, det er jo ikke verdt å gjøre alt det opstyr.
-Og
-nu har du jo gitt mig ditt æresord.»
-
-X.
-
-Et par måneder efter denne begivenhet fulgtes Ring og
-Hansen opover Karl Johans gate. De kom fra sine kon
-torer og skulde hjem til middag. Da de hadde passert
-universitetet, dreide Hansen til høire.
-«Jeg kan like godt gå den vei,» sa Ring og slo følge;
-han pleide ellers å gå gjennem Slottsparken.
-«Du, det er sant,» sa Hansen med et plutselig hopp i
-tankegangen
-«du må jagu se å få jenten på dør
-ja,
-for nu kan altså enhver se det.»
-
-Constance Ring
-
-107
-
-«Nei, fanden vel?» sa Ring opskremt, og gav sig plut
-selig til å bite på sin høire pekefingernegl.
-«Vil du vite hvad Marie sa da vi gikk fra dere for
-leden?»
-«Nu? Så kom med det, mann.»
-«La du merke til hvordan Alette så ut? sa hun med det
-samme vi altså var kommet utenfor gatedøren.»
-«Nå, men du lot vel som ingenting —» spurte Ring fe
-brilsk.
-«Naturligvis
-jeg forsikret at hun tok feil; men hun
-bare lo og påstod at jeg altså måtte være komplett blind.»
-«Fordømt!» sa Ring og plirte med øinene som om han
-hadde snedrev i ansiktet.
-«Ja, og så vilde hun si til Constance,» fortsatte Hansen,
-«at hun ikke på noen måte måtte ha henne gående i
-huset.»
-«Så til helvede,» mumlet Ring, «det må du forhindre,
-Hansen.»
-«Det kan jeg jo ikke uten å røbe altså,
-at —»
-«Hadde hun mistanke?»
-«Ikke tale om det! Det er forresten merkelig, tenke sig
-til at det vet hun altså
-og allikevel. Ja — våre koner
-er da utrolig umistenksomme.
-Det kommer vel av at
-de er så meget bedre enn vi —»
-Ring hadde atter begynt å bite sine negler; han grublet
-over hvilken fremgangsmåte var den retteste og spurte
-sig seiv, om Constance vilde være like så langt fra å ane
-sannheten som Marie.
-«Du må død og pine være forsiktig, Rikard, så din kone
-ikke får snøv i det,» sa han med ettertrykk på hvert ord.
-Hansen slo ut med hånden. «Forresten du, det er en
-lei historie
-pokker så kjedelig
-og altså, ja, det gjør
-mig ondt for din kone.
-Drive på slik i sitt eget hjem
-det er noe svineri, du
-»
-«Når ulykken en gang er skjedd,» sa Ring med et skul
-dertrekk, «er det liten nytte i å holde moralske foredrag
-
-108
-
-Constance Ring
-
-bakefter. Og dessuten
-det er lett for dig å snakke
-Men med en kone som Constance —»
-« Du var da også et übegripelig fe som ikke fikk
-henne vekk med det samme altså.»
-«Bestialsk,» sa Ring og ristet motfallent på hodet.
-«Men hvem kunde nu også tenkt. . . . Hun sa det jo
-først bakefter
-»
-«Ja, som sagt, det med pengene altså skal jeg nok greie
-for dig, når såvidt kommer.» Hansen stod stille utenfor
-huset hvor han bodde.
-Ring ventet en halv time over den sedvanlige tid, da
-han om ettermiddagen hadde drukket kaffe, i håp om at
-Constance skulde gå ut, men han hadde ikke lykken med
-sig. Mot sedvane holdt hun ikke skumring, men tendte
-straks lampen, da det blev for mørkt til å lese; det syntes
-å være en fengslende bok.
-Ring satt inne hos sig seiv og røkte den ene sigar efter
-den andre; gjennem åpningen i portieren iakttok han
-Constance, og det slo ham at hennes kinner var blitt så
-smale og hvite.
-Stakkar, det hadde tatt på henne dette, men med Guds
-hjelp vilde hun nok forvinne det.
-Bare dette med Alette
-gikk i orden.
-Constance hadde vært så mild og stillferdig siden dette
-kom på,
-Ring blev bløt ved tanken; kanskje var det
-gått op for henne at hun seiv ikke var uten skyld.
-Men
-slikt skulde aldri hende mer, han skulde være henne så
-tro, så tro som gull
-det var jo henne han elsket —.
-Hvad brydde han sig om disse tøser som han for et godt
-ord eller en klatt sølv kunde komme i forbindelse med
-• —-Å, den som hadde jenten vel på dør!
-Tenk, om
-det kom op!
-Han brast i sved, og så bad han til Gud
-at han i sin nåde skulde avvende det verste og hjelpe ham
-til å skåne sin stakkars hustru
-det var jo henne han
-tenkte på; av omsorg for henne var det også at han hadde
-skjult sannheten, da hun spurte ham ut; det visste den
-
-Constance Ring
-
-109
-
-allvidende, som
-det var han sikker på
-også hadde
-tilgitt ham.
-Når han nu bare kunde komme sig til å
-stole riktig trygt på hans hjelp og bistand.
-Nei, nu gikk det ikke an å vente lenger. I dag fikk han
-ikke talt med henne, men i morgen tidlig, innen han gikk
-på kontoret vilde han se til å gripe leiligheten.
-«Skal du ikke ut i ettermiddag, Constance?» spurte
-han, da han gikk gjennem dagligstuen.
-«Nei,» sa hun uten å se op.
-«For så kunde vi slå følge —.» Det foresvevet ham noe
-om at han i så fall kunde gå tilbake, når han skiltes fra
-henne.
-Constance ristet på hodet.
-«Ja, ja, farvel da, vennen min,» han strøk henne ømt
-over håret. «Nu får jeg min santen skynde mig.»
-Ute i entreen gløttet han på kjøkkendøren; han vilde
-gjøre tegn til Alette at hun skulde gå ned baktrappen,
-men det var tomt, og han våget ikke å rope. Så måtte han
-da gå med uforrettet sak.
-Constance la boken fra sig og lente sig tilbake i sofaen.
-Hun tenkte på sin mann. Det som var hendt, hadde visst
-nok gjort inntrykk på ham; det var kommet noe alvorlig,
-nesten sørgmodig over ham som klædde ham; han drakk
-heller ikke så meget i den senere tid,
-det var jo aftener
-da han av sig seiv forlangte te.
-Når han var slik, kunde hun nok kanskje med tiden
-komme til å holde av ham; han var jo hennes mann og
-hadde en slags rett til hennes kjærlighet
-Og hun hadde visstnok mer godhet for ham enn hun
-seiv hadde visst av, for hvorfor skulde det ellers gjort
-henne så ondt det med Alette, ja, for det var ikke bare
-vrede hun hadde følt. Kanskje var det sant dette at hun
-kunde få et bedre menneske ut av ham, hvis hun for al
-vor søkte å vise ham litt kjærlighet
-det så da virkelig
-ut til det
-. Når han kom hjem i aften, vilde hun tale
-med ham og la ham merke sin stemning. Det beste i livet
-
-110
-
-Constance Ring
-
-var vel, når alt kom til alt, å være noe for en annen, —og en fikk dessuten være nøisom, lære å slå av på sine
-fordringer til lykken.
-Hun blev avbrutt i sine betraktninger ved at det ringte,
-og straks efter trådte Marie inn.
-Det var ikke meningen å bli, sa hun, men hun vilde
-sitte en stund, og tok derfor tøiet av.
-«Nu skal vi ha en kopp eftermiddagste,» sa Constance
-og gikk ut for å gi Alette beskjed.
-De begynte å tale om ditt og datt, men det gikk ofte istå
-imellem dem.
-Alette kom inn og såtte tebrettet med tilbehør på et av
-småbordene som Constance hadde stillet der for øie
-medet. Marie mønstret piken fra topp til tå. Alette blev
-blodrød, og i sin forvirring snublet hun mot en skammel
-så hun holdt på å falle. Marie fulgte henne übarmhjertig
-med øinene like til døren, som hun formelig krøp igjen
-nem.
-Constance hadde ikke sett på henne; det gjorde hun
-aldri siden hin aften; bare de aller nødvendigste ord
-hadde hun verdiget henne.
-Da hun hørte henne tørne mot skammelen, så hun et
-sekund i den retning og opfanget et glimt av minespillet i
-Maries ansikt; hun blev übehagelig berørt av det; det var
-dog ufint å la piken merke at hun var medviter i denne
-motbydelige hemmelighet
-det kunde Marie gjerne latt
-være med, for hennes skyld i det minste.
-«At den tøsen ikke skammer sig,» sa plutselig Marie,
-mens hun rørte om med teskjeen i koppen.
-«Nu har hun jo ikke så lenge igjen,» bemerket Con
-stance likegyldig.
-«Men du tenker da vel ikke på å beholde henne tiden
-ut, Constance, det går jo ikke an å la henne vise sig for
-folk, og det må jo være ekkelt for dig også.»
-«La henne vise sig
-hvad er det du sitter og snakker
-om?» Constance så forundret på Marie.
-«Men ser du da ikke hvordan det er fatt med henne?»
-
-Constance Ring
-
-111
-
-«Fatt med henne —» gjentok Constance mekanisk.
-«Ja, du gode Gud, Constance, hun er jo rent ut sagt
-høist fruktsommelig.»
-Constance slo hendene sammen.
-«Men hvor har du da dine øine henne, Constance?»
-«Å, men tar du ikke feil, Marie —?»
-«Men så se da på henne!» ropte Marie.
-«Så langt
-som hun er fremme —. Det minste barn må jo kunne op
-dage det —»
-«Nei, at den Alette!
-Uff, det er da en vemmelig hi
-storie,» sa Constance med et uttrykk av avsky i sine
-miner.
-«Med henne overrasket det mig nu slett ikke,» mente
-Marie, «det hender jo med dem en minst skulde tro det
-om
-hun har naturligvis en kjæreste?»
-«Det vet jeg ikke,» sa Constance.
-«Har hun ikke hatt en fyr gående på dørene? Det har
-de jo alle,
-men så er det jo alltid en bror som skal til
-Amerika, forstår sig
-og som kommer for å ta avskjed.
-Nei, pikene nu for tiden!»
-«Uff, hvad skal jeg dog gjøre?» sa Constance rådvill
-«det er så leit å si det til henne.»
-«Si ingenting, bare betyd henne at hun har å pakke
-sammen straks. — Du kan tro hun går nok uten å komme
-med spørsmål.»
-Constance så motfallen frem for sig.
-«Jeg skal skaffe dig en annen i mellemtiden
-jeg vet
-en utmerket pike som er ledig, og som du kan få med en
-dags varsel,» vedblev Marie opmuntrende.
-«Ja, takk, det var jo godt, men —»
-«Du betenker dig vel ikke.
-Hør, Constance
-av an
-stendighetshensyn, om ikke for annet
-tenk, når her er
-fremmede, og herrer,
-det er jo til å synke i jorden av
-undseelse over —»
-«Ja, du har rett,» sa Constance, «men uh som jeg kvier
-mig -—»
-Da fru Marie var gått, gikk Constance frem og til-
-
-112
-
-Constance Bing
-
-bake med en halvt spent, halvt forlegen mine. Hun var
-ganske nervøs ved det som forestod, for hun vilde ha det
-fra sig med det samme; skulde det til, så vilde hun iallfall
-ikke sove på det. Og Ring, hvad monstro han vilde si?
-Så pinlig som det vilde være å se ham sitte der og skamme
-sig, når han nu hørte hvordan hun var. Men på den an
-nen side hadde han godt av det også.
-Hun gikk bort og ringte. Alette kom inn og spurte
-hvad fruen ønsket.
-Constance betraktet henne opmerksomt og var straks
-på det rene med at Marie hadde rett. Det var besynder
-lig at hun ikke hadde sett det før.
-Alette merket at noe usedvanlig forestod; det hadde
-likesom hengt noe ondt over henne de siste par dager.
-Hun forsøkte å se kjepphøi og likegyldig ut og møtte
-Constances blikk med en trossig, halvt frekk mine; men
-det varte bare noen få sekunder, så for øinene usikkert
-famlende nedover Constances kjole, flyttet sig bort på
-noen stolben, ned på teppet, op igjen et stykke langs
-bordbenene, men kom hurtig nedover igjen; til sist så
-hun rett ned for sig.
-«Jeg har ringt på Dem for å si Dem at De må flytte
-herfrå i morgen,» sa Constance stakkåndet.
-«Ja, jeg har ventet på det,» svarte Alette med dump
-stemme, og hodet sank helt ned på brystet. «Det var det
-jeg straks sa at det var best jeg gikk med det samme.»
-Constance hørte ikke hvad hun sa, og gad ikke spørre
-om det.
-«Ja, for De forstår at her kan De ikke bli
-slik som
-De har stelt Dem,» vedblev Constance.
-Et plutselig skrik skar gjennem stillheten i stuen, og i
-neste nu lå Alette for hennes føtter og hulket slik som
-Constance aldri hadde hørt det i sine dager. Hun
-visste ikke hvad hun skulde si eller gjøre og var ikke
-langt fra seiv å briste i gråt.
-«Nåde, nåde,» kom det omsider der nede fra. Ordene
-
-Constance Ring
-
-113
-
-presset sig med møie ut fra den sammensnørte strupe.
-Med begge hender hadde hun grepet fatt i en flik av Con
-stances kjole; en strøm av tårer styrtet nedover hennes
-ansikt; hun lå omtrent nesegrus, og gjennem rygg og
-skuldrer gikk det heftige rykninger, som fikk hun støt av
-et elektrisk apparat.
-«Jeg har grått så meget —,» vedblev hun, stadig av
-brutt av den voldsomme gråt, «å, om nettene, jeg tenkte
-ofte på å forkorte mig
-ja, det gjorde jeg
-det gjorde
-jeg,
-det var for Deres skyld, frue,
-for en slik som
-jeg er liksom skapt til å komme i uløkke.
-Og jeg sa det
-til ham, da han fristet mig,
-ja, det vet den evige Gud
-jeg gjorde,
-tenk på Deres kone
-sa jeg.» Her glapp
-stemmen ganske og blev til en krampaktig hikke. «—Men
-han vilde ha sin vilje -—. Nåde, sier jeg,
-nåde!
-Å,
-Gud hjelpe mig, Gud trøste og hjelpe mig —» hun krøp
-nærmere til Constance og vilde kysse hennes fot.
-Som et lys, der i tykk tåke skimtes fra det fjerne, og
-litt efter litt blir større og klarere, ettersom man nærmer
-sig, således gikk sannheten op for Constance. Hun krum
-met sig sammen og bøide sig helt nedover den sammen
-rullede skikkelse, med arm og hand hevet som til slag.
-Det var et øieblikk hvor hun kunde trådt denne skapning
-ihjel under sin støvlehæl, men i neste nu gikk det gjen
-nem henne hvor elendig og fornedret dette medmenneske
-var, som hun lå der ferdig til å sønderbrytes av sin storm
-flodsaktige hulken, og hun fyltes av en smertelig med
-lidenhet.
-«Reis Dem op,» sa hun rolig, nesten mildt, «det er in
-gen hjelp i å ligge her.»
-Langsomt og med møie kom hun sig på benene; hun
-slo forklæet over hodet og tumlet mot døren.
-«Vet han
-jeg mener Ring
-om,
-om, at De er i en
-sådan forfatning?» spurte Constance.
-«Ja,» hvisket Alette.
-«Og han vedkjenner sig at det er hans barn?»
-8
-
-Amalie Skram. I.
-
-114
-
-Constance Ring
-
-«Ja, å ja,» sa Alette og slo ut med hånden.
-«Har han fortsatt forholdet siden den aften, De husker
-nok?»
-Pikens svar var så lavt at Constance måtte spørre om
-igjen.
-«Jeg har forsøkt å stå imot,» hvisket hun.
-«Godt,» sa Constance, «gå nu.»
-Hun famlet efter dørgrepet og snek sig sakte ut.
-
-XI.
-
-Constance følte et rasende hat til Ring. Dette skjøge
-aktige, svikefulle mannfolk, hvis undskyldninger og for
-sikringer hun hadde nedlatt sig til å høre på, som hun
-hadde hatt ondt av og begynt å fatte tillit til.
-Denne usle stakkar av et menneske vilde ganske sik
-kert på ny be om tilgivelse; han vilde ligge på kne og ta
-Gud til vidne på at det var henne han elsket, og at det
-annet ingen ting betydde. Uvilkårlig knyttet hun hen
-dene.
-Du gode Gud og Fader for en lykke det var at hun
-hadde fått sannheten å vite; hun kunde ha trykket Alet
-tes hand av takknemlighet.
-Når hun nu bare visste hvorledes det var man bar sig
-ad for å få skilsmisse. Hun stod og grundet over det, med
-hendene foldet i hverandre. Prest måtte det til
-det var
-hun på det rene med,
-så var det jo best hun skyndte
-sig til ham.
-I febrilsk hast tok hun tøiet på. Hun skalv av angst
-for å møte Ring i trappen, men slapp uhindret frem. Hur
-tig gikk hun ned over gaten. Pastoren bodde iet av
-hjørnehusene på Holbergs Plass. Snart var hun ved må
-let og fant sin vei op over den gassbelyste trappe. På en
-trédøren i annen etasje var det en skinnende messing
-plate, og på denne leste hun: F. B. Huhn, sogneprest, kon
-
-Constance Ring
-
-115
-
-tortid 9—lo og 4—5. Så var han vel ikke hjemme eller
-tok iallfall ikke imot. Hennes knær skalv, og hjertet slo
-så hardt at hun kjente det op i svelget;
-det var som
-sjelen vilde ut av henne for hvert andedrag hun tok.
-Hun løftet hånden for å ringe, men lot den atter synke,
-hvad skulde hun si? Hun prøvde å lage en begynnelse,
-men hjernen nektet å gjøre tjeneste, tankene gled fra
-henne. Hun hadde en fornemmelse av at inne i hodet
-gikk noe rundt, uavladelig rundt, det var derfor hun ikke
-kunde huske hvad ordene het.
-Bare disse hammer
-slag i venstre side vilde gi sig litt —, de måtte jo overdøve
-lyden av hennes stemme
-eller kvele den innvendig fra.
-• - - Endelig, ganske mekanisk trykket hun på ringe
-apparatet og vek forskrekket tilbake for virkningen. En
-heftig angst grep henne. Blodet for i jagende hast frem
-og tilbake fra hjertet til hodet. Et øieblikk tenkte hun
-på å flykte; hun tok et samlende grep i sine kjoleskjørt
-og vilde sette ned over trappene, men så hørte hun noen
-komme, vendte sig derfor hurtig og blev stående.
-Med en stemme, hvis tørre, tynne klang syntes aldeles
-fremmed, spurte hun om pastoren var hjemme.
-«Nei —» blev det svart i en uviss tone.
-Constance følte sig lettet og med lettelsen fulgte en
-smule mot.
-«Tar han ikke imot på denne tid?» spurte hun.
-Piken betraktet henne med et undersøkende blikk.
-«Jeg skal tale med fruen —» sa hun litt nølende og
-gikk noen skritt, hvorpå hun kom tilbake:
-«Tør jeg kanskje be om Deres kort.»
-Angsten slo igjen sin klo i Constance, men hun følte
-sig på en måte under pikens kommando.
-«Jeg har intet,» stammet hun, «—si at en dame
-mitt
-navn er fru Ring.»
-En dempet hvisken av stemmer nådde ut til henne,
-hun hørte tydelig: «Jo, det ser ut til å være viktig —»
-derpå skritt, som fjernet sig, så de samme skritt som
-
-116
-
-Constance Ring
-
-nærmet sig, så en kort beskjed, hvorpå piken kom til
-bake og sa: «Værsgo.» -—
-Straks efter stod hun inne ved døren i et lite værelse,
-fullpakket av bøker i store reoler, med småmønstret gulv
-teppe og en mengde falmede kanvasbroderier rundt om
-kring på stoler, puter, skamler og pipebrett. Oppe ved
-vinduet til venstre stod et skrivebord dekket av aviser,
-papirer og annet. Stuen var full av tobakksrøk, og i ov
-nen brente det med en sterk, durende lyd.
-Constance så det alt sammen som gjennem en tåke.
-Pastorens stemme nådde hennes ører fra en umåtelig
-avstand.
-«Værsgo frue, behag å ta plass —» sa den vennlige
-gamle herre og såtte en stol til rette foran gyngestolen,
-hvorfra han hadde reist sig.
-Straks efter hørte Constance med forundring noen si:
-«Jeg ber om undskyldning, fordi jeg uleiliger Dem, det
-er ikke Deres kontortid»
-hun kunde ikke begripe at
-det var henne seiv som hadde talt.
-«Å, jeg ber, frue, jeg ber,
-jeg er med glede til tjene
-ste, men det er så mange som søker mig i alle slags
-ærender,
-det er nødvendig å begrense sig.
-En skal
-jo også ha tid til sine prekener —»
-Constance beveget sig urolig på stolen uten å svare, og
-pastoren la merke til at hun så så besynderlig ut.
-«Har De noe spesielt på hjerte, frue,» sa han delta
-gende, «er det noe jeg kan hjelpe eller veilede Dem
-med?»
-Hans hjertelige tone virket godt på Constance, hun
-holdt et øieblikk lommetørklæet for øinene for å samle
-sig, og sa så fast:
-«Jeg er kommet for å si Dem at jeg vil skilles fra min
-mann.»
-Pastoren gjorde en bevegelse som efter et støt.
-«Å nei da, frue, si ikke det — jeg vilde ikke høre det
-for meget godt,» sa han nesten bedende.
-
-Constance Ring
-
-117
-
-«Jo, det er min faste og urokkelige vilje» — hun så
-ham like i ansiktet.
-«Vil De være så god å si mig, hvor
-ledes jeg skal bære mig ad —»
-«Først må jeg høre hvilke grunner De har, og dernest
-er det min plikt som sjelesorger og medmenneske, selv
-følgelig også i medfør av min stilling som kirkelig em
-bedsmann, å formane Dem til å avstå fra Deres fore
-havende.»
-«Men det vil være aldeles fruktesløst, hr. pastor, ingen
-menneskelig makt kan få mig fra det,» sa Constance
-rolig.
-«Men hvad mennesker ikke formår, det kan dog
-måskje han som er Jordens og himmelens herre. -— Ikke
-sant, frue, De ønsker ikke å stå ham imot —»
-«Jeg ønsker å skilles fra min mann,» vedblev hun hef
-tigere, « hvem og hvad der enn setter sig imot det.»
-Hun snurret muffen rundt mellem hendene og mistet den
-derved på gulvet.
-«Husk at det står skrevet —» begynte han.
-«Det er mig like meget hvad det står skrevet,» avbrøt
-hun ham og trakk pannen i folder lik en som vil til å
-storgråte.
-«Det mener De ikke, frue —» formante pastoren.
-«Og dessuten, skilsmisse strider ikke imot Guds bud,»
-vedblev hun og grep nervøst om de eketres armstykker
-på stolen hun satt i.
-«Jo, frue,» avbrøt han henne med mild stemme. «Eller
-hvorledes vil De kunne slippe fra et ord som dette: hvad
-Gud har sammenføiet, skal menneskene ikke adskille.»
-«Men De vil da vel ikke si at det er Gud som sammen
-føier alle ektefolk,» ropte Constance.
-«De er smittet av tidens vantro, frue! Guds veier er
-ikke våre veier. Ekteskapet er av Gud; når Herrens tje
-ner foran Guds alter uttaler innstiftelsesordene over
-brudeparet, så er det Herrens eget bindende ord som har
-lydt. Ektefolkenes uverdighet borttar ikke et fnugg av
-
-118
-
-Constance Bing
-
-institusjonens hellighet, likesom nadverdens sakramente
-like fullt er Kristi legeme og blod, om det enn nytes av
-de mest übotferdige.»
-«Det er for hjertets hårdhets skyld, husk hvad Moses
-sa til jødene.»
-«Moses og jødene kommer ikke oss ved,» avbrøt hun.
-«Atter et tegn på vantro.
-Så lenge Herrens menig
-het eksisterer i verden, så lenge vil Mose lov komme oss
-ved.
-Men om De ikke vil bøie Dem for Moses, vil De
-kanskje la Frelserens ord få innpass i Deres hjerte. Hør
-hvad han sier om ektefolk.» Han grep testamentet, som
-lå opslått på bordet, bladet litt i det og gav sig til å lese
-Matteus 19. kap. 5. til 10. vers.
-Constance hadde møie med å beherske sig så vidt at
-hun kunde sitte stille mens han leste. Det brente i hen
-nes tinninger og suste for hennes ører. Dette utenom
-gående snakk harmet henne. Hun visste i sin innerste
-sjel at det hun vilde var rett, det var heller ikke for å
-spørre derom hun var kommet. Å forsøke på å stanse
-henne var en lumpen handling, det var å gjøre sig med
-delaktig i svineriet hun var flyktet fra.
-«Der står det jo nettop at skilsmisse er tillått,» sa hun,
-da presten la boken bort; hennes øine gnistret, og stem
-men brast av sinnsbevegelse.
-«Ja, for hors skyld, men også ene derfor,» svarte han
-med en apostolisk håndbevegelse.
-«Det er også nettop derfor jeg vil skilles —,» sa hun.
-Pastor Huhn bøide sig forover med et plutselig kast av
-hodet.
-«Hvad sier De! Arme, arme frue,
-skulde det være
-mulig, skulde det virkelig være mulig —»
-Den dype medlidenhet i hans tone nådde helt inn til
-den streng i Constances hjerte, som ikke kunde røres
-ved, uten at den gav gjenlyd. Med en hurtig bevegelse slo
-hun hendene for ansiktet og hulket sårt.
-«Stakkars frue, gråt De bare, gråt ut, riktig ut, det let
-
-Constance Ring
-
-119
-
-ter det sorgbetyngede sinn.
-Å tenke sig at slikt skal
-foregå i Herrens menighet.
-Akk ja, menneskenes syn
-der er blitt såre store iblandt oss.»
-«Men er De nu også viss på at De ikke dømmer på en
-blott og bar mistanke?» spurte han, da Constance igjen
-var blitt rolig.
-«Ja, for det er en forferdelig anklage, De reiser imot
-Deres mann, frue,» skyndte han sig å tilføie, da han så
-hennes utålmodige hoderysten.
-«Om han også kan ha skinnet sterkt imot sig,» vedblev
-han, «det kan være feil. Kvinner er tilbøielige til skinn
-syke, og skinnsyke er det samme som å være slagen med
-blindhet.»»
-Pastorens tone lød med ett opirret, som
-om han satt og forsvarte sig.
-«Vår tjenestepike venter et barn som er, ja,
-som er
-hans —» avbrøt hun ham.
-Det gav et sett i ham; han stirret et øieblikk på henne
-med målløs forskrekkelse.
-«Langmodighets Gud, hvad må du ikke se på,» han
-sukket og foldet hendene. « Hvad må ditt faderhjerte
-ikke lide!
-Og De er viss på,» vendte han sig til Con
-stance, «at det ingen feiltagelse er mulig?»
-«Hun har seiv sagt mig det —» var svaret.
-«Du store tid for en fordervelse —» mumlet presten og
-beveget fingrene som om han toet sine hender.
-«Det er da visst ikke så ualmindelig, efter hvad jeg
-har hørt,» sa Constance og så frem for sig med et tomt
-blikk.
-«Nei, nei, frue
-slik må De ikke tale, det røber en
-sedelig depravasjon i tankegangen, som i sin innerste
-grunn er ukristelig.»
-«Men når det nu er sant! At det forholder sig slik er
-da vel mer ukristelig enn å vite og si det.»
-«Men man må ikke miste troen på det gode, frue. Be
-var ditt hjerte frem for alt det, der bevares
-står det
-skrevet.»
-
-120
-
-Constance Ring
-
-Pastor Huhn falt i tanker. Constance satt stille og
-ventet på at han skulde tale.
-«Dette er en svær tuktelse, frue,» begynte han efter en
-stunds forløp; hans stemme var mild og formanende,
-«nu gjelder det at De lar den bli til Deres sjels evige
-beste.»
-Hun flyttet sig urolig på stolen.
-«Ja, det er hardt for kjøtt og blod, det, Gud forlanger
-av oss -—» vedblev han, «men det er dog det eneste som
-kan skaffe fred i våre sjeler —»
-Constance tidde fremdeles; presten betraktet henne
-opmerksomt.
-«Værer barmhjertige, likesom eders Fader i himmelen
-er barmhjertig.»
-«De mener jeg skal tilgi ham,» ropte hun, og hennes
-holdning blev plutselig utfordrende.
-«Ja, frue, så stor grunn De enn kan ha,
-De bør ikke
-bryte Deres ekteskap —»
-«Det er ikke mig som bryter,
-det har han besørget!»
-«En kristen kvinne forlater aldri sin mann. — De vil
-nok ha den kolde rettferdighet på Deres side, men ikke
-den kjærlighet som tilgir alt, tåler alt, tror alt, håper alt.
-Tro mig, det er salig å tilgi»
-«Det er foraktelig, oprørende, umoralsk,» utbrot hun,
-dirrende av harme.
-«Tenk om Vårherre vilde svare oss således, når vi
-kom og bad om nåde,» sa pastor Huhn med et stille smil
-og i en tone som om han nu hadde funnet det rette ord.
-«Tenk, om han i vår siste stund, når vi ropte til ham om
-tilgivelse for et helt livs synd, vilde gjore med oss efter
-fortj eneste -—»
-«Men de to forhold kan jo slett ikke sammenlignes,»
-sa Constance ien heftig tone. « For det første er det jo
-intet ekteskap mellem Gud og mennesker, og for det an
-net er det jo ham seiv som har skapt oss som vi er.»
-«De forferder mig, frue
-De spotter Gud i Deres syn
-dige tale.» Det lød strengt.
-
-Constance Ring
-
-121
-
-«Spotter man Gud ved å si det som er sant?» spurte
-hun og reiste sig.
-«Vantroens ånd taler ut av Dem,» han ristet motfallent
-på hodet, «på Dem vil mine formaninger visstnok være
-spilt
-Dem kan bare Gud hjelpe.
-Jeg har gjort det
-som er min plikt og forholdt Dem å vise kristelig mildhet
-og overbærenhet,
-når De ikke vil la Dem lede av skrif
-tens ord, så har jeg ikke mer å si.»
-«Men si mig, hr. pastor,» sa Constance med dypere
-stemme, «hvis det nu var en mann, hvis hustru stod i be
-grep med å føde et barn, som f. eks. hans kontorbud var
-far til, vilde De så også komme med dette: Ingen kristen
-mann forlater sin hustru?» Hun så på ham med et nesten
-fiendtlig blikk.
-«Her er forholdet forskjellig.
-Når en kvinne faller
-på dette område, røber det en så stor fornedrelse, en så
-dyp moralsk fordervelse at hennes nærværelse i hjemmet
-må ansees for besmittende.»
-«Ja, man er nu så vant til å høre det, men jeg tror ikke
-lenger på dette med denne store forskjell,» sa Constance
-trossig.
-Pastor Huhn slo ut med hånden og så ut som om han
-ventet hun vilde gå.
-«Vil De så si mig, hvad jeg har å gjøre?» spurte hun
-og tok sin muffe.
-«De behøver bare å skrive en ansøkning eller få en til
-å gjøre det for Dem, og sende mig den, så skal jeg på
-tegne at det lovbefalte meglingsforsøk har vært fruktes
-løst, og så
-ja, jeg skal med fornøielse ekspedere
-den videre for Dem.»
-Hun takket og sa farvel.
-«Vårherre være hos Dem og gjøre Dem saktmodig og
-ydmyk av hjertet, så at hans vilje må fullbyrdes,» sa
-presten med bekymret mine.
-«God natt, frue!»
-Han fulgte henne ut og lukket entrédøren efter henne.
-
-122
-
-Constance Bing
-
-XII.
-Da Constance kom ned på gaten stod hun et øieblikk
-stille og tenkte sig om. Så gikk hun hurtig den motsatte
-retning av hvor hennes hjem lå. Da hun nådde Incognito
-gaten, gikk hun inn i et stort hus med spisse små tårn
-bygg og ringte på i den leiligheten hvor fru Wleugel
-bodde.
-Jo, tanten var hjemme; hun satt inne og drakk te,
-svarte piken som lukket op.
-Constance gikk gjennem den rummelige, trefags dag
-ligstue med de store, gammeldagse møbler, som hun
-kjente så vel fra gamle dager. Der borte ved pianoet satt
-hun, den gang tanten leverte henne frierbrevet, og her,
-med hånden på ryggen av sovestolen, stod hun første
-gang han kom som forlovet.
-Huttitu, hvor hun
-ristet ved disse minner.
-Det brente en liten, med lyserødt papir tilsløret lampe
-borte i hjørnet foran den halvrunde hjørnesofa; den
-store, hvite porselensovn sendte en mild varme ut over
-værelset, og det duftet av potteblomster. Døren til spise
-stuen stod på klem og inn gjennem sprekken et stykke
-bortover gulvteppet fløt et sterkt, gulaktig lys, som møt
-tes med det dempede, røde lampeskinn.
-Idet Constance trådte over terskelen til spisestuen,
-hadde tanten reist sig fra sitt ferdige måltid. Hennes hår
-var på det siste blitt ganske hvitt; hun bar en kappe med
-pipede strimler, og utenpå kjolen hadde hun en stor,
-rundskåren fløielsmodest, som endte i to lange spisser,
-foran besatt med slikefrynser. Ondet i foten hadde for
-verret sig så at hun denne vinter hadde begynt å bruke
-stokk.
-«Nei, men Constance, er det dig som er ute og går så
-sent, nu har jeg nettop drukket te, skal jeg lage dig en
-kopp,» spurte hun.
-
-Constance Ring
-
-123
-
-«Nei takk, tante, slett ikke det,
-jeg vil tale med dig.»
-Fru Wleugel så stussende på henne,
-det var noe i
-stemmen som foruroliget henne.
-«Det er da ikke tilstøtt dig noe?» spurte hun.
-«Jo, tante, kom inn så skal du høre.» Og så begynte
-Constance å fortelle, mens hun i hast avførte sig sitt
-overtøi, og endte med å si:
-«Og nu er jeg kommet for å bli hos dig, tante, til det er
-ordnet.»
-Tanten hadde hørt på henne i taushet; hennes øielokk
-var senket, og det var kommet en stram trekning i munn
-vikene.
-«Og hvad vil du så gjøre, Constance?» spurte hun og
-så alvorlig på henne.
-«Reise hjem,» svarte Constance og brast ut i en liden
-skapelig hulken.
-«Det vil dine foreldre aldri tillate,» fru Wleugel ristet
-tungsindig på hodet. «En skal gjøre det som er rett.»
-«Når de hører hvordan Ring har vært! Nei, tante, så
-slett tror jeg ikke om dem.»
-«Stakkars kjære Constance min
-Gud skal vite, jeg
-føler for dig,» det vibrerte sterkt om den gamle dames
-tynne leber, «det går mig således til hjertet, at
-å Gud,
-å Gud
-det er grenseløst, hvad vi kvinner må tåle, men
-aldri hadde jeg trodd at det skulde gå dig
-»
-Stemmen tapte sig i en tynn pipen, og hun for med
-hånden over øinene.
-«Du må tro, jeg vet, hvad det er,» vedblev hun litt ef
-ter, «ja, for slik gikk det mig også.»
-«Var din mann også slik?» ropte Constance og styrtet
-på kne foran henne.
-Fru Wleugel tok hennes hode mellem hendene og kys
-set henne på håret.
-«Akk ja, Constance, og ikke bare han. Vi tror alltid at
-vi er undtagelser, men det er så langt fra. - Det er så
-vanskelig med mennene; gifter de sig, mens de er unge,
-
-124
-
-Constance Bing
-
-så har de ikke rast fra sig, og venter de til de er eldre,
-så er deres vaner blitt dem for sterke.
-«Men tante, tante,» ropte Constance, «hvorfor sa du
-ingenting om dette før? Hvorfor vilde du da så gjerne
-få mig gift?»
-«Constance min, når du blir så gammel som jeg, vil
-du forstå allting bedre,
-en får gjøre det som er rett!
-Verden er innrettet på at kvinnene skal være gift; ulyk
-kelige blir de, det vil si til en tid; men et ugift fruentim
-mer,
-ja, hennes lodd er enda langt sørgeligere.
-Av
-to onder får en velge det minste —»
-«Da vet jeg allikevel, hvad jeg vilde valgt, hvis jeg
-hadde visst beskjed,» utbrøt Constance med bitterhet og
-reiste sig.
-«Den som har skoen på, vet hvor den trykker,» sa tan
-ten og vugget sakte frem og tilbake med overkroppen.
-«Tro mig, Constance, var du blitt peppermø, så vilde din
-ugifte tilstand ha forekommet dig å være den viktigste
-hindring for å nå lykken i livet.»
-«Ja, ja, tante, la oss ikke disputere om dette nu, det
-fører så ikke til noe,» sa Constance.
-Hun kunde ikke være stille, men beveget sig urolig
-omkring.
-«Og du har vært hos presten, sier du? Akk Gud, akk
-Gud, hos presten.
-Og Ring, hvad sier Ring?»
-Så fikk hun vite at Constance ikke hadde talt med ham,
-og at han var uvitende om hvad hun hadde besluttet.
-«Constance, du må betenke dig, du må betenke dig vel,
-før du bestemmer dig i denne sak.» Hun hevet hånden
-som til advarsel.
-«Det er ingenting å betenke, - kan du ikke forstå det,
-tante,» det kom utålmodig klynkende. «Regynn nu ikke
-å pine mig, hører du,
-jeg kan ikke tåle det!»
-«Ja, men søte Constance -— du må være fornuftig.
-Av alle ulykker er en skilsmisse den verste
-du må da
-høre hvad Ring —»
-
-Constance Ring
-
-125
-
-«Hvis du vil ha mig til å vende tilbake til ham, så sier
-jeg at det nytter dig ikke,» avbrøt Constance henne, «jeg
-gjør det ikke, jeg gjør det ikke.» Hun stod og småtrippet
-med begge føtter, som om hun gav sig i farten til et løp.
-«Du skal ta dig tid, Constance, - ikke handle nu.
-Den første smerte er så overveldende.
-En skal gjøre
-det som er rett —»
-«Nei, tante, det er ikke smerte, det er vemmelse, avsky
-— avsky og forakt.
-Jeg tåler ikke åse ham,
-jeg blir
-gal bare ved tanken —». Hun vred hendene, som om hun
-var ute av sig seiv.
-«Ja, ja, jeg vet det nok,» tanten slo ut med hånden,
-«men det gir sig. Når det er gått noen tid, vil du ha det
-bedre. Det nytter ikke å gjøre oprør, Constance! Hvad
-kunde det hjelpe å sitte der som fråskilt med all skan
-dalen og sorgen på sig, rynket på nesen til av alle og en
-hver. Reise hjem, sier du!
-Var din mor her, hun vilde
-tigge og trygle dig om å vende tilbake
-du kunde ikke
-volde dine foreldre en større sorg, Constance,
-du kan
-tro, det er sant hvad jeg sier.»
-Constance kastet sig på kne i en lenestol med ansiktet
-i hendene og våndet sig høit.
-Tanten humpet bort til henne og tysset på henne.
-«Nu skal du pent gå hjem, Constance, vær nu snild
-pike.
-Jeg skal følge dig.
-Vi tar en vogn, så skal jeg
-tale med Ring, han skal ikke få røre ved dig.
-Du skal
-få det, som du vil — komme her hver dag. —Nu lenges
-snart dagene, før vi vet ord av det, har vi sommeren, så
-reiser du til Molde
-det skal være, som om Ring ikke
-eksisterer, inntil du er kommet over det, kom nu, Con
-stance —»
-Constance løftet hodet og så på henne. Ansiktet var
-smertelig fortrukket, øinene hadde et fortvilet uttrykk.
-Munnen var presset sammen i forbitrelse. Med en ener
-gisk bevegelse kastet hun overkroppen bakover og sa
-med stille kraft: «Hvis du jager mig fra dig i aften,
-
-126
-
-Constance Ring
-
-tante, så går jeg like bort og dreper mig
-nu kan du
-gjøre hvad du vil.»
-Tanten for forferdet et skritt tilbake; hun forstod at
-her nyttet det ikke å overtale.
-«Du kan begripe at jeg mer enn gjerne huser dig, Con
-stance min,» sa hun med gråtende stemme. «Jeg bare
-streber efter å gjøre det rette, jeg.
-Når du er så despe
-rat tilsinns, så får du bli i Guds navn,
-ja, i Guds navn.»
-Constance lot ansiktet falle tilbake på sine hender, som
-hvilte på stolryggen.
-Fru Wleugel humpet bort til skrivebordet og skrev
-med blyant de ord til Ring:
-«Constance er her og kommer ikke hjem i natt. Hun
-er aldeles fortvilet og vil absolutt ha skilsmisse.»
-Så sendte hun piken avsted med brevet.
-Derpå gikk hun bort til Constance og fikk henne med
-blide ord og kjærtegn til å sette sig i sofaen.
-«Se så,
-her en skammel til føttene,
-ta den puten
-i nakken og legg teppet over knærne, se så
-nu sitter
-du godt.»
-Constance satt tilbakelenet med hengende armer og
-lukkede øine; ansiktet var innsvunnet, og omkring mun
-nen lå det et trekk av usigelig gremmelse.
-«Nu skal jeg trekke en god kopp te til dig,» småpludret
-fru Wleugel, «og så skal jeg stelle i stand for natten, du
-skal få ligge inne hos mig på sovesofaen, hvad tror du om
-det, Constance?»
-Hun nikket.
-«Akk ja, akk ja, en får gjøre det som er rett,» mumlet
-den gamle dame, mens hun trippet ut av stuen med små,
-geskjeftige skritt.
-
-Constance Ring
-
-127
-
-XIII.
-Efter optrinet i dagligstuer! hadde Alette ligget nese
-grus på sengen og grått til hun ikke orket mer.
-Hun tenkte på moren, hvad hun vilde si, når hun nu
-fikk henne hjem
-hun, som var gangkone i så mange
-pene hus, og nu skulde ha den skammen.
-Ikke for det,
-hun hadde ikke vært bedre i sin ungdom, —• Alette var
-seiv en fin manns datter, men det var nu så lenge siden.
-Og broren, når han fikk fatt i henne, vilde han sikkerlig
-skamslå henne, og hun hadde ikke likere fortjent. Og så
-var det Hans Olai
-. Hver gang eiermannen til det
-navn kom frem for henne, blev gråten til skrik, som hun
-stagget ved å bite i sengeteppet. Hans Olai, Hans Olai,
-som var ventendes med Briggen «Haabet». Når han så
-henne, gikk han visst fra forstanden, den pene, trover
-dige gutten
-Å, om hun kunde søkke sig ned i det
-sorteste dike.
-Til sist stilnet gråten av, det kjentes,
-som om det ikke var flere tårer tilbake, som var hun helt
-og holdent tørket ut.
-Hun reiste sig, hektet kjolen til i brystet, knyttet et
-rent forklæ på og begynte å stelle til aftens.
-Da hun var ferdig, hørte hun Ring komme. Det gikk
-et rykk igjennem henne; hun grep den lille håndlampe
-og flyktet inn i kammeret, hvor hun mekanisk gav sig til
-å glatte på sengeteppet.
-Litt efter åpnet Ring kjøkkendøren og spurte, om
-hun visste hvor fruen var gått hen.
-Alette stakk hodet ut gjennem døråpningen og svarte
-at det visste hun ikke, hvorefter hun trakk sig tilbake.
-Ring trådte inn, lukket kjøkkendøren efter sig og stil
-let sig op i døren til pikeværelset.
-Hun stod op og ned ved siden av kommoden; med den
-ene hand hadde hun grepet om dens spisse hjørne; håret
-var forpjusket, ansiktet opsvulmet, lebene bleke og sam
-
-128
-
-Constance Ring
-
-menknepet; av og til hevedes brystet av en krampaktig
-hikke.
-Hennes jammerfulle utseende berørte Ring übehagelig;
-noe som en nagende selvbebreidelse kom op i ham.
-«Hvorledes er det du ser ut, menneskebarn?» sa han og
-søkte å slå an en spøkende tone.
-Alette flyttet ikke øinene fra den firkant i veggtapetet,
-som hun stirret på, hun åpnet lebene så lite at det var
-merkelig ordene kunde-høres, og allikevel kom det tyde
-lig, da hun sa:
-«Som jeg har gjort gjerningen, tenker jeg —»
-«Men dette går pinedød ikke.
-Du får komme dig
-vekk, Alette, før det er for sent.
-Svært, så det viser sig
-på dig alt.»
-«Ja, den beskjed fikk jeg også av fruen,» svarte Alette
-uten å røre sig.
-«Fruen! Har fruen talt med dig?» spurte Ring med
-apen munn og stirrende øine.
-«Ja.»
-«Hvad tid?»
-«Nu for en stund siden.»
-Ring blev blek om nesen.
-«Har det vært noen?»
-«Ja, fru Hansen var her.»
-«Så for satan! det fordømte fruentimmerprek! Du lot
-dig vel ikke merke?»
-«Merke?
-De sier jo seiv at det er synlig nok.»
-«Spurte hun om, hvem du hadde hatt med å gjøre?»
-Hans holdning var så truende at Alette under andre
-omstendigheter vilde vært redd.
-«Det trengtes vel ikke, hun kom jo over oss den
-gang —»
-«Og du vedgikk det, du angav mig!» Hans ansikt var
-kritthvitt og øinene opspilte; hans arm var løftet imot
-henne, og knærne skalv så sterkt at han vaklet.
-«Det skulde vel hjulpet å nekte,» sa hun tonløst.
-
-Constance Ring
-
-129
-
-«Din utspekulerte, ondskapsfulle tøs!» hvisket han
-gjennem de sammenbitte tenner. «Se mig til den hevn
-gjerrige tasken
-men du skal få vite, hvad det betyr å
-bringe en mann i ulykke.» Hans knyttede neve ramte
-henne over nakken; hun stupte forover og traff med an
-siktet mot bordkanten; med begge hender grep hun om
-bordbenet, men hadde slik fart at både hun og bordet for
-et stykke bort over gulvet, før hun blev sittende på huk.
-Blodet rant ut av hennes nese; med besvær reiste hun
-sig og tørket sig om munnen med forklæsnippen.
-«Ja, værsgo, slå bare, drep mig på stedet, om De vil.
-Siden De har gjort det ene, kan De også gjøre det
-andre.»
-Hans raseri var plutselig som blåst bort.
-«Ja, du vet ikke, hvad du har gjort, Alette,» sa han
-med helt forandret stemme og gikk fra henne.
-Han var aldeles ute av sig seiv og følte en forferdelse,
-som tok kraften fra ham.
-Inne i dagligstuen sank han om på en stol; hendene
-gled ned på knærne, og overkroppen lutet så sterkt for
-over at hodet hang helt nede mellem benene. Han blev
-grepet av svimmelhet; det var som om alt innvendig fra
-isse til fot var tømt ut, og han satt igjen med en ganske
-hui kropp.
-Efter en stunds forløp reiste han sig, gikk inn til buf
-feten og skjenket sig et veldig glass konjakk, som han
-tømte i ett drag. Det styrket ham og gav ham tilbake
-hans sansers bruk. Det vilde bli et svært spetakkel. Con
-stance vilde skilles, han forutså at både prest og slekt
-vilde bli blandet inn i dette.
-Det vilde bli fanden til
-sjau med folkesnakk og scener og allslags djevelskap,
-det vilde ikke gå så lett å snakke henne til fornuft denne
-gang.
-Hvorledes skulde han møte henne, når hun nu kom,
-han blev så ille ved tanken at han rev sig i håret.
-Han kunde ikke sitte stille, reiste og såtte sig i ett vekk,
-9
-
-Amalie Skram. I.
-
-130
-
-Constance Ring
-
-slentret rastløs omkring og mumlet halvhøit avbrutte
-setninger: «Ja, ja,
-du store tid,
-nok utav det
-Constance har nu seiv skyld
-Constance,
-å, den el
-skede, deilige Constance!»
-Han begynte å gråte og pusset snøftende sin nese.
-Hadde hun bare villet — å, å,
-for et liv! Men
-heretter skulde han være henne tro,
-og han skulde
-ydmyke sig, tigge, trygle, anrope, ja, han skulde nok for
-milde henne, hun måtte være en sten, om hun ikke blev
-rørt, og noen sten var hun ikke
-nei, noen sten var hun
-ikke —. Stemmen gikk op i den fineste fistel.
-Han
-gråt igjen
-det lettet.
-Plutselig begynte han å spørre sig seiv om, hvor hun
-kunde være
-klokken var jo mange —•. Hun skulde nu
-vel aldri?
-Nei, var det likt,
-han slo ut med begge
-hender. —
-Hun skulde nu vel aldri
-nei, nei
-nei
-han stampet i gulvet • hun skulde
-han skalv fra
-isse til fot.
-Han vilde be
-å, så inderlig —, han fol
-det hendene, nei, ikke stående, — han vilde knele.
-Han lå ennu på kne, da det ringte.
-Vakl ende gikk han ut og lukket op; det var seddelen
-fra fru Wleugel.
-Han var i Incognitogaten før piken. Fru Wleugel kom
-seiv og åpnet for ham.
-«God aften,» stammet han og trådte fryktsomt over
-terskelen.
-Midt i sin bedrøvelse følte fru Wleugel et visst velbe
-hag ved å være kommet til å spille en så viktig rolle i
-dette sørgelige drama. Hun ristet på hodet og beveget
-hånden op og ned for å uttrykke, hvor forferdelig alvor
-lig hun fant saken.
-«Ja, De må nok se bekymret ut,» sa Ring med skrekk
-og uro i stemme og miner, «det er en tung tilskikkelse.»
-«Ja, Gud hjelpe og trøste mig for henne der inne,» suk
-ket fru Wleugel.
-Lyden av de siste ord blev kvalt av hennes sinnsbeve
-
-Constance Ring
-
-131
-
-geise. Hun svøpte snippen av lommetørklæet om peke
-fingeren og tørket langsomt først det ene øie og så det
-andre.
-«Gud være lovet at hun har tydd til Dem,» sa Ring.
-«Det var det eneste riktige. Å, tante Wleiigel, De kan tro,
-jeg er i en tilstand —» han holdt hånden for øinene og
-søkte å samle sig.
-«Ja, men Ring, hvor kunde De nu bære Dem således
-ad —« sa den gamle dame klynkende.
-«Tal ikke om det,» han løftet avvergende hånden, «jeg
-tror, jeg mister min forstand.»
-Han vendte sig mot veggen og gråt.
-«Uff, nei da,» hysset fru Wleiigel, «det er så vondt å
-se en mann således
-De må ikke gråte, Ring.»
-«Kunde jeg så sant gråte sjelen ut av mig med det
-samme, - Gud skal vite, jeg gjerne gav mitt liv for åta
-sorgen fra Constance,» sa han snøftende.
-«En tenker for lite over det i forveien, Ring, baketter
-er det for sent,» sukket fru Wleiigel.
-«Ja, det er feilen med oss mennesker,» sa Ring og pus
-set nesen, «men så får en også lide for det.»
-«Ja, og de andre, som en drar i ulykke — det er nu det
-verste, Ring.»
-Ring gjorde en bevegelse med hodet, som om han var
-altfor overveldet til å kunne svare. — «Får jeg ikke tale
-med Constance?» spurte han.
-«Bare det ikke angriper henne for meget
-hun er så
-ophisset, jeg kan nesten si utilregnelig.»
-«Og hun sier hun vil skilles?»
-«Hun vil ikke høre tale om annet; i aften nytter det
-ikke, Ring.»
-«Å, men la mig få se henne, bare et øieblikk, jeg skal
-gå straks, hvis jeg merker det er henne imot
-Bare
-et eneste minutt,» bad han.
-«Jeg skal spørre henne.»
-«Nei, gjør ikke det, tante Wleiigel, så sier hun nei,» sa
-
-132
-
-Constance Bing
-
-Ring og holdt henne tilbake. «La mig gå inn uten videre,
-jeg skal være så stille og forsiktig, hvor er hun
-henne?»
-«Der,» hun pekte på døren til dagligstuen.
-Ring la hatten på entrébordet, åpnet døren uten støi og
-gikk varsomt over terskelen.
-Constance satt ennu i samme stilling på sofaen. Til
-tantens bønner om å drikke den te hun bragte henne,
-hadde hun bare ristet på hodet.
-Hun følte sig så matt at hun syntes det var umulig å
-løfte hodet op. Inne i hjernen var det så underlig tungt
-og stillestående, og uavladelig kjentes det som om det
-rislet fine strømmer av koldt vann fra issen ned til nak
-ken.
-Hun satt i en døs med lukkede øine, det var så godt
-ikke å kunne tenke —•—
-Men hvad kunde det være
-for noe varmt og fuktig som blev trykket op og ned på
-hennes hand, og så forekom det henne at noen hvisket:
-«Constance —»
-Det blev så tungt på hennes kne, hvad var det dog —
-Langsomt siet hun øinene op — der lå en stor lyse
-brun klump som rørte sig, med en blank, hvit runding
-på midten og noe bredt sort nedenfor det igjen, like ned
-på gulvet, og så kom det en snøftende lyd —
-Det var først da klumpen løftedes, og et par anløpne,
-rødgråtte øine hevedes imot henne at hun helt kom til
-sig seiv.
-Med et skrik, som var hun bitt av en slange, for hun
-op av sofaen, styrtet først som i villelse om i stuen, fikk
-så øie på en dør, pilte ut av den, videre avsted, gjennem
-den neste, kom inn i et mørkt værelse, og tørnet så mot
-noe spisst. Slaget var så heftig at hun tapte bevisstheten
-og falt nesegrus over ende på gulvet. Ring og tanten kom
-springende til. Fru Wleiigel gikk rent vill, før hun ende
-lig fikk tendt lys.
-De knelte begge ned ved siden av Constance. Pannen
-
-Constance Ring
-
-133
-
-var opsvulmet i en stor bule, ellers var det intet å se.
-Hun syntes ganske livløs; når de løftet hennes hender,
-falt de tungt tilbake igjen.
-«Spring efter læge, Ring, vær snar, for Guds skyld,»
-sa tanten.
-Ring avsted.
-I forening med piken, som imidlertid var kommet til
-stede, anstrengte fru Wleiigel sig for å få Constance til å
-vakne. De stenket henne med vann i ansiktet, helte Eau
-de Cologne over hodet, stakk en pute inn under nakken
-og fikk knappet op kjolen og korsettet.
-Da doktoren kom, hadde hun gitt det første livstegn
-fra sig; han fikk henne satt over ende i en lenestol, og
-snart var hun kommet ganske til live igjen.
-Da hun åpnet øinene, så hun Ring stå bøiet over sig;
-med en jamrende lyd kastet hun sig inn til tantens bryst
-og gjorde en avvergende håndbevegelse.
-«Gå inn i dagligstuen, Ring,» hvisket tanten.
-Doktoren ventet, mens Constance blev bragt til sengs.
-Da han hadde undersøkt henne, erklærte han at en akutt
-sykdom var ved å bryte ut, han kunde ikke si hvilken.
-Han skrev en resept, gav noen instrukser for natten,
-trykket Ring og fru Wleiigel i hånden og lovet å komme
-tidlig igjen neste morgen.
-Fru Wleiigel gjorde forberedelser til å våke over Con
-stance, som lå stille med lukkede øine. Hennes andedrag
-var kort og uregelmessig. Ved lyset gjennem den grønne
-lampeskjerm så hun dødningeaktig hvit ut; over pannen
-lå det et vått klæde. Av og til for hun sammen som i
-angst og så sig om med forstyrrede blikk, men blev straks
-rolig, når tanten forsikret at hun var hos henne, og at
-det ikke var tale om at hun skulde hjem.
-Men inne i dagligstuen gikk Ring op og ned på gulvet
-med hodet dypt nede på brystet. Med mellemrum knelte
-han i en lenestol, la ansiktet på hendene og gråt. Så stod
-han op og såtte sig i marsj igjen. Av og til stanset han,
-
-134
-
-Constance Bing
-
-foldet hendene og løftet dem som i brennende bønn. Så
-slo han ut med armene og utbrøt med lidenskap: «Hun
-skal bli min igjen, å, hun skal,
-hun skal
-så sant
-hjelpe mig Gud, amen.»
-XIV.
-Det var hjernerystelse Constance var blitt rammet av.
-I over en uke lå hun i en søvnlignende døs, og når hun
-et øieblikk var våken, fantaserte hun om alt mulig og
-kjente hverken tanten eller diakonissen. Lægen erklærte
-dog allerede efter et par dagers forløp at han ikke trodde
-det var noen fare på ferde, og at sykdommen efter all
-sannsynlighet ikke vilde efterlate sig varig mén. Da så
-bevisstheten vendte tilbake, og forstyrrelsen i hjernen
-måtte ansees for å være hevet, gikk det langsomt med å
-komme til krefter.
-Aldri så snart var hun imidlertid
-av doktoren erklært for å være frisk igjen, før det fra for
-skjellige sider blev satt skjulte drivhjul i bevegelse for
-å få henne til å opgi tanken på skilsmisse.
-Når hun talte om det som forestod, blev det vist til
-bake med den innvending at hun var for svak til å tenke
-på slikt. Hun måtte gi tål og vente til hun blev sterkere.
-Hun bodde jo hos tanten og blev aldri foruroliget av
-Rings besøk; det var jo foreløbig god nok skilsmisse det.
-Det begynte å komme skrivelser fra moren, som av
-tanten var blitt underrettet om det som var foregått.
-På det første brev svarte Constance tilbake at hun
-heller vilde brenne levende enn vedbli å være Rings
-hustru, og at hun helst vilde forskånes for å høre om
-den sønderknuselse og de eder og løfter, han pr. post
-sendte op til Molde.
-Efterhånden begynte allikevel morens bønnlige ord å
-gjøre inntrykk på henne. Fru Blom bad henne så inder
-lig om at hun for Guds skyld måtte forskåne dem for den
-sorg et slikt brudd vilde volde. Hun sa like frem at det
-
-Constance Ring
-
-135
-
-vilde legge dem i graven, eller iallfall være dem en daglig
-tærende gremmelse.
-Snakket om at hun ikke måtte tro, hun var den eneste
-bedragne, fikk hun da også høre fra den kant. Noen
-dunkle hentydninger i et av brevene fikk Constance til å
-spørre sig seiv, om hennes egen mor også var i flokk og
-følge med de forrådte hustruer. Så foreholdt moren
-henne også i skånsomme uttrykk at hun kanskje ikke
-hadde vært så god og kjærlig en ektefelle som hun burde,
-og at hun derfor seiv ikke var uten skyld.
-Hennes far hadde også skrevet inntrengende til henne;
-han hadde pekt på den mislige stilling en fråskilt hustru
-inntok i samfundet; verden var nu en gang således inn
-rettet at den så skjevt til de kvinner som gikk utenfor
-det almindelige. Tonen i brevet var så kjærlig; han min
-net henne om så mange småting fra hennes tidligste
-barndom, da hun hadde ridd på hans kne, og de hadde
-krøpet omkring på gulvet og lekt hund og katt. Til slutt
-hadde han forsikret henne om at hun var og alltid hadde
-vært hans hjertes eget, elskede barn, og at hun derfor
-måtte vite, han vilde henne det beste, det kjærligste til
-alle, alle tider.
-Over dette brev satt Constance og gråt så lenge, til
-bokstavene viskedes ut av hennes tårer.
-Pastor Huhn gjorde ofte små visitter hos fru Wleiigel.
-De første ganger gikk Constance ut av stuen når han
-kom; men da tanten en dag bad henne så meget om å la
-det være, gav hun efter og blev sittende. Han talte så still
-ferdig og småmorsomt om hverdagslige ting. Constance
-kunde ikke la være å synes om ham. En dag fikk han
-henne til å le av en anekdote han fortalte fra et middags
-selskap om en dame, han hadde hatt til bords, og som
-hadde gitt ham de løierligste svar på alt han sa. Til sist
-spurte han hviskende sin sidemann, om hans borddame
-ikke var riktig vel forvaret; så fikk han vite at hun var
-døv.
-
-136
-
-Constance Ring
-
-En dag han traff Constance alene, ledet han talen hen
-på hennes ekteskapelige forhold. Det kom så fint og
-hensynsfullt. Hun måtte ikke bli bange, ikke for alt i
-verden vilde han trenge inn på henne, bare si at en så
-dyp fortvilelse som den Ring hadde lagt for dagen de
-ganger han, Huhn, hadde søkt ham, hadde han ikke før
-støtt på under hele sin prestelige virksomhet. Her var
-noe annet enn bare sorgen over utsikten til å miste sin
-hustru; her var en sann og levende anger, en sjelenød og
-ruelse, som med psykologisk nødvendighet måtte virke
-et nytt liv. Han hadde ingen rett til å dadle henne, hvis
-hun stod fast på sitt forsett; ikke den aller fjerneste, men
-det vilde han si, at gikk hun tilbake, vilde han med glad
-ærbødighet ta hatten av for henne, for så gjorde hun en
-av disse gode gjerninger, hvis rekkevidde menneskeøine
-ikke kunde måle.
-Undertiden talte de om religiøse emner; Huhn sa det
-interesserte ham å høre de mange smålige fornuftsinn
-vendinger, som den formørkede menneskeforstand nød
-vendigvis måtte reise mot det åpenbarede Guds ord, men
-som troen, Gud være lovet, seirrik kunde sette sin hæl
-på, så sant som at kvinnens sæd hadde knust slangens
-hode. En gang, da han stod og trykket hennes hand til
-farvel, sa han at han jevnlig bad Gud gi henne troens lys,
-han kunde ikke annet, om enn hun smilte til det, og han
-hadde en forvissning i sitt hjerte om at han vilde bli bønn
-hørt. Da Constance tvilende ristet på hodet, vedblev han:
-«Jo, for ser De, frue, De er inen fornekter i den forstand
-at det kommer inn under synd mot den Helligånd, De er
-aleneste en ærlig tviler.»
-En dag, da fru Marie satt der oppe, fortalte hun at
-Meier hadde vært hjemme på besøk og atter var vendt
-tilbake til sitt konservatorium.
-«Han spurte efter dig, Constance, og bad mig hil se,»
-tilføiet hun.
-«Blir det til noe med hans musikk, skal tro?» spurte fru
-Wleugel.
-
-Constance Ring
-
-137
-
-«Han har sendt hjem noen romancer, som er blitt
-rost i bladene,» svarte Marie, «de blev sunget på kon
-serten forleden. Den ene især er deilig
-uhyre melan
-kolsk.»
-«Dem vilde jeg gjerne kjøpe,» sa Constance, «er de
-vanskelige?»
-«Nei, du kan godt spille dem.
-«Når ditt øie på mig
-lyser —,» sang hun, «nei, jeg kan ikke melodien utenat.
-De koster 1 krone, jeg har dem også.
-Nu arbeider han
-nok på noe større.»
-Constance blev vemodig stemt ved tanken på Meier.
-Hun mintes deres samtaler, hans spill og all den små
-moro de hadde hatt sammen.
-Det gikk op for henne
-at hun egentlig hadde følt sig så vel i hans selskap. Ut
-trykket i hans øine, når de hadde hvilt på henne, stod
-med ett tydelig for henne, og så så hun hans bleke, be
-vegede ansikt den gang han sa farvel. Hun kjente sig
-skuffet over at han hadde vært i byen uten å se henne,
-og det syntes henne så fattig og trist at han nu var borte,
-og at hun kanskje aldri mer kom sammen med ham.
-Hun vaktes ved lyden av et navn.
-«Lorck, sier du —,» sa tanten og skjøv brillene op i
-pannen; hun satt og broderte.
-«Ja, hvad synes du!
-Noe så latterlig —» sa Marie.
-«Hvis jeg ikke var viss på, Constance bare vilde le av
-det, hadde jeg slett ikke nevnt det.»
-«Hvad var det med Lorck?» spurte Constance.
-«Ja, vil du tenke dig til at man sier, det er for hans
-skyld, du skal skilles —. Jeg bare byr dig —».
-«For hans skyld?» sa Constance og lot sitt arbeid
-synke.
-«De har laget en hel historie,» fortalte Marie. «Han
-har i Gud vet hvor lang tid bestormet dig med sin kjær
-lighet.
-Du har endelig latt dig beseire og sagt til Ring
-at du vil skilles fra ham for å gifte dig med Lorck. Der
-over er Ring blitt rasende
-du er flyktet til tante Wleii
-
-138
-
-Constance Ring
-
-gel og er falt ien sykdom av forskrekkelse.
-Du hører,
-de er ikke i forlegenhet med å finne på.»
-«Det uforskammede pakk!» sa tanten og vrisset av
-vrede.
-«Og nu går den arme Ring og strever for å skaffe rede
-penger til skiftet,» vedblev Marie. «Det er derfor han
-selger sine bankobligasjoner —»
-«Selger han bankobligasjoner?» avbrot fru Wleiigel.
-«Han har solgt en for de svenske jerngrubers skyld,»
-svarte Marie. «Tenk dig til for Rikard å høre på dette
-vrøvl
-han, som vet beskjed.»
-«Folk har det altså travelt med mig og mine affærer?»
-spurte Constance.
-«Ja
-du vet vel det skal mindre til enn som så.
-Men du tar dig da vel ikke nær av det, Constance?» —
-Fru Marie så bekymret ut.
-«Langt fra!» svarte Constance, «la dem bare snakke.»
-«Å, men du er blitt så blek, Constance.» Fru Wleiigel
-humpet bort til henne på sin stokk. «Folkesnakk kan
-ingen fri sig for og aller minst en kone, som vil skilles
-det må du belage dig på. — Det blir ikke spøk, kan du
-tro.»
-«Og derfor ønsker jeg så, du vil la det fare, Con
-stance —» sa Marie inntrengende. «Gud skal vite du har
-grunn nok, og Ring hadde sannelig vel fortjent det
-.
-Men det blir så fælt for dig.
-Du blir så baktalt, så mis
-tenkeliggjort
-det er virkelig bare dig, jeg tenker på.»
-«Ja, det er sant, hvad Marie sier,» sa fru Wleiigel og
-pillet noen fine støvgrand av Constances kjoleerme. «En
-fråskilt kone er som en have uten rekkverk, alle, som vil,
-kan gå inn og tråkke ned. Om jeg har lest det eller hørt
-det, husker jeg ikke, men det er et sant ord, synes
-jeg.»
-«Ja, og om de ikke tråkker ned, så står de og ser med
-medlidenhet på en, og det er heller ikke videre morsomt,»
-sa Marie.
-
-Constance Ring
-
-139
-
-Constance dreide sig på stolen om mot vinduet; hun
-støttet kinnet i hånden og stirret ut gjennem ruten.
-Fru Wleugel gjorde tegn til Marie at hun ikke skulde
-si mer.
-Kort efter reiste hun sig og sa farvel.
-«Forresten, tante
-han skal være blitt så forandret,
-sier de,» sa hun ute i entreen.
-«Hvem
-uff, Lorck mener du, tal ikke om ham,»
-svarte fru Wleugel motvillig. «Tenke sig en sådan
-historie.»
-«Men det kan han jo ikke gjøre for, tante.
-Jeg traff
-ham forleden i et selskap, han spurte efter Constance
-med et så alvorlig og nydelig uttrykk. Det slo mig at det
-var kommet noe, ja noe helt annet over ham.»
-Fru Wleugel humpet inn igjen i stuen til sitt sybord
-ved midtvinduet. Constance satt ennu i samme stilling.
-Fru Wleugel skottet til henne, gikk så bort og vilde ta
-henne om hodet, men Constance trakk sig bort, lot an
-siktet falle ned i vindusposten på sine handflater og
-hulket.
-«Å nei, Constance. Constance min
-hvad er det nu,
-barnet mitt?»
-Constance løftet ansiktet såvidt op at hun kunde be
-vege lebene.
-«Hvorfor kan dere ikke la mig i fred!
-Aldri får jeg
-fred for dere —» kom det møisommelig gjennem gråten,
-hvorpå hun la ansiktet tilbake og hulket videre.
-Tanten ristet tungsindig på hodet og gikk inn i spise
-stuen for å fore kanarifuglen.
-Plutselig reiste Constance sig og grep et brev som var
-kommet fra Ring om morgenen; hun hadde bare lest et
-par setninger av det; nu rev hun det i stykker, kastet det
-på gulvet og trampet på det.
-Hun hatet ham, hun ønsket ondt over ham, hun hadde
-lyst til å slå ham i hans frekke ansikt, denne usling, som
-våget å be henne om tilgivelse, å by henne sine løfter og
-
-140
-
-Constance Ring
-
-troskapseder, våget å fantasere om, hvordan de skulde
-få det, hvis hun vilde bli
-tanken ut.
-Og de andre, som bare gikk og overtalte henne til å
-vende tilbake, som var så villige til å utlevere henne; —•
-de slappe, motbydelige mennesker, det var dem som var
-de verste! Ingen indignasjon, ingen vrede over hans ad
-ferd
--—. Hvor kunde hun vente annet av en slik som
-han, når de alle holdt med ham — —
-Var da virkelig verden en eneste stor sump, og måtte
-man være glad, hvis man bare kunde verge sig så vidt at
-man ikke gikk til bunns i mudderet?
-XV.
-
-Efter lægens råd var det blitt besluttet at Constance
-skulde til Modum. Tanten hadde fått henne overtalt til
-å opsette alt med skilsmissen til hjemkomsten fra badet.
-De var alt langt inne i mai, om en fjortendags tid skulde
-de avsted. I det siste hadde Constance rent hørt op
-med å hentyde til det brennende spørsmål, og tanten
-begynte så smått å håpe på at hun vilde ende med å la
-sig si.
-En formiddag de satt sammen i dagligstuen med sine
-handarbeider, blev det Constance påfallende at tanten
-måtte ha noe på hjerte. I løpet av en halv time hadde
-hun fire ganger skiftet plass og slept sitt store, hvite
-sytøi med sig rundt omkring i stuen. Hun kremtet og
-pusset nesen sin, tok brillene av og såtte dem på visst
-for syvende gang, mens hun av og til mumlet: «Akk ja,
-akk ja, en får gjøre det som er rett.» —
-Constance blev urolig. Hvad var det nu for en slags
-pinebenk hun skulde legges på igjen? Hun var til mote
-som en patient, som ser på at man gjør anstalter til å
-løse på forbindingen om et smertefullt sår. Omsider
-kunde hun ikke holde det ut lenger.
-
-Constance Ring
-
-141
-
-«Hvad er det du sitter og ruger over, tante?» sa hun
-og kastet sytøiet. «Er det nu noe galt igjen?»
-«Nei, Constance, - men jeg er bange for, • ja Gud
-vet om det ikke vil angripe dig,» stammet fru Wleligel.
-«Men så si det da, så si det da!» hun skrek op som et
-utålmodig barn.
-«Herregud, du lar mig jo ikke komme til orde —,» sa
-tanten med en forurettet mine. «Det vil vekke minner
-lov mig nu at du vil ta det rolig, Constance —»
-«Er det noe på Molde?» spurte Constance med ånde
-løs hast.
-«Langt fra! Nei, men det er barnet, skjønner du —»
-«Barnet,» gjentok hun.
-«Ja det, du vet, Constance, det som skulde komme.»
-Constance vendte sig mot vinduet med ryggen til
-tanten. Blodet var stormet op i hodet på henne.
-«Hvad det?» sa hun med en lett dirring i stemmen.
-«Det er dødt, og det er riktig en lykke, du —»
-Constance rørte sig ikke.
-«Det var jo det beste for det stakkars kre,
-ja, for
-alle parter,» vedblev tanten. « Akk ja, Vårherre gjør
-all ting vel til slutt.»
-Constance foldet armene over brystet og stirret frem
-for sig.
-«Og moren,» fortsatte tanten, mens hun humpet om
-i stuen og med sine fingerspisser slo støvet av de stop
-pede stolrygger, «hun er nu reist til Amerika — ja, tenk
-med en som vilde gifte sig med henne.
-De har nok vært
-forlovet —, han var svært ute av det med det samme,
-tror jeg nok, men så sa han: Om hun er fallen, kan
-hun reise sig igjen,
-det var moren, som fortalte det,
-hun er gangkone her, husker du
-og det var nu virkelig
-pent og kristelig av ham.
-Og nu Constance,» tilføiet
-hun med lavere stemme og stod plutselig stille tett ved
-henne, «nu synes jeg likesom at all ting er blitt ander
-ledes, ja, nesten som om alt dette fæle bare har vært en
-
-142
-
-Constance Ring
-
-drøm.»
-Hun ruslet av igjen og gav sig til å ordne og
-flytte på en del småting som lå på sin plass i forveien.
-«En skal gjøre det som er rett —,» blev hun ved, «og
-det kan aldri være rett å støte et menneske fra sig, som
-ligger angrende og bønnfallende for ens fot, især når det
-nu er en av ens aller nærmeste, ja som Alette og sjø
-mannen f. eks. -En blir ikke lykkeligere, fordi en setter
-sitt igjennem.
-Jeg har aldri fortalt dig hvordan det
-var med mig, men nu skal du høre —.» Fru Wleiigel
-stod og rettet på en antimakassar, som hun ikke kunde
-få til å sitte bent. «Jeg fikk såmenn separasjon, ja, det
-gjorde jeg, - jeg hadde en følelse av at jeg måtte forgå,
-hvis jeg ikke fikk satt det igjennem, men da det så var
-skjedd, hadde jeg ikke ro hverken natt eller dag •
-bare gråt og sørget —. Det hjalp ikke det ringeste at
-jeg var blitt skilt — . Jeg hadde tenkt at det skulde være
-som en lise eller svalelse i det, men det var så feil, som
-feil kan være her i verden,
-det blev bare verre.
-Jeg gikk og lengtet efter Wleiigel, for jeg hadde alltid
-syntes at jeg ikke kunde røre mig uten ham. Så —da
-det var gått en tre måneder, kunde jeg ikke holde det
-ut lenger; så skrev jeg til Wleiigel at jeg vilde tilgi ham,
-og en slik glede har jeg aldri sett. Han storgråt og bar
-mig ned i vognen, og da jeg så var kommet hjem, syntes
-jeg nesten det var den gladeste dag i mitt liv. — Det
-forstår sig, Wleiigel fikk tilbakefall —» hun holdt et
-øieblikk inne og tørket øinene. «Akk ja, stakkar,
-han var verst mot sig seiv. — Men den gang måtte jeg
-riktig takke Gud på mine knær, fordi han hadde tatt
-begge de små hjem til sig,
-for da var lille Conny også
-død, og det var så nylig efter.» Stemmen blev borte i
-gråt. « Akk ja, Constance min, der er sorger for oss
-alle, kan du tro. Så lenge vi er unge, skriker vi op og
-sier at vi kan ikke bære det, men så kommer Vårherre
-og viser oss at det er så mange som har det meget verre,
-og så forstår vi at tuktelsen lutrer oss, og hvis vi bare
-
-Constance Ring
-
-143
-
-strever efter å gjøre det rette, så vender Gud all ting til
-det beste til slutt.» — De siste ord fikk hun bare med
-møie frem, hennes stille gråt var blitt til en hulken.
-Stakkars tante, hun har sannelig også hatt sitt, tenkte
-Constance. — Men hvorfor de alltid skal si at det er
-Vårherre som sender det, som om han kan ha noe å
-gjøre med alt det vemmelige vesen —-. Hun gikk bort
-til tanten, tok henne om halsen og kysset henne med
-inderlighet. Så forlot hun stuen og lukket sig inne på
-sitt værelse.
-Men om aftenen i sengen spurte hun sig seiv for første
-gang om hun kunde tenke sig muligheten av å vende til
-bake til Ring.
-Alt hvad i henne var, reiste sig til motstand ved tan
-ken, men spørsmålet kom igjen og igjen, og hun endte
-med å gråte sig i søvn av sorg over at hun ennu ikke
-var nådd videre enn til å være i uvisshet om hvad de
-kunde få henne til.
-Da dagen for avreisen var kommet, hadde Constance
-gitt efter for tantens inntrengende bønner og samtykket
-i å se Ring innen hun tok avsted, men ikke før med det
-samme de stod ferdige til å kjøre bort.
-Det blev et stormende knefall med gråt og håndkyss.
-Constance gjorde sig fri - sa farvel og gikk.
-Han fulgte efter ut i entreen og bad om lov til å skrive.
-— Han tigget så iherdig og forsikret at han ikke ventet
-svar. Til sist gav hun sig over og sa ja.
-På Modum kom det et brev hver annen dag. Da dette
-hadde vart et par ukers tid, lot hun sig av tanten bevege
-til å skrive noen ord tilbake.
-Rings henrykkelse i det neste brev var aldeles grense
-løs.
-Opholdet ved badet syntes ikke å ha en heldig inn
-flytelse på Constance. Lægen trostet imidlertid tanten
-med at den gode virkning sikkert snart vilde innfinne sig.
-Men Constance blev mager og følte sig stadig matt og
-
-144
-
-Constance Ring
-
-kraftesløs. Hun led ofte av søvnløshet og var så nervøs
-at hun på de urimeligste foranledninger fikk tårer i
-øinene.
-Fra Molde kom det jevnlig brev. I et av dem skrev
-moren til tanten, at Blom, efter å ha skrantet noen tid
-var blitt sengeliggende; lægen hadde kalt sykdommen
-for snikende nervefeber.
-«Jeg tror det er sorgen over dette med Constance»
-skrev hun —. «Kunde han få gode tidender fra henne,
-blev han nok frisk; men du må ikke overtale henne,
-hennes far vil ikke på noen måte at hun skal ta hensyn
-til ham.»
-Dette brev leste Constance om aftenen kort før senge
-tid. Den natt falt hun først i søvn kl. fem om morgenen.
-Hun lå og strevde med å inngi sig seiv mot. Hvis hun
-nu gikk tilbake til sitt forrige hjem, vilde hun jo gjøre
-dem alle så glade, - hvorfor skulde hun så ikke gjøre
-det?
-De var jo alle av den mening,
-så måtte det
-vel være noen fornuft i det —- —.
-Og i grunnen,
-det blev jo bare spørsmål om en tom
-form, for leve med ham i ekteskap var det ikke tale om,
-—så heller frivillig søke døden —. Og så kunde det jo
-være henne det samme hvor hun losjerte, - det var jo
-ingen ting som lokket eller drog henne noe annet sted
-hen —, og så Herre Gud
-livet var visst ikke verdt all
-den kvalm,
-og hun var dessuten så trett, så trett. —
-Hele verden var imot henne, så var det jo vanvittig ikke
-å overgi sig,
-og som sagt, det gjaldt jo bare å innrette
-sig efter omstendighetene. Da de forlot badet, hadde Constance pr. korrespon
-danse lovet Ring å opgi tanken på skilsmisse og å vende
-tilbake til ham, men på den uttrykkelige, understrekede
-betingelse at hun ikke kom som hans hustru, men skulde
-ha lov til å leve som hans søster eller husholderske.
-Ring var gått inn på dette med glede. Han hadde endog
-skrevet tilbake at det naturligvis falt av sig seiv. Og
-
-Constance Ring
-
-145
-
-det gjorde merkverdig nok intet skår i hans lykk
-salighet. Det viste at han måtte være blitt forandre! —.
-Constance skulde nok få se at den fryktelige sjelekval
-han hadde gjennemstridt, ikke var gått sporløst hen over
-ham. Han tilsvor henne evig takknemlighet og hengiven
-het og kalte henne sin frelsende engel.
-Da Constance først hadde tatt beslutningen, følte hun
-hvile og lettelse ved det. Det var som om hun var løpt
-i havn efter å ha vært ute på en besværlig og farefull
-reise. Den ros og de takksigelser som tanten overøste
-henne med, og som brevene og foreldrene og Marie svøm
-met over av, virket som en dulmende røkelse. En slapp
-selvtilfredshet betok henne. Når hun tenkte på det offer
-hun hadde bragt, var hun både rørt og opbygget over
-sig seiv.
-XVI.
-I begynnelsen gikk all ting godt. Ring var så blid som
-en lerke og så ydmyk som et tyende som er tatt til nåde
-av sitt herskap og gjør alt for å vinne den gunst og tillit
-tilbake som det ved et feiltrin har forspilt. På alle op
-tenkelige mater søkte han å vise sin redebonhet til å
-være henne til pass. Han gjettet hennes minste ønsker,
-stakk skammelen inn under hennes føtter,
-for
-at avisen lå parat til de tider hun pleide å lese den, kjøpte
-bøker og blomster hjem med til henne og takket henne
-rørt da hun gav ham lov til å kysse hennes hand til
-god natt.
-Constance fant sig bedre til rette enn hun på forhand
-hadde ventet. Når det gikk på denne måte, syntes hun
-nok hun kunde holde livet ut sammen med Ring.
-Men efter hvert som Ring blev fortrolig med den nye
-tingenes tilstand, trengtes hans takknemlighet og glede
-over at Constance hadde opgitt skilsmissen, mere og mer
-i bakgrunnen. Det vilde nu også vært rent bort i natten
-handlet,
-forlate sitt gode hjem og bryte med et vel10
-
-Amalie Skram. I.
-
-146
-
-Constance Ring
-
-ordnet liv for en sånn skitt histories skyld!
-En snak
-ket om å gjøre en flue til en elefant, men her var et
-godt eksempel.
-Heldigvis var hun blitt stanset, og Ring
-gratulerte sig seiv med den andel han hadde hatt i det.
-Denne tanke gav ham større sikkerhet, og fikk den
-blanding av forlegenhet og ærbødighet som fra først av
-hadde preget hans adferd overfor Constance, til mere
-og mere å tape sig. Han blev mere lik sig seiv fra gamle
-dager, og en aften han hadde drukket noe, kom han
-med spøkende hentydninger til at Constance burde flytte
-inn igjen fra gjesteværelset,
-det var så uhyggelig
-for ham å ligge der alene på det store værelse, han var
-mørkredd
-o. s. v.
-Hun lot som om hun ikke forstod og fikk det hurtig
-slått bort.
-Noen dager scnere kom han tilbake til dette emne.
-Constance skammet sig på hans vegne og møtte hans
-ord med et så avvisende og harmfullt øiekast at han
-ikke fikk mot til å fortsette den gang. Men efter et par
-dagers forløp gikk han like løs på saken, beklaget seg
-over sin stilling og fremsatte sine ønsker og forhåpninger
-i en meget påtagelig form. Constance avviste ham med
-forakt og spurte om han ikke eide ære i livet. Han blev
-flau, holdt sig stille noen dager, men begynte så atter å
-lirke på det samme. Constance minte ham i heftige ord
-om deres avtale og sa at han drev henne til fortvilelse
-hvis han ikke lot henne i fred. Han slo sig for pannen,
-stønnet og svarte at hvad han gikk på, kunde ingen
-mann utholde. Således gikk det et par måneder. Con
-stances indignasjon fortok sig efterhånden under den
-sløvende vane. Til sist møtte hun hans tilnærmelser med
-den halvt håpløst forargede, halvt overbærende mine,
-hvormed en voksen søker å tie ihjel et uopdragent barns
-plagsomme overheng.
-I denne tid var Ring hyppig temmelig omtåket, når
-han gikk til sengs. Constance kjente ofte at han luktet
-
-Constance Bing
-
-147
-
-av drikk, når han sa god natt. Et par ganger hørte hun
-ham komme så beruset hjem fra herreselskap, at han
-bare med møie fant inn på sitt værelse.
-En morgen efter et slikt gilde var han så dårlig at han
-ikke kunde gå på kontoret om formiddagen, men måtte
-legge sig på sofaen straks han var påklædd. Han klaget
-over hodepine og svimmelhet, og ytret flere ganger at
-han ikke kunde begripe hvad som var i veien med ham.
-«Det er da lett nok å skjønne,» sa Constance likegyldig,
-«når man kommer hjem om natten i en slik forfatning,
-må man naturligvis ha tømmermenn dagen derpå.»
-«Og hvad tror du det kommer av?» sa han og vendte
-sine matte øine mot henne, «hvad skal en mann i min
-fortvilte tilstand ta sig til
-å, Constance, du har synd
-for det —»
-Hun knep lebene sammen, målte ham med et for
-aktende øiekast og gikk fra ham.
-- Fru Marie hadde fått Constance til å melde sig inn
-i en fattigpleie hvor hun var styremedlem. Constance
-tok ivrig fatt. I denne tid, hvor deres omgangsvenner
-likesom i usikkerhet holdt sig noe på avstand, hadde
-hun jo ingenting å forsømme ved det. Hun sydde og
-strikket og gjorde ferdig klædningsstykker, ikke alene i
-de ukentlige sysammenkomster, men også hjemme på
-egen hand. Sammen med Marie gikk hun omkring og
-undersøkte tilstanden i det strøk som hørte deres for
-ening til. Det adspredte og optok henne, og hun fant
-stundom en trøst i å glemme egne sorger over andres
-elendighet.
-En formiddag var hun og Marie gått ut på Ruseløkk
-veien for å finne en familie som var flyttet inn i strøket
-og som hadde vært hos pastor Huhn for å få ham til å
-tegne på en ansøkning om bidrag av fattigpleien. Han
-hadde gitt fru Marie i opdrag å få greie på om det var
-verdige trengende. Marie hadde navnet og husnummeret
-opskrevet, så de med letthet tant stedet. Det var en av
-
-148
-
-Constance Ring
-
-disse store kaserner med masser av leiligheter på ett
-værelse og felles kjøkken for flere familier.
-Utenfor huset stod et fruentimmer med de bare ben i
-et par tresko og vasket ullne plagg i en avskåren smør
-fjerding med noe tykt, mørkegrått såpevann. Et stykke
-hullet hampelerret med et stort sort nummertall i det
-ene hjørne, øiensynlig en levning av en sekk, tjente
-til forkle, og om hodet hadde hun et blårutet lomme
-tørkle som var knyttet sammen i nakken. Vannet hadde
-satt smussige flekker på de nakne, knoklete armer. De
-spurte henne om hun kunde si dem hvor de skulde finne
-vedkommende familie.
-Med en muggen mine og et nysgjerrig, stikkende blikk
-pekte hun på et kjellervindu tett nede ved jorden til
-venstre.
-De to damer takket og tok et tak i sine plissébesatte
-kjoleskjørt innen de steg ned den smussige stentrapp.
-Fru Marie banket et par ganger på en dør som stod
-på klem, og da det intet svar kom, støtte hun den op
-og trådte over terskelen, fulgt av Constance.
-Når undtas en sengbenk borte i kroken, hvor det på
-den bare halm lå en sammenrullet skikkelse og snorket,
-fantes der så godt som intet bohave i det lave, avlange
-rum. Foran de nederste ruter i vinduet, som begynte
-helt oppe ved taket og nådde halvt på veggen, var ophengt
-en fille av et forhenværende rullegardin. Midt på gul
-vet, som var dekket av søppel, stod en kasse av uhøv
-lede bord, full av übestemmelige filler. På kanten av
-denne satt en femårsgammel gutt med et ansikt hvor
-urensligheten lå i tykke lag, og øine som var halvt sam
-mengrodde av væsker, og lekte med en istykkerslått
-stekepanne. Borte ved kokeovnen stod en tomskrapet
-jerngryte med en tvare i; øverst oppe ved ørene så man
-spor av at det hadde vært grøt i den. På en kiste under
-vinduet satt en liten, gråblek pike med unaturlig store
-øine og det tynne hår knyttet sammen til en pisk i nak-
-
-Constance Ring
-
-149
-
-Ken med et stykke skolisse. Hennes bare ben var meget
-smussige, og den fillete bomullskjolen holdtes sammen i
-ryggen av en eneste hekte. På fanget hadde hun et spe
-barn, innsvøpt i en rest av et sjokoladefarvet damesjai.
-Dets hode bestod av en eneste sårskorpe; det klynket
-og sutret, mens det suget på sine fingrer og stirret tung
-sindig ut av sine vannklattaktige øine. Den lille pike
-rystet det op og ned og frem og tilbake på sine knær
-for å få det til å tie. Rummet var opfylt av en forpestet
-lukt, og fuktigheten hadde satt brede striper på de
-kalkete vegger.
-«Vi søker efter arbeidsmann Severin Bendiksen,» sa
-Marie og vendte sig til pikebarnet på kisten. «Er det
-her han bor?»
-«Ja,» svarte den adspurte og skjelte fryktsomt til
-sengebenken.
-«Er han hjemme?» vedblev Marie og så sig om i stuen.
-«Nei-ei —,» svarte barnet nølende og skottet atter -til
-sengestedet.
-«Det er naturligvis ham som ligger og sover,» hvisket
-Constance. «Spør henne ikke, den stakkar.»
-«Konen skal hete Ellen Jakobsdatter,» sa fru Marie
-som stod med seddelen i hånden. «Er hun ikke til
-stede?»
-«Nei,» blev det svart.
-«Er hun på arbeid?»
-«Hun er ute og ber,» hvisket barnet.
-«Er det dine søsken disse?» vedblev Marie og så fra
-spebarnet til gutten som var kommet bort til søsteren
-og nu stod og stirret på de fremmede med munnen prop
-pef full av kullsorte fingrer.
-«Ja,» var svaret.
-«Har du ikke en til?»
-«Nei,» hvisket hun.
-«Men her står fire, fire uforsørgede barn,» leste fru
-Marie på papiret.
-
-150
-
-Constance Ring
-
-«Vi er fire med Fredrikke —» stammet barnet.
-«Hvor er Fredrikke da?» spurte Marie.
-«Ute og ber.»
-«Er det ikke din søster det da?» vedblev Marie.
-«Jo-o,» svarte hun med slepende stemme og så på fru
-Marie med forskremte øine.
-Constance holdt lommetørklæet for munnen; hun var
-nær ved å kveies av stank.
-«Her kan vi jo ingen oplysninger få,» hvisket hun til
-Marie, « det barnet er jo idiot,
-kom la oss gå.»
-«Har din far arbeid?» spurte Marie, idet hun vendte
-sig mot døren.
-«Nei,» hvisket barnet.
-«Kan kan ingenting få?»
-«Jo-o,» hun så igjen til sengestedet.
-«Vil du be din mor komme op til mig,» sa nu Con
-stance og skrev med en blyant sitt navn og adresse på
-en lapp papir som hun rev av Maries seddel — «så skal
-hun få noen klær til dere.
-Hun forstår naturligvis
-ikke et mukk,» mumlet hun henvendt til Marie.
-«Ja-a —» svarte barnet.
-« Kjenner De noe til folkene der nede?» spurte fru
-Marie konen som stod og vasket, da de var kommet op
-på gaten.
-«De kan e just inte sije,» svarte hun med et kast av
-nakken, som holdt hun sig bedre enn som så.
-«De er nylig flyttet inn, jo?» vedblev Marie.
-«Ja, og med Guds hjelp kommer dom vel snart ut
-igjen osså,» bemerket fruentimmeret med en mine som
-om hun for sin del intet hadde imot å hive dem på
-dør.
-«Er de leie å bo i hus med?» spurte Marie.
-«E sku tru dom var lei —» svarte hun, mens hun
-ivrig bearbeidet en tykk mannfolkskjorte.
-«Hvorledes det, hvad gjør de da?» spurte Marie ned
-latende.
-
-Constance Ring
-
-151
-
-«Dem kan jo spørre verten,» sa konen tvert.
-«Skjenning og spetakkel?» spurte Marie og rystet på
-hodet som om hun vilde si: det undrer mig ikke at De
-er forarget.
-«Siden dom kom i huset har der visst inte vært ro
-å få noen eneste natt.» Konen basket løs på tøiet, så
-vannet skvatt omkring. «Nei, det har der visst inte, vi
-får så finne vi som losserer i stuen over dom.»
-«Drikker mannen?» spurte Marie.
-«Gu gje de inte va dom begge to —» sa hun forbe
-holden.
-«Uff nei da,» sa Marie, «det må jo være fælt for dere
-andre.»
-«Det fikk no endå være, dom som e voksen rår sei
-sjøl, men så slåss dom og pryler barna og banner og
-turnerer, så en sku tru dom reiv huse ner.»
-«Herre Gud for en elendighet,» sa Constance med et
-sukk. «Hvad lever de av?»
-Fruentimmeret så et øieblikk på Constance; det kom
-en hånlig trekning om hennes lange, grove munn.
-«Lever a?» gjentok hun. «Spørre hvad fattigfolk
-lever a!»
-«Har de ingen inntekter, mener jeg,» vedblev Con
-stance.
-«Hå sku dom ha di fra? Ja, kanskje dom får a kassa,
-— e vet inte, e.»
-«Går da mannen ikke på arbeid?» spurte Marie.
-«Han!» blåste konen, «de kan no osså være nett det
-samme, for kjener han en sjUling —- så drikker han a
-op korsom er.»
-«Men hvis han nu blev hjulpet og kom i arbeid, tror
-De ikke, så han blev bra?» spurte Constance i en med
-lidende tone.
-Det glimtet noe griskt frem i konens små, sløve øine;
-hun slo vannet av hendene, støttet dem på kanten av
-den avskårne smørfjerding, vendte ansiktet helt mot de
-
-152
-
-Constance Ring
-
-to damer og sa med en stemme som plutselig lød gnel
-drende livlig:
-«De ville rekti både være synn og skam, en slik skarv
-som inte ist ant enn skamslå kjærringa si,
-nu låg
-hu borti steinrøisen i natt igjen, fordi hu inte torte la
-ham se sei! Sånn en dovventamp, no ligger han og
-sover som en hest igjen,
-dem kan høre snorkinga
-helt her ut,
-og et slikt svin som han e
-no har
-han høkkertøsen derborte i kjælleren gåenes dags ven
-tenes tilliks med kjærringa si, men slikt e de, dem hjel
-per og gjøler for, mens en annen strevsom stakkar -—»
-hun måtte stanse for å trekke været.
-Constance var blitt ganske blek. «Den arme konen,»
-sa hun gysende, «henne burde det gjøres noe for.»
-«Hu!» skrek konen, «jo hu har rekti nauen, kan dem
-tru
-hu, som går ute på tiggeri og kommer hjæm med
-søkkende fulle korger og poser, så hu og tøsebarne mest
-inte orker slæpe di tilhuse.
-Ja, de forstås,» føiet hun
-til med et ondskapsfullt blink i øiet, «somme tier blir
-hu jo fakka og satt fast for kjueri.»
-«Kom, la oss gå,» hvisket Constance og trakk i Marie,
-ikke stå her og hør på det fæle fruentimmeret.»
-Marie sa farvel; konen besvarte det neppe, og de to
-damer skyndte sig bort fra det skrekkelige sted.
-«Det må da være noe dårlig kram denne familie Ben
-diksen,» sa Marie, «dem kan man ikke kalle verdige
-trengende.»
-«Jo dårligere de er, jo mer trenger de jo,» innvendte
-Constance. «Hvor sjelerystende og nedtrykkende det er
-åse og høre på slik skitten jammer; • jeg blir syk
-av det! Og tenke sig til, dette er bare ett eksempel av
-tusen.»
-«Du som gav beskjed at hun skulde komme op til
-dig, hvad vil du gjøre med henne?» spurte Marie.
-«Gi henne de ferdige klædningsstykker jeg har, og mat
-og penger og hvad jeg bare kan skrape sammen, natur
-ligvis.»
-
-Constance Ring
-
-153
-
-«Men du hørte jo at hun drikker og stjeler jo.»
-«Hvad kommer det mig ved?
-Når de nu sitter og
-sulter.
-Jeg synes det er rimelig at de gjør både det
-ene og det annet.»
-«De som er strevsomme og arbeidsomme sulter ikke;
-man kan ikke si annet enn at det blir sørget godt for
-de fattige her hos oss,» sa Marie med overbevisning.
-«Ja, det er lett nok å snakke, men jeg tror ikke på
-denne floskel at alle som vil kan få arbeid, iallfall ikke
-nok til å leve av; og når det nu er mange barn og de
-blir syke! - Det er jo til å gråte blod over.»
-«De skikkelige blir alltid hjulpet,» forsikret Marie,
-«den tro må man da ha til Vårherre.»
-«De skikkelige som fødes og lever i slike vilkår! Og
-nu selve den hjelp du snakker om!
-Det er en for
-brytelse!
-Opdra dem til å leve av almisser, det demo
-raliserer dem, for det lærer dem å legge sig nedfor som
-kveget og vente på mer.»
-«Men du gode Gud hvad skal man da gjøre?» ropte
-Marie.
-«Ja, det vet jeg ikke, det vet jeg ikke, men det som
-gjøres er galt, oprørende forkjært.»
-Marie vendte plutselig hodet og så på henne
-«Nei, men Constance, var det ikke det jeg hørte på
-stemmen at du gråt —. Når det tar således på dig, er
-du virkelig ikke skikket til å gå omkring.»
-Constance svarte ikke. Hun gikk med bøid hode, tårene
-formelig strømmet ned over hennes ansikt. Straks efter
-var hun ved sitt hjem. Hun sa hastig farvel til Marie
-og gikk op.
-— Om eftermiddagen, da Ring var gått på kontoret,
-og Constance satt alene i dagligstuen, kom piken inn og
-sa at det var en fattigkone som vilde tale med fruen.
-«Har hun vært her før?» spurte Constance.
-«Det tror jeg ikke; hun sier at fruen har bedt henne
-komme.»
-
-154
-
-Constance Ring
-
-«Å, er det henne,» sa Constance «vis henne inn i
-spisestuen.»
-Da Constance kom der inn, stod det borte ved døren
-et stort, sterkbygget, men umåtelig avmagret fruentim
-mer med det kantete, sortgustne ansikt knyttet inn i en
-brun ulltøiskyse. Omkring skuldrene hadde hun det
-chokoladefarvede stykke damesjai som spebarnet hadde
-vært svøpt i om formiddagen, på føttene et par mann
-folkstøvler med store, gapende flenger. Det sorte kjole
-skjørt var fillet nedentil og stumpet sterkt op foran.
-Hun var uten forklæ, og de grove, knoklete hender
-holdt hun ovenpå hverandre helt oppe på den spisst
-fremstående mave.
-«De e mei som det hadde vært to damer hos i for
-midda,» sa hun med slesk, vestlandsk stemme.
-Det var noe katteaktig snedig i den måten hvorpå
-hun la hodet litt på skjeve når hun talte; øinene hadde
-et usikkert flakkende blikk, og omkring den fremskutte
-underkjeve lå det et sterkt preg av råhet; det så ut som
-om denne munn hadde spyttet ut enhver blidere følelse.
-Constance blev uhyggelig til mote ved synet; det på
-kom henne ulyst til å innlate sig med henne, og hun
-var i forlegenhet med hvorledes hun skulde tiltale henne.
-«Jeg vilde gjerne gi Dem litt tøi til de små,» sa hun
-efter et øieblikks betenkning.
-«Ja, takk skal fruen ha, det kommer vel med,» sa
-konen og strøk den ene hånden over den annen i rast
-løs skiften.
-Constance undret sig over at hun ikke så gladere ut.
-«Med tillatelse,» føiet hun straks efter til, «vet fruen
-om vi får av fattigpleien?»
-«Det håper jeg sikkert,» svarte Constance, «Dere må
-jo trenge gresselig til det.»
-«Ja, fruen kan vite me en vanfør mann og fire ufor
-sørgede barn, foruten de eg går me,» sa hun ydmyk.
-«Er han vanfør, Deres mann?»
-
-Constance Ring
-
-155
-
-«Ja, på den høire arm, ska fruen vite, —• de sto i
-ansøkningen
-de ble, mens han for til sjøs
-han falt
-ner og brekket skulderbladet.» Det var noe i tonefallet
-som bad hun om tilgivelse fordi hun plaget fruen med
-dette.
-«Kan han da slett ikke arbeide?» spurte Constance.
-«Å nei, Gu bære oss, hva ska de bli te me én arm,
-kan fruen tenke. Det kan være å bære litt fisk for folk
-og slikt småtteri; men nu siden de er begynt me å bringe
-rundt i husene, faller det nesten ingen ting av for oss
-andre.» Hun talte i den samme underdanige tone, og
-hendene var uavlatelig i bevegelse.
-«Men hvor kan dere gå hen og legge dere til så mange
-barn, når dere ingen ting har å underholde dem med?»
-spurte Constance i en misbilligende tone.
-«Ja, hvor skal en hen?» sa konen og rystet på hodet
-med en gudhengiven mine. «Det er jo Guds bestem
-melse.»
-Svaret irriterte Constance.
-«Men nu de uekte barn da
-tror De også at det er
-Gud som sender dem?» spurte hun.
-«Ja, de må vel være til en straff over synden,» sukket
-konen fromt.
-«Vilde De ikke heller leve for Dem seiv, så De slapp
-å få flere barn?» spurte så Constance.
-«Når en engang er vidd for altere, så ska en jo leve
-sammen.
-Hvad Gud har sammenføiet, skal mennes
-kene ikke adskille.» Det lød som leste hun op av en bok.
-Constance blev vammel ved å høre disse ord i dette
-kvinnemenneskes munn.
-«Men Deres mann er Dem jo ikke tro,» sa Constance,
-«han står jo i forhold til et annet fruentimmer, har jeg
-hørt.»
-«De e skrøpelighetssynn, vet fruen nok; skriften sier,
-vi skal tilgi vår feilende broder,» kom det søtladent med
-et sukk.
-
-156
-
-Constance Ring
-
-Constance vilde gå inn efter tøiet, men husket i det
-samme at det var enda et spørsmål hun vilde gjøre.
-«Den lille piken vi traff idag, talte om en som het
-Fredrikke, er det Deres barn, det?»
-«Nei,
-det hadde han da vi giftet oss.»
-«Tror De ikke De fikk det bedre, hvis De gikk fra
-Deres ekteskap og hodde for Dem seiv?» spurte hun.
-Det lød mer som om hun tenkte høit enn egentlig talte
-til konen.
-Hun rystet på hodet. «Da kunde eg jo hverken vente
-hjelp av Gud eller mennesker, når eg for så ukristelig
-frem.»
-Constance leverte henne en bylt med klædningsstyk
-ker. Hun tok den, takket og forsøkte å rulle den bedre
-sammen på sitt kne.
-Constance undersøkte sin portemone. Det kom et spent
-uttrykk på konens ansikt; uten å røre hodet fulgte hun
-hver en bevegelse av Constances fingrer med lurende
-øine.
-«Værsgod, her er litt til mat,» sa Constance og rakte
-en femkroneseddel ut imot henne.
-En mørk rødme avløste plutselig den gustne blekhet
-på konens ansikt, et glimt av forbauselse lyste i hennes
-blikk, og det gikk en skjelven over ansiktstrekkene. Idet
-hun tok pengeseddelen, grep hun om Constances hand
-og trykket sine sprukne leber på den. Da hun hevet
-hodet, rant tårene ned over hennes kinner.
-«Gud evig lønne og velsigne Dem,» sa hun med pipende
-stemme, idet hun med baken av sin hand tørket øinene.
-«Gud styrke og glæe Dem for de goe, Di har gjort mot
-en suiten stakkar.»
-Constance blev grepet av konens heftige sinnsbevegelse;
-det gikk en kuldegysning gjennem henne, og munn
-musklene vibrerte. Hvor meget sult og pine måtte denne
-arme skapning ikke ha lidt og sett på for å smelte så
-ledes hen ved synet av en lumpen femkrone.
-
-Constance Ring
-
-157
-
-«Jeg skal gjøre hvad jeg kan for å skaffe Dem av
-fattighjelpen,» sa hun med et avferdigende nikk.
-«Ja, Gud velsigne Dem og tusen takk,» svarte konen
-og gikk.
-Constance følte sig ille til mote. Hvad hun hadde
-hørt i dagens løp, vilde ikke ut av hennes sinn. Det
-stinkende kjellerrum og de forkomne småstakkarer stod
-uavlatelig for henne, og billedet av dette motbydelige
-ekteskap med drikk og bank og ulevnet fylte henne med
-vemmelse.
-Hun kunde ikke bli kvitt en fornemmelse av at det
-hang smuss ved henne efter berøringen med disse ut
-skudd, og hun måtte flere ganger snuse til sin kjole
-for å forvisse sig om at den ikke luktet vondt.
-Og denne kone som tok mannens adferd som noe som
-så å si hørte til, ikke gjorde oprør eller vilde fra ham,
-som blev ved å avle barn med ham, skjønt han mis
-handle! henne og stod i utuktig forhold til et annet
-fruentimmer like for hennes øine
-. Hadde da
-suiten og nøden makt til å drepe enhver gnist av men
-neskelig følelse!
-Intet begrep om ansvar,
-ikke engang like overfor
-disse uskyldige vesener som de var tøilesløse nok til å
-sette inn i verden og overgi til et liv fullt av jammer
-og pine
-!
-Det var Guds bestemmelse, -— det var ham som sendte
-barna, en fikk finne sig i hans vilje,
-det var alt det
-svar de hadde.
-Så det da ikke ut som om religionen gjorde men
-neskene lik de umælende, som ikke tenkte ut over den
-føde de fylte sig med i øieblikket —?
-Disse folk levde jo som dyr, hvad kunde det nytte å
-hjelpe dem,
-det var jo å kaste i et bunnløst svelg,
-for de gravde sig jo stadig dypere og dypere ned i
-pølen.
-Nei, hun vilde ikke gå omkring til de fattige mer,
-
-158
-
-Constance Ring
-
-det var jo ingenting å gjøre,
-bare å ta på sig en lidelse,
-som ikke var til nytte for noen i verden. Marie kunde
-gå alene! Hun tok det så praktisk og hadde sine rubrik
-ker ferdig for de verdige og ikke verdige.
-Her efter
-dags vilde hun sende sine gåver til fattigpleien og la den
-stå for å utdele dem til de riktige trengende.
-Da hun hadde fattet denne beslutning, syntes hun det
-lettet. Hun gikk inn og vasket sine hender, fuktet sitt
-lommetørklæ med es-bouquet, tok en bok og såtte sig
-til å lese.
-XVII.
-En ettermiddag i slutningen av oktober satt fru Wleii
-gel oppe hos Constance. Det var sterk skumring, men
-lyset fra kakkelovnen kastet et så hyggelig skjær over
-stuen at Constance ikke hadde lyst til å ringe efter
-lampene.
-Tanten hadde tilbudt henne noe brukt tøi til hennes
-fattige, men Constance hadde bedt henne heller sende
-det til Marie. Så fortalte fru Wletigel at hun hadde hatt
-brev fra Molde og meddelte noe av innholdet.
-Det blev en pause. Fru Wleiigel satt urolig på stolen
-og kremtet så smått et par ganger. Til sist sa hun: «Din
-mor skriver i dette brev også om hvor glad hun er, fordi
-det blev godt igjen med dig og Ring; det kan hun aldri
-nedlegge.»
-«Ja, ja, det er jo godt at de er glade,» sa Constance
-med et sukk.
-«Men hvis hun var her og kunde se på, vilde hun være
-høist bekymret,
-ja, det vilde hun, Constance.»
-«Hvorfor det da? Nu har de jo fått det som de
-vilde.»
-«Jo, for det er galt fatt med Ring, Constance —»
-Tanten stanset litt for å samle mot —- «jeg er bange
-for at han går til grunne i det,» sa hun så med vekt.
-«Går han nu også til grunne? Det var jo for å hindre
-
-Constance Ring
-
-159
-
-det, dere fikk mig overtalt til å vende tilbake.» Stem
-men var underlig skjærende.
-«Men dette er halvgjort gjer ...,» hun holdt plutselig
-inne, for døren gikk op og piken trådte inn med de
-tendte lamper.
-«Dette er halvgjort gjerning, Constance,» vedblev hun,
-da de atter var alene. «En skal gjøre det som er rett,
-og det kan aldri være rett å være uforsonlig. Ring står
-ikke i det, Constance,
-han går hen og blir drikk
-feldig.» De siste ord nesten hvisket hun.
-«Blir?» sa Constance foraktelig, «bruk imperfektum
-og presens istedenfor futurum, tante, så er du sannheten
-nærmere.»
-«Å nei, Constance, det er forskjell på å ta sig et glass
-for meget i godt lag; men dette her er noe ganske annet;
-noe ganske annet,» gjentok hun og rystet på hodet.
-«Å nei, så min santen om det er,» svarte Constance
-i en harmfull tone, «han har så menn aldri visst å
-passe sig.»
-«Men det er blitt verre, det er blitt meget verre, Con
-stance.»
-«Han gjør det av fortvilelse,» sukket fru Wleiigel.
-«Det går ikke på denne måten,» fortsatte hun mer inn
-trengende. «Du må flytte inn til ham igjen, hvis han
-ikke skal bli en ren drukkenbolt, tenk dig hvad det vil
-si å være gift med en drukkenbolt
-du må ta skrittet
-helt ut og tilgi ham ganske og aldeles
-En skal
-gjøre det som er rett, Constance.»
-«Har han beklaget sig for dig?» spurte Constance.
-Det kom skarpt som hugget av en kniv.
-«Nei, så menn har han ei,» sa fru Wleiigel litt for
-fjamset, «men at mannen går og gremmer sig, er da lett
-å se, og flere ganger er han kommet op til mig ved
-syvtiden, og da har han vært temmelig anløpen, og det
-er jo svært tidlig på kvelden.
-Fru Wleiigel sa ikke sannhet. Ring hadde nettop ut-
-
-160
-
-Constance Ring
-
-trykkelig bedt henne tale hans sak hos Constance. Når
-hun nu kom hjem, vilde han være der for å høre hvor
-dan det var gått.
-«Han visste hvad han innlot sig på,» svarte Constance
-kort.
-«Ja, men naturligvis går mannen i en kval for det.
-• Det kan han ikke la være med, ellers måtte han være
-mer enn et menneske, og det er han jo ikke,» sa tanten
-overtalende.
-«Nei, det vet den gode Gud!» utbrøt Constance hånlig.
-«Men det er nu egentlig ikke noe å klandre ham for,»
-svarte tanten med en krenket mine.
-«Går man inn på noe, skal man holde sig til avtalen,
-det er stymperaktig annet,» ropte Constance.
-«Mennene er svake, Ring har ikke din karakterfasthet,
-alle kan ikke være ens, Constance •- en skal gjøre det
-rette.»
-Constance svarte ikke. Hun satt med albuene på sine
-kne og ansiktet i hendene og rokket sakte frem og
-tilbake.
-Fru Wleiigel humpet bort til henne og la hånden på
-hennes skulder.
-«Jeg er jo på en måte i mors sted, Constance,» sa
-hun inderlig. «Du kan tro jeg vil dig vel.»
-«Ja, det vil dere jo alle sammen, iallfall sier dere det,»
-det lød dumpt og utydelig, for hun tok ikke hendene
-bort, mens hun talte.
-«Og vi som er gamle,» vedblev tanten, «vi vet bedre
-hvad som er det beste, Constance —»
-«Ja, Gud vet om det er så vel for mig
-det dere får
-mig til å gjøre,» sa hun nesten med et skrik og sprang
-plutselig op.
-«Nei, men Constance, hvor kan du tale så ukjærlig.»
-«Jo, det er sant hvad jeg sier,» ropte hun, «dere øde
-legger mig, dere riktig forderver mig, dere får mig til
-å tro at hele livet er et eneste dike av løgn og usselhet. Det
-
-Constance Ring
-
-161
-
-går ikke an å vente troskap og sannhet i ekteskapet, sier
-dere. Ring er ingen undtagelse, tvertom —de andre er
-meget verre.
-Det verste dere hører, oprører dere ikke,
-du, Marie, pastor Huhn, mor, far, alle sammen!
-For
-skams skyld later dere som dere synes det er skrekke
-lig sørgelig, men det er ingen alvor i deres indignasjon.
-Slik er det nu engang
-sier dere, mennene er så
-svake —.» Hun gikk frem og tilbake i rastløs hast,
-stod nu og da et øieblikk stille for å slå ut med hånden,
-ordene kom hurtig som en rivende strøm, og øinene for
-melig sprutet ild. Plutselig for hun tett bort til tanten,
-trampet med den ene fot og holdt de tett sammenknugede
-hender op foran sig i høide med hodet: «Hvorfor later
-dere da til hverdags,» ropte hun, «som om dere tror på
-alt det tåpelige snakk om det gode og skjønne, om reli
-gionens makt og om at ekteskapet er hellig og innstiftet
-av Gud?
-Hellig!» gjentok hun med latter. «Jeg vem
-mes ved dette sumpete vesen, vemmes ved det og for
-akter det.
-Jeg forakter alt, alt, alt, først og fremst
-mig seiv, fordi jeg er ussel nok til ågå i deres ledebånd,
-til tross for, —ja til tross for min bedre overbevisning.
-— Vet du, hvad det vil si, tante, det vil si ågå i hun
-dene!»
-Den gamle dame vek et par skritt tilbake. Constances
-ord gikk rent rundt for henne; hun syntes, hun ikke for
-stod et mukk av det. Men hennes voldsomme oprør for
-ferde! henne; hun stirret på henne, måWøs og med op
-spilte øine, støttet på sin stokk. Da Constance holdt inne,
-begynte hun i sin befippelse å gråte.
-Constance blev med ett rolig.
-«Om forlatelse, tante, at jeg blev så heftig, — det var
-ikke myntet på dig,» sa hun med matt stemme. «Det er
-hverken din skyld eller noen enkelts • det kommer av
-hele greien, men det forstår du ikke, tante.»
-Fru Wleiigel blev ved å gråte.
-«Vær nu ikke sint på mig.» Hun la sin arm om hen11
-
-Amalie Skram. I.
-
-162
-
-Constance Ring
-
-nes skulder. «Du må ikke gråte, snilde tante, du hører
-jo jeg mente ikke dig
-så, så, hold nu op.»
-Fru Wleiigel tørket langsomt øinene, pusset nesen og
-gjemte sitt lommetørklæ.
-«Det hørtes så stygt det du sa, Constance, du rent
-skremte livet av mig.
-- Jeg vet jeg har alltid villet
-gjøre det som var rett -—». Gråten vilde op igjen.
-«Ja, ja, tante,
-det har du også. Du har gjort det
-beste du visste mot mig og alle
-det forstår jeg så
-godt —» Constance stod og kiappet henne på kinnet.
-«Så får jeg vel se å komme mig hjem da,» sa tanten
-og så ut som et barn som er blitt skjent på med urette.
-Hun gikk et par skritt og stanset.
-Constance stod og trakk i sitt lommetørklæ med små
-betenksomme rykk.
-«Og så tenker du nok over det vi talte om, Constance,»
-det kom fryktsomt bedende, «tro mig, det er det beste
-både for dig og ham.»
-Constance kunde ikke få sig seiv til å snakke henne
-efter munnen og tidde derfor stille.
-Men fru Wleiigel vilde nu ikke gi sig uten å ha fått
-et ord som gikk i retning av et løfte. Ring satt jo der
-hjemme og ventet, og han hadde kalt henne sin skjeb
-nes gode engel.
-«Lov mig Constance at du vil tilgi Ring helt,» sa hun
-inntrengende, «eller lov mig i det minste at du vil prøve
-på det.»
-Ordet tilgi bragte på ny Constances blod til å koke.
-Det brente henne på tungen å svare, at når hun nu gikk
-hen og gjorde det de kalte tilgi, så betydde det bare at
-hun med velberåd hu slang sig i sølen. Men hun tvang
-det tilbake; hvad kunde det nytte med denne gamle,
-skikkelige sjel, hvis oprinnelige renhet og finhet livet
-hadde avstumpet; det var jo bare å volde henne en al
-deles unyttig forskrekkelse.
-«Ja, tante, jeg skal prøve på det,» sa hun lavt og
-vendte ansiktet bort.
-
-Constance Ring
-
-163
-
-«Det var snildt av dig, Constance, takk for det ord.
-Nu skal du se hvor godt det blir.
-Du vil gå om dagene
-og være så glad,
-og når du skal tenke dig om, hvad
-det er for, så er det fordi du har gjort det rette.»
-Constance drog et sukk, men svarte ikke.
-Da fru Wleiigel var gått, såtte Constance sig og over
-veide. Hun hadde jo alt lenge hatt en fornemmelse av
-at det vilde ende således, men ikke hatt mot til å se
-sannheten i ørnene. Det kunde ikke nytte å stå imot
-lenger; siden hun hadde samtykket i å vende tilbake
-var det ikke annet for.
-Stillingen var uholdbar i
-lengden. - Hun var på et skråplan, det var ingen
-mulighet for å stanse.
-Så fikk det da bære avsted!
-Hun tenkte på Rings forlibte fakter, på hans forsik
-ringer om at han elsket henne, og gjøs.
-Gi sig hen
-i samliv med en mann som hun foraktet!
-Men det
-gikk vel over når hun blev vant til det.
-Hun hadde jo aldri elsket ham!
-Men strebt efter
-å fatte kjærlighet til ham hadde hun ærlig gjort. Tanken
-om at han kunde være henne utro, hadde ligget henne
-fjernere enn alt i verden. Hun hadde ansett sig for hans
-eiendom og sett på sitt ekteskap iallfall med respekt;
-og det hadde likesom holdt sammen på henne, men nu!
-Hun følte sig som en kvinne som av makelighetshen
-syn velger å leve av skjøgeri. •
-«Ja, ja, ja! således
-er det!» ropte hun halvhøit og slo hendene sammen over
-sitt hode. «Men —» hvisket hun litt efter, «det er jo
-så mange som gjør det, det er ikke verre for dig enn
-for de andre —»
-Hun hørte Ring i entreen, grep sitt arbeid og satt bøid
-over det da han trådte inn.
-Han sa blidt god aften og såtte sig i en lenestol ved
-siden av henne.
-«Hvor du er flittig, Constance,» sa han beundrende.
-«Alltid i virksomhet
-du er så søt å se på når du
-sitter ved ditt arbeid.»
-Hun svarte ikke.
-
-164
-
-Constance Bing
-
-«Hvad er det nu igjen du strikker på?» hans tone var
-beskjeden, men så interessert.
-«Strømper.»
-«Til fattigbarna?»
-«Ja.»
-Det blev en pause.
-«Vet du hvad det er for en dag idag, Constance?»
-spurte Ring efter å ha rømmet sig et par ganger; hans
-stemme var fryktsom og usikker.
-«Nei,» sa hun kort.
-«Det er jo den 26. oktober, husket du ikke det?»
-«Nei,» var svaret.
-«Og jeg som trodde —» han hadde nær forsnakket
-sig og røbet at han visste tanten hadde vært der. «Jaså,»
-vedblev han og smilte anerkjennende til sin gode hu
-kommelse, «så det hadde du glemt, — vår forlovelses
-dag, Constance,» føiet han saktere til.
-«Jeg synes ikke det er noen glede ved å minnes den,
-forresten,» sa hun tørt.
-Ring sukket dypt.
-«Å nei, Constance, det kan du ha rett i, for din egen
-del.
-Men jeg,
-ja, jeg kan ikke la være å anse den
-som den lykkeligste dag i mitt liv, ja nest vår bryllups
-dag da.»
-«Tsjhe!» sa hun og gjorde en geberde av uvilje.
-«Ja, ja, Constance, jeg skal tie stille, når du ønsker
-det, ikke et mukk, som du ikke gir mig lov til, jeg skal
-gjøre alt for å tekkes dig,» han strakte sig imot henne
-med et bønnfallende blikk og talte lavt og fryktsomt.
-Hun vendte sig bort med et uttrykk av tretthet.
-«Å, Constance, kunde du bekvemme dig til på denne
-dag,» vedblev han, «å gi mig et eneste lite kjærtegn
-du gjorde en god gjerning imot mig.» Stemmen brast,
-han holdt hånden for øinene og drog været langsomt,
-nesten stønnende.
-Constance målte ham med et opmerksomt øiekast.
-
-Constance Ring
-
-165
-
-«Nu har han visst drukket igjen,» tenkte hun.
-Han reiste sig, gikk et par ganger op og ned på gulvet
-og såtte sig så stillferdig på sin forrige plass.
-«Jeg har gått med et forfengelig håp,» begynte han
-igjen i en betrengt tone. «Jeg tenkte mig at erindringen
-om denne dag kanskje skulde stemme dig mildere.
-Å, Constance, du er meget hard imot mig.» Han bøide
-sig fremover, støttet albuen på kneet og pannen i hånden.
-«Si mig én ting,» sa Constance koldt, «hvad mente du
-egentlig da du så beredvillig gikk inn på å få mig til
-bake på det vilkår jeg såtte?»
-«Hvad jeg mente,» stammet han, «jeg mente —• —»
-Hun så ham like i ansiktet. Han forvirredes.
-«Jeg forstår dig ikke,» brøt han av og lot hodet synke.
-«Du lot som du fant det så rimelig, som du slett ikke
-tenkte dig muligheten av at det kunde være anderledes.
-Husker du det?»
-«Det var også opriktig fra min side, Constance.
-Jeg kunde så godt forstå at du ikke sådan straks
-Men jeg håpet jo —» han holdt inne og sukket.
-«Det var ikke tale om straks eller senere eller om noen
-slags fremtidig mulighet for forandring. Du gikk helt og
-uinnskrenket inn på mitt forlangende. Og når jeg nu
-tenker på hvordan du opfører dig —» hun holdt plutse
-lig inne. « Du store Gud, at du ikke skammer dig,»
-tilføiet hun halvt bortvendt.
-«Jeg elsket dig så høit, Constance,» stønnet han.
-«Ti stille med det ord, det er mig vederstyggelig i din
-munn,» sa hun med opblussende vrede.
-«Jeg kunde jo ikke la være å tro at tiden skulde mildne
-ditt sinn!» utbrøt han og rettet sig op i setet. «Jeg hadde
-jo et håp om at det engang skulde lykkes mig å vinne
-dig tilbake.
-Hvis det også skal regnes mig til en for
-brytelse
-så —» han holdt inne.
-«Du stolte på at du skulde trette mig ut, så jeg til
-sist skulde gi mig,
-derfor begynte du så godt som
-
-166
-
-Constance Ring
-
-straks å overhenge mig. '•— Du brøt ditt ord fra begyn
-nelsen av —- det er ikke gnist av karakter i dig.»
-«Det er ikke godt for en mann å vise karakter, når
-han er stillet som jeg.
-Gå og se på dig hver dag,
-være dig så nær og aldri torde røre dig
-—. Å, Con
-stance,
-du må la dette ha en ende,
-du må bli min
-igjen, du må, du må!»
-Han sank på kne og skjulte ansiktet i hennes kjole.
-«Reis dig op,» sa hun uvillig, «hvad ligger du der for?»
-Han adlød straks og såtte sig tibake på stolen.
-«Din beregning var ikke dum,» sa hun og så på ham
-med et nesten hatefullt blikk, «du visste hvad du innlot
-dig på; det var mer enn jeg gjorde. Men jeg gir mig
-over, det er mig som har trukket det korteste strå.
-—- Værsågod, du kan få det som du vil —.»
-Hun hadde reist sig og stod nu med korslagte armer
-og så frem for sig.
-Han for op med et sprang.
-«Du vil være min hustru igjen som i gamle dager,»
-hvisket han og rakte hendene ut imot henne, «å, Con
-stance —,» det kom en smeltet lyd i hans stemme, «dette
-er for meget glede, den kommer for plutselig,» han tok
-sig om hodet, «du tilgir mig helt, ganske —»
-Noe som lignet latter avbrøt ham.
-«Jeg tilgir dig ikke,
-aldri forstår du,» hun trådte
-et skritt nærmere, «tigg liket av en person du har myr
-det om tilgivelse, og se om det svarer dig
-—. Jeg
-gjør det i selvforakt, hører du
-i selvforakt!
-Det
-er følgene av mitt nederlag, det nederlag jeg led, da jeg
-opgav skilsmissen, jeg nu tar på mig.» Hun knyttet hen
-dene og strøk forbi ham. «Det nytter ikke å ville løpe
-fra sine handlingers konsekvenser,» ropte hun jamrende,
-«de følger en i hælene og overmanner en.» Hun gikk
-frem og tilbake i det heftigste oprør.
-«Nei, Constance, når du først kom tilbake, så måtte
-det ende således,
-et forhold som det du tenkte dig,
-
-Constance Ring
-
-167
-
-er en umulighet, en unaturlighet — —. Men du skal se,
-det kan ennu bli godt, jeg skal ennu komme til å gjøre
-dig lykkelig.» Han gjorde et skritt imot henne.
-«Lykkelig —» sa hun med übeskrivelig hån. Slike be
-tegnelser hører ikke hjemme i et forhold som mitt. La
-oss se saken som den er.» Hun gikk plutselig tett hen
-til ham. «Når jeg nu samtykker i å være din hustru,»
-sa hun truende, «betyr det ikke det du tror!
-Nei,
-jeg skal si dig noe
-det vilde være mig presis det samme
-om det var en hvilken som helst annen mann, jeg skulde
-tvinges til, forstår du, presis det samme.»
-Ring for uvilkårlig sammen.
-«Uff nei, Constance, tal ikke så stygt —» bad han.
-«Men det er det samme, når du bare vil bli min igjen,
-dette er en stemning som går over.
-Å, Constance,
-jeg kunde ligge på mine kne og takke dig i hele natt,
-hvis jeg fikk lov, men du vil jo ikke ha det.»
-«Det er bare én ting jeg vil be dig om,» sa Constance
-med en mine som om hun ikke hadde hørt hans siste
-ord, «og det er at du skal holde op med å drikke.»
-«Men du kan da ikke si at jeg drikker, Constance,»
-sa han motfallent.
-Hun slo ut med hånden som om hun ikke gad innlate
-sig på dette.
-«Kan du huske, du flere ganger har sagt, at hvis du
-ikke hadde hatt noe i hodet, som du kaller det, så var
-du ikke kommet op i dette med henne, piken?» spurte
-Constance.
-«Og det var også sant,» sa han ydmykt.
-«Vil du så her efter dags holde op med å få noe i hodet,
-for ikke å risikere at du handler i fullskap?» vedblev hun.
-«Med glede, Constance, du skal aldri se mig smake det
-skittet mer.
-Jeg befinner mig også langt bedre uten,
-og nu, når jeg får dig tilbake,
-det skal være mig en
-lett sak.
-Nu trenger jeg hverken til å døve eller sti
-mulere mig. —»
-
-168
-
-Constance Ring
-
-«Ja, ja, la nu det være godt,» sa hun og forlot stuen.
-Hun gikk inn på sitt soveværelse, hun trengte til å være
-alene. Der drev hun op og ned på gulvet; det forekom
-henne som en evighet siden hun hadde hatt samtalen
-med tanten; hun kunde slett ikke begripe at det var i
-aften.
-Hun var forresten ganske fattet, så underlig
-stivnet innvendig, forherdelse måtte det være, sa hun til
-sig seiv, siden hun hverken var fortvilet eller bedrøvet.
-Ring var i en overstadig lykkelig stemning. Endelig,
-endelig var han ved målet! Han fikk tårer i øinene av
-glede og rørelse, og brystet svulmet av de forløsende
-sukk, som arbeidet sig frem. Han gikk inn i sitt værelse
-og tendte sig en av sine fineste sigarer —• —. I aften,
-allerede i aften! Men han hadde også lidt skrekkelig i
-disse tre måneder, ja hele tiden siden det kom på. Nu
-var det snart gått et år. Han hadde sannelig fått sin
-straff og vært mer enn tålmodig. Men nu skulde de be
-gynne på et nytt liv
-Et nytt liv
-Gud være lovet og
-priset!
-Han kunde ikke holde sig rolig; han hadde trang til
-å bevege sig omkring uavlatelig.
-Men det var likesom noe manglet ham, et savn, noe
-som minnet ham.
-Et glass av den fine champagnekonjakken med en
-tredjedel vann,
-aha —- det skulde gjøre godt!
-Han skjøt fart gjennem dagligstuen som en mann som
-er i oprømt humør, men så husket han sitt løfte og
-vendte brått om.
-Litt efter kom lysten over ham, sterkere enn før. I
-aften vilde det nu bare ha virket godt på ham, gjort hans
-stemning rikere og likesom mer løftet; ved sådanne lei
-ligheter gikk det ham ikke til hodet —. Om han nu tok
-et eneste glass i aften,
-han var atter på vei, men
-vendte om.
-Det var da også besynderlig for en voldsom trang han
-hadde til det nettop nu, det kom vel av den sterke spen
-
-Constance Ring
-
-169
-
-ning han hadde vært i fra tidlig om eftermiddagen. Han
-var så slapp og matt, det vilde likefrem være medisin
-for ham.
-Det kunde jo ikke gjøre noe om han drakk et eneste
-glass —. Constance hadde jo slett ikke ment det på den
-måten, og det var jo ikke tale om at han kunde komme
-op i noen slags übesindigheter i aften.
-Jo, han vilde,
-det skulde være det siste; — det var
-likefrem å tømme et avskjedsbeger for sitt gamle jeg,
-det var jo formelig en høitidelig anledning.
-Han hadde nettop fått det opskjenkét og stod med
-glasset for munnen, da han hørte Constance komme inn
-i dagligstuen.
-I rasende fart styrtet han innholdet i sig og såtte glas
-set forsiktig på buffeten.
-«Jeg søkte efter fyrstikker,» sa han da han kom inn
-fra spisestuen, rød i hodet og med noe opstrammet over
-ansiktstrekkene. «Alltid blir de borte for mig,» mumlet
-han og drev inn til sig seiv, idet han lot som han lette.
-Constance så efter ham med et stussende blikk; hun
-hadde hørt lyden av glassklirr i det samme hun kom
-inn, og gikk nu inn i spisestuen for å se efter. Hun tok
-det tømte glass som stod ved siden av konjakkflasken
-og luktet til det. Så såtte hun det rolig ned igjen og
-blev stående i tanker med et stivt uttrykk på sitt ansikt.
-Litt efter tok hun sig sammen, gikk inn igjen i dag
-ligstuen og såtte sig til å strikke.
-Og da Ring efter måltidet la armen om hennes liv og
-kjærtegnet henne, fant hun sig i det med iskold ro.
-XVIII.
-Så hadde de da begynt på nytt igjen.
-Alt var kom
-met i den gamle gjenge utadtil, og Ring var til mote som
-et menneske som har kjempet mot skjebnen og til sist
-har vunnet bukt med den.
-
-170
-
-Constance Ring
-
-Men han følte sig allikevel ikke lykkelig. Constances
-hånlige vesen og isnende kulde pinte og ergret ham
-vekselvis.
-Han hadde håpet at det vilde gi sig, at hun
-til sist vilde la sig smelte og vise ham en smule imøte
-kommenhet, av og til i det minste. Men all hans kjær
-lighet og overbærenhet var ganske og aldeles spilt.
-Hvis hun bare vilde være som i ekteskapets første år!
-Den gang hadde han vært misfornøid og følt sig for
-urette!; nu vilde han med takk og håndkyss tatt imot
-henne, som hun dengang var.
-Litt efter litt undergikk hans adferd en forandring.
-Han blev brutal og opfarende. Dette stedige fruentim
-mer, som aldri blev ferdig med å hevne sig, kunde jo få
-en engel til å tape tålmodigheten.
-Der kom heslige scener imellem dem, scener da Con
-stance slengte ham sin forakt og avsky like i ansiktet,
-og i heftige ord fordret at han skulde vise henne høflig
-het, iallfall når tredjemann var til stede. Han svarte med
-hån at hans opførsel var altfor god for henne, hun, som
-dengang hadde talt, som hun kunde vært en
-nok sagt
-- at han var som han vilde være, eller annet lignende.
-I rolige stunder sa Constance til sig seiv, at når hun
-tenkte sig om, var det jo ikke så underlig at han våget
-å by henne dette.
-Han hadde tapt respekten for henne,
-nettop fordi hun hadde gitt efter; det var det som var
-skjedd.
-- Men årene gikk, og tiden har som oftest en ut
-jevnende innflytelse. Ring kom efterhånden over den
-fikse idé at han absolutt vilde ha en forelske! kone, og
-blev som følge derav lettere å omgås. Hans egne følelser
-var jo også en del avkjølet, derfor var han ikke mer så
-ferdig til å yppe klammeri over Constances avvisende
-vesen. Constance på sin side hadde slått sig til ro og
-fant sig bedre til rette med livet. Hun satt ikke lenger
-og grublet over det som nu engang ikke var anderledes.
-Hun hadde sagt sig seiv, at sådan og sådan forholdt det
-
-Constance Ring
-
-171
-
-sig, og derefter tatt sitt parti. Hun var trett av disse
-skærmysler; de fruktet jo ikke annet enn å gjøre til
-værelsen hesligere enn det strengt tatt var nødvendig.
-Hun vilde ha fred for enhver pris og blev passiv og føie
-lig like over for hans kjærtegn. Det var bedre å ha en
-mann som var i godt humør den stund de var sammen
-om dagen, enn en som gikk og var übehagelig og full
-av all slags hevngjerrighet, som især slo ut i fremmedes
-nærvær. Ring gledet sig over forandringen og lykkønsket
-sig seiv med den gode innflytelse han til syvende og sist
-hadde hatt på sin kone. At det han kalte sin huslige
-lykke var vokset op på den grav som hennes hjertes vår
-var gjemt under, visste han intet om. Det lå ikke for
-ham å forstå sig på slikt.
-Undertiden kunde det jo riktignok komme et lite op
-trin, en kort ordveksel, fulgt av et fiendtlig blikk, som
-gaves og sendtes tilbake med slagferdig raskhet. Slikt
-kom dog stadig sjeldnere fore. Constance ergret og skam
-met sig baketter; hun kunde jo like godt gi sig til å
-kjekle, ja f. eks. med postbudet.
-Å gå hver sin vei og utveksle hvad de hadde å si
-hverandre, i høflig fredsommelighet
-det var blitt
-henne idealet for en ekteskapelig tilværelse. Og i det hele
-tatt gikk livet glatt og rolig imellem dem. De var optatt
-hver på sin vis, og lot være å blande sig i hverandres
-saker. Ring hadde sine forretninger og sin kutter, sine
-herremiddager og selterskonjakker. Så innlot han sig
-også undertiden på små pikante eventyr med en eller
-annen tivolisangerinne. Og så var han i den senere tid
-blitt så full av alle slags innfall som det moret ham å
-realisere. Et av hans siste hadde vært å anskaffe sig et
-fotografiapparat som han en tid lang var lidenskapelig
-hengiven til å eksperimentere med. Han fotograferte
-dagligstuen med Constance i om og om igjen, inntil hun
-tapte tålmodigheten og nektet å sitte. Så vinket han
-venner og kjente op fra gaten, eller han fotograferte
-
-172
-
-Constance Ring
-
-kjøkkenet og tjenestepiken. Da han endelig hadde rast
-fra sig, var det en lettelse for flere av hans medmen
-nesker.
-Constance på sin side syslet med alt det som er op
-funnet for å få de velstilte lediggjengerskers tid til å
-gå. Hun leste romaner, heklet point-laces og broderte
-på klæde med ekte gulltråd. Hun stod tablå i basarer
-og lærte å ri, hadde abonnement i teatret og gikk på
-baller og i selskaper. Og så hadde hun sine herrevenn
-skaper å pleie, som forresten aldri gjorde henne annet
-enn vrøvleri og leielse. For det gikk naturligvis bestan
-dig så, at de forelsket sig i henne, og til sist gjorde henne
-en erklæring, eller iallfall så tydelig la sine følelser for
-dagen, at det blev plagsomt å omgås dem. Men det
-brydde hun sig ikke lenger om; hvad kom det henne ved
-at de gjorde sig innbilninger, disse dumme fyrer som
-hun snakket med for å fordrive en ledig time, og som
-hun glemte i det samme hun vendte dem ryggen. Hun
-kunde bruke dem, det var henne hovedsaken, for de hjalp
-henne til å få bukt med en kjedsomhet som alltid lå
-på lur efter henne.
-Hun levde i denne tid i en stadig hvirvel av adspre
-delser. Det Ringske hus var mer gjestfritt og selskape
-lig enn noensinne før. Og Constance så strålende ut i
-sin fullmodne, livskraftige skjønnhet. Man talte en hel
-del om henne; hun gikk for å være en meget farlig og
-meget kokett dame.
-Ute i selskap støtte Constance undertiden på Lorck.
-Han hadde for lenge siden tatt siste del av sin eksamen
-med utmerkelse, og praktiserte nu som læge i byen, i
-hvilken stilling han nød adskillig anseelse; man nevnte
-ham almindelig som en av de dyktigste blandt de yngre
-læger.
-Han gjorde aldri noen mine til å nærme sig Constance,
-men et par ganger hadde det hendt at hun hadde merket
-hans blikk hvile på sig fra avstand, når hun satt i mun
-
-Constance Ring
-
-173
-
-ter snakk med en av sine tilbedere. Hun hadde sett noe
-fiendtlig, halvt spottende og halvt smertelig i hans øine,
-og det rammet henne som en dom eller daddel. En gang
-da hun hadde spurt ham hvorfor han aldri mer kom
-hjem til dem, hadde han sett på henne med noe op
-blussende vredt i blikket uten å svare, og da hun gjen
-tok spørsmålet, sa han med lav stemme: «Jeg ønsker
-ikke å være øienvidne til det som der går for sig,»
-hvorpå han vendte sig og gikk fra henne. Constance
-blev opbragt over hans dristighet, og samtidig opfylt av
-en sviende smerte. Hun hadde et øieblikk lyst til å gi
-sin stemning luft i skrik eller gråt, men så slo det om
-til en støiende munterhet, full av kåte innfall og vold
-somme latterutbrudd. Ved aftensbordet, da talen falt på
-Meier, som fremdeles lå i utlandet med stipendium,
-grep hun leiligheten til å uttale sig i begeistrede uttrykk
-om hvor godt han så ut og hvor bedårende han var, og
-endte med å be Lorck endelig hilse ham, hvis han skrev,
-og si at han var det søteste på jorden, hvortil Lorck
-svarte, at den kommisjon så han helst hun betrodde i
-andre hender.
-
-XIX.
-Tre år var forløpet siden hin 26. oktober, da Constance
-som hun undertiden sa sig seiv, hadde latt kampen for
-sin menneskeverdighet falle.
-Ring var de siste par måneder blitt overmåte gretten.
-Det gikk dårlig med forretningene, og så var det disse
-jerngruber som så ut til å skulle bli hans ruin. Deres
-verdi hadde nemlig efter kjøpet vist sig å være aldeles
-forsvinnende. Han var blitt tatt grundig ved nesen av
-svenskene. Kunde han ikke få handelen til å gå tilbake,
-blev han en fattig mann. Hansen, som var hans juridiske
-konsulent, hadde imidlertid vært så heldig å opdage en
-
-174
-
-Constance Ring
-
-formell feil ved kjøpekontrakten, og efter hans råd hadde
-han begynt å føre prosess.
-Disse forviklinger hadde medført at han flere ganger
-hadde gjort småreiser til Sverige, hvorfra han alltid var
-kommet tilbake i et yderlig slett humør. Constance hadde
-uvilkårlig begynt å føle disse jerngruber som sitt livs
-verste plage. —
-Det var den siste oktober. Rings hadde bodd
-på landet og var nylig flyttet inn til byen. De siste dager
-hadde vært fuktige og kolde, og det var en sterk høstlig
-tone i luften. Ring skulde atter til Sverige; hans be
-stemmelse var å gå med Smålensbanen til Gøteborg, men
-så kom det et par smukke dager med varmt solskinn
-og en fristende vestenbris. Han fikk lyst til å seile ned
-over fjorden med kutteren, så langt vinden stod, og der
-etter videre over land. Det blev så siste tur for iår.
-Han fikk overtalt løitnant Fallesen til å bli med og sendte
-et bybud hjem med beskjed til sin kone, at hans tøi
-måtte være ferdig kl. 2. Omtrent ved dette klokkeslett
-kom han kjørende i en drosje, som han lot vente
-nedenfor.
-«Jeg skal jo med kutteren
-og der har du tatt min
-jernbanevadsekk. Det er da fanden også!»
-«Jeg trodde du hadde innstillet dine lystturer for iår.»
-«Det er pokker ingen lysttur,» sa han og trakk i klokke
-strengen. «Disse fordømte gruber!» Han åpnet hastig
-en skuff i skrivebordet og tok noen penger frem.
-«Se her, ta op igjen alt dette og legg det i den andre
-greien,
-den med rammene, De vet»
-sa han til
-piken. «Bring det så ned i vognen.»
-Piken tok vadsekken og gikk.
-«Og det er sant —» ropte han efter henne, «la oss få
-med de to flasker konjakk som står i buffeten, —og
-endelig en kulørt skjorte!
-Så var det cigarer,» mumlet
-han og stod stille et øieblikk med en betenkt mine.
-«Skal tro jeg har nok —,» han var atter inne i side
-
-Constance Ring
-
-175
-
-værelset og kom tilbake med en cigarkasse, hvis inn
-hold han rystet op og ned, «og la mig bare ikke glemme
-fyrstikker!»
-Constance rakte ham noen esker.
-«Død og pine
-min nye snadde!» han for med hen
-dene i lommene, vimset omkring for å søke og fant den
-så i vindusposten.
-«Hvor lenge blir du borte?» spurte Constance, da han
-et øieblikk stod stille for å tende en eigar.
-«Vet ikke,» svarte han med eigaren mellem tennene
-og den brennende fyrstikk i hånden. «En ukes tid kan
-skje. Trenger du penger?»
-«Fem kroner er hele min beholdning. Det er best jeg
-får noen.»
-«Så var det vel ikke noe jeg har glemt,» sa Ring og
-tenkte sig om. «Jeg har jo mine greier ombord.
-Ja,
-penger, det er sant —.» Han tok sin lommebok frem
-og la noen sedler på bordet.
-«Tyve kroner det klarer du dig vel med? Ikke?
-ja, ja, se her er firti da.»
-«Skal du reise i flosshatt?» spurte Constance. Han
-hadde nettop satt den på hodet.
-Han lo over sin egen distraksjon, for ut i entreen og
-søkte omkring på alle knaggene.
-«For pokker,
-jeg finner ikke min lue!» ropte han.
-«Du har den vel hengende ombord,» sa Constance,
-som var gått efter.
-«Ja, naturligvis har jeg det,» svarte han og såtte en
-liten rundpullet hatt på sig.
-«Se så
-hvor fanden er nu mitt cigarmunnstykke?
-Det lå på hyllen idag.»
-Constance tok en gjenstand op fra gulvet og rakte
-ham.
-«Ingen ting ligger der hvor det sist lå her i huset,» sa
-han, idet han trakk munnstykket til sig.
-Han åpnet entrédøren for å gå. «Mine nøkler!» ropte
-
-176
-
-Constance Ring
-
-han plutselig og slo sig på alle sine lommer. «Død og
-pølse, — det skulde sett godt ut
-»
-Constance gikk allerede og søkte, og hun fant dem
-også til ham.
-«Men jeg glemmer jo å si farvel —» sa han og kom
-tilbake, da han alt var ute av entrédøren. Han tok eiga
-ren ut av munnen for å kysse sin kone, stakk den straks
-derpå inn igjen og gikk dampende nedover trappene.
-Constance gikk til vinduet og så ham kjøre bort. Da
-vognen dreide om hjørnet, vendte han hodet og så sig
-tilbake. Hun drog et sukk som av lettelse og gav sig til å
-ordne i stuene. Det var alltid så meget rot efter Ring,
-når han skulde avsted på disse reiser.
-Hun hadde fått et brevkort om morgenen fra en barn
-domsveninde, som var gift med en prest ved navn Sunde,
-som nu var forflyttet, at hun vilde komme til Kristiania
-på gjennemreise. Kallet lå fem timers jernbanefart fra
-byen; og fru Sunde skulde op i forveien for å stelle og
-ordne, så alt kunde være i stand når mannen og barna
-kom efter. Hvis dampskibet ikke blev forsinket, vilde
-hun være der imorgen ved middagstider.
-Den neste dag var himmelen overtrukket. Luften var
-mørk og diset, og hist og her var det tykke, sorte skyer
-kantet med border av gulaktig ull. Det blåste ikke, men
-det hang noe truende over hodet på folk. Man gikk og
-kikket på luften og på barometret, som stod usedvanlig
-lavt, og man spådde hverandre, at det vilde bli et riktig
-ru skvær.
-Constance var blitt liggende lenge i sengen. Klokken
-var henved 12, før hun var ferdig med sitt toalett, og
-just som hun såtte brosjen fast under haken, hørte hun
-en vogn stanse utenfor og straks efter en ringing på
-entreen. Hun var så hurtig der ute, at hun kom piken
-i forkjøpet, og i neste nu lå hun sin veninde om halsen.
-Hun hjalp henne av med reisetøiet og fikk vite at hun
-skulde avsted igjen allerede klokken 4. Constance var
-
-Constance Ring
-
-177
-
-skuffet over dette; hun hadde håpet å få beholde henne
-et par dager. Ring var jo borte, og de kunde hatt det så
-hyggelig sammen.
-«Hvor du er uforandret, Constance,» sa fru Sunde og
-betraktet sin veninde med velbehag, «skjønt nei, du er
-i grunnen smukkere.»
-«Man holder sig visst bedre nu enn før i tiden,» svarte
-Constance, som skjenket chokolade og nu såtte en kopp
-hen til fru Sunde.
-«Det er forskjellig, se nu mig! Du kunde ikke kjent
-mig igjen, hvis du ikke hadde visst det, — det skal jeg
-dø på.»
-«Hvor kan du tenke!
-Snakk, du er slett ikke så
-forandret.»
-«Å, jeg vet så godt om det.
-Hvis jeg bare ikke så
-så dårlig ut, for det er det som gjør mig gammel. Men
-du kan tenke, fire barn på fem år! Du kan alltid være
-strålende, som ingen har
-Er du lei for det?»
-«Nei da! Hvordan er det ellers å ha barn?»
-«Et slit og mas og kav uten ende. Og så all den natte
-vakingen !»
-«Men lykken og fryden som skal følge med å være
-mor - —. Kan du huske, det står i Bibelen: «av glede
-over at et menneske er født til verden ...» Det må vel
-være noe ganske aparte, det?»
-«Ja, det er det jo også kan du skjønne, men det
-trekker så i husholdningen.» Og fru Sunde drog et
-langt sukk.
-«Har dere lite å leve av, Rikke?»
-«Ja da,
-slikt et fille prestekall skal en ikke bli
-fet av.»
-«Hvad kan inntekten beløpe sig til?»
-«En 2000 kroner foruten husleiegodtgjørelse.»
-«Ikke mer, du?»
-«Nei da,
-det er enda høit regnet. Så lenge det bare
-12
-
-Amalie Skram. I.
-
-178
-
-Constance Ring
-
-var oss to, gikk det an,
-men siden har det riktignok
-knepet.»
-«Hvor gammel er din yngste?» spurte Constance.
-«Ni måneder.»
-«Vilde du ikke ønske at du ikke fikk flere?»
-«Om jeg vilde ønske det!» sa fru Sunde og vendte
-sine øine opad som for å ta de usynlige makter til vidne.
-«Men hvad hjelper ønsker,
-det er meget en kunde
-ønske.» Stemmen var motfallen, og hun så trett og be
-kymret ut.
-De hadde reist sig fra bordet og var gått inn i daglig
-stuen.
-«Men fortell mig nu litt om dig, Constance.
-Du er
-vel lykkelig som har det så deilig.» Hennes blikk gled
-rundt på de fløielsstoppede møbler, de fine gardiner og
-de smukke målerier.
-«Lykkelig —,» sa Constance med et tonefall som om
-hun stusset, «det er i grunnen et dumt ord.»
-Fru Sunde 10. «Jeg vet ikke det,» sa hun, «det er da
-visst dem som er lykkelige.»
-«Tror du? — Ja, kanskje, — men så er det visst en
-innbilning.»
-«Du er visst meget forandret, Constance, —-ja inn
-vendig, mener jeg.»
-«Det er jeg visst.
-Men kom nu her og sett dig litt
-godt og si mig så, Rikke, hvorledes du egentlig er for
-nøid med livet.»
-«Jeg kan jo ikke klage, jeg har en snild mann og
-søte barn.»
-«Ja, ja, ja
-la nu det være godt
-men jeg mener
-hvordan du synes at livet er.»
-«Hvis jeg hadde nok av penger, og det ikke var fullt
-så meget kav —, så —»
-«Blev du ikke skrekkelig skuffet, og hadde du vel
-tenkt at det var således?»
-«Jo, når du sier det så husker jeg at jeg følte noe
-
-Constance Ring
-
-179
-
-slikt i begynnelsen. Jeg lå og gråt mange ganger, for
-sikrer jeg dig, men senere fikk jeg annet å bestille.»
-«Jeg synes livet er så rasende tomt,» sa Constance
-utålmodig, «og dertil så underlig jernskodd, du. —- Det
-går sin gang og tramper oss ned der vi skal være, uten
-å spørre om hvordan vi liker å ha det nettop således.»
-«Jeg tror det vilde være godt for dig å få barn, Con
-stance.»
-«Langtifra! Det er en overtro, dette snakk om barn.
-Hvis jeg hadde barn, vilde jeg bare gå og ønske at
-de måtte dø.»
-«Nei, fy da!»
-«Jeg vilde ikke ha ro på mig før de døde. Alt det
-vonde de må op i her i verden! Huttitu!» Og Constance
-tok sig sammen som om hun frøs.
-«Gud bevare mig vel for et slags livssyn du har fått!»
-sa fru Sunde forbauset. «Hvad sier din mann til det?»
-«Tror du jeg taler med ham om slikt?»
-«Du er visst ikke lykkelig gift, Constance.»
-«Nei hør nu, Rikke, la oss være enige om ikke å bruke
-dette übeskjedne ord. Jeg er forresten likeså lykkelig
-jeg —• som de andre.»
-«Dere så da så forelsket ut da dere holdt bryllup
-især Ring forresten. Jeg kan huske vi talte •—• • ja,
-undskyld • om hvor lykkelige dere var.»
-«Gjorde dere det?»
-Fru Sunde satt og lekte med en papirkniv
-«Jeg er så bange for dig, Constance —» sa hun
-nølende.
-«For mig? hvorledes det?»
-«Jo, for
-ja, du må ikke bli sint,
-men hvis du
-ikke elsker din mann, så kunde det komme et slett men
-neske og bedåre dig.»
-Constance brast i latter. «Du er for søt med din be
-kymring, Rikke, men vær du trygg! Mennene er ikke
-slik.
-Dessverre, hadde jeg nær sagt.»
-
-180
-
-Constance Ring
-
-«Fy, som du snakker,
-det er da ikke ditt alvor?»
-«Hvorfor ikke det? Det vilde da vært noe.»
-«Men det er da intet avskyeligere i verden enn en gift
-kone som lever med en elsker.»
-«Eller en gift kone som lever av å elske med sin mann,
-det kommer ut på ett,» sa Constance med et skulder
-trekk.
-«Lever av å leve med sin mann,
-det er jo en kones
-plikt, vet jeg.»
-«Ja naturligvis -—» Constance så ut som om hun var
-trett av det. «Uff du —» for hun plutselig op og kastet
-et bind dikt hun hadde sittet og pillet ved, «ekteskapet
-er i grunnen en stygg institusjon.»
-«Nei, men Constance, sådan må du ikke tale om Guds
-innstiftelse, — tenk dig til hvorledes det vel vilde se ut
-i verden hvis ekteskapet ikke var.»
-«Ja, det vet jeg ikke noe om,
-og det angår mig
-heller ikke,» svarte Constance og såtte sig hardt tilbake
-i sofaen.
-«Du svermer da vel aldri for den frie kjærlighet?»
-«Neimen gjør jeg ei,
-men jeg svermer heller ikke
-for de tvungne med de tvungne kjærlighetsplikter. Jeg
-svermer ikke for noen ting, jeg.»
-«Den frie kjærlighet er jo tegnet på den ytterste
-fordervelse.
-Det vil bli utukten satt i system, sier
-Sunde.»
-«Sier han det?» Constance smilte matt. «Da glemmer
-han visst at utukten allerede er satt i system, i offentlig
-system, og lenge har vært det.»
-Fru Sunde tidde betuttet.
-«Det er forresten for latterlig at vi sitter her og taler
-om slikt,» sa Constance og gjorde en bevegelse som om
-hun plutselig besinnet sig. «Kjærlighet
-det er nu
-også et emne!»
-«Det er vel et interessant nok emne det skulde jeg
-mene,» sa fru Sunde for å si noe.
-
-Constance Ring
-
-181
-
-«Lever du og din mann godt sammen, Rikke?» spurte
-Constance i en helt forandret tone.
-«Hvor faller du på det?» spurte hun
-«Å, fordi det falt mig inn.
-Du kan jo la være å
-svare, hvis du ikke har lyst.»
-«Jo du, vi kommer riktig godt ut av det med hver
-andre,» sa fru Sunde, «riktig godt sogar, især nu siden
-jeg kjenner Sunde og vet hvordan han skal ha det.»
-«Var han vanskelig å komme til rette med?»
-«Å nei så menn, ikke så verst. Når jeg bare later
-som jeg føier ham og snakker ham litt efter munnen,
-får jeg satt igjennem alt hvad jeg vil.»
-«Er dere aldri uvenner?»
-«Ikke nu mere. Jeg har aldri tid, ser du, undtagen
-når jeg ligger og har fått en liten, og da er jeg ikke
-oplagt til å trette.»
-Piken meldte at middagen stod på bordet. De for
-skrekkedes begge over at klokken var blitt så mange.
-Det var neppe tid til å spise; det måtte gå i hui og hast,
-og kaffen blev drukket mens de gikk og tok tøiet på.
-Piken hadde hentet en vogn, og Constance kjørte med
-til stasjonen.
-«Det var kjedelig at jeg ikke fikk se din mann, Con
-stance,» sa fru Sunde på veien nedover. «Du får hilse
-ham fra mig.»
-«Så hadde vi jo ikke kunnet tale så ugenert sammen,»
-svarte Constance. «Det var riktig godt at han var
-vekk.»
-«Å ja, kanskje. Huttitu for et vær det er blitt.»
-Det var begynt å storme; gaten stod pakkende full
-av en skodde med rusk og støv og visne blad. De fikk
-det feid like inn i vognen, så de satt og gned sig i
-øinene i ett vekk. Constance bøide sig frem og så mot
-himmelen. Den var sort og uværsaktig, og enkelte store
-vanndråper begynte å falle.
-«Og din mann som er ute og seiler!»
-
-182
-
-Constance Ring
-
-«Han hytter sig nok kan du tro. Nu ligger han i havn
-etsteds og nyter sin eigar og sitt glass toddi.»
-De var ved stasjonen. Det var så vidt det var tid tii
-å få billett og sette sig inn, før det bar avsted. Constance
-stod og vinket til avskjed og gikk først da hun ikke
-kunde øine toget mer. Vinden hadde tatt til i styrke,
-og nu var det også begynt å øsregne.
-Da hun kom hjem la hun sig på sofaen og forsøkte
-å sove. Men det lykkedes ikke. Den sterke blåst hadde
-gitt henne hodepine, og hun følte sig så nedtrykt og
-trist, så grenseløst ensom og elendig. Hun lå og lyttet
-til vindens tut og det voldsomme regn som slo mot
-rutene. Når det blåste fra den kant tok det hardt i
-huset. Det forekom henne at stuen ristet. Hun kunde ikke
-ligge rolig, men måtte op og gå frem og tilbake. Til sist
-stillet hun sig ved vinduet og gav sig til å stirre ned i ha
-ven. Det så sørgelig ut der nede. Hosten var kommet med
-ett og hadde tatt fatt for alvor; det lå allerede i
-bunkevis av ødeleggelse. Det var synd for den pene,
-ranke syrinbusk, som nu lå nesegrus i et av sidebedene
-og dukket sig mot jorden med istykkerpiskede blad,
-mens et par lange, tjome rottrevler ennu holdt den fast.
-Georginene var bøid over i to. Når stormen for inn mel
-lem dem, rystet de sine sortbrune hoder som i grem
-melse over sitt skjemte ytre. Palmeplantene ide store,
-lysegule urner på de hvitmalte fotstykker hang og dinglet
-efter stammens ytterste hylster, knekket over på midten.
-De lange, smale blad var filtret sammen av væten; alt
-imellem løste vinden dem fra hverandre, og da buktet
-de sig frem og tilbake som tynne slanger som var blitt
-hengende og ville løs. Og hvor det var gått hurtig med
-å få løvet av trærne! Ennu igår hadde det vært der;
-nu var det drysset ut over haven og lå i tykke, top
-pede lengder over alt i veiene, gulbrunt og vissensort.
-Nederst nede op mot gjerdet holdt vinden på å feie
-sammen en stor dynge. Den hadde ellers sitt besvær
-
-Constance Ring
-
-183
-
-med det, for bladene var tunge av vann og sene i ven
-dingen; de klebet sig sammen og såtte sig fast i store
-klumper bak trestammer og på benkeføtter og opefter
-lysthusets sprinkelvegger. Constance gjøs og følte et slags
-fortvilelse over at hun ikke gikk inn i den annen stue, hvor
-det var lunere, eller i det minste bort fra vinduet og det
-pinefulle syn. Men det var som om hun holdtes fast av en
-usynlig makt, som tvang henne til å bli stående og se
-på hvorledes regnet blev pisket av vinden, så det drev
-i hvirvler mellem himmel og jord og slo ned med et
-sprøit over hver en liten plante som ennu tappert holdt
-nakken stiv. Og med en slags åndeløs spenning måtte
-hun følge vindstøtene nedover, når de døde hen, og op
-over når de vokste. Og det var som presset de sig frem
-fra hennes bryst, disse langstrakte stønn, og disse støt
-som kom med en rasende styrke og dempet sig ned til
-sørgmodige klagehyl, for så igjen å tute op med djevelske
-hvin. Og midt under dette stod haven fra sommertiden
-for henne, da alt hadde duftet og strålet i solskinnet,
-og hun så sig seiv sitte der nede på benken om aftenen
-i det fredsommelige måneskinn som fløt inn gjennem
-trærnes grener hen over de grusete ganger og forsølvet
-hvert eneste blomsterbed.
-Det var blitt ganske mørkt, men ennu stod hun der.
-Hun frøs like inn i sjelen, og hjertet føltes som en hard
-klump i den venstre side. Det klemte om den så hun
-hadde trang til å vande sig, men hun gjorde det
-ikke.
-Piken kom og sa at teen var ferdig. Hun rev sig løs
-og gikk inn i spisestuen, hvor lampen var tendt og maski
-nen stod og surret. Det var godt å komme bort fra
-dette himmelens vær. At hun virkelig hadde stått der
-så lenge!
-Efter måltidet leste hun i «Fromont jeune et Risler
-ainé». Det var bare det siste kapitel hun hadde tilbake.
-Den stakkars Rislers gyselige endeligt rystet henne en
-
-184
-
-Constance Ring
-
-del. Hun kastet boken og hulket et øieblikk med lomme
-tørklæet for øinene.
-Før hun gikk til sengs vilde hun allikevel se, hvordan
-det stod til med været; det hadde en uendelig tiltrek
-ning for henne i aften. Hun gikk inn i den annen stue.
-Stormen var stilnet noe, og det regnet ikke for øieblik
-ket. Men luften så rusket ut. Månen stod som en smal,
-lysegul appelsindel på himmelen og strevde med å holde
-sig en smule rum fritt til utsikt mellem de forrevne
-skyer, som i ett jog over den. Et svakt, hvitlig skinn
-streifet nu og da den ramponerte have. Hun forlot vin
-duet og gikk inn i det mellemste værelse, som hadde
-døren apen til spisestuen, hvorfra en svak lysning trengte
-inn. Midt på gulvet blev hun stående, så op mot taket
-med et famlende blikk og strakte armene op over hodet
-med en sakte, sukkende lyd. Så gled hun ned i en lene
-stol, la armene over bordet og ansiktet ned på dem.
-Hun visste ikke at hun gråt, før hun kjente noen enkelte
-kolde tårer på sitt ansikt. Hun gad ikke engang tørke
-dem bort. —
-Dagen efter fikk hun vite at Ring var kullseilet
-i stormen. Han og løitnant Fallesen var druknet, men
-kuttermannen hadde reddet sig på hvelvet. Det var ham
-som bragte budskapet til kontoret.
-
-XX.
-
-Efter Rings død blev Constance ved å bo på samme
-sted. Hun levde et meget tilbaketrukket liv, stengte sig
-konsekvent ute fra enhver berøring med verden og vilde
-ingen se av sine venner og bekjente.
-Efterretningen om hennes manns plutselige endeligt
-hadde fra først av hatt en bedøvende virkning på henne.
-Det tok henne tid før hun kunde få det inn i sitt hode
-som en fast formet forestilling, at den forhatte ekte
-
-Constance Ring
-
-185
-
-skapslenke nu var falt av henne, og at hun var løst fra
-ham for stedse.
-Da hun omsider hadde tatt denne frihetsfølelse i full
-besiddelse, begynte hun å pines av anger over fortiden.
-Hun spurte sig seiv atter og atter, om det ikke vilde
-ha gått bedre, hvis hun straks fra begynnelsen av hadde
-satt alt inn på å være ham en god og kjærlig ektefelle.
-Men hvorledes hadde hun tedd sig!
-Hun hadde latt opgaven ligge, som om det hele ikke
-kom henne ved, og slått sig til tåls med at hun var som
-hun kunde være. Hun var gått inn til sitt ekteskap som
-til en dans og hadde bare tenkt på det ene: sin egen
-fornøielse, bare villet ett: sig seiv.
-Hun gjorde sig de heftigste bebreidelser og hadde en
-nagblandet tilfredsstillelse av å utmåle sig seiv som et
-riktig dårlig menneske.
-Hun drog frem fra forgangenhetens glemsel mangt et
-lite trekk fra det første ekteskapsår, hvor Ring hadde
-vært rørende takknemlig for hennes minste smule venn
-lighet. Hun mintes en gang, hun gikk inn og bad ham
-om tilgivelse, fordi hun en hel dag igjennem hadde vært
-urimelig og vrangvillig. Han fikk tårer i øinene, tok og
-kysset hennes hand mange ganger og sa med bløt
-stemme: «Min søte Constance, du har jo ingenting gjort.»
-Det sved henne i sjelen å tenke på sådant nu, da han
-lå på havets bunn, og hun aldri skulde få anledning til
-å si ham at hun erkjente sin urett.
-Så lenge hun syslet med disse forestillinger, hadde
-hun en kraftig trang til å være alene. Siden, da hun
-ved sin idelig fortsatte grubling og ruging hadde perset
-den siste livskraft ut av disse tanker, så de stod som
-tause skygger omkring henne, hadde hun vennet sig så
-ledes til ensomheten, at den var blitt henne kjær, og
-hun ikke for noen pris vilde opgi den.
-Og de adspredelser livet kunde by, hadde også tapt
-sin tillokkelse for henne; de forekom henne som de for
-
-186
-
-Constance Ring
-
-nøielser, man i barndomsalderen gledes ved, men som
-det ikke kan falle den voksne inn å ta del i.
-Efterhånden sank hun hen i en sløv makelighetstil
-stand, en apatisk blaserthet, som var sterkt i slekt med
-livslede. Folk trodde det var enkesorg og roste hennes
-store trofasthet, men hennes nærmeste rystet på hodet
-og mente det var skam å gi således efter for en fiks
-idé, for anderledes kunde jo hennes menneskefiendske
-skyhet ikke betegnes. Det kunde jo gå over til en ren
-sinnssykdom.
-Constance brydde sig ikke om hverken hvad de sa
-til eller om henne. Alt hvad hun begjærte var å få
-være i fred.
-Noen tid efter Rings død hadde Lorck et par ganger
-med mellemrum gjort visitt hos henne, men var ikke
-blitt mottatt. Så skrev han en billett og spurte om hun
-ikke vilde tillate ham å hilse på henne. Hun svarte
-tilbake at hun aldri var hjemme for noen. En etter
-middag, da han så henne på gaten, gjorde han et for
-søk på å tiltale henne, men hun gikk hurtig forbi ham
-med en avvisende hilsen.
-Hans lenge nærede, aldri nedkuede lidenskap for Con
-stance var blusset op i lys lue i det øieblikk han visste
-hun var fri. Forgjeves hadde han i de år som var gått,
-kjempet mot hvad han kalte sin usalige kjærlighet. Han
-hadde styrtet sig over sitt arbeid med grådig iver, gitt
-sig hen til lesning og studier; han hadde kastet sig inn
-i forbindelser med andre kvinner og hatt en febrilsk
-avsky for å være übeskjeftiget. Han hadde villet hate
-og forakte henne, sagt sig seiv de hundre ganger, at hun
-ikke var verd et fnugg av den kval han led, hun, som
-blev ved å leve i sitt besudlede ekteskap; men det nyttet
-ikke. Hans kjærlighet var som løvetannen som gror fro
-digere jo mer den blir trampet på. Og så kom dette til,
-at hvad han hadde oplevd med denne kvinne, hadde
-fått en stor betydning for hans liv og utvikling. Det var
-
-Constance Ring
-
-187
-
-begynt den aften, da hun viste ham fra sig. Hans store
-feiltagelse, dette at han i blind selvsikkerhet hadde dømt
-alt hos henne efter sine egne, grovt sammensatte lande
-veisteorier, bragte ham til å se på livet med andre
-øine.
-Når han tenkte på den brutade frekkhet, hvormed han
-var brutt inn over hennes enemerker, var det som han
-skulde synke i jorden av undseelse. Jo mer han kom bort
-fra sin tidligere tankegang, ja grellere blev lyset han så
-det i. I sin plumpe uvidenhet hadde han trodd å vite
-beskjed, mens sannheten viste sig å være at han var den
-dummeste blagueur. Det blev en tid full av lidelse for
-ham, men han sa til sig seiv at det var på denne lidelse
-han blev mann. I enkelte øieblikk var han endog takk
-nemlig over at det var gått som det gikk. Hadde Con
-stance vært hvad han antok henne for, og den gang kastet
-sig i hans armer, vilde han aldri lært hvad kjærlighet
-var, og aldri være kommet til å se med respekt på livet.
-Det var som om han først gjennem den dobbeltartede
-smerte, som hans håpløse kjærlighet og hans ved det
-lidte nederlag innvunne selverkjennelse beredte ham,
-lærte å skjelne mellem godt og ondt i finere forstand
-på alle områder.
-Imidlertid steg hans ry som dyktig læge. Et par hel
-dige kurer under vanskelige omstendigheter bragte ham
-fra først av i skuddet, og hans alvorlige ferd og rolige
-vesen gjorde at man fikk tillit til ham.
-Blandt hans venner var det en almindelig mening at
-han var blitt et helt forandret menneske, og de talte med
-respekt om det.
-Efter sin far, den rike grosserer Lorck, hvis død inn
-traff omtrent to år efter Rings, hadde han arvet en efter
-norske forhold meget betydelig formue.
-— Et par ganger i løpet av halvtredje år hadde Con
-stance gitt efter for Maries og Hansens inntrengende
-forestiflinger og samtykket i å delta i et selskap de gav.
-
-188
-
-Constance Ring
-
-Men hun fant sig så uvel ved det at hun lovet sig seiv
-skånsel for eftertiden. Jo mer hun blev avvennet med
-å treffe folk, jo verre blev det. Deres snakk forekom
-henne så fremmed. Den flyktige måte å samtale på med
-disse sprang i øst og vest som hun tidligere hadde vært
-så dreven i, forvirret og nedtrykte henne. Hun satt imel
-lem dem uten forståelse, og hun ikke alene kjedet sig,
-men led derunder.
-I et av disse selskaper hadde hun truffet Lorck. Con
-stance merket at han pønset på å nærme sig henne, og
-hun gikk med et slags skrekk av veien for ham. Ut på
-aftenen var hun blitt alene i kabinettet med en gammel,
-tunghørt dame som satt og bladet i et album, og av og
-til spurte henne om portrettene. De andre var inne for
-å se ungdommen danse.
-Plutselig stod Lorck i kabinettet. Et øieblikk tenkte
-hun på å flykte, men opgav det og lot som om hun var
-sterkt optatt av dåmen med portrettene.
-«Skal De ikke danse, frue?» spurte han og såtte sig
-i noen avstand fra henne.
-«Nei,» svarte hun uten å røre sig.
-«Bryr De Dem ikke lenger om det?»
-«Nei.»
-Her gjorde den gamle dame et spørsmål som Constance
-besvarte, idet hun bøide sig tett hen til henne og hevet
-stemmen.
-«Det går så sjelden på å få se Dem, frue,» sa Lorck,
-«man skulde tro De ikke var i byen.»
-«Jeg holder mig også mest hjemme.»
-«I hele vinter har jeg omtrent ikke bestilt annet enn
-å utspeide og ettersøke Dem,
-ja, bli ikke vred,» bad
-han til svar på det blikk hun rettet mot ham, «det for
-holder sig virkelig således.»
-Hun vendte nakken til og bøide sig atter over albumet.
-«Jeg vet at jeg plager Dem,» sa han med et bekymret
-tonefall, «men hvad skal jeg arme menneske gjøre
-
-Constance Ring
-
-189
-
-tale med Dem vil og må jeg, og leiligheten er ikke god
-å få fatt i.»
-Hun så hurtig hen på ham.
-«Hvad vil De mig?» spurte hun koldt.
-«Jeg har noe på hjertet,
-men først skal De gi mig
-10V —.» Han talte alvorlig og inntrengende.
-En pike kom og meldte at den gamle dames vogn var
-kommet. Hun reiste sig straks, sa vennlig god natt til
-Constance, hilste til Lorck og gikk.
-Constance vilde følge efter, men Lorck stillet sig i
-veien for henne.
-«De må ikke gå,» sa han med en underlig sammen
-snørt stemme. «Vær ikke hange,» vedblev han awer
-gende, «og stå ikke der som på spranget. Hvad jeg har
-å si kan ikke fornærme eller harme Dem.
-Det er bare
-dette at jeg er ikke mer den samme —» han stanset og
-drog været dypt, «som den gang, som den gang jeg
-gjorde Dem fortred.
-Tror De mig?»
-Det var noe ved ham som imponerte henne.
-«Alt det har jeg for lenge siden glemt,
-la oss ikke
-rippe det op igjen,» sa hun med trett stemme.
-«Nei, nei, ikke rippe op igjen,
-men De vet ikke
-hvorledes hin scene, Deres hjelpeløshet, Deres smerte og
-stumme bønn om skånsel har brent sig inn i mig.
-Å,
-jeg var en usling. — Jeg hadde ikke tenkt det mulig
-at noe kunde gripe mig således.
-Husker De «Kongen»
-hos Bjørnson like overfor Klara, hans forvandling?
-Noe lignende er foregått med mig.
-Tror De mig ikke?»
-«Jo,» sa hun rolig.
-«De skal vite,» vedblev han heftig, «at jeg ikke er den
-mann De nu iså mange år har gått og foraktet — De
-har ingen rett til det,
-ikke den ringeste rett har De.»
-«Jeg har ikke foraktet Dem, jeg har slett ikke tenkt
-på det.» —
-«Nei, jeg har vært Dem så altfor likegyldig,» det gikk
-en skjelvende trekning over hans ansikt. «Men gi mig
-
-190
-
-Constance Ring
-
-nu Deres hand på at De har tilgitt mig hin aftens hes
-lighet.» Hans slemme lød fryktsomt bedende.
-«Jeg har intet imot Dem,
-vær viss på det,» sa hun
-mildt og rakte ham hånden, idet hun så ham inn i
-øinene.
-Han knuget et øieblikk hennes hand i sin. «Takk,»
-livisket han og forlot værelset. Han gikk like hjem.
-Noen uker senere hadde Constance truffet ham på
-gaten. Da var han kommet bort til henne, og da de
-første hilsener var utvekslet, spurte han om han fikk
-lov til å besøke henne.
-Constance hadde sett forskrekket på ham og nølt, før
-hun svarte at når han hadde lyst måtte han det gjerne.
-Dagen efter var han kommet og hadde sittet der en ti
-mes tid og talt stillferdig med henne. Han strebte efter å
-være så underholdende som mulig, fortalte om de svenske
-skuespillere og om en konsert som noen polske kunst
-nere hadde gitt. Han foreslo henne å høre de franske
-sangere på Tivoli, men det hadde hun ikke lyst til. Han
-vilde endelig tale om noe som moret henne, og det lot
-også virkelig til at han hadde hell med sig. Hun hørte
-vennlig på ham, spurte om ett og annet og takket ham
-ved avskjeden for besøket. Han forlot henne med en
-følelse av at hans nærvær i det minste ikke hadde vært
-henne übehagelig, og på trappene overveiet han hvor
-snart han kunde komme igjen.
-Han ventet fjorten dager. Hun var hjemme og tok
-imot ham med et par høflige ord, men det var ham
-umulig av hennes miner å lese om synet av ham var
-henne kjært eller imot. Han hadde håpet å komme henne
-litt nærmere denne gang, men deri blev han skuffet.
-Hans forsøk på å vekke hennes interesse for hvad der
-foregikk, og for det folk for tiden var optatt av, møtte
-hun med så avmålte svar at han fikk angst for å kjede
-henne. Så tidde han stille, for at hun skulde begynne
-på noe; men så kom hun bare med noen bemerkninger
-
-Constance Ring
-
-191
-
-om været, som efterfulgtes av en pinlig pause. Han førte
-talen hen på teatret, men da hun så svarte at hun aldri
-kom der og derfor ikke hadde noen interesse for det,
-sank hans mot. Hvad skulde han finne på like overfor
-denne forborgne og tillukkede kvinne. Han gikk fra
-henne med en melankolsk fornemmelse av at han stod
-henne fjernere enn noensinne. —
-Da han var borte, satt Constance og tenkte på hvor
-pen og tekkelig han var. Han gav et helt annet inntrykk
-enn den gang,
-det var sikkert. Hennes motvilje var
-forsvunnet, og hun nærmet sig i grunnen et slags god
-het for ham.
-Men allikevel, hvad skulde hun med hans besøk; hun
-vilde heller være fri. Det var for brysomt å sitte der
-opstrammet og skulle svare og finne på noe å spørre om.
-Og i det hele tatt bli forstyrret når hun satt og puslet
-med sine egne tanker,
-det likte hun ikke. — Hvorfor
-kunde de ikke la henne i fred.
-Hun gikk ut av stuen og åpnet kjøkkendøren
-«Er De der, Johanne?»
-Johanne beviste sitt nærvær ved å komme til syne i
-pikekammerdøren.
-«De kjenner nok den herre igjen som De hikket inn
-idag?»
-«Doktor Lorck! Jo, gubevars.»
-«Hvis han kommer igjen, så er jeg ikke hjemme. Glem
-det nu ikke.»
-«Nei,
-jeg skal nok huske det,» sa Johanne.
-—- Det var gått en måned, og i løpet av denne hadde
-Lorck tre ganger forgjeves søkt Constance. Så kom det
-en dag et brev til henne av følgende innhold:
-Fru Constance Ring!
-Jeg har flere ganger vært hos Dem, uten å treffe Dem;
-så får jeg prøve å skrive. Men jeg er så bange for å
-støte eller skremme Dem at jeg ikke vet hvordan jeg
-
-192
-
-Constance Ring
-
-skal belegge mine ord. Det er dette jeg vil si Dem at
-jeg nu har grublet og grundet over mig og Dem i lange
-tider, og at jeg vet til bunnen av min sjel at jeg elsker
-Dem med en kjærlighet som De kunde være tjent med.
-Hos Dem ligger for mig lykken i livet. Vil De ikke ha
-noe med mig å skaffe, finner jeg den ikke på denne
-jord.
-Hvis De kunde fatte tillit til mig, tror De så ikke det
-var mulig jeg med tiden kunde vinne Deres kjærlighet?
-Deres meget hengivne
-Niels Lorck.
-Hun blev umåtelig forbauset over hans brev, men da
-hun tenkte sig om, syntes hun det var så dumt at hun
-ikke før hadde forstått hvad han mente.
-Hun svarte øieblikkelig tilbake
-Kjære dr. Lorck!
-De må ikke bli sint på mig, men jeg tror ikke det er
-verdt De spiller Deres tid med forsøk på å vinne min
-kjærlighet. Det vilde være uverdig om jeg for en smule
-avveksling i mitt ensformige liv gav mig til å eksperi
-mentere med mig seiv og tok Dem i bruk dertil. Noe
-annet vilde det nemlig ikke være om jeg innbød Dem
-til å anstille en prøve. Dertil akter jeg Dem for meget,
-og jeg har heller ikke spor av lyst til det. Tro nu ikke
-at jeg nærer noen uvilje mot Dem; det motsatte er til
-felle. Det må De være ganske overbevist om.
-Deres
-Constance Ring.
-XXI.
-Et halvt års tid var gått. Tidlig på vinteren var gamle
-sorenskriver Blom død, og så hadde fruen tatt ophold
-hos sin yngste datter, som var gift med en prest på Nord
-fjordeid. Barndomshjemmet var således opløst; de to
-
-Constance Ring
-
-193
-
-brødre hver på sin kant og den annen søster i huset
-hos sine tilkommende svigerforeldre i Molde.
-Constance var blitt smertelig grepet ved budskapet om
-farens død. Det var som billedet av hennes lykkelige
-barndom og første ungdom gikk under i det samme.
-Nu lå den kjære far i graven, og det elskede hjems øvrige
-beboere var spredt for alle vinder. Det var ikke lenger
-noe fast punkt hvortil hun kunde knytte sine drømmer
-og lengsler, ikke noen fredet plett å søke hen med sine
-tanker i de mest nedtrykte stunder. Alt var feiet bort;
-hun var så fattig og ribbet, hennes liv så øde og menings
-løst, og hun syntes ofte det var best å dø.
-Somme tider var hun også så kjed og lei sig, at hun
-for alvor overveide, hvilken måte vilde være den letteste
-når det gjaldt å ta sig seiv av dage. Men så blev det
-aften og sengetid, og så var det det at hun kunde legge
-sig til å sove. Det var en lise å sove.
-Når hun satt hjemme de lange, lange eftermiddager
-og hjemme var hun alltid —, syntes hun timene aldri
-fikk ende. Hennes ensomhet plaget henne, og dog stod
-det for henne som noe enda skrekkeligere å søke ut
-blandt menneskene.
-Det var i mars, en ruskværsdag med nordvestlige
-stormbyger, gjennembløtte av isnende ufjelge. Restene
-av føret var gråskittent i bunnen med brune flekker her
-og der.
-Constance hadde prøvd å sy en stund på en brodert
-strimmel, som alltid lå i sykurven. Hun hadde for lenge
-siden glemt hvad hun oprinnelig hadde tenkt å bruke
-den til. Så hadde hun lest litt, kastet boken, spasert på
-gulvet, og så satt hun atter og sydde noen sting. Men
-plutselig slengte hun strimmelen og dreide sig seiv og
-stolen hun satt på helt rundt. Hun støttet albuene i
-vindusposten og ansiktet i hendene, og gav sig til å be
-trakte gaten med øine som var sløve av kjedsomhet.
-Det var ikke noe opmuntrende syn.
-13
-
-Amalie Skram. I.
-
-194
-
-Constance Ring
-
-Folk gikk og jasket i det vanskelige føre og så så jam
-merdalsaktige ut. Noen to og to, uten tvil besværet de
-hverandre, andre ensomme. Noen for avsted i hastverk,
-andre seg hensiktsløst fremover.
-Der kom brødgutten om hjørnet med det mørkegrønne
-skjerf tullet om halsen og de rødfiolette lovotter, som
-hun kjente så vel, og som skulde bøte på de utslitte,
-fravokste klær i den bitende slapsekulde. Han var så
-spinkel og blåfrossen og så så gammel og bekymret ut,
-som var han oppe i sekstiårene. Det måtte jo også være
-drepende å komme her hver eneste dag om det samme
-hjørne med den samme kjerre og avlevere det samme
-brød i de samme hus for den samme betaling. «Uh,»
-sa hun langtrukkent, «det er et grufullt syn.»
-Så kom ølmannen på sin tillukkede dragkiste. Gud
-skje lov, så var klokken halv seks. Han hadde dog en
-ordentlig trøie på, men Herre Gud som han var barket
-av møie og bøid i nakken som efter et halsjern.
-Nei, gaten var ikke til å holde ut; hun vendte den
-ryggen og lot hendene falle ned på sine kne.
-Hun burde visstnok gå ut en stund; hun skulde jo
-spasere for å bli av med kardialgien.
-I tankene reiser hun sig, tar tøiet på, går ut av døren,
-ned trappen,
-men huff, ute på gaten er det vått og
-ekkelt, og landeveien er enda motbydeligere. Så sa hun
-høit til sig seiv: «Ut,
-nei, det gjør jeg ikke.»
-Enn om hun fikk en kopp varm te —! Men uff nei,
-så skulde hun ha Johanne rennende med brettet, og
-så kom hun med disse spørsmål, som var henne en
-pest, og som Johanne hadde en særlig gave til å hitte på.
-Hun visste ikke hvad det kom av, men når hun hørte
-Johanne i stuen ved siden av og forstod, at hun kom
-for å spørre om ditt eller datt, overfaltes hun av en
-avsindig gru for å høre og svare og følte i sin fortvilelse
-lyst til å styrte sig ut av vinduet, bare for å bli fri.
-Hun gav sig til å gå op og ned på gulvet, —og om
-
-Constance Ring
-
-195
-
-hyggelig passet hun på å sette foten midt i teppemønste
-rets firkanter. Så stillet hun sig op foran speilet og
-betrakte! sin hårfasong. De sa at den var så gammel
-dags. Skulde hun prøve den spisse knute nede i nakken?
-Ikke på noen mulig måte, hvad skulde hun det for!
-Så heller stoppe det hull på strømpen som hun hele
-dagen hadde gått og følt. Men i den bøide stilling hun
-hadde inntatt for å skyve strømpen av foten, i den blev
-hun sittende som var hun manet til sten av et troll
-domsord.
-Billede efter billede, nei, det var ikke noe billede
-et hit og dit svaiende, i stykker fallende virvar, som
-grep og slapp alt i ett, vakte en erindring som straks gled
-bort, dannet en forestilling som fløt ut i det samme, og
-så inn imellem og under visestumper og operamelodier
-og dansemusikk og all slags uvesen, alt sammen så sle
-pende tregt og livløst at det kjedet henne inntil pinsel.
-Men endelig rettet hun sig op med en kraftanstren
-gelse og gjorde en gestus, som veltet hun noe ekkelt av
-sig. Så trakk hun atter strømpen på, for nu var det for
-mørkt til å stoppe, og garn hadde hun heller ikke ved
-hånden. Så gikk hun og la sig i den lave lenestol borte
-ved ovnen.
-Der var hun alltid i vinterdagens lange skumrings
-stunder.
-Og her i dette fredsommelige tusmørke, mens skjæret
-fra det hellende dagslys møttes med det røde skinn fra
-ovnens glødende koksbål, hengav hun sig ganske til sitt
-ørkesløse tankesammensurium.
-Det hang en duft av primulaer og svibler i atmosfæren,
-Marie hadde sendt henne noen til hennes fødselsdag
-forleden —, og den blandet sig med lukten av et sandel
-treskrin, som stod borte i kroken på etagéren, og med
-den parfyme som alltid fulgte henne. Lange lysstriper
-spillet på madonna over sofaen, ansiktets uttrykk syntes
-å veksle under den urolige lek. Oppe ved vinduet danset
-
-196
-
-Constance Ring
-
-flagrende profilskygger av Mozarts og Beethovens byster,
-mens Minerva stod i fornem og skyggefull stillhet på den
-midterste skrivebordsopsats. Bokskapet var i mørke,
-men speilet mellem vinduene optok flammeskjærets uro
-og gjengav hengelampens prismer, som lyste med bro
-kete steners ildsjatterte glans. Nu og da falt en gyllen
-rødlig stripe på en perlepute, et hjørne av et slumreteppe
-eller et stykke av den røde portiere, men det kom og
-gikk i ustadig rastløshet.
-Det hørtes ingen annen lyd enn taffelurets tikktakk,
-som lød avdempet i den fløielspolstrede stillhet, og kok
-sens rasling i ovnen, liver gang de indre lag sank sam
-men til aske, og de øvre gled dypere ned.
-Disse skumringsstunder var hennes egne par excel
-lence. I dem holdt hun hvile, det vil si gav sig sitt mis
-mot og sin livslede viljeløst i vold og tok sig fri for den
-skygge av kontroll som hennes forstand ennu holdt med
-den måte, hvorpå hun anvendte sin tid. Hun grublet
-undertiden over dette, da livet var så anderledes enn det
-de hadde lært henne. Det var en skam at de gamle gikk
-og narret de unge, for de gamle måtte jo vite beskjed.
-Hvorfor skulde de lyve livet op til noe, som det ikke
-var og aldri hadde tenkt på å være. Og løgnen var over
-alt, i bøkene de fikk å lese, i undervisningen på skolen,
-i de billeder man viste dem, i den måte som de voksne
-talte om all ting på.
-Det undret henne at de andre så ut til å komme så
-godt ut av det med tilværelsen. Var de ikke også blitt
-likeså toppmålt skuffet som hun? Hvis ikke så kom det
-av at de ikke hadde bedre vett, men tok til takke, eller
-lot for sig seiv og andre som om det intet var i veien.
-Så tenkte hun også med pinefull bekymring på fremtiden
-og kunde ikke begripe hvorledes hun skulde komme
-igjennem det besværlige liv.
-Men Johanne tenkte at hennes frue var et sørge
-lig menneske, som kunde tillate sig å drive Vårherres
-
-Constance Ring
-
-197
-
-kostbare dager så sanseløst til ende. Det var synd at
-somme skulde ha det således i verden, mens andre måtte
-gå i et uavlatelig trask fra morgen til kveld. For eks
-empel hun seiv.
-Hun fikk det nu visst aldri ander
-ledes, for ikke om de vilde forgylle henne fra nakke
-til fot og slenge de blanke kronestykker efter henne,
-hvor hun gikk og stod, vilde hun ha noe å bestille med
-det som het mannfolk.
-Og Johanne spyttet i tetøisbollen og for så hardhendt
-avsted med koppene hun vasket, at det rent var et under
-de ikke gikk i knas.
-Hennes frue var henne en kilde til stadig ergrelse. For
-hun forstod sig ikke på henne.
-At en fattig stakkar kunde gå hen og sperre sig inne
-og være likesæl med all ting,
-det kunde hun ha fun
-net sig i. Men fru Ring, som det visst ikke manglet
-på midler og slikt! Det var en nøtt som Johanne ikke
-formådde å knekke, hvordan hun enn bar sig ad.
-Hvis hun hadde vært gjerrig eller gudelig,
-men det
-hadde sig ikke slik,
-det var godt å merke på så
-mange ting.
-Men på et slags vis måtte det jo henge sammen, og
-så bestemte hun sig for å tro at fruen gikk med noe
-ekstra på samvittigheten.
-Bare hun måtte komme efter hvad det var for noe.
-Johanne trivdes ikke i sin tjeneste; det var så treskt
-og så dødt, at et friskt menneske kunde gå snubt fra
-forstanden av det. Og at det skulde hete sig, at hun
-hadde en lett kondisjon! Det var nu så fortærendes.
-For de skulde bare visst hvor liten tid hun fikk til å
-sy i for sig seiv. Hadde fruen vært som en annen,
-ja da, ja! Men nu gikk hele formiddagen hen i venting
-og vårting.
-Johanne var bare en simpel enepike, men det visste
-hun med sig seiv, at hun vilde genert sig både for Gud
-og mennesker for å gå så og drøse og tusse sig som fru
-
-198
-
-Constance Ring
-
-Ring gjorde, før hun vant å få de stakkars klærne på
-sig om morgenen.
-Var hun enda blitt liggende, så vilde da Johanne visst
-hvad hun skulde kalt det for. Men at det lest skulde
-bety at hun stod op kl. 9, når det var vitterlig at det
-aldri var tilkomst til soveværelset før efter den var 12,
-det var det som var det skammelige.
-Hadde det enda vært en kristelig ovn i huset, så kaffe
-kannen kunde stått der,
-men slike runde spetakler!
-Det var nu også en deilig mote. Nu hadde hun denne
-møie med å holde kaffen varm. Ikke for det, fruen
-skjente aldri om den var kold, men Johanne holdt sig
-for god til å benytte sig av det. Men den uskikk å dekke
-i spisestuen hadde hun for lenge siden avskaffet. Fro
-kostbordet kunde jo ikke stå der og skildre opefter hele
-formiddagen.
-For det måtte jo være skam i folk.
-Nu fikk fruen frokosten inn på et brett i soveværelset.
-Undertiden kunde det hende at Johanne fikk lyst å
-vite hvad det var hun kunde drive på til pokkers sådan
-time efter time der inne på soveværelset, og så gav hun
-sig til å kike ved nøkkelhullet. Ofte så hun fruen da
-sitte op og ned med en støvel i hånden og det ene ben
-lagt i vinkel over det annet kne. Så kunde Johanne
-plutselig gjøre sig ærend inn, og så skvatt fruen sam
-men som en som gripes på fersk gjerning, og fikk foten
-bestøvlet i en fart. Men når så Johanne efter en stunds
-forløp fant stillheten der inne mistenkelig, og atter tok
-sig en sving på strømpelesten til nøkkelhullet, så satt
-fruen i samme stilling, bare med den forskjell at det nu
-var den andre foten hun var falt i staver over.
-Så var det jo godt å se at det var intet utkomme med
-henne.
-Eller hun kunde sitte foran speilet og kjemme håret.
-Det så ut som om hånden dovnet bort underveis, så sle
-pende gikk den op og ned inntil den falt i dvale og blev
-
-Constance Ring
-
-199
-
-iiggende på bordkanten, mens hodet hang og lutet som
-efter et slag over nakken.
-Så med ett kunde hun kaste det bakover, sprike fing
-rene ut og stikke dem inn i håret for å stryke det vekk
-fra ansiktet. Når hun så såtte albuene på bordet og gav
-sig til å niglane på sig seiv i speilet, så visste Johanne
-at nå kunde hun trygt gå til køis og ta sig en times lur
-og enda finne fruen på samme flekken når hun kom
-tilbake.
-Et trivelig kvinnfolk den fru Ring.
-Og således var det med alle mulige ting. Bare nu det
-å vakne ora morgenen. «Hun ist min sæl ikke lukke
-øinene op, men ligger og kniper dem sammen og kvier
-sig for å vedgå at det er høie, lyse dagen,» kunde Johanne
-stå og si til piken nedenunder.
-Men det var flere ting Johanne ergret sig over. Til
-eksempel nu dette, at hun måtte stå der og lyve og si
-at fruen ikke var hjemme, når dog Gud i himmelen skulde
-vite at hun lå der og drog sig i stolen, hvis hun ikke
-drev over en bok et steds eller holdt på et hekletøi, som
-ingen skulde bille henne inn var for annet enn et syns
-skyld.
-«Jeg er ikke hjemme»
-eller «slipp ingen inn, jeg
-har hodepine»
-å, hvor hun kjente dem til å brekke
-sig av, disse beskjeder. Hvor hadde hun ikke hermet dem
-op igjen og vrengt dem fra sig der ute i kjøkkenet med
-en stemme som ikke just hadde en smigrende likhet
-med fruens.
-«Det er Gud for sørge mig den argeste dovenskap,»
-brummet hun ofte som konklusjon på sine forargede
-betraktninger. «Hun kunde ha godt av å røre på krop
-pen sin,» og hun gjorde en bevegelse med hånden som
-om hun smelte med en pisk.
-Når det så tok i entréklokken, kom fruen ofte farende
-og rystet hodet midt i kjøkkendøren for å innskjerpe
-instruksen. Det var så vidt Johanne fikk se hun ikke
-
-200
-
-Constance Ring
-
-led av noe tilfelle i benene, hvad hun hadde god grunn
-til å mistenke henne for, så møisommelig hun drog sig
-fra dagligstuen til spisestuen og tilbake igjen.
-Det var jo umulig å være i et slikt hus. Hun verket
-i ørene av denne idelige stillheten, og hun var så for
-fjamset i blodet, at hun når klokken gikk, skvatt op i
-en forskrekkelse og fikk en urolighet over sig som en
-som har noe utestående med politiet.
-Til høsten vilde hun flytte, hun hadde så ikke større
-takken for alt det hun gikk igjennem, for den fru Ring
-skulde så menn aldri ta så meget som et erkjentlig ord
-ifrå sig.
-Tingen var at Johanne hadde det så ulike meget bedre,
-enn hun hadde vært vant til.
-Men hun kjedet sig.
-For hun var av et driftig og virkelystent temperament,
-og sine forrige matmødre hadde hun levert de mest du
-rable bataljer.
-Men her var ingen anledning.
-Å gå således året rundt uten at det kom noen ting
-på!
-Hun vilde heller hatt husspetakkel hver eneste
-dag.
-Men fru Ring holdt sig så passiv som en fremmed
-losjerende. Hun gav Johanne de nødvendige penger til
-husholdningen og lot henne stelle som hun seiv vilde.
-De første fjorten dager hun var i tjenesten, hadde Jo
-hanne regelmessig hver morgen spurt om hvad de skulde
-ha til middag, og like så ufråvikelig regelmessig fått til
-svar: «Lag hvad De vil.»
-Så var hun holdt op med å spørre.
-Engang hadde hun prøvd å ergre henne ved å sette
-frem den samme sort mat tre dager i trekk. Men hun
-hadde ingenting hatt for det. Fru Ring hadde som sed
-vanlig spist uten å si et mukk.
-Slikt måtte jo gå i en sten.
-
-Constance Ring
-
-201
-
-Inne i stuen var det blitt mørkere og mørkere. Koksen
-var utbrent, og Constance satt just og kviet sig ved tan
-ken på, at hun blev nødt til å reise sig, hvis hun ikke
-vilde la ilden gå ut. Så hørte hun entréklokken og for
-pilsnart i været. Bare hun ikke slipper dem inn! Hun
-grep fatt i spisestuens dørgrep, men blev stående, ørene
-var reist, halsen strakt fremover. Hun lyttet med en
-anstrengthet, som gjaldt det liv og lemmer.
-«Ja så sannelig —,» og som en katt smøg hun gjen
-nem døren.
-«Sitter du i mørke, Constance —?»
-Ordene rullet hen i den varme, parfymerte luft, og
-det kom i det samme et gufs av marsdagens fuktige
-kulde inn i stuen.
-«Men gi da lyd, du risikerer at jeg snubler i dig —.»
-Den inntredende gikk et skritt fremover og støtte mot
-en stol. Med et lydelig: «Huff da!» vendte hun sig om,
-famlet efter døren og skyndte sig ut med en nervøs hast,
-som var det noe vondt i hælene på henne.
-Constance, som satt på huk i den fjerneste krok av
-stuen, innså at Johanne, når hun først hadde åpnet
-fiendtlighetene, ikke vilde gi sig med dette, men komme
-og lyse henne frem. Hun reiste sig derfor og stod et
-øieblikk stille for å få sitt ansikt lagt i folder. På stem
-men hadde hun hørt at det var Marie.
-Idet hun trådte
-inn, kom denne og Johanne gjennem den motsatte dør,
-den siste ganske riktig væbnet med en håndlampe.
-«Var du her?» spurte Marie med noe i stemmen som
-lignet indignasjon.
-«Nei, jeg var der,» sa Constance, og viste med hodet
-på døren bak sig.
-«Her stod jeg og talte til bare det belgende mørket.
-Huttitu, hvor det var fælent!»
-«Tend lampen, Johanne, og gå ut med den der, —•
-De ser vel at den oser,»
-sa Constance tilrettevisende.
-Johanne knep sine tynne leber sammen for å skjule
-
-202
-
-Constance Ring
-
-det skadeglade smil i munnvikene og kastet et blikk fra
-lampen til fruen, som tydelig sa at det om osingen var
-noe tøv. Men utenfor slo hun på nakken og mumlet:
-«Hvad jeg skal være hennes løgner for,
-så menn godt
-av å røre sin valne munn.»
-«Du min, hvor her er varmt,» sa fru Marie og pustet.
-Constance ymtet noe om å løse på tøiet, hvortil den
-annen bemerket at det var hun nødt til, hvis hun ikke
-vilde risikere å få vondt.
-Constance rullet persiennene ned; så gikk hun bort
-for å hjelpe henne med kåpen.
-«Takk, jeg tar den ikke av,
-jeg sitter bare et øie
-blikk,» og hun lot den gli ned over sine skuldrer, innen
-hun såtte sig.
-Constance tok likeledes plass og grep sitt arbeid. Hun
-snakket om været og spurte efter de små uten å legge
-merke til svarene.
-Fru Marie hadde trukket av sine hansker. Hun satt
-og glattet dem med distré omhyggelighet og så ut til
-å være beklemt. Hun spurte om hvordan det stod til
-med kardialgien, og fikk det svar at den var ved det
-samme.
-«Naturligvis
-som du sitter inne,
-jeg undres
-ikke på det.»
-Constance trakk sig bakover på stolen med et lite sleng
-til siden, som var det noe hun unddrog sig.
-«Går det godt med basaren?» sa hun, for å holde liv
-i snakket.
-«Utmerket, vi har fått en masse, og det strømmer inn
-fremdeles.»
-«Det var jo morsomt,» sa Constance og gjespet lydløst.
-«Du kunde så menn gjerne vært med, men sådan er
-du nu alltid.» Det kom så likegyldig som var det slett
-ikke det hun vilde sagt, og hanskene syntes fremdeles
-å legge beslag på hennes opmerksomhet.
-«La oss nu ikke komme inn på det igjen.»
-
-203
-
-Constance Ring
-«Nei,
-
-la
-
-anet
-
-os
-
-endlig
-
-en
-
-ike
-
-oplagt
-
-til
-
-Constace
-
-stue
-
-Hun
-
-pleid,
-sig
-
-det
-
-Jeg
-
-for
-
-min
-
-del
-
-er
-
-alt
-
-i aften.»
-
-et
-
-når
-
-det.
-
-det
-sekund
-
-ved
-
-gjaldt
-
-hens
-
-det,
-
-saktmodighe.
-
-å ha
-
-en
-
-ordflm
-
-så
-
-Gud
-
-forbame.
-«Har
-si
-
-du
-noe.
-
-nylig
-
-«Nei
-ledn.»
-
-vært
-
-jo,
-«Moret
-
-hvad
-
-du
-«Ja
-
-Ja,
-
-op
-Nu
-
-det
-
-sit
-
-la
-
-«Nei,
-
-hun
-
-«Er
-
-du
-noe
-
-«Har
-været
-«Ja
-du
-«Men
-
-det
-
-«Det
-
-kli.
-sa
-
-Rikard
-
-f.
-
-lød
-
-stemn
-
-Constace
-
-ansikt
-
-eks.
-
-sig
-
-miste
-
-med
-
-merkt
-
-hvad
-
-pilsnar
-
-det,
-pint
-
-du
-
-hast.
-Constace
-
-har
-
-du
-
-mig?»
-
-ike
-
-Fru
-
-set
-
-Marie
-
-drog
-
-ut.
-hvad
-
-det
-du
-
-rent
-er
-
-på
-
-og
-
-spurte
-og
-
-puste
-dog
-
-ja,
-
-hendt
-Det
-
-prosen?»
-
-Ja,
-
-har,
-
-det
-
-sagt,
-
-glimt
-ja
-
-site
-
-desvr.
-
-at
-
-set
-
-det
-
-et
-
-ike
-
-si
-
-forestn,
-
-Constace.»
-
-få
-
-fra
-med
-
-og
-så
-
-men
-
-fatig,
-
-har
-
-dypt
-«Men
-
-var
-
-virkelg
-jeg
-
-å få
-de
-at
-
-i stemn.
-
-galt
-i set.
-
-du
-
-hvorleds
-
-vite
-
-«Men
-
-dig,
-å
-
-orden
-
-sig
-
-med
-får
-
-Constace.
-
-for
-
-bl ev
-
-det
-
-hade
-nes.
-
-strevd
-hun.
-
-med
-
-fart
-
-støe
-
-ret
-
-hun
-familen
-
-du,
-
-eks.
-
-Det
-
-at
-
-og
-
-som
-
-engstlih
-
-Hun
-
-Hun
-
-hvor
-
-sagt
-f.
-
-tok
-av
-
-«Ja,
-
-for
-
-puset
-
-henkast
-nok
-ja,
-
-snev
-
-eir.»
-
-«Faliten»
-
-å
-
-verst.»
-
-hendt?»
-et
-
-jo
-
-gripend.»
-
-det,
-
-sikert,»
-let
-
-seiv,
-lit.
-
-for
-
-umotiver
-
-vedbl
-
-er
-
-«Hvad
-
-var
-
-der
-det
-
-er
-
-om
-
-slo
-
-på
-
-ike
-
-det
-en
-
-så
-
-høist
-
-tigerfd,»
-
-det
-
-og
-
-det
-
-fryktelig
-
-er
-
-vibret
-
-si,
-
-folder
-er
-
-er
-
-som
-
-vil
-
-fine
-
-i grune
-fatigdom
-
-Constace
-
-jeg
-
-og
-
-«Det
-
-«Ja,
-
-jeg,
-
-lometørkæ
-
-hun
-
-ben.
-
-med
-
-sier
-
-spurte
-
-dig?»
-
-—.
-
-ta
-
-i tear?»
-
-jo
-
-ut
-
-er!
-
-Er
-
-forstå
-sagt,
-
-det
-
-umlig!»
-
-at
-men
-
-falt?»
-de
-
-prosen
-Det
-
-også,
-
-domen
-vel,
-
-desvr,
-
-var
-
-er
-en
-
-lyd
-
-i halsen
-her
-
-skrive
-
-tap.»
-hjelpr
-
-som
-nok
-
-204
-
-Constance Ring
-
-ingen kjære mor;
-han fikk først telegram, og idag
-kom det brev.»
-«Og der stod at prosessen var tapt? Stod det med
-rene, tydelige ord?»
-«Med rene, tydelige ord,
-jeg leste seiv brevet. Rikard
-vilde vært her, men så tenkte han, det var best jeg gikk
-og forberedte dig.»
-«Det kunde du nu gjerne ha sagt mig før,» sa Con
-stance med en stemme som lød fortapt. «Jeg må si det
-er rart av dig.»
-«Jeg kunde jo ikke det før jeg visste det, må du huske.»
-«At det var i gjære, mener jeg, så var det ikke kom
-met så plutselig —. Enskjønt det kan også være akku
-rat det samme.» Hun kastet sig tilbake på stolen og la
-armene over kors på brystet.
-«En får tidsnok vite det som vondt er, synes jeg.
-Jeg vilde så nødig forskrekke dig, før det ikke lenger
-var noen tvil.»
-«Og nu er du aldeles viss på at det ingen feiltagelse
-kan være?»
-Fru Marie rystet på hodet.
-«Jeg er altså så fattig,
-så fattig som nålen,
-simpelt hen tigger •—.»
-«Nu må du ta det pent, Constance. Forresten, om alt
-stryker med, det vet jeg ikke riktig.»
-«Men det vet jeg så utmerket godt. Ring sa det da
-han begynte på prosessen, og Hansen har også sagt det,
-at det vilde være komplett ruin, hvis vi tapte. Men det
-var han jo riktignok viss på, det ikke kunde være
-tale om.»
-«Prosesser er noe kram; en skulde aldri befatte sig
-med dem.»
-«Men denne her har jo gjort god nytte den, siden jeg
-har hatt den å leve av i disse år; for hver skilling vilde
-allikevel være gått tapt i disse deilige jerngruber. En
-god handel det, riktig en genistrek!» Hun hadde, mens
-
-Constance Ring
-
-205
-
-hun talte, skiftet plass med nervøs rastløshet, og som hun
-slett ikke visste av at hun gjorde det. Nu satt hun på
-en lav meiestol og gynget Uferdig frem og tilbake.
-«Hvad vil du nu gjøre, Constance?» spurte fru Marie.
-«Gjøre? Undskyld, men det er virkelig et underlig
-spørsmål.»
-«Ja, jeg mener, hvad du akter å ta dig til?»
-«Akter å ta mig til? Hvad skulde jeg akte å ta mig
-til? Kan du si mig det?» Det var noe over henne som
-minnet om bobler i kokende vann.
-«Det første du må gjøre er naturligvis å si op leilig
-heten og seige dine møbler,» svarte fru Marie med en
-stram mine.
-«Og så?»
-«Ja, så må du se til å få dig en post som lærerinne
-eller en plass hos en enkemann, eller oprette en industri,
-eller»
-«Eller søke mig et embede som sogneprest eller få mig
-en ansettelse ved et cirkus, eller gi mig til å være jord
-mor —» avbrøt Constance, «å det er nok av ting å be
-gynne på!»
-«Jeg synes ikke at situasjonen innbyr til spøk, men
-det forstår sig, kan du være oplagt, så kan alltid jeg.»
-Fru Marie reiste sig og trakk kåpen opover skuldrene.
-Constance så ut som om hennes tanker stod stille. Hun
-satt og stirret frem for sig med sammentrukne bryn og
-et hardt uttrykk i de mørke øine.
-«Forresten Constance,» vedblev den annen, idet hun
-bøide sig ned og knappet de nederste knapper i sin kåpe,
-«så synd som jeg synes i dig,
-ja, du må ikke bli sint,
-så tror jeg virkelig du har godt av det.»
-«Ja, når alt kommer til alt, skal du se det er et stort
-hell dette her —,» sa Constance.
-«Ja, for du kan nu si hvad du vil, så er det allikevel
-et sørgelig liv du har ført,» vedblev fru Marie, mens hun
-trakk sine hansker på og langsomt glattet skinnet om
-
-206
-
-Constance Ring
-
-liver særskilt finger. «Ingenting har du hatt lyst til, og
-ingenting har du villet bestille, ikke så meget som så,»
-hun strøk sin høire hand over den venstres innvendige
-flate. «Se nu bare basaren, som vi andre har hatt alt
-det strev med, har du villet løfte så meget som en fin
-ger, og det enda vi gikk og bad dig? Slikt er,
-ja det
-hjelper ikke, slikt er rent ut sagt for galt. Og det hev
-ner sig.»
-«Det ser ut til det,» svarte Constance, «og det er jo
-godt at rettferdigheten skjer fyldest.»
-«Du tar det så besynderlig, du formelig skaper dig
-sint,
-som om jeg kunde hjelpe for det.»
-«Men Herre Gud, Marie, du kan da vel begripe at det
-ikke just morer mig å få vite, at jeg i den nærmeste
-fremtid kommer til å dø av sult.»
-«Ja hør nu bare, det er ikke et skikkelig ord å få ut
-av dig, og det nytter jo ikke å tale fornuft. Du er så,
-hvad skal jeg kalle det,
-krakilsk!»
-«Hadde du kanskje ventet å se mig springe i taket av
-henrykkelse over efterretningen? Og må jeg spørre om
-ikke et menneske har lov å gå fra konseptene under
-slike omstendigheter?» Stolen hadde hun holdt stille,
-mens hun talte; nu tok hun på å gynge igjen med den
-forrige fart.
-«Hvis det kunde være noen hjelp i det, så
-—»
-«Det er like god hjelp i det ene som i det andre. Det
-er slikt slag det.»
-«Bare jeg kunde få dig til å innse at du nødvendigvis
-må gjøre noe.»
-«Men jeg skal da vel ha lov til å besinne mig vel
-—?
-Jeg kan da sant for Herren ikke gi mig til å slepe møblene
-ned i auksjonslokalet nu på stående fot, likevel!» Stolen
-stod atter stille for straks efter å settes i gang igjen.
-«Du er ikke til å komme nær i aften. Jeg vet nesten
-ikke, om jeg tør komme frem med den hilsen som Rikard
-gav mig med, og som gjelder mig seiv også forresten.»
-
-Constance Ring
-
-207
-
-«Hvad var det for en hilsen?»
-«At vi så gjerne vilde ha, du skulde flytte over til oss,
-inntil alt dette var ordnet,
-ja, at vi kort sagt så gjerne
-vilde hjelpe og råde dig.»
-«Ja, takk,
-det vet jeg nok.»
-«Ja, for vi har virkelig så vondt av dig, både Rikard
-og jeg.»
-«Å
-jeg finner nok på råd.» Og hun nikket med
-hodet noen bistre nikk.
-«Er det noe i særdeleshet du tenker på?»
-«Nei da! Men i verste fall kan jeg jo ta livet av mig.
-Den utvei er det jo.»
-«Tal ikke så stygt
-enskjønt, du gjør mig ikke bange.
-Den som mener det alvorlig, taler ikke om det,
-det er en gammel erfaring.»
-Constance mumlet noe mellem tennene og nikket atter
-med en forherdet mine.
-Fru Marie var ferdig til å gå. Hun hadde nølende tatt
-sin muffe; nu stod hun og klappet dens bløte skinn med
-sin behanskede hand.
-«Det er én ting, jeg så gjerne vilde spurt dig om, men
-du må love mig ikke å bli sint, Constance —»
-«Spør bare,» sa den annen sløvt uten å flytte øinene
-fra den arabesk i gardinet, som de var heftet på.
-«Hvorfor har du gitt Lo rek en kurv? Ja jeg spør
-bare i all vennskapelighet»
-vedblev hun hurtig, da
-Constance med et plutselig sett dreide sig om på stolen.
-«Lorck!» sa hun. «Hvad vet du om det? Forresten
-er det noe snakk.»
-«Nei, Constance, det tror jeg ikke,
-husk at Lorck
-er Rikards gode venn og min også for den saks skyld,
-og noe har det vært imellem dere,
-det er jeg viss
-på. Men det skal du vite, at har du sagt nei til ham,
-så vil jeg ikke si hvad jeg synes.»
-«Så får det være det samme da,» sa Constance og
-såtte sig rolig til rette på stolen igjen.
-
-208
-
-Constance Ring
-
-«Jeg tenker slett ikke bare på den praktiske side av
-saken, hans gode stilling, hans store formue, hans an
-seelse og smukke ytre, men i og for sig er det mig høist
-übegripelig.»
-«Ja, jeg kan tenke det,» sa Constance.
-«Ja, for hør engang, Constance, det er da vel din me
-ning at du vil gifte dig igjen?»
-«Synes du ikke ett ekteskap er nok, må jeg spørre?»
-«Nok!
-Ja, hvis du enda hadde noe å virke for, men
-slik som du har stelt dig! Har du virkelig et øieblikk
-tenkt at du vilde gå slik og slenge gjennem resten av
-ditt liv?»
-«Jeg vet ikke hvad jeg har tenkt jeg,» svarte Con
-stance med en geberde som om hun var lei og kjed av
-denne passiar.
-«Nei, det er just ulykken det,
-men hør nu, Con
-stance, kunde du ikke skrive til Lorck —»
-«Og be ham fri igjen?»
-«Ja, om du så gjorde, du kunde falle på verre ting.
-Men du kunde jo bare gjøre en tilnærmelse,
-ja du
-fant nok alltid på ordene.»
-«Siden jeg nu er så yderlig redusert,» hun smilte bit
-tert, «ja, det gjorde jeg nok.»
-«Det kommer jo slett ikke saken ved,
-det er jo
-ikke penger han vil ha,
-og når nu mannen er så for
-elsket, så er det ingen skam i å komme ham i møte.»
-«Hold op med det snakk, Marie!» Constance var trett.
-«Ja, ja, du skulde ikke være så kjepphøi, Constance,
-den dag vil komme, da du angrer det, tro du mig, og så
-kan det være for sent.»
-Constance gjorde en avferdigende bevegelse og så ut
-til å være bestemt på å tie. Så sa fru Hansen god natt
-og gikk.
-Constance fulgte henne ut, rent mekanisk, og lyste
-henne ned trappen.
-
-Constance Ring
-
-209
-
-XXII.
-Da hun atter var i stuen, dekket hun lampen til med
-en stor, lyserød skjerm. Så gled hun ned i sofaen, skjulte
-ansiktet i en av putene og blev liggende i en übekvem
-stilling med benene på gulvet. Hun gråt ikke og rørte sig
-ikke. Hun forsøkte å tenke over sin stilling, men det
-blev bare til begynnelser, som løste sig op og var vekk
-likesom såpebobler. Det vilde ikke danne sig en eneste
-ordentlig tankerekke, og hun kunde ikke få tak i noen
-hel forestilling.
-Lorck gled frem og tilbake, men hans billede var matt
-og utydelig og gikk hvert øieblikk i stykker ved det rot
-av alskens andre ting som skjøv sig op.
-Om hun hadde giftet sig med ham! Uff nei,
-hun
-hadde ikke lyst —. Men så hadde hun dog vært på det
-tørre,
-og han elsket henne visst —. Ja pytt, ja, hvad
-kunde menn prestere i retning av kjærlighet?
-De gikk
-og dryset om og flanet med ord og følelser, til de var utj asket som gatetøitene
-og så kom de og bød sig frem
-til ekteskapet.
-Deres kjærlighet var en vemmelse —.
-De elsket den ene og levde med den andre.
-Ikke for det
-det kunde altsammen være bra nok, og kanskje var
-det ikke så sjabert som det så ut,
-hun var ikke tilsinns
-og gå i rette med noen, når hun bare slapp å ha med
-det å skaffe.
-Så kom hennes døde ektemann, ikke lenge ad gangen,
-han blev borte og kom igjen atter og atter. Bruddstykker
-og minner fra deres samliv streifet hukommelsen i bro
-ket skifting. Hun var så vammel ved det; det var de
-likegyldigste ting, som hun slett ikke gad huske, men det
-blev ved og blev ved likesom skyggene i måneskinnet,
-når vinden bøier trærnes grener sakte op og ned.
-Johanne meldte at teen stod på bordet, om fruen værs'
-go vilde spise. Hun for op og sa takk, men la sig straks
-tilbake i samme stilling.
-14
-
-Amalie Skram. I.
-
-210
-
-Constance Ring
-
-Hvad skulde det nu bli av henne?
-Leve av sine slekt
-ningers almisser på en kvist, som hun måtte leie i en ut
-kant. Leie? Hun hadde jo ingen ting å betale med.
-Og når hennes tøi blev slitt, og hun trengte nytt —-. Det
-sludder og ta ut som lærerinne,
-hun kunde jo ingen
-ting.
-—• Eller styre for en enkemann
-aldri i verden!
-Og så alt det snakk de vilde velte ut over henne,
-alt
-det snakk og snakk og snakk.
-Nei, det eneste var å
-ta livet av sig
-det var en formelig plikt
-en æressak.
-Hun var jo så kjed av det og hadde ofte for alvor tenkt
-på å gå sin vei. Hvad var det også å bli for? Vente til
-døden en gang kom og kastet henne på dør, enten hun
-vilde eller ei. Det var bedre å gå godvillig.
-At hun kunde være så feig og grue for den smule
-smerte!
-Å, men det blev nu visst gresselig, når gif
-ten var slukt.
-Straks vilde det begynne,
-brystet
-trekke sig sammen, ansiktet bli sortflammet.
-Det vilde
-komme en rallen i strupen,
-kanskje vilde det velte
-skum ut,
-fråde var det visst de kalte det,
-og så
-vilde hun være så forandret, så stygg baketter
-Den, som fant henne på sofaen.
-Det vilde gi et
-sjokk i familien —, de vilde alle komme settende, og så
-vilde de lette
-ganske sakte
-på det klæde, doktoren
-hadde lagt over hennes ansikt.
-Hun hadde en flaske blåsyre, som hennes mann hadde
-brukt den gang han fikk sin raptus med å fotografere.
-Hun hadde omhyggelig forvart den, for det stod dødnin
-geben på vignetten.
-Ja, hun vilde gjøre det ennu i aften. Det var i grun
-nen godt at dette var kommet på, ellers hadde hun gjerne
-vært i stand til å leve det vemmelige liv til ende på et
-vis.
-Om det nu også gjorde vondt —, det gjorde
-vel aldri godt å dø, • og dessuten tapte hun jo straks
-bevisstheten.
-Bare hun kunde få Johanne på dør, for alene i leilig
-heten måtte hun være.
-Hun kunde jo egentlig gjerne
-
-21
-
-Constance Ring
-skrive
-
-et
-det
-
-brev
-
-til
-
-måte
-
-par
-
-Blunck
-Hun
-
-eftr
-
-«Kjære
-
-dr.
-
-snart
-
-De
-gamelt
-
-stod
-når
-
-grune
-
-at
-
-nokså
-
-vrøl
-
-med
-er
-
-ti
-
-øre
-
-Johane
-De
-
-et
-
-noe
-
-til,
-
-ved
-
-Bare
-
-en
-
-og
-så
-
-postkae,
-og
-
-kan
-
-reist
-
-De
-
-på
-
-sig.
-gjern
-
-en
-
-bli
-
-hårnl
-
-fik
-
-som
-
-Johane
-
-Johane
-
-se
-
-på;
-
-inom
-
-til
-hun
-
-døren
-
-forledn.»
-
-å
-
-blev
-
-til
-
-Hun
-
-så
-
-min
-
-såte
-
-for
-
-strak
-
-avsted,
-
-De
-
-søter,
-skyndomt
-
-å gjøre
-
-bordet
-
-skal
-
-ryd
-
-ta
-
-seiv
-
-av
-
-bordet
-
-og
-De
-
-har
-
-er
-
-så
-
-red
-
-får.»
-
-besørg;
-
-jeg
-
-jeg
-
-frimek
-
-vel
-
-jeg
-
-Johane,
-
-inte
-
-skulde
-
-Johane
-
-kaste
-
-slurk
-
-i en
-
-det.
-jeg
-
-liten
-
-så
-jeg
-
-hodepin
-
-gjort
-
-må
-og
-
-i stand
-
-ike
-
-vil
-
-på
-
-kome
-
-gå
-
-til
-
-in
-
-ro,
-
-høre
-
-—»
-
-«Godt,
-
-Noen
-
-i én
-seiv,
-som
-
-ved
-vil
-
-å kome
-
-i aften,
-
-rote
-
-det
-
-samen
-
-luke,
-
-«Men
-
-Da
-
-det
-
-gik.
-
-skal
-
-De,
-
-konv
-ved
-
-aftensm.
-
-ret
-
-sa
-
-talerkn
-
-hun
-
-«Det
-
-i
-
-inte
-på
-
-leg
-
-stem
-
-så
-
-sig
-
-«Se
-
-er
-
-helr
-
-Johane
-sin
-
-hun
-
-hun
-røt
-
-tak,
-
-fik
-før
-
-idet
-
-måte
-
-likesom
-sier
-
-kopen
-
-det
-
-adresn
-
-Dem
-
-fruens
-
-den
-
-underlig,
-«Jeg
-
-blir
-
-det
-
-hen.
-
-var
-
-stue.
-
-Bing.»
-
-sat
-
-ten
-
-for
-
-hun
-
-å genr
-Det
-
-diskret
-og
-
-spite
-
-av
-
-å utre
-la
-
-så
-
-vær
-
-frimek.»
-
-restn
-
-noe
-
-et
-
-tidlg,
-så
-
-hjertslag,
-
-Johane,
-
-til
-
-i aften,»
-synte
-
-et
-såte
-
-og
-
-drak
-«Har
-
-mer
-
-av
-
-Der
-
-i hjørnet
-brev,
-det
-
-her
-
-soveærlt?»
-
-Ders
-
-dø
-
-i kjøent.
-
-borte
-
-«Gå
-
-som
-
-er
-
-så
-
-ut
-
-og
-i morgen
-er,
-Constace
-
-det
-
-Hun
-
-gik
-
-bord
-
-ute
-
-hvad
-
-begravlsn.»
-og
-
-lie
-
-jeg
-
-naturligvs,
-
-skrivebodt,
-
-«kom
-
-ser,
-
-hensiktmg,
-
-med
-luten
-
-de
-
-det,
-
-De
-
-skyld.
-
-han
-
-ja
-til
-
-ferdig.
-
-kjensap
-sier
-
-ham,
-sig
-
-brevt
-
-Blunck,»
-og
-
-be
-
-såte
-
-var
-
-kan,
-
-«Så
-
-dig
-
-og
-
-jo.
-
-minulter
-
-for
-
-dr.
-
-hun
-
-frue,»
-
-sa
-
-Constace
-i sit
-hun
-kviterng
-
-Johane
-ater
-
-og
-i daglistuen,
-var
-
-skrivebod.
-ned
-
-Brev
-ved
-
-av
-en
-
-begynt
-og
-
-siden
-og
-
-niket.
-
-asurnepoli,
-
-sig.
-
-paire,
-
-hun
-
-Det
-
-rub
-blev
-
-stor
-som
-
-en
-
-og
-dynge.
-forestn
-
-å
-stub
-
-212
-
-Constance Ring
-
-var utløpet for over et år siden, la hun tilbake på sin
-plass.
-Det ringte. Forferdet sprang hun op og låste døren.
-Men så husket hun at Johanne ikke var hjemme, at in
-gen verdens makt kunde bringe dem inn til henne, og så
-kom det for et sekund et uttrykk av tilfredshet på hen
-nes ansikt. Straks efter sa hun sig seiv at det var avis
-budet som hadde ringt, men hun gad ikke gå ut efter
-bladet i aften.
-Men var det nu også sikkert at Johanne var gått. Hun
-trengte til å forvisse sig om det; før var det så utrygt.
-Med lampen i hånden gikk hun ut og så efter. Kjøkkenet
-var tomt; hun kikket inn i pikekammeret,
-jo, hun var
-vekk. Så gikk hun raskt over kjøkkengulvet, men idet
-hun la hånden på dørgrepet, så hun sig tilbake og blev
-underlig slått av, hvor lunt og koselig det var. De hvite
-halvgardiner var trukket tett sammen, og kappen oven
-for var heftet op i midten med en blå silkebåndsrosett.
-På det lange benkebord ved vinduet lå en hvit dreiels
-duk, og på dette stod en bukett blåveis i et glass vann.
-Det var en eiendommelig lukt av brent kaffe og russe
-såpe, som hun fant så behagelig at hun formelig stod og
-trakk den til sig. Håndklærne hang på sine bestemte
-plasser, det til lampene borte i kroken sammen med
-glassbørsteren og lampesaksen, det til knivene nærmere
-vinduet, og de andre to tett ved spisekammerdøren. På
-komfyren stod den blankpussede vannkjel og surret;
-krokhyllene over benken var belagt med hvitt papir, som
-Johanne hadde klippet ut i hull og tunger som på
-liktøi, og der stod messingkaffekannen og skinnet mel
-lem to blanke støtere. Under komfyren lå den finskårne
-kjøkkenved stablet op, og borte ved vasken hang begge
-hennes grønnmalte blomstersprøiter. Gulvet var ren
-skurt, og på matten foran døren lå katten og døset.
-Hun hadde aldri tenkt sig at et kjøkken kunde være
-så innbydende. Det var jo som et stykke forjettet land,
-
-Constance Ring
-
-213
-
-og det gikk som en anelse gjennem henne om mangen en
-stille hviles og hygges stund efter endt gjerning midt i
-denne orden og renslighet.
-Plutselig fløi katten som en ball med et hvesende glefs
-over gulvet og slo kloen i en mus. Med et dempet skrik
-styrtet hun ut av kjøkkenet og skyndte sig tilbake til
-sine brev.
-Hun knelte ned og begynte å samle dem op i sitt kjole
-fang, og da hun hadde hele bunken, gikk hun bort til
-ovnen og puttet inn så mange ad gangen som hun kunde
-gripe om. liden var gått ut; hun rev av en fyrstikk og
-tendte, men det vilde ikke riktig til, før hun med ildrake
-ren hadde skaffet luft, da brente det lystig til aske. Hun
-satt og så inn i ilden med en tungsindig mine, som var
-det en likbrenningsprosess hun bivånet foran denne
-gamle, kjære ovn, hvor så mangen en time av hennes
-stakkars liv var drevet over.
-Hun ordnet ennu et og annet og begynte å rydde sitt
-syskrin. Den ennu ikke ferdigfaldede strimmel falt
-henne i hendene; mekanisk og likesom kjærtegnende lot
-hun den gli gjennem fingrene og begynte å rulle den op.
-Herre Gud, det hadde dog ikke vært så gale dager, hun
-den gang hadde hatt. Den gang,
-det var jo ennu i går,
-i dag,
-og hun syntes det lå år imellem.
-Hurtig og uten å se sig tilbake gikk hun inn i sove
-værelset. Her stod et vindu åpent; hun kikket ut og så på
-været. Det hadde bedaget sig nu; himmelen var full av
-sønderrevne skyer med store stykker blått, hvorfra halv
-månen skinte ned. Hun regulerte persiennen således at
-lyset ikke skulde falle inn mellem de grønne trespåner.
-Så trakk hun chaiselonguen frem fra kroken og stillet
-den således at hvis det lå noen på den om morgenen
-f. eks., vilde dagslyset falle over ansiktet, når persiennen
-var oprullet. Hun såtte sig på chaiselonguen rett op og
-ned; med hendene tok hun fatt i de stoppede kanter, som
-trengte hun et holdepunkt. Hodet var foroverbøid. Lenge
-
-214
-
-Constance Ring
-
-satt hun übevegelig. Gang efter gang gjorde hun mine til
-å reise sig, men blev allikevel sittende.
-Taffeluret der inne begynte å slå. Hun for sammen og
-talte slagene ett for ett. Elleve! Så reiste hun sig med
-hast, avførte sig sin kjole, sitt korsett og sine stø vier og
-tok slåbrok og tøfler på. Hun hadde hele tiden sett så
-dødt og stirrende ut av sine øine, men nu da hun følte
-den bløte slåbrok om sine lemmer, kom det et mildt ut
-trykk på hennes ansikt. Hun så op og ned på alle de
-gamle, kjente gjenstander, disse stumme tjenere, som
-hadde vært så tro og stille til sin gjerning. Det dukket
-minner op, som hang sig fast over alt. Hun blev så sår
-om hjertet, og hun følte plutselig en fortærende sorg, en
-usigelig medynk med sig seiv, fordi hun nu skulde for
-late alt dette, som hun i grunnen hadde kjært. At hun
-var pisket til å gjøre det, virkelig pisket! Ja, for hun
-kunde jo ikke annet, hun måtte jo avsted; timen var
-kommet og det var ingen pardon. Og hun hadde ærlig
-fortjent sin død,
-hun hadde jo levd som et dyr om
-trent, spist og sovet,
-det var, hvad hun hadde utrettet.
-Og det skulde hun stå der og kvie sig for å gå fra!
-Med resolutte skritt gikk hun til chiffonniéren, hvor
-flasken lå forvart. Hun stakk nøkkelen inn i den øverste
-skuff og dreide rundt.
-I dette øieblikk hørte hun det gå i kjøkkenet. Hun
-skvatt i været og ristet sterkt. Johanne var altså kom
-met, før hun var blitt ferdig,
-klokken var jo også halv
-tolv. Så husket hun brevet og gikk ut og spurte om det
-var besørget.
-Nei, Johanne hadde ikke fått frimerke; det hadde vært
-lukket i butikken.
-Constance følte en uforklarlig lettelse.
-«Hvis fruen vil ha bud til doktoren, kan jeg gå der ned
-i morgen tidlig straks,» sa Johanne.
-«Å ja, det kan også være tidsnok da. La mig få det til
-bake så lenge.»
-
-Constance Ring
-
-215
-
-Johanne tok i lommen. «Her er et til,» sa hun, «jeg
-møtte postbudet på trappen, og så tenkte jeg det var
-best å ta brevet, siden fruen ikke vilde uroes.»
-Constance kastet et hurtig blikk på konvolutten. Post
-stemplet var fransk, og hun syntes, hun skulde kjenne
-skriften. Da hun var kommet inn i stuen, rev hun kon
-volutten op og så at det var fra Lorck.
-På stående fot fløi hun gjennem det, og da det var lest,
-kastet hun det på bordet, gikk frem og tilbake på gulvet,
-støtte mot skamler og stoler, ryddet plass ved å skyve
-dem til side, tok brevet op rett som det var og leste litt i
-det, gav sig så atter til å trave og blev ved med dette til
-langt ut over natten.
-«Det er meget imot min vilje,» skrev Lorck, «at jeg nu
-igjen forstyrrer og plager Dem. Siden jeg forlot Norge
-har jeg ikke gjort annet enn foreholde mig, hvor tåpelig
-og påtrengende det vilde være å skrive på nytt. Allikevel
-sitter jeg nu her og gjør det. Jeg må forsøke en gang til.
-Saken er at jeg har hektet mitt sinn således fast i Dem at
-jeg ikke er i stand til å komme løs igjen. Jeg kan ikke
-trives ved livet, når jeg ikke får leve det med Dem. Er
-det da aldeles utenkelig at De kunde gi mig et håp? Jeg
-er dømt til å måtte utmåle mig, hvorledes allting da vilde
-bli anderledes. Det går rundt i min hjerne uavlatelig,
-det er min fikse idé; den martrer mig dag og natt. Er De
-da så viss på at De slett ingen bruk har for mig, for min
-kjærlighet, min ærlige vilje til å gjøre Dem alt det gode
-et menneske kan gjøre den han elsker? Jeg tenker på ett
-og ett og det samme: om jeg kunde få Dem til min
-hustru? Jeg er nu i Paris; hvis det vidunderlige skjedde,
-at De gav mig det svar, jeg ønsker, så kom jeg straks og
-hentet Dem og tok Dem med til Paris, hvor jeg for mine
-studiers skyld akter å forbli en tid.
-, »
-,
-Da Constance klokken fem om morgenen søkte sitt
-leie for å prøve på å sove et par timers tid, hadde hun
-
-216
-
-Constance Ring
-
-tatt sin beslutning. Brevet til Lorck lå ferdig på skrive
-bordet. Hun hadde bedt ham møte henne i København,
-så kunde de ha bryllup der og dra hvorhen han vilde.
-Under skrivningen hadde hun grått en hel del. Det var
-meget, som brøtes hos henne. Innerst inne glede over å
-ha reddet livet, rørelse over sig seiv, når hun riktig sterkt
-fyltes av den kval, hun hadde utstått, medynk, når hun
-tenkte på, hvor fattig og øde hennes liv hadde vært, angst
-for det kommende, for det nye ekteskap, mangel på mot
-og tro til sig seiv, og så hand i hand med dette et gryende
-håp til fremtiden, takknemlighet mot Lorck for hans
-kjærlighet og lengsel efter et menneskelig liv.
-Nu
-følte hun sig beroliget, nesten tilfreds. Det vilde bli en
-travel tid, og det var alltid noe å være så optatt. De nyeste
-parisermoter, som hun forleden hadde fått sig tilsendt,
-defilerte forbi, og så tenkte hun et øieblikk på, om hun
-skulde kjøpe sin nye vårdrakt i «Bon Marché», når hun
-nu kom til Paris, eller på det annet store magasin
-hvad var det nu det het - —
-Ja visst, ja,
-det var dog bedre å gifte sig enn å dø en
-selvmorders gyselige død.
-Hun hadde jo vært gift før,
-så hun visste i ethvert fall, hvad det var —. Og dessuten,
-nu, da hun var kommet over alt dette med idealer
-og slikt, — så vilde hun se så anderledes på det.
-Det
-vilde gjøre en stor forskjell. —
-Nei, det er ikke så lett å dø heller, sa Constance til sig
-seiv, mens hun lå der på puten med søvnløse øine og
-bleke kinner, som plutselig var blitt magre. Hun drog et
-sukk, det lød som en hulken, og idet hun vendte sig om
-på siden og trykket ansiktet ned i puten, mumlet hun:
-«Når alt kommer til alt, er et giftermål bedre.»
-XXIII.
-Lorck og Constance lå i Lausanne. De vilde nyte den
-deilige sveitsiske septemberluft, før de drog til Norge, og
-hadde foresatt sig å bli der så lenge været var sommerlig.
-
-Constance Ring
-
-217
-
-Nu hadde de flakket om i snart halvannet år. Først et
-par måneder i Paris, derfrå til et badested i Sørfrankrike,
-så til Italia. Vinteren hadde de tilbragt i Roma, og hele
-sommeren hadde de vært på hjemreise.
-Lorck var på det siste begynt å savne sitt arbeid; han
-lengtet efter å komme i virksomhet og efter å leve livet
-med Constance i hjemlige, ordnede folder. Også Con
-stance mente, det skulde være godt å komme til ro. Lorck
-hadde skrevet til den unge læge, som hadde bestyrt hans
-praksis at de vilde være i Kristiania i oktober.
-I begynnelsen av ekteskapet hadde Constance følt sig
-ille tilpass. Hun var fremmed og forlegen overfor Lorck
-og hadde så vanskelig for å tale med ham.
-Når han satt med armen om hennes liv og i fortrolige
-meddelelser utøste sin sjel for henne, mens han lekte
-med hennes hand og kysset hennes hår, når han fortalte
-om, hvorledes han hadde elsket og lidt, visste hun aldri
-noe videre å svare. Lorck, som merket at hennes taushet
-ikke var likegyldighet, trengte ikke på for å få henne til
-å tale; han håpet at den tid snart vilde komme, da hun
-skulde føle sig trygg og hjemme hos ham, og han syntes,
-han hadde råd til å vente. Men Constance var mangen
-gang bedrøvet, halvt skamfull over intet å kunne gi ham
-til gjengjeld. Hun droges med en fornemmelse av und
-seelse, som hun forgjeves strevet å få bukt med. Det
-gikk så vidt at det formelig pinte henne å sitte alene til
-bords med ham, og hun kunde aldri bekvemme sig til å
-be ham om penger til det, hun kunde få lyst til å kjøpe.
-Han måtte alltid av sig seiv huske å forsyne henne med
-lommepenger, og anledningen var som oftest at det til
-feldig kom for dagen at hun ikke eide en skilling, når
-Lorck manglet småpenger til dette eller hint som skulde
-betales.
-Lorck var imidlertid lykkelig. At hans hustru ikke var
-så varm og elskovsfull som han seiv, forminsket ikke
-den fryd, han følte ved endelig å ha gjenstanden for sine
-
-218
-
-Constance Ring
-
-drømmer og lengsler i sine armer. Han visste at han
-ikke eide hennes kjærlighet, da han fikk henne; men
-hun hadde sagt ham at hennes sinn og vilje var bøiet
-mot lysten og trangen til å elske ham, og på dette hennes
-tilsagn hadde han bygget sitt håp. Han var gått til sitt
-nye liv med den ærlige hensikt å ville gi henne sin frem
-tid, og han tvilte ikke på at han til sist skulde vinne hen
-nes hjerte. All den anledning en ektemann med nok av
-penger, som er alene med sin hustru, har til å gjøre sig
-elsket, utnyttet han som en gnier. Hans hele vesen var
-som et vell av ømhet, hvert ord, hvert blikk en kjærlig
-hetserklæring. Og årvåkent passet han på de uttrykk,
-han gav sin lidenskap, at hans kjærtegn ikke skulde
-støte eller skremme henne. Han spant henne inn i en at
-mosfære av elskov og tilbedelse, og hun levde deri først
-uten å tenke på det, så fryktsomt undrende, og endelig
-glededrukken lykkelig. Ja, for således gikk det. Kjær
-ligheten var der, før hun fikk tid til å se, hvordan den
-begynte. Når hun tenkte på, hvorledes hun i sitt første
-ekteskap hadde slitt og strevet for å komme til å elske
-Ring, lukket hun øinene og smilte i takknemlig glede
-over forskjellen.
-Aldri hadde Constance drømt om at det kunde være
-så frydefullt å leve, at det kunde være slik underhold
-ning i alle de likegyldige småting, et menneske går og
-foretar sig mellem morgen og aften. Hver eneste liten
-syssel fikk et innhold fullt av behag. Hennes ungdoms
-munterhet, som hadde sitt utspring i sjelens inderlige
-tilfredshet, var vendt tilbake, hun gikk og nynnet om
-dagene, og det lå et solglansaktig smil i henne øine. Det
-var en egen stille glede i å gå ved hans side, ikke med
-noe bestemt mål, men bare gå og gå, og føle det sakte
-trykk av hans arm, når hun kom med en bemerkning
-som han glededes ved, eller hun gjorde et spørsmål som
-klang fornøielig i hans øre. Og når han dreide ansiktet
-og så ned i hennes øine med et lykkedrukkent smil, så
-
-Constance Ring
-
-219
-
-gikk det en varm strøm av hcnrykkelse gjennem henne.
-Var de på ensomme veier, blev smilet et kyss som falt
-av med en munter liten latter, som i hastverk, fordi de
-hadde råd til å skynde sig. Om igjen og om igjen. Hun
-levde fra dag til dag i et bløtt favntak av lykke og kjær
-lighet, som omsluttet henne helt og lukket henne inne i
-en verden, hvor det var godt å være.
-Men umerkelig undergikk deres forhold en forandring.
-Da han følte sig i den fulle besiddelse av hennes kjær
-lighet, falt han til ro i bevisstheten om at han hadde
-vunnet hvad han attrådde i verden. En usigelig fred
-fylte hans sinn. Alt som lå bak hans ekteskap var ikke
-lenger til for ham. Forholdet til Constance blev ham li
-vets centrale innhold, det faste stade ut fra hvilket han
-levde, handlet og opfattet tingene. Han var til mote som
-et menneske som efter i en rekke av år å ha vært en
-ganske almindelig dampskibspassasjer har fått egen be
-fordring å fare med, og han sa sig seiv at hans skute var
-et førsteklasses fartøi.
-I enkelte stunder lignet han sig i tankene med en seier
-herre som har rett til å hvile på sine laurbær. Uten å
-gjøre sig rede for det, gikk han over til å ville være den
-mottagende, og han nød hennes nærvær og ømhet i fulle
-drag. Han elsket henne like inderlig, dypere og bedre,
-mente han seiv, men det var ikke mer noen skatt å
-kjempe for, og derved fikk hans vesen en mer passiv
-form.
-Constance merket forskjellen og fornam savnet av
-den forrige henrykkelsestilstand. Det blev likesom stil
-lere og tausere omkring henne. Det var som om deres
-kjærlighets fartøi var kommet inn i et dødvann, og det
-hendte en sj elden gang at hun syntes seilasen begynte å
-bli litt ensformig.
-De siste par uker, innen de slo sig ned i Lausanne,
-hadde Constance ikke følt sig riktig vel. Hun plagedes
-av kvalme og matthet og kunde av og til uten spor av
-
-220
-
-Constance Ring
-
-grunn få små nervøse gråteanfall. I Lausanne gikk det
-plutselig op for henne hvad det var hun feilte. Hun
-hadde lest i en fransk bok, som hun tilfeldig fant i ho
-tellets havestue; den hadde til titel: Sundhetspleie for
-unge mødre. Det kunde ikke være tvil; hun hadde alle
-tilstandens symptomer. En svimlende gledesfølelse grep
-henne; hennes første tanke var å styrte ovenpå til Lorck
-og fortelle det. Men da hun var kommet inn i soveværel
-set, hvor han gikk og byttet snipp, blev hun plutselig
-undselig; en brennende rødme skjøt sig op i hennes an
-sikt, og da Lorck vennlig smilende vendte sig om med et
-uttrykk som om han ventet en meddelelse, kastet hun
-sig inn til ham med ansiktet gjemt ved hans hals. Og så
-kom det hviskende, i forblommede uttrykk som en frykt
-som tilståelse om en farlig hemmelighet. Lorck forstod
-ikke straks. Constance måtte knipe ham i øret og skjenne
-fordi han var så tungnem. Men da det så gikk op for
-ham blev han stum av henrykkelse. I begynnelsen av de
-res ekteskap hadde han med iversyk utålmodighet ventet
-på at denne lykke skulde bli ham til del; nu kom det så
-uventet på ham. Han holdt henne ut fra sig, betraktet
-henne med et uttrykk av rørelse, som Constance aldri
-hadde sett i hans miner. Hun slo øinene ned og vilde atter
-gjemme sig hos ham, men han grep henne, løftet henne
-op på sin arm og bar henne rundt i stuen lik et menneske
-som rent ellevill av glede ikke vet hvad det gjør.
-En morgen noen dager senere satt Lorck nede i have
-stuen og leste i en avis, mens han ventet på Constance,
-som ikke var ferdig med sitt toalett. Plutselig over
-raskedes han ved å høre en stemme som han syntes han
-skulde kjenne. Han vendte hodet i den retning, hvorfra
-lyden kom, og så gjennem den åpne dør en høi, bred
-skuldret skikkelse i grå sommerdrakt og stråhatt, som
-stod og talte med en opvarter inne i restauranten. Før
-han fikk tid til å summe sig, dreide skikkelsen sig om
-på hælen, og straks efter kom han inn i havestuen.
-
-Constance Ring
-
-221
-
-«Men hvad fanden, er det dig, Meier!» ropte Lorck og
-reiste sig.
-Meier gikk bakover av forskrekkelse; han stirret et øieMikk på Lorck, som om han ikke trodde sine egne
-sanser.
-«Nå ja —,» sa han med en bevegelse som om han sam
-let sammen på sig seiv —. «Det er egentlig ikke det min
-ste merkverdig, du kunde jo like godt være her som noe
-annet sted.»
-«Vel møtt da, gamle gutt,» sa Lorck og ristet hjertelig
-hans hand. «Jeg trodde forresten du var i Norge, bladene
-har fortalt at du var kommet hjem.»
-«Det er jeg også for år og dag siden, men derfor kan
-jeg jo godt være reist ut igjen.»
-«Det var da et pussig treff. Når kom du?»
-«I går aftes med Jenny; det var henne, jeg skulde
-følge.»
-«Så du har din søster med, det blir hyggelig for Con
-stance —»
-«Henne har jeg allerede avlevert. Hun fant på at hun
-vilde lære fransk, og så skulde hun i pensjon naturlig
-vis.»
-«Og hvor akter du dig hen?» spurte Lorck.
-«Hvor det kan falle sig. Jeg har en måneds ferie som
-jeg skulde se til å få slått ihjel et sted.»
-«Nu, og hvordan går det dig så? Fortell mig litt om
-det.»
-«Det er ikke stort å fortelle. Jeg fusker i å være time
-lærer, bor i Pilestredet nr. 19 og lever av melankoli og
-næringssorger.»
-«Du er jo blitt berømt mann siden sist vi såes,» ropte
-Lorck. «Hvorfor forteller du ikke det?»
-Meier trakk på skuldrene.
-«Berømt ja,» sa han mismodig, «det skal en bli fet av.»
-«Men din store komposisjon har jo gjort lykke på
-konsertene.»
-
-222
-
-Constance Ring
-
-«Puff —» sa Meier med et grin. «Det har intet å bety,
-når en er så ulykkelig å være født i et filleland som
-Norge med så elendige musikkforhold . . .» Han slo ut
-med hånden. «En kan gjerne gå hjem og legge sig.»
-«Er man først kommet i skuddet, så er det vel ikke så
-ille fatt,» mente Lorck.
-«I skuddet! Hvad pokker kan det nytte å komme i
-skuddet hos oss?
-Det er jo ingen stilling å få, hvad
-skal en ta sig til?»
-«Men du er jo komponist!»
-«Komponist»
-snerret han, «hvad hjelp er det i å ha
-laget en smule musikk sammen, som blir spillet på én,
-høist to konserter i en provinsby som Kristiania?»
-«Du er jo også blitt opført i København og Dresden»
-«Og er blitt rosende omtalt i bladene,»
-avbrøt Meier
-og lo ironisk,
-«ja, tenk for en lykke!»
-«Men du arbeider vel videre, du har jo tiden for dig.»
-«Arbeider videre! ja, klimprer piano med begynnere
-°g tygger drøv på harmonilære med vordende ukunst
-nere.»
-«Snakk, gutt,» lo Lorck, «komponerer du ikke noe?»
-«Hvor skulde jeg få tid til det fra? Når man ingen for
-mue har, er en fyr som jeg dømt til å gå under i forhold
-som våre.»
-«Hvad er det blitt av dig, gutt? Du, som var —»
-«Ja, ikke sant, et så håpefullt ungt menneske!»
-av
-brøt Meier. «Slikt slites av en —»
-De hadde ført denne samtale stående. Lorck så på
-klokken.
-«Har du spist frokost?» spurte han.
-«Nei, det vet Gud jeg ikke har, — jeg er suiten som en
-ulv.»
-«Så spiser vi sammen,» sa Lorck. «Eller har du kan
-skje avtale med noen annen»
-la han til, da Meier syn
-tes å betenke sig.
-«Ikke tanke på det,
-jeg er komplett fri mann.»
-
-Constance Ring
-
-223
-
-«Jeg gleder mig til å se min kones ansikt, når hun
-plutselig får øie på dig,» sa Lorck.
-I det samme gikk døren op og Constance viste sig på
-terskelen. Lorck betraktet henne smilende og forvent
-ningsfull.
-Meier blev blek og for med hånden gjennem håret.
-Constance stusset og så på Meier med spørrende for
-undring; så gikk det et lyst smil over hennes ansikt.
-«Nei snakk, er det ikke Meier?» ropte hun og slo hen
-dene sammen som i overgiven glede
-«hvorledes i all
-verden kommer De her?»
-«Ja du må nok spørre, Constance»
-sa Lorck. «Her
-sitter jeg og vet ingen ting, før jeg hører fyren stå og
-snakke der inne
-aldri sett maken til menneske!»
-«Overraskelsen er like stor på begge sider, frue»
-sa
-nu Meier, idet han tok imot hennes fremrakte hand. «Jeg
-hadde ikke den fjerneste anelse om, hvilket møte der
-forestod mig.»
-«For et morsomt treff,» utbrøt Constance. «Hvordan
-har De det?»
-«Takk, utmerket.
-Det behøver man ikke å spørre
-Dem om, frue.»
-«Nu skal du slå dig til ro her noen dager, Meier.»
-«Ja, det må De endelig —» tilføiet Constance.
-«Så gjør vi utflukter —» sa Lorck.
-«Og får det riktig hyggelig sammen,» fullførte Con
-stance.
-Om ettermiddagen hadde Meier hentet sin søster i
-pensjonen for å få henne med på en tur, som han hadde
-avtalt med Lorcks. De var kjørt ut til en skrent ved
-Genfersjøen, hvorfra det var en deilig utsikt, og hadde
-valgt å gå tilbake. Så drakk de te sammen i hotellet,
-hvorpå Meier hadde fulgt søsteren hjem til pensjonen.
-Nu var han på tilbakeveien. Han var glad ved å være
-alene, for han trengte til å samle sig efter dagens hen
-delser.
-
-224
-
-Constance Ring
-
-Det plutselige møte med Constance hadde virket på
-ham, som blev det revet op i et gammelt sår. Denne
-kvinne var hans skjebne. Tanken på henne var det som
-hadde inspirert ham til å skrive sin store komposisjon.
-Han hadde gjort utkast til den lenge i forveien, men den
-gang han fikk vite at Ring var død, begynte han først
-for alvor å arbeide. I brevet fra søsteren hørte han om
-det avsondrede liv Constance førte. Uten riktig å gjøre
-sig rede for det fikk hans håp ny næring ved det billede
-av hennes ensomhet, som søsterens ord malte for ham.
-Rastløst arbeidet han videre; så snart han hadde gjort
-noe som dudde, vilde han reise hjem, fortelle henne om
-sin kjærlighet og spørre om hun vilde bli hans. Med
-henne skulde han kjempe sig frem til noe stort og dyk
-tig. Han var så modig og så tillitsfull. Han hadde elsket
-henne bestandig og trodd på henne, forstått henne bedre
-enn alle de andre; det var hans stolthet og glede. Når
-han tenkte på at han engang skulde få hvile sitt hode
-ved hennes bryst, svulmet hans hjerte av lengsel og
-glede. Så, nettop som han la den siste hand på sitt ar
-beid, kom budskapet om hennes giftermål med Lorck.
-Det slo ham fullstendig ned. Han lukket sig inne om
-dagene og streifet ute om nettene, inntil han falt sam
-men av utmattelse. Han kunde ligge på sofaen og gråte i
-timevis som et lite barn. Søsteren hadde skrevet om Con
-stances formuesomstendigheter, at prosessen var tapt, og
-at hun
-så sa folk
-først da hadde gitt efter for Lorcks
-frieri.
-Hvis han altså bare var kommet tidsnok, kunde alt
-vært reddet. Det var især denne tanke som grov i hans
-hjerte som en hakke med spisse grep. Lorck hadde tatt
-henne fra ham,
-tatt henne, hjulpet av det lettferdige
-tilfelle, Lorck som så lite hadde forstått å vurdere henne,
-iallfall fra først av. Riktignok var han senere kommet
-og hadde sagt at han skyldte fru Ring og sannheten å til
-stå at han hadde vært en flabb og tatt så rent bort i nat
-
-Constance Ring
-
-225
-
-ten feil av henne. Han husket, hvorledes han fikk til
-overs for Lorck fra den dag av. Han kunde ha falt ham
-om halsen og takket ham; de var kommet hverandre så
-nær; fra å være kamerater gikk de over til å bli venner.
-Nu hatet han Lorck. Han unte ham ikke hans lykke,
-han var ikke god nok for henne, det var ingen, ikke han
-seiv, ikke noen.
-Hvor var alt styrtet sammen for ham i det øieblikk
-han visste, hun var tapt! Han forbannet den brutale
-skjebne; livet forekom ham neppe verdt å leve. Han fikk
-avsmak for sitt arbeid, hvad var det nu å kjempe for,
-hvad å vinne.
-Noen tid efter kom budskapet om hans fars død. Det
-gjorde i den sinnstilstand, hvori han var, forholdsvis lite
-inntrykk på ham, men da den månedlige understøttelse
-da hørte op, blev han nødt til å reise hjem. Det var så
-godt som ingen formue. Hans mor satt igjen med sin
-enkepensjon og to uforsørgede døtre, som en onkel for
-resten hadde lovet å ta sig av.
-Så hadde han da begynt på sin virksomhet i Kristiania
-og siet sig gjennem livet fra dag til dag, kjed og lei og
-trett og misfornøid.
-Han var likesom kommet mere til ro på det siste, syn
-tes han, han hadde begynt å glemme, og så lot skjebnen
-henne plutselig dumpe ned like foran ham.
-Nu var det alt sammen brutt frem igjen. Hans kjær
-lighet, hans sorg, hans lidelse ved å vite henne i en annen
-manns armer. Det var utålelig, umulig å se på det,
-han måtte bort, innen han blev så elendig at det ikke
-mer var til å skjule. I dag hadde han klart sig godt, de
-hadde ikke merket det minste. Det var tydelig på Lorck
-at han ingen anelse hadde om hans tilstand. Men hvor
-ledes hadde han ikke også kjempet.
-Han var ved hotellet. Uten å se til høire eller venstre
-løp han op trappen til sitt værelse.
-15
-
-Amalie Skram. I.
-
-226
-
-Constance Ring
-XXIV.
-
-Imidlertid satt Lorck og Constance nede i et lite lyst
-hus, som lå i det ene hjørne av hotellets rummelige have.
-Det var en sval og stille aften. Lorck var varm efter tu
-ren og drakk rødvin med is for å kjøle sig. Constance
-satt tilbakelenet i den makelige havebenk med et stort
-sjal av sort ullknipling kastet om skuldrene. Haven var
-full av lyse striper måneskinn og skarpttegnede skygger;
-inn i lysthuset falt det bleke dimmer gjennem vinløvets
-åpning og tegnet sig på gulvet og bortetter bordet som
-utallige små og store uregelmessige flenger.
-De talte om Meier og var begge oplivet av møtet med
-ham. Constance syntes han var blitt så forandret, ikke
-til sin fordel, mente hun. Han var så blasert og snakket
-så spottende om sig seiv og all ting. Lorck svarte, at så
-ledes gikk det med de kunstnere, som var dømt til å leve
-i Norge. «Det er forresten synd i ham,» la han til, «for
-han er en kjekk og prektig gutt. - Jeg har alltid så godt
-kunnet like ham.»
-«Ja, jeg også,» sa Constance. «Jeg vilde ønske, han
-blev gift med en rik dame.»
-«Skal vi legge våre hoder i bløt og se å skaffe ham
-en?» spurte Lorck smilende.
-Constance 10.
-«Når vi nu kommer hjem, skal vi være riktig hygge
-lige mot ham, Constance, — jeg tror, han synes om å
-være sammen med oss.»
-«Ja, riktig hyggelig»
-svarte Constance.
-«Han var visst forresten rasende inntatt i dig en tid,
-du. Merket du ikke noe?»
-«Ikke spor» — var svaret.
-«Lot han sig aldri forlyde med slikt noe?»
-«Aldri!»
-svarte Constance.
-«Nei, han er nu en fin og velopdragen person»
-tenkte
-Lorck og ofret minnet om sin egen opførsel et stille sukk.
-
-Constance Ring
-
-227
-
-«Det har nu vel forresten også vært en ganske forbi
-gående raptus han har hatt»
-sa han høit.
-«Sa han noe til dig om det da?» spurte Constance med
-et halvt skjelmsk, halvt undselig smil.
-«Nei da, ikke det Guds skapende grand,» forsikret
-Lorck.
-«Det kan godt hende, det bare var en grille av
-mig, — jeg gikk nu og syntes at alle måtte forelske sig i
-dig, skjønner du.»
-De tidde begge stille noen minutter.
-«Hvad er det du tenker på, Conny min,» sa så Lorck
-og søkte efter hennes hand.
-«På ingen ting i grunnen» —• sa hun vennlig.
-«Snakk
-fortell nu,» bad han, og drog henne nær
-mere til sig.
-«Ja det er nu lettere sagt enn gjort.
-Undertiden fa
-rer ens tanker så løpsk, eller de kommer i småstumper
-og er så usammenhengende, eller det er det rene tusse
-skap en sitter og kjøres rundt av, det er slett ikke til å
-finne ord for.»
-Han hadde lagt sin arm om hennes liv og bøide med
-den annen hand hennes hode inn imot sig, så det kom
-til å hvile ved hans hals. De holdt hverandre omslynget
-og satt litt uten å tale.
-«Men nu vet jeg, hvad jeg tenker på»
-hvisket Con
-stance og trykket sine leber mot hans skjegg.
-«På hvad da, Conny?»
-«På det, vi så ofte har talt om, på hvor lykkelig du har
-gjort mig, på alle våre skatter, på alt det vi har levd
-sammen, på den kjærlighet du har elsket frem i mig, og
-især på det, du vet, det, som forestår.»
-«Min elskede, søte»
-sa Lorck og trykket henne fettere
-til sig. «Hvor du gjør mig lykkelig
-hvor dine ord er liv
-salige, og dine kjærtegn søte. Og du, som var så redd for å
-ta mig —» la han litt efter til med ømmere stemme.
-«Ikke dig mer enn andre
-jeg hadde ulyst eller av
-smak sånn i det hele tatt.»
-
-228
-
-Constance Ring
-
-«Du stygge, som ikke vilde vite av mig.
-Kan du
-huske, hvordan jeg måtte streve.
-Og hvis brevet ikke
-var
-uff, jeg tør ikke tenke på det.»
-«Det var en gresselig tid,» sa Constance, «slikt et vesen
-jeg var blitt til.
-At du virkelig hadde mot på mig, det
-var godt gjort av dig» — hun klynget sig til ham.
-«Jeg elsket dig, Conny.»
-«Og i begynnelsen da vi var gift,
-kan du huske,
-hvor dum jeg var
-rent ulykkelig av generthet.»
-«I grunnen har jeg vært nokså utholdende, Conny, det
-må du innrømme, for du gjorde alt for å ta motet fra
-mig, men som sagt, jeg elsket dig,
-jeg har aldri elsket
-før jeg begynte å elske dig.»
-«Er det virkelig sant, Niels,
-si, er det sant?»
-«Ja, min venn, det vet jeg nu, hadde du ikke vært,
-vilde jeg aldri lært kjærlighet å kjenne. — Og nu, da vi
-har vår skatt i vente, —• jeg er overlykkelig, Conny»
-«Men du har dog vært forelsket i andre,
-ja, og stått
-i forbindelse med andre?»
-«Det har vært vrøvl og tant, Conny, først du har gjort
-livet levende for mig.»
-«Og slik er det også for dig, Conny,»
-vedblev han
-litt efter,
-«ditt liv begynner først med mig, ikke
-sant?»
-Hun svarte ikke.
-«For du elsker mig, si, at du elsker mig.»
-«Det vet du jo, Niels»
-sa hun sakte
-«Men si det allikevel,
-det er så søtt å høre.»
-Det påkom henne en underlig fornemmelse. Hun følte
-lyst til å riste hans armer av sig og løpe bort. Det var,
-som om noe spøkelsesaktig i mørke kom listende bak på
-henne, noe, hun ikke torde vende sig om for å se på. Det
-fikk henne til å gyse. Og så i samme nu mintes hun det
-blide velbehag, som hadde smøget sig over henne, da
-Meier en dag rent tilfeldig kom til å legge armen på ryg
-gen av den stol hun satt i. Men nu vilde hun bort fra alt
-
-Constance Ring
-
-229
-
-dette, og så med et sprang inn i den forestillingskrets av
-elskov og lykke, hun i disse mange måneder hadde levd i.
-Hun svøpte minnet om de søte timer og alle de fortryl
-lende småtterier, som hadde vært mellem henne og
-Lorck, om sig som et vern. Hun vilde være lykkelig,
-var det.
-«Jeg elsker dig»
-sa hun, «elsker, elsker dig,» og
-hennes kyss og kjærtegn var heftigere enn noen sinne.
-Lorck trykket henne til sitt hjerte med et henrykt smil
-om de halvåpne leber. Hun gjemte sitt ansikt i hans
-bløte, tette skjegg.
-«Men hvad er det» —• sa han med et plutselig rykk,
-«jeg blir syk.» Han grep om hennes hand og bøide sig
-stønnende fremover. Heftige kuldegysninger gikk gjen
-nem ham.
-«Du har forkjølt dig av den isen»
-sa Constance
-«kom la oss gå op.»
-Med møie reiste han sig og gikk støttet på Constances
-arm op gjennem haven og inn i hotellet; av og til stod
-han stille og gav sig av smerter.
-Da de var kommet op på sine værelser, forskrekkedes
-Constance over hans blekhet; en kold sved lå på hans
-panne, og han klaget over en ulidelig kvalme. Hun lot
-straks sende bud efter en læge.
-Det var en halvgammel, undersetsig liten franskmann
-med masser av grått hår og skjegg. Han sa til Constance
-at hennes mann hadde pådratt sig en heftig forkjølelse,
-men at han håpet det ikke blev slemt. Så lovet han å
-sende noe medisin og komme igjen neste morgen.
-XXV.
-Lorck lå i gastrisk feber. Constance pleide ham med
-utrettelig omhu. Som oftest kjente han henne ikke, men
-tok henne for en annen; han gav henne hyppig navnet
-Kristine.
-
-230
-
-Constance Ring
-
-Lægen skaffet en diakonisse som skulde våke hver an
-nen natt for å skifte med Constance. Han mente at det
-vilde gå en tre-fire uker, før det kunde være tale om å
-tenke på hjemreisen; forresten var det ingen fare, når
-de bare iakttok forsiktighet.
-Meier hadde opgitt å reise nu og sagt til Constance at
-han blev så lenge han kunde være henne til nytte. Con
-stance hadde takket ham med stor hjertelighet og ikke
-lagt skjul på, hvor glad hun var over hans beslutning.
-Han var henne til daglig hjelp og opmuntring, hentet
-medisinen på apoteket og var uavlatelig ved hånden for
-å gjøre henne småtjenester. Hver dag bragte han henne
-blomster eller frukt og fikk henne til å trekke en smule
-frisk luft i haven. Undertiden kom han op fire ganger
-for å foreslå henne å spasere, og først femte gang var det
-beleilig, for hun vilde ikke gå uten når Lorck sov. Så
-kom det en pike, som holdt vakt i stuen ved siden av,
-med ordre til å hente fruen øieblikkelig hvis herren
-våknet.
-Når Lorck var ved samling, gikk Meier av og til inn
-og spurte, hvordan det stod til. Lorck nikket med et
-matt smil og sa stadig at det var bedre nu. Undertiden
-spurte han efter avisene, og Meier fortalte ham da et og
-annet. Da han begynte å komme sig, leste Meier for ham
-til han falt i søvn eller sa at han var trett.
-En gang hadde han takket Meier for hans store elsk
-verdighet mot ham og Constance og sagt, at det var ham
-en trøst å vite, Constance hadde ham å ty til.
-En fjorten dagers tid efterat Lorck var blitt syk, satt
-Constance inne hos ham i den store lenestol ved sengens
-hodegjerde. Hele formiddagen hadde han vært urolig
-og fantasert et øieblikk inn imellem. Doktoren hadde
-gitt ham noe beroligende medisin, og ut på ettermid
-dagen var han falt i slummer. Så var Constance gått sin
-vante tur i haven og hadde funnet Lorck sovende ved til
-bakekomsten. Nu var hun sunket tilbake av tretthet.
-
-Constance Ring
-
-231
-
-Boken, hun hadde lest i, lå på hennes fang; fingrene
-hadde sloppet taket om den og hvilte rolig ved siden av.
-Hun våknet ved at det gikk noen i det annet værelse,
-rettet sig op og kikket gjennem den halvåpne dør. Det
-var piken med posten. Hun vinket at hun skulde legge
-den fra sig på bordet og såtte sig atter til å døse.
-Først efterat Lorck hadde fått sin aftenmedisin og
-var blitt stelt ferdig for natten, husket hun at det var
-aviser og kanskje brev hjemmefra. Så hadde hun noe å
-fordrive tiden med, det var nemlig hennes tur til å våke.
-Posten var stor i dag; foruten en bunke aviser var det
-en pakke og et brev, begge adressert til Lorck.
-Constance så det var fra Hansen, og da hun tenkte at
-det kunde være noe om deres pengegreier
-det var
-ham som sørget for at deres kreditt var i orden —, som
-straks krevde svar, åpnet hun brevet.
-Hun satt i det ytterste værelse. Døren inn til Lorck
-stod apen; fra den lave lenestol borte ved det runde bord
-kunde hun se ham i sengen og være parat ved hans min
-ste bevegelse. Det var ennu så mildt at dørene ut til al
-tanen stod åpne; en duft av levkøier og roser steg op der
-ute fra og fylte stuen med vellukt. Et dempet skinn av en
-lampe under en stor papirskjerm oplyste bare halweis
-det temmelig store værelse.
-Da Constance hadde lest litt i brevet, blev hun meget
-blek, og hennes hender skalv så sterkt at bokstavene
-hoppet op og ned. Hun la papiret på bordet foran sig,
-tok sig med begge hender om hodet, og mens farven kom
-og gikk på hennes ansikt, og andedrettet blev hurtig som
-hos en der har løpt, leste hun brevet igjennem; flere
-ganger om igjen. Efterhånden kom hun mer til ro. Til
-sist foldet hun papiret sammen, stakk det inn i konvo
-lutten og gikk ut på altanen. Det var en deilig aften.
-Månelyset kastet skyggen av hotellet bort over den åpne
-plass, som deres værelse vendte ut til, skinte på vann
-springet med den basunkinnete gutt på toppen like ved
-
-232
-
-Constance Ring
-
-inngangen til en av hovedgatene, lyste op den ene side av
-det store monument nede på torvet til venstre og avsatte
-her figurer av merkverdige fasonger og dimensjoner.
-Lenger borte lå Genfersjøen med sølvblinkende flate der,
-hvor måneskinnet falt, mens strekningen inne mot det
-høie land på den motsatte side var kullsort. Et par båter
-med syngende og leende mennesker gled frem og tilbake,
-og toner av musikk lød op fra en nærliggende offentlig
-have.
-Constance var imidlertid aldeles ufølsom for aftenens
-harmoniske deilighet. Med korslagte armer stod hun og
-stirret frem for sig og kjente en sviende smerte som efter
-et stikk i hjertet.
-I brevet hadde det stått: «Kjære Lorck! Kristine har
-nettop vært her og avlevert en pakke, som hun har bedt
-mig straks sende Dem. Jeg tenkte først å la den ligge til
-De kom, men da jeg ikke vet, hvor lenge det ennu kan
-trekke ut, og det lot til å være henne maktpåliggende at
-den snart kom Dem i hende, sender jeg den altså. Hun
-fortalte mig at gutten var død, og jeg kan jo, især som
-sakene nu står, altså kun ønske Dem til lykke med at
-De har fått barnet fra halsen. Hun talte om noen av
-skjedsord, som lå inne i pakken. Om dens innhold for
-resten nevnte hun intet, og jeg spurte ikke heller. Nu
-kom hun altså ikke mer og hevet penger, sa hun. Hun
-takket for hvad hun hadde mottatt i disse år, og for det
-bry jeg hadde hatt. Stakkar, det gjorde mig ondt for
-henne. Jeg tilbød henne det sedvanlige bidrag for neste
-måned, da jeg tenkte, hun kunde trenge til det, og jeg
-var viss på, De intet hadde derimot, men det vilde hun
-ikke.»
-Så kom det et regnskap over de penger han i
-Lorcks fråvær hadde utbetalt til barnets underhold, og
-til sist en vennlig hilsen til Constance og en opfordring
-om endelig å vende hjem engang.
-Constance hadde ikke ant at Lorck hadde noe barn.
-Den plutselige opdagelse overveldet henne. Det blev ved
-
-Constance Ring
-
-233
-
-å gjøre ondt som i et verkende sår. Med all makt søkte
-hun å få veltet smerten fra sig. Dette var ikke til å ut
-holde. At han ikke hadde fortalt henne det, var natur
-ligvis for å skåne henne,
-hvad skulde det vel nytte til.
-Det var ikke noe bedrageri i det. At han hadde levd kysk,
-hadde hun aldri et øieblikk innbilt sig; at han i det
-minste kunde ha et barn, burde hun altså ha tenkt sig.
-Om han nu hadde flere, med andre kvinner! Utålelige
-tanke; hun slo hendene for øinene, stampet med føttene
-og skrek. Det sved og stakk og verket.
-Og nu skulde hun seiv bringe ham et barn til verden.
-Uh, det var vemmelig. Et barn som kunde ha, Gud vet
-hvem til søsken,
-unger som drev omkring langs ga
-tene. Hvis hun bare hadde vært fri for dette!
-Og hun,
-som hadde følt slik jublende glede for noen uker siden.
-Men kanskje hun hadde tatt feil! Til dette håp klynget
-hun sig med lidenskap.
-Plutselig kom det en svak lyd fra hans værelse; hun
-rettet sig op, lot hendene synke og lyttet. Han var jo
-syk, det hadde hun rent glemt. Hun skyndte sig inn, men
-stanset i det første værelse; hun følte ulyst til å se ham
-nu, til å høre hans stemme. Hvis han bare ikke kjente
-henne, men kalte henne Kristine —, Kristine! au, og hun
-tok sig til hjertet
-altså således! Lyden kom igjen.
-Hun strakte de foldede hender frem for sig, knuget dem
-heftig i hverandre, mumlet noe som lød som en besver
-gelse og gikk inn til ham.
-Han satt opreist i sengen og stirret urolig mot døren.
-I det klare månelys så han spøkelsesaktig dårlig ut.
-«Conny»
-sa han bønnlig bebreidende, «som jeg har
-ventet på dig.» Han rakte hånden ut imot henne, men
-den falt straks tilbake på teppet. Hun merket at han var
-ved sin fulle fornuft.
-«Vil du ha nattlampen tendt?» spurte hun ut en å
-nærme sig.
-Han sank langsomt tilbake på puten.
-
-234
-
-Constance Ring
-
-«Hvorfor kommer du ikke bort til mig?»
-Hun nærmet sig sengen. «Har du det bedre nu?»
-spurte hun.
-«Når du er her, har jeg det godt. La mig kjenne dine
-hender på min panne.»
-«De er så kolde,
-du vil fryse.»
-«Nei, det vil svale.»
-Hun strøk ham over pannen med sin ene hand.
-«Dem begge» — sa han med matt stemme.
-Litt efter flyttet han hennes hender til sine leber og
-kysset dem. Så la han dem tilbake på pannen.
-«Du skal sitte hos mig, Conny, jeg er så trett.» Han
-grep efter hennes kjole for å få henne tett bort til sen
-gen. «Du må ikke gå fra mig.
-Å jo,
-gå bare, gå
-bare,» sa han plutselig i en helt forandret tone —, «værs
-god
-jeg ser nok, at jeg er dig til plage
-naturligvis,
-det er morsommere å spasere med Meier.» Det kom av
-brutt og med en gretten klang i tonen, og han skjøv med
-sine svake krefter hennes hender bort.
-Constance blev så forbauset over dette uventede om
-slag at hun intet kunde finne på å svare. Lorck, som
-hadde ventet at hun skulde motsi ham med forsikringer
-og kjærlige ord, blev enda mer opirret av hennes taushet.
-«Hvorfor har du ikke passet på å gi mig medisinen?
-Jeg skulde ha en skje, når jeg våknet,
-jeg hørte det
-godt, hvor kan et menneske komme sig på den manér?»
-Stemmen var hes, og han stønnet efter anstrengelsen.
-Constance reiste sig og tok medisinflasken.
-«Nei takk, la det bare være,
-la det bare være»
-klaget han.
-«Hør nu, Niels, vær snild gutt og ta pent medisinen.»
-Hun skjenket ham en skjefull.
-Han lå litt og surmulte, så tok han den.
-«Hvorfor sier du intet, hvorfor forteller du mig ikke
-at jeg tar feil,
-hvorfor kysser du mig ikke»
-sa
-han klynkende. «Kyss mig»
-kom det plutselig ømt.
-
-Constance Ring
-
-235
-
-Hun bøide sig over ham og berørte hans leber med sin
-munn; hans ande var illeluktende, og hun vendte sig
-uvilkårlig vekk.
-«Du trenger til ro, du må sove,» sa hun og for å stille
-ham tilfreds og lulle ham i søvn gav hun sig til å stryke
-ham gjennem hans krøllete hår, sakte, bløtt, langsom
-mere og langsommere. Den natt sov Lorck rolig og uav
-brutt for første gang siden han blev sengeliggende. Det
-var tydelig at sykdommen hadde tatt en god vending.
-Men til Constance kom det ingen søvn. Hun vilde så
-gjerne få glemsel for den pine, hun led, og lå så stille, så
-stille med lukkede øine, skiftet nu og da stilling, prøvde
-å ligge på rygg med knærne trukket op i en bue, vendte
-sig om og lå med ansiktet begravet i puten, men nei, det
-vilde ikke lykkes. Til sist stod hun op for å forsøke
-med å vandre op og ned i den annen stue, til hun blev
-trett eller kom til å fryse, så måtte vel søvnen innfinne
-sig. Hun stakk de bare ben i et par tofler, kastet på sig et
-skjørt og en toalettjakke og listet sig sakte ut av sove
-værelset.
-Et blekt, forunderlig dødt og stille morgenlys fylte
-værelset. Gjennem de åpne altandører lød et tusenstem
-mig kor av kvitrende fuglerøster. Hun trådte ut på al
-tanen; den var våt av dugg, og himmelen var gråblå og
-diset. Ikke en luftning var å merke; trær og planter syn
-tes å stå og sove, og vannet lå og strakte sig i den dype
-ste hvile. På himmelen i øst var det smale, gullige stri
-per; solen vilde snart være der. Denne stillhet var knu
-gende. Constance gjøs og krøp sammen. Hennes tanker
-kretset om dette ene: denne kvinne, som han hadde el
-sket og levd med, og som hadde skjenkét ham et barn.
-Mon han hadde elsket Kristine, som han nu elsket
-henne!
-Mon han hadde
-mon han hadde?
-Hun
-vred sig under tankene.
-Plutselig husket hun pakken; det måtte være brev.
-Hansen hadde talt om noen avskjedsord.
-
-236
-
-Constance Ring
-
-«Du mildeste Gud og skapermann»
-sa hun med en
-lydelig hvisken — «det er brev, brev!»
-Hun trakk øiebrynene i været og spilte øinene op som
-i forskrekkelse; lebene drog hun sammen til en spiss og
-plystret ganske sakte. En kvalblandet henrykkelse grep
-henne; hun vilde kaste sig over brevene og lese som en
-besatt. Hun følte ikke et sekunds vaklen eller en skygge
-av betenkelighet; tvertimot visste hun med sig seiv at
-intet i verden vilde kunne hindre eller stanse henne. Et
-uttrykk av grusomhet lå om hennes munn, blodet ham
-ret i hennes tinninger, og hendene skalv, da hun skar
-omslaget itu.
-Øverst lå et brev skrevet med en klosset hand og en
-høist forvirret ortografi.
-«Kjære Niels»
-stod det
-«jeg ber dig meget om
-undskyldning, fordi jeg etter denne lange tids forløp
-våger å tilskrive dig, men det er for å underrette dig om
-at Gud har tatt vår elskede sønn hjem til sig, og uaktet
-jeg godt vet at det var det beste som kunde times min
-arme, velsignede Anton, såsom han jo var faderløs, skjønt
-hans far levde, hvilket er enda verre, så føler jeg en bit
-ter sorg over hans bortgang. For han var mitt alt og min
-glede, og han lignet sin far så op i dagen, og jeg vet at
-det ikke er dig behagelig nu, siden du er gift og ikke
-lenger elsker mig, men det var for mig en hjertens fryd
-å se denne likhet, for jeg kunde ikke holde op å elske dig,
-da du forlot mig og festet ditt hjerte ved en annen. Dess
-verre for mig, det var min kval, men også min glede, og
-jeg elsker dig den dag i dag like så høit som den gang,
-da du kalte mig din pusunge og sa at min kjærlighet var
-din trøst og lykke. Og når jeg tenker på alle de deilige
-aftener og netter jeg tilbragte hos dig, flyter mine tårer,
-og det vil de gjøre bestandig, for jeg glemmer dig ikke i
-dette liv. Men nok herom, min søte, kjære gutt døde i
-dag for åtte dager siden, og blev begravet på femte da
-gen. Hans kiste var så pen, og den var ganske full av
-
-Constance Ring
-
-237
-
-blomster, og han var akkurat på dagen 1 år og 8 måne
-der, for han var født i januar, som du var reist i oktober,
-hvis du husker det. Det var tyfus han hadde, og han led
-gresselige smerter. Kort før han døde, slo han øinene op
-og så på mig, som om han vilde klage sig, og det stakk
-mig i hjertet at jeg hadde satt ham inn i verden med
-skam, jeg lutet mig over ham og talte til ham, skjønt jeg
-var kvalt av gråt, og så smilte han så søtt, og så drog
-han pusten tungt og døde. Jeg trodde mitt hjerte var
-bristet med det samme, men hvad et menneske kan ut
-holde å lide, er utrolig. Og nu vil jeg si dig mitt siste
-farvel; jeg reiser til Drammen, hvor du husker jeg har
-familie; jeg tror nok, jeg kan få arbeid der. Jeg ser dig
-aldri mer her i verden, men tenke på dig, det kommer
-jeg til å gjøre ofte, og på ham, som jeg har lidt og grått
-så meget for. Jeg ønsker dig opriktig at du alltid må bli
-lykkelig, og at hun, som er din kone, må elske dig like
-så høit som jeg gjorde, da vil du ikke savne kjærlighet.
-Og så til slutning takk for alt. Dig skylder jeg at jeg har
-smakt lykke i livet, var det enn kort og endte med bitter
-sorg, så vilde jeg ikke undværet det, nei ikke for aldri
-det. Og jeg velsigner dig, fordi du har sørget så godt for
-vårt barn. Lev da så vel, og ha det så godt som det ønskes
-dig av gamle tro
-Kristine.»
-Da Constance hadde lest brevet, la hun ansiktet ned
-på hendene og hulket. Denne arme kvinne med sitt barn!
-Hvorfor var hun blitt forstøtt? Med hvilken rett bar
-mennene sig således ad? De nød disse kvinners ungdom,
-deres sundhet, deres kjærlighet, som om de var skapt i
-dette ene øiemed, de nød, til de var mettet. Så de noe
-mer eftertraktelsesverdig, slengte de dem fra sig og over
-lot dem til den skjebne, som mennenes brutale egoisme
-hadde beredt dem. Hun følte en inderlig medlidenhet
-med denne tålmodig lidende, som var så full av godhet
-
-238
-
-Constance Ring
-
-og resignasjon, og samtidig en oprørsk forbitrelse mot
-den samfundsråhet, som hadde gjort det så bekvemt og
-så ufarlig for mennene å hengi sig til sine kjønnslige
-lyster.
-Hun følte ikke lenger noen skinnsyke; arten av hennes
-smerte var en annen; en heftig uvilje mot hennes mann
-rørte sig hos henne,
-hun tålte ikke å tenke på ham.
-De øvrige brev var fra Lorck til Kristine; de var num
-merert, og hun leste dem i rekkefolge. Hun så, det var
-et forhold, som hadde bestått i flere år, men samtidig
-hadde han hatt kjærlighetshistorier ved siden av, hvad
-det fremgikk av svar, han hadde gitt på Kristines bebrei
-delser og utbrudd av skinnsyke. En av disse rivalinner
-hadde vært en gift dame og øiensynlig hørt til Lorcks
-omgangskrets. I et av brevene stod det: «Min elskede
-Kristine, vær du bare rolig, jeg vender dog tilbake til dig.
-Den dumme historie skal du ikke bry dig om. Hadde du
-ikke tilfeldig fått dette å vite, vilde det ingen fortred ha
-kunnet gjøre dig. Forresten er jeg kjed av denne idelige
-væren på vakt mot mannen, og til syvende og sist har
-hun aldri formådd helt å ta mig fra dig. Hadde hun ikke
-styrtet over mig med sin kjærlighet, var jeg aldri kom
-met til å tenke på henne. I dine armer har jeg det best,
-det skal du huske og tro er sant. Jeg elsker dig virkelig,
-Kristine; du er så fin og søt og yndig, notabene når du
-er blid og munter, det klær dig ikke å surmule og felle
-tårer
-hører du, pus!»
-Forresten gikk de fleste brevs innhold ut på å avtale,
-når hun skulde komme til ham o. s. v. De var fulle av
-kjærlighetsord av samme art som dem, han hadde gitt Con
-stance, stundom endog presis de selvsamme uttrykk og det
-gikk med en skjærende fornemmelse igjennem henne.
-Så var det et tidsrum av noen måneder, hvori de in
-gen brevveksling hadde ført, og så kom det et brev, som
-begynte således: «Ja, min elskede, kom du bare tilbake
-til mig, hvis du er frisk og søt som før,
-jeg vil intet
-
-Constance Bing
-
-239
-
-heller; da jeg rådet dig til å forlove dig med mennesket,
-var det fordi jeg trodde det kunde bli til din lykke; når
-du nu har latt ham løpe, er det jo intet som skiller oss.
-Du må tro, det ikke var med lett hjerte jeg lot dig slippe
-ut av mine armer. Hvad jeg har vært henvist til i mel
-lemtiden har slett ikke behaget mig, og en forelsket frue,
-som jeg av pur kjedsomhet gav mig i kast med, reiser
-bort fra byen i disse dager. Jeg gleder mig til å få dig
-tilbake. Kom i morgen aften kl. 10, hvis du kan. Er jeg
-ikke hjemme, så legg dig kun ganske rolig til å sove som
-i gamle dager, da jeg pleide å vekke dig med et kyss; du
-har jo ennu den lille nøkkel. Og hør, jeg har fått bade
-værelset i stand; det er blitt så innbydende — du skal se
-for en flink bademester jeg skal være.» Så kom det en
-rekke brev, kjærligere og ømmere enn noensinne, med
-en understrøm av sørgmodighet; hun var hans trøst og
-tilflukt — stod det. Constance regnet ut, at de skrev sig
-fra den tid da han gikk og fridde til henne. Og så kom
-det tidspunkt, da Kristine hadde vært fruktsommelig.
-Hun leste hans beklagelser, som så ut til å være diktert
-av en virkelig medlidenhet, spekket med fraser, som
-skulde bety trøstegrunner. Endelig kom det siste. Det
-inneheldt et kort farvel; han skulde reise til utlandet, og
-det var usikkert, når han vendte hjem, eller om han
-overhodet noensinne gjorde det. Han bad henne heve
-månedspengene for barnet hos advokat Hansen, som
-visste beskjed, og som hadde ordre til å begynne utbe
-talingen, når som helst hun forlangte det. Sluttelig an
-befalte han henne å gifte sig med en eller annen, som det
-lot til hadde gjort henne et ekteskapstilbud, og erklærte
-at han var villig til å gi henne penger til utstyr.
-Da Constance var ferdig med lesningen, klippet hun
-det brutte lakksegl av omslaget og pakket brevene om
-hyggelig inn; hun fant frem noe hyssing, som hun viklet
-om pakken, og låste den og brevet fra Hansen ned i sin
-skuff. Så såtte hun sig med albuene på bordet og an
-
-240
-
-Constance Ring
-
-siktet i hendene. Omtrent ti minutter forblev hun übe
-vegelig. Plutselig lot hun til å besinne sig og reiste sig;
-hun var askegrå i kinnene, og lebene var blitt så under
-lig tynne, hennes fingrer kramset over bordteppet som i
-en uklar forestilling om at de skulde ha fatt på noe.
-Hadde Lorck sett henne i dette øieblikk, vilde han hatt
-vanskelig for å gjenkjenne sin hustru i denne stive skik
-kelse med den dype fure mellem de stirrende øine og de
-slappe ansiktstrekk. Stille listet hun tilbake til sove
-værelset, men tross hennes forsiktighet frembragte do
-ren en pipende lyd som vekket Lorck.
-«Er du alt oppe, Conny?»
-sa han søvndrukkent.
-«Nei, jeg legger mig igjen»
-svarte hun hurtig, «jeg
-kunde ikke sove, men nu er jeg blitt søvnig.»
-Hun lå allerede på puten i sin seng ved siden av hans.
-«Sånn en deilig søvn jeg har hatt, Conny, så styrkende
-la mig få din hand» — stemmen døde bort, han slum
-ret inn på nytt.
-Men Constance var fremdeles våken; hennes iskolde
-fingrer lå mellem hans, men så snart hun merket at han
-sov, frigjorde hun dem lempelig. Hun led meget; det
-var en sugende fornemmelse om hjertet, som steg og
-sank, og med mellemrum vokste op til en brennende
-smerte, ettersom tankene trakk henne kretsen rundt av
-de forestillinger som lesningen av brevene hadde frem
-kalt. Hennes fantasi malte igjen og igjen de kjærtegn
-som hadde vært imellem ham og disse kvinner. Han var
-gått fra den ene til den andre; nu var turen kommet til
-henne, det var det hele. Hun spurte sig seiv, hvorfor det
-egentlig gjorde henne så ondt; hun hadde jo aldri tenkt
-sig at hun var den første og eneste han hadde elsket:
-hvorfor da la det få makt til å smerte henne så dypt?
-Nu var det jo henne han elsket og ingen annen. Ja, men
-lykken var styrtet sammen for henne; hans kjærlighet
-hadde ikke nier noen verdi, i ethvert fall ikke den tidli
-gere; hun var i flokk og følge med de andre, og det tok
-
-Constance Ring
-
-241
-
-glansen bort. Hun hadde halvt übevisst ment sig å være
-en undtagelse, noe særegent i hans liv, nu hadde hun
-forstått at det ikke forholdt sig således. Det hadde vært
-så mange av dem. Dem alle hadde han nevnt med de
-samme kjælenavn som han nu gav henne, vært deres
-Niels,
-«din Niels»
-hvad betydde det så at han nu
-kalte sig hennes? Hvor lenge vilde det vare? Ekteskaps
-båndet var ham ikke noen hindring, han, som hadde
-brutt inn over andre menns eiendom; hvorfor, hvorfor
-hadde han ikke latt dem beholde sine hustruer i fred!
-Hun mintes hans forsøk på å få et uverdig forhold til
-henne, mens hun var gift med Ring, og erindringen om
-det i forbindelse med den viten hun nu satt inne med,
-gav henne en opfatning, som såtte ham i et nesten mot
-bydelig lys. Hvad brydde vel slike menn sig om at de
-var gift,
-hadde forpliktelser mot en kvinne,
-en
-kvinne! I den slags saker gjaldt ikke noe æresbegrep.
-Det var henne en trøst å tenke sig ham så slett som mu
-lig; hun blev koldere og roligere derved. Hun vilde bære
-sin ulykke med verdighet; hun hadde ektet en dårlig
-person, - det var det hele. Til ham vilde hun intet si.
-Det lignet jo ikke noe for henne, som var kommet til
-skjels år og alder, å gjøre vesen av slikt; det var jo å
-gjøre sig latterlig. Hun vilde trekke sig inn i sig seiv,
-være, som om intet var hendt. Men hennes kjærlighet
-var borte; hun elsket ikke denne mann; det var en an
-nen, hun hadde trodd å gi sin sjel til. Nu var det forbi,
-det fikk han finne sig i, for ingen kunde høste det, de
-ikke sådde. Det vilde bli ganske anderledes mellem dem
-her efter dags, ikke sådan utadtil, men allikevel.
-XXVI.
-Det gikk dog ikke så lett med å komme til ro som Con
-stance søkte å innbille sig. Hver dag på ny brøt smerten
-op i henne; undertiden når Lorck med en betoning av et
-16
-
-Amalie Skram. I.
-
-242
-
-Constance Ring
-
-ord minnet henne om noe som de pleide å le av, eller
-gav henne et tilnavn, som tidligere alltid hadde bragt
-henne til å løpe bort og kysse ham, kunde hun ha
-skreket av fortvilelse over å ha mistet ham. Men verst
-var det om nettene, når hun lå time efter time uten å
-kunne sove og var et vergeløst bytte for sine martrende
-tanker.
-I disse dager avslo hun å spasere med Meier. En gang
-gikk hun allikevel med ham, og da Meier med bekymring
-spurte om grunnen til hennes forandrede utseende, sa
-hun at hun var plaget av hodepine og søvnløshet. —• Ef
-ter hvert som Lorck kom sig, følte han dunkelt foran
-dringen hos sin hustru. Når han kjærtegnet henne,
-kunde han plutselig slippe henne i forundring; det var
-som holdt han en helt fremmed kvinne i sine armer. Det
-begynte å uroe og plage ham at deres forhold ikke mer
-var det gamle. Hvad kunde det stikke i? Hun tok imot
-hans kyss, men hun gav ham dem ikke tilbake, undtagen
-når han bad henne, og da uten noen varme. Han blev
-mer tilbakeholdende og gikk i en stadig spenning og
-ventet på at hun skulde merke forskjellen og savne hans
-ømhet, og så komme av sig seiv og forlange den; men
-det skjedde ikke. Det gikk dager uten at de vekslet et
-kyss, og det slo ham med pinlig overraskelse at nettop
-da var hun påfallende livlig og elskverdig i sitt vesen,
-som vilde hun med sin oprømthet dekke over kulden og
-på en måte kaste ham blår i øinene. Hver dag som gikk
-syntes mer og mer å festne den nye form deres samliv
-hadde fått. Det gikk over til å bli en lidelse for ham. Det
-kom noe speidende og nervøst i hans vesen; undertiden
-var han pirrelig og opfarende, for så baketter å synke
-hen i en motløs sørgmodighet.
-En morgen var Constance så ille tilpass at hun blev
-liggende i sengen langt utover formiddagen. Om natten
-hadde hun lidt av mavesmerter, som kom og gikk i hef
-tige byger. På Lorcks spørsmål om hvad som feilte
-
-Constance Ring
-henne, svarte hun at hun hadde hodepine og vilde for
-søke å sove. Hun hadde i øieblikket ikke lyst til å si ham
-at hun om natten hadde abortert.
-Hun lå med lukkede øine og følte en slapp tilfredshet
-over det som var skjedd. Hun hadde ønsket det vilde gå
-således, og halvveis ventet det. Den sterke sinnslidelse
-hun på det siste hadde gjennemgått, var jo mer enn år
-sak nok. Det påkom henne en fornemmelse av frihet og
-lettelse; nu skulde hun da slippe for å føde til verden
-et pant på en kjærlighet hun ikke lenger nærte. Og hun
-sa til sig seiv at nu var den krise hennes følelser for
-Lorck hadde hatt å gjennemgå, overstått. Det var jo ør
-kesløst og dumt å gå og sørge over hans fortid. Når alt
-kom til alt, var det jo noe som ikke skulde vedkomme
-henne. Det hadde lykkes henne å kvele både smerten og
-uviljen; tilbake var blitt en resignert likegyldighet,
-det gikk nok an å leve godt sammen, om man ikke nettop
-elsket så heftig. Den smule mismot, tilsatt med litt bit
-terhet og litt ergrelse, som hun følte dypt inne hos sig,
-vilde nok forta sig. Han hadde ikke bedratt henne; deri
-mot var det henne, som hadde vært for naiv, for rask til
-å hengi sig i drømmer om en lykke, som hun nu forstod
-ikke eksisterte, ikke kunde eksistere, fordi menn var
-menn, og kvinner så anderledes, så dårlig rustet, så fulle
-av uklare forestillinger. Hun hadde vært så tossedum i
-sin forfengelige innbilning om at hans elskov til henne
-var av en egen, av en høiere art. Slikt nonsens! Nu
-visste hun beskjed; hun hadde strøket illusjonen av sig
-som man kaster en drakt, og stod ferdig til å leve videre
-på de gitte premisser. I grunnen var det bedre således,
-for nu var da fotfestet et virkelig. Og kanskje det var
-noe tøv at disse kjærlighetsforbindelser av hvilken som
-helst art gjorde et menneske ringere eller voldte noen
-skade. Se nu Lorck, han var en utmerket mann i alle
-mater; hans venner, enhver som kjente ham, var enige
-derom. Hun så nu seiv, hvor hurtig en kjærlighet kunde
-
-Constance Bing
-gå i stykker; hvis hun nu kom til å elske en annen?
-Ja, hvorfor ikke!
-Det blev henne herefter en glede å ha Meier til daglig
-omgangsfelle. Når hun satt og var trykket av sin manns
-selskap, virket hans komme som en befrielse. Til sist
-forekom hans nærvær henne som en nødvendighet; hun
-gikk og savnet ham, når han ikke var til stede. Lorck,
-som til slutt var kommet på den tanke, at Meier stod
-bak Constances forandrede opførsel, var alltid til det
-ytterste høflig og imøtekommende for å dekke over sin
-skinnsyke, men det var en viss stivhet i hans vesen, som
-ikke lot sig skjule.
-Constance syntes ikke lenger om å være alene med sin
-mann; hun generte sig for ham, og undertiden forlot hun
-plutselig værelset og gav sig noe å bestille med sitt tøi
-for å slippe bort en stund.
-En gang da Lorck, som nu var oppe hele dagen, kikket
-inn i soveværelset for å se hvad hun bestilte, for hun
-op og gav sig til å trekke sin store koffert frem fra
-veggen.
-«Nei, men Constance da, husk på din tilstand!» sa han
-i en bekymret, halvt uvillig tone.
-Hun rettet sig op og så et øieblikk på ham.
-«Det er forbi,» svarte hun koldt, «det var derfor jeg
-var dårlig forleden.» Hun tok atter fatt i kofferten.
-Hennes hoverende, nesten fiendtlige mine ramte ham
-som et ondt slag. Han tumlet et skritt tilbake.
-«Og det forteller du mig således?» Stemmen røbet
-hans forskrekkelse og smerte.
-«Det er jo ikke noe å gjøre videre vesen av»
-sa hun
-likegyldig.
-Lorck tok et tak i døren som for å støtte sig. Han stir
-ret på Constance med et hjelpeløst, forbauset blikk. Hun
-var ham en gåte; det nesten sviml et for ham; hvad i all
-verdens rike var det foregått med henne. Et øieblikk
-tenkte han på å fare løs på henne og riste en forklaring
-
-Constance Ring
-
-245
-
-ut av henne, men han kjente sig så matt og var samtidig
-så hjertebedrøvet at han orket det ikke.
-Uten å si noe gikk han inn og såtte sig i sofaen; der la
-han sig tilbake i putene og gråt.
-XXVII.
-Constance spaserte i haven med Meier. Lorck sov sin
-vante, lange middagslur, det var det eneste, som ennu
-tydet på at han var rekonvalesent.
-«Var det virkelig Deres alvor at De vilde reise, Meier?»
-spurte Constance.
-«Ja, nu siden Lorck er kommet sig,
-De trenger jo
-ikke lenger til mig.»
-«Jo visst trenger jeg til Dem. Hvem skal jeg så spasere
-med om eftermiddagen f. eks.?»
-«Jo, nu får det bære til med mig —» sa Meier med et
-tungsindig smil.
-«Uff nei da!» utbrot Constance og stod plutselig stille.
-«De ønsker at jeg skal bli, bli fremdeles?» spurte han.
-«Ja, så lenge vi er her.»
-Han gikk et øieblikk taus ved hennes side. «Jeg kan
-like så godt bli som reise,» sa han sørgmodig.
-«Ja, for nu har jeg vennet mig så til Dem.» Hennes
-tone lignet et barns, som merker at det får sin vilje, men
-blir ved å overtale allikevel.
-«Så har jeg dog et slags øiemed,» vedblev han.
-«De taler så underlig,» sa Constance misbilligende.
-«De var ikke sånn før.»
-«Mitt liv er så medløst,» svarte han. «Tenke sig til en
-fyr som akkurat like godt kunde legge sig nedfor i Baby
-lon f. eks., som å foreta sig hvad som helst annet.»
-«Jeg liker ikke det at De aldri kan tale alvorlig, Meier,
-det er en farlig vane å drive spott med all ting.»
-«Spott —» sa han og så på henne. «Jeg trodde De
-kunde se tvers igjennem alt det.»
-
-246
-
-Constance Ring
-
-«Nei, jeg vet virkelig aldri om det er spøk eller alvor,
-når De sier noe,» svarte hun og ristet på hodet.
-«Hm!
-Ja, iallfall vilde jeg ikke for noen pris ta bort,
-når De ønsker jeg skal bli
-det kan De stole på er al
-vor.» Han kastet hodet litt bakover og drog været dypt
-men lydløst.
-Hun så litt sky på ham. Hans mine var rolig, nesten
-mørk.
-«La oss være venner, Meier,» sa hun hjertelig. «Vi har
-jo alltid hatt fornøielse av å tale sammen.»
-Fornøielse! tenkte han og smilte sykt.
-«Ja, ikke sant?» la hun straks efter til.
-«For mitt vedkommende har det vært noe annet og
-mer enn fornøielse,» svarte han, og det kom en svak
-dirren i hans stemme.
-«Vi kan visst få hygge av hverandre, som venner, me
-ner jeg.
-Tror De ikke?»
-«Vennskap mellem oss to?» hans tone var nesten
-barsk. «Hvad mener De med det?»
-«Vennskap er jo vennskap
-jeg synes ikke det ord
-trenger til noen nærmere definisjon.»
-Meier gikk og boret spaserstokken ned i den grusete
-vei og rev den op igjen for hvert skritt, så det kom dype
-furer i den fine, tørre sand.
-«For Dem vil et vennskap med mig bli en luksusar
-tikkel, noe De innkasserer sånn ved siden av, for mig er
-det anderledes.
-Det blir ikke like for like.»
-«Det høres jo nesten beregnende,» sa Constance og
-søkte å slå an en spøkende tone.
-«Ja, De har jo Deres på det tørre,» vedblev han og slo
-den ophvirvlede sand til side med stokken. «De har hus
-og hjem, aker og eng, fe og ektefelle og annet deslike.
-De er visstnok også temmelig lykkelig.» Han dreide plut
-selig hodet om imot henne.
-Constance blev rød. «Å pytt!» sa hun hurtig.
-«Det
-er ikke verdt å tale for høit om lykken.» I det samme se
-
-Constance Ring
-
-247
-
-kund for det igjennem henne at dette var forræderi mot
-Lorck, men i neste nu tenkte hun at hun ikke stod ham
-til regnskap.
-Meier så hurtig, undersøkende på henne.
-«Rester og stumper blir det bestandig,» vedblev hun i
-en avferdigende tone, «hvis det da ikke er ulykke og
-jammer, og det er det almindeligste.»
-Meier kunde ikke begripe, hvorfor han plutselig blev
-så glad; han måtte tvinge sig seiv for ikke å gjøre hop
-pende skritt.
-«Ja vel, ja —» sa han og forsøkte å se likegyldig ut.
-Ikke for noen pris vilde han få henne til å si mer enn
-hun seiv ønsket.
-Solen var nu gått ned, og lyset var med ett blitt ro
-ligere og mer avdempet. Trærne syntes større, og løvet
-hadde fått en mørkere farve.
-«Hvor her er deilig,» sa Constance, «denne dype fred
-og kjenn som blomstene dufter.»
-«En sånn aften er det godt å leve,» sa Meier og ån
-det op.
-«De sa før at Deres liv var medløst —» begynte Con
-stance efter et øieblikks pause. «Hvad er nu det for
-snakk?»
-«Jo, for det eneste som har verd for mig, er jeg for
-bestandig lukket ute fra,» svarte han.
-«Men De med Deres begavelse, Meier —»
-«Ja og fremtid,» avbrøt han henne. «Jeg, med mitt
-pund som komponist, dyktighet som eksekutør
-De
-hører jeg kan leksen.»
-«Uff, ti stille! Hvorfor vil De nu late, som De ikke an
-ser Dem seiv for noe?»
-«Jogu anser jeg mig for noe, men den er mig så mot
-bydelig denne tale om hvad man venter sig av mig! Den
-beredvillighet hvormed folk innrømmer mig en plass i
-sine forhåpninger, finner jeg fornærmelig. De kan vente
-til jeg ber om deres attest.»
-
-248
-
-Constance Ring
-
-«Nu vet jeg da, hvad jeg skal tale om for å få Dem i
-riktig elskverdig humør,» sa Constance.
-«Ja, for jeg er like glad med det altsammen,» utbrot
-Meier. «Kjenner De ikke historien om ham, til hvis
-vugge feen kom og sa at han skulde få alt i livet, bare
-ikke det høieste.» Han talte lavt, og det var en klang som
-av håpløshet i stemmen.
-Constance blev underlig beklemt.
-«Deres symfoni er så deilig,» sa hun stillferdig. «At
-De har kunnet skape den, må dog ha voldt Dem den
-høieste glede.»
-«Men De kjenner den jo ikke, frue,» utbrøt han over
-rasket.
-«Jo, jeg gjør. I Rom
-kan De huske frøken Schwartz?
-hun hadde den med sig og spilte den på sammenkom
-stene i den skandinaviske forening.»
-«Ja så! Og De har virkelig funnet glede i mitt arbeid?»
-«Det er formodentlig dumt,» svarte Constance, «men
-det forekom mig at jeg fant hele mig seiv i den musikk
-— alt som jeg har gjennemlevd
-men De hører visst
-ikke på.»
-«De tar feil,» sa han sakte, «jeg lytter til hver stavelse,
-fortell mig mer.»
-«Det var visst ikke mer
-ja, for slutningen forstod
-jeg ikke. Hvad har De ment med slutningen?»
-«Den er mitt livs dikt, en fantasi om det feen sa, jeg
-aldri skulde nå.» Det var en dyp sørgmodighet i hans
-stemme, som gikk Constance like til sjelen.
-«Aldri skulde nå —» gjentok hun. «Det er De ikke
-alene om, Meier —• det høieste når ingen.»
-«Jo,» sa han heftig. «Det er nettop det forferdelige å
-se på at en annen går bort og får det.»
-«Men De er ennu så ung, Meier
-De kan jo ikke vite,
-hvad livet har gjemt til Dem —»
-Han stod plutselig stille og så på henne. Så bredte han
-armene ut, la hodet tilbake og hvisket: «Constance.»
-
-Constance Ring
-
-249
-
-Det gikk et rykk igjennem henne; i det første sekund
-så det ut til at hun vilde synke over mot ham, men i
-neste nu rettet hun sig op.
-«La oss ikke gjøre hverandre fortred, Meier,» sa hun
-med bevende stemme.
-«Nei, ikke fortred,» gjentok han og lot armene synke.
-De gikk videre i en langsom dvelende takt, og de så
-begge mot jorden. Plutselig stod Lorck foran dem. De
-hadde vært så optatt av sig seiv at de ikke hadde sett
-ham nærme sig, og veiens dreining hadde også gjort sitt
-for å skjule ham. Det blev et øieblikks forlegenhet ved
-det uventede møte.
-«Er du alt der?» sa Constance hurtig. «Jeg trodde du
-sov.»
-«Du vet kanskje ikke hvad klokken er?»
-«Nei, hvad er den da?»
-«Halv ni.»
-«Virkelig!» ropte hun. «Det må jeg si!» Han tok hen
-nes arm og la den i sin. «Vil du spasere mer?» spurte han.
-«Som du vil,» var svaret.
-«Det er en deilig aften,» bemerket Meier, «så mild og
-stille.»
-«Luften er en smule kjølig,» svarte Lorck. «Jeg ten
-ker, vi går inn og drikker te.»
-De begav sig opover mot hotellet. «Har du sett de siste
-aviser, Meier?» spurte Lorck.
-«Nei,» svarte han.
-«Hjemme har de stygt vær, og nu går spetakkelet for
-sig med valgene landet rundt. De agiterer og lager myr
-menn, så det fyker efter.»
-«Med Kristiania nytter det nu ikke,» sa Meier, «det er
-en forstokket by.»
-Snakket gikk i stå. Lorck ønsket i sitt stille sinn
-Meier langt bort, men gjorde vold på sig seiv for å skjule
-det.
-«Meier og jeg har vært i klammeri,» sa Constance, som
-
-250
-
-Constance Ring
-
-nu var ganske fattet og gjerne vilde bringe det til å gå
-imellem dem.
-«Ja så —» sa Lorck tørt.
-«I klammeri
-det synes jeg dog ikke, frue.»
-«Har De kanskje ikke vært sint, fordi jeg i all beskje
-denhet tillot mig å formene at De i musikken hadde noe
-å leve for?»
-Meier følte sig ille berørt. For ham hadde deres sam
-tale en verdi som han syntes var hans egen eiendom.
-«Sånn later jeg bestandig,» sa han overlegen. «Det er
-alltid min manér, når jeg ikke vil inn på et emne.»
-Nu var det hennes tur å bli støtt. Hvert ord hadde hun
-tatt alvorlig, og nu reduserte han det hele til fraser.
-«Det må være bekvemt å ha en så ferdig form,» sa hun
-i en tone som om det ikke interesserte henne.
-«Å ja, såmenn,» svarte han koldt.
-«Jeg fikk nettop et brev fra Hansen,» sa nu Lorck.
-«Han skjeller og smeller over venstre.
-Og du, Con
-stance, han taler om et brev og en pakke, han har sendt.
-— Er det kommet noe, mens jeg var syk?»
-Blodet for Constance til hodet og tilbake til hjertet.
-Hennes knær skalv.
-«Nei,» fikk hun med møie frem.
-«Det er da besynderlig,» sa Lorck.
-De var kommet op på den oplyste veranda foran have
-stuen. Lorck følte hennes arm skjelve i sin og betraktet
-henne opmerksomt, bare et sekund, men det var nok til
-å la ham gjette alt. Her var altså grunnen til den for
-andring som var foregått med henne. Gud skje lov, ikke
-annet, tenkte han og følte trang til å ta henne i sine ar
-mer og kysse henne. Den sak skulde han nok få henne
-til å forstå. Og han som hadde mistenkt Meier!
-«Jeg skal med fornøielse gå bort på posthuset og
-spørre efter det savnede,» sa Meier imøtekommende.
-«Ikke på noen mulig måte,» svarte Lorck med en
-stemme som plutselig lød oprømt. «Det er dessuten
-hikket.»
-
-Constance Ring
-
-251
-
-En overstrømmende vennlighet kom op i ham. Meier
-var en prektig fyr, en kjernekar! Hvor det var godt at
-han ikke behøvde å anse ham for en hemmelig fiende.
-«Det er ikke ditt alvor at du vil reise i morgen, Meier?»
-sa han.
-«Skulde jeg reist i morgen?»
-«Efter hvad du sa i går. Men nu må du vente og slå
-følge med oss,
-det er da det rimeligste.»
-Constance undret sig. Hun hadde instinktmessig mer
-ket hans uvilje mot Meier, og med en slags tilfredsstil
-lelse forstått grunnen.
-«Med største fornøielse,» svarte Meier, «ja det vil si,
-hvis det da ikke trekker alt for lenge ut.»
-«Nei, vi vil avsted jo før jo heller. Jeg bare venter på
-at du skal bestemme dagen, Constance.»
-«Gjerne i morgen for min skyld,» svarte hun,
-«hvis
-du bare føler dig sterk nok.»
-«Skal vi si fredag? Passer det dig, Meier?»
-«Mig passer alle dager.»
-«Ja, altså på fredag, da!»
-Da de hadde spist til aften, passiarte de litt med noen
-tyskere som hadde sine plasser ved siden av dem ved af
-tensbordet. Lorck lengtet efter å bli alene med Con
-stance og foreslo derfor ikke Meier å følge med op på al
-tanen, hvor han de siste par aftener hadde pleid å sitte
-og røke en sigar sammen med Lorck til et glass sherry.
-Han undskyldte sig med at han var trett, rakte Meier
-vennlig hånden til god natt og nikket til Constance, som
-straks reiste sig og fulgte ham.
-Lampen var tendt der oppe, men værelset syntes dog
-mørkt efter det blendende gasslys på trappegangen. Con
-stance hengte hatt og kåpe op på en garderobe i sove
-værelset og trådte bort til vinduet, hvor hun gav sig til å
-se ut. Nu gikk det ikke an å utsette lenger med å åpen
-bare sannheten for Lorck. Hun hadde foresatt sig å gi
-ham brevet og pakken, så snart de var kommet op, men
-
-252
-
-Constance Ring
-
-nu syntes det henne så svært. Ordene, hun skulde si, lå
-som bly på hennes tunge. Best å vente til i morgen.
-«Kommer du ikke inn og setter dig, Constance?»
-Hun vendte sig om og så Lorck i den åpne dør.
-Uten å svare gikk hun bort til ham. Han tok henne
-ved hånden og førte henne til den lille hjørnesofa, hvor
-han drog henne ned ved siden av sig. Han la sin arm om
-hennes liv og fikk henne til å hvile hodet mot sin skulder.
-«Constance, min kjæreste venn, la mig så få det, Han
-sen har sendt, og som du har tatt imot,» hvisket han.
-Det gav innvendig et sett i henne, og hun følte som et
-slags skamfullhet, men det gikk straks over.
-Uten å gjøre den ringeste bevegelse svarte hun:
-«Ja, det kom mens du lå i feber.»
-Han klappet ømt hennes hode. «Og så har du lest
-brevet?
-Det måtte du jo. Min stakkars søte Conny.»
-«Jeg trodde det angikk forretninger, som krevde svar.»
-«Naturligvis
-naturligvis,» sa han blidt.
-«Jeg skal hente det til dig.» Hun vilde reise sig.
-«Å nei, vent litt —, sitt stille. Jeg vil tale med dig.
-Legg ditt hode tilbake igjen.»
-«Jeg vil heller sitte opreist —, jeg hører bedre da.»
-Han holdt hennes hand i begge sine. «Har du tatt dig
-nær av dette, min lille Conny?»
-Hun svarte ikke.
-«Har du tatt dig nær av det —?» gjentok han og kysset
-hennes hand.
-Hun gjorde en hurtig bevegelse til siden med hodet og
-sa uvillig: «Det nytter jo ikke å drøfte det, — jeg vil
-helst slippe.»
-«Du må ikke tenke mer på det, ikke la det forstyrre
-din kjærlighet.
-Det er ingen grunn til det. Dette ligger
-bak oss. Vi har intet med det å gjøre.»
-Hun hadde dratt sig fra ham og satt nu med hånden
-under kinnet og albuen på bordet i en skrå stilling.
-Lampelyset falt på den ene side av ansiktet. Det var
-
-Constance Ring
-
-253
-
-blekt, og om munnen var det et übestemmelig sammen
-satt uttrykk: Smerte og litt spott, tross og undseelse, mot
-vilje og noe av en forherdet bestemthet.
-«Du vet jo, Constance,» vedblev han bløtt, «at menn
-ikke lever kysk, ikke kan, ikke bør gjøre det. Og ikke
-sant, Constance, du gikk ikke til vårt ekteskap med urik
-tige forestillinger på dette punkt.»
-Hun satt aldeles übevegelig. Han ventet på at hun
-skulde si noe.
-«Det er så underlig å sitte her og tale og ikke få et ene
-ste ord til svar. Har du intet å si, Constance?»
-Hun gjorde en avvergende bevegelse med hånden. «Jeg
-hører hvad du sier,» sa hun, «og det er ikke noe å svare.»
-«Disse løse forbindelser som unge menn inngår med
-et eller annet pikebarn —» vedblev Lorck litt efter, «for
-ikke å tale om den blott og bart kjønnslige omgang, har
-i virkeligheten liten betydning, ja, hvad det siste angår,
-ingen som helst. Det er et nødverge, et surrogat, om du
-vil, og har ikke den fjerneste innvirkning på en manns
-evne til senere hen å føle en virkelig kjærlighet.» Han
-stanset og strøk henne fra skulderen ned over armen,
-langsomt og varsomt mange ganger. «Forstår du ikke
-at det er så, Constance?»
-Hun gjorde den forrige avvergende bevegelse.
-«Vi tenker så forskjellig om dette,» sa hun. «Ja, det
-vil si, du kan ikke forstå, hvorledes det er for mig.» Hun
-brast plutselig i gråt.
-Han lot henne gråte. Det varte bare et minutt eller to.
-Så satt hun übevegelig som før.
-«Men det er ufornuftig, urimelig, tåpelig,» sa han litt
-utålmodig. «Hvis du ikke vinner bukt med dette, så kan
-det rent ødelegge vårt liv, og det synes jeg, du skulde
-være litt forsiktig med.»
-Der kom det forrige, besynderlige uttrykk om hennes
-munn, og hun trakk øiebrynene litt i været.
-«Tror du ikke, jeg besidder den fulle evne til å elske
-
-254
-
-Constance Ring
-
-dig, Constance? Tror du ikke, jeg elsker dig så høit, som
-det er mulig?» spurte han inntrengende.
-«Jeg vet ikke,» svarte hun i en trett tone.
-«Så, det vet du ikke!» han reiste sig plutselig op. Stem
-men var helt forandret.
-«Da kan jeg forsikre dig om
-at du har fått en kjærlighet så frisk og god, som du kan
-ønske dig den.»
-Hun svarte ikke. Han gikk i taushet noen ganger op
-og ned på gulvet.
-Så knelte han ned på en skammel ved hennes fot og
-tok hennes hender mellem sine.
-«Jeg forstår at det har gjort dig ondt, Conny min
-nu begriper jeg ditt forandrede vesen, og det er mig en
-lettelse, for dette må det jo være hjelp for.
-Å, Con
-stance
-du vet ikke, hvor jeg har lidt.
-Jeg har vært
-ulykkelig, skinnsyk, tenk dig, skinnsyk!» Han kysset
-hennes hender og så op til henne efter et svar, men hun
-åpnet ikke sin munn.
-«Det er falt en sten fra mitt hjerte,» vedblev han. «I
-det minutt jeg på ditt ansikt kunde'lese sammenhengen,
-var min kummer borte. Ja, for ikke sant, Constance,
-du vil ikke tenke på fortiden, men på fremtiden, den er
-din. Du vet jo, hvor jeg lengter efter dig, hvor trett jeg
-var av alt annet. Med dig begynner, som jeg så titt har
-sagt, mitt egentlige liv.
-Du må ikke føle uvilje mot
-mig for en innbilnings skyld.»
-«Jeg føler ingen uvilje,» sa hun tonløst.
-«Men hvad er det da, hvorfor er du ikke som før?»
-«Fordi det er blitt så anderledes. Gleden over din
-kjærlighet er borte. Den er visnet, og kan aldri gi blom
-ster mer. Det er det som er skjedd. Intet annet.»
-«Men den skal komme tilbake
-jeg skal ikke gi tapt
-før jeg har elsket den frem igjen. —• Den skal bli større
-og sannere enn før.»
-Han reiste sig op og vilde trykke et kyss på hennes
-
-Constance Ring
-
-255
-
-munn. Hun bøide hodet en smule til side, så han bare
-nådde hennes kinn.
-«Undviker du mine kjærtegn? Synes du ikke om at
-jeg kysser dig?»
-Hun hadde reist sig op og stod foran ham med hen
-gende armer og bortvendt blikk. Bare han vilde holde
-op
-denne eksaminasjon var alt for übehagelig, tenkte
-hun.
-«Jo da»
-sa hun med lavt mæle, «kyss mig bare så
-meget du vil.»
-Han vendte sig hurtig og gikk inn i soveværelset, hvor
-hun hørte ham klæ sig av og gå i seng.
-Constance blev lenge sittende tilbakelenet i sofaen
-med armene over kors på brystet. Hun tenkte på Lorcks
-rolige selvsikkerhet, hans trygghet for at alt skulde
-komme i orden, når det bare intet var i veien med ham
-og hans kjærlighet, hans mangel på evne til å forstå den
-simple ting at hun hadde ophørt å elske ham. Men før
-hun visste av det, satt hun og gjennemgikk samtalen
-med Meier; hun smilte svakt, da det gikk op for henne,
-at hun var meget mer optatt av ham enn av dette med
-Lorck. Hun var glad for at det var således; for den kval,
-hun fra først av hadde lidt, var jo ikke til å tåle. Hvor
-Meier var et fengslende menneske - den klang hans
-stemme hadde og dette smil, som kom så sj elden og lyste
-op hver krok av hans ansikt; hvor det smil var bedå
-rende. Hvad vilde det ikke være å bli elsket av ham
-. . . . Hun lukket øinene og slo hendene for ansiktet
-det var brennende varmt, og hennes tinninger banket.
-XXVIII.
-Et par dager senere var de på hjemveien. Lorck hadde
-siden ikke talt til Constance om deres innbyrdes forhold.
-Han trodde det riktigst ikke å drøfte dette tema; når
-Constance blev latt i fred, vilde nok denne stemning tape
-
-256
-
-Constance Ring
-
-sig. Hun var jo en fornuftig kvinne, ganske fri for sen
-timentale forestillinger, som visstnok måtte kunne gjøre
-ulykke i et ekteskap.
-Han følte sig så oplagt til å være elskverdig i denne
-tid, ikke bare mot Constance, men også mot Meier. Han
-hadde så meget å meddele, så meget å bringe på bane.
-Han var hver dag i godt humør, med en stedse årvaken
-iver for å være behagelig, ikke larmende eller på en iøine
-fallende måte, tvert imot beskjeden og stillferdig, som
-en som ikke fordrer å legges merke til. Det var kommet
-noe douce i hans vesen, som virket behagelig; om det så
-var hans stemme, så hadde den fått en mildere klang.
-De hadde tilbragt et par dager i København. Det hadde
-vært stygt vær, og da Constance var trett, holdt de sig i
-ro på hotellet og gikk bare i teatret om aftenen. Nu var
-barometret gått op; vinden og regnet syntes å ha rast
-fra sig, og det var blitt klar himmel med mild, nesten
-sommerlig luft, skjønt det alt var midt i oktober. De
-bestemte sig for å ta sjøveien direkte til Kristiania.
-Dagen på dampskibet gikk meget behagelig. Om afte
-nen satt de oppe på dekket efter å ha spist til aftens;
-Lorck og Meier drakk et glass toddi; Constance hadde
-fått et glass sherry med selters. De talte om de hyggelige
-dager de hadde tilbragt sammen, og lovet hverandre å
-fortsette omgangen. Til sist drakk de på snarlig gjensyn
-i Kristiania og på en behagelig vinter for dem alle. Så
-brøt de op og sa god natt.
-Det var mange passasjerer, og Lorck hadde ingen se
-paratkahytt kunnet få. Constance skulde sove i dame
-kahytten.
-Det var varmt og kvalmt der nede, og så var det et
-spebarn, som ikke vilde holde fred, men lå og gryntet
-og sutret i ett vekk. Constance kunde ikke sove; hun
-vendte og dreiet sig på den smale sofa, til hun blev så
-ophetet at hun ikke kunde holde det ut. Så stod hun op,
-kastet noen klædningsstykker på sig, svøpte sig i sin
-
-Constance Ring
-
-257
-
-lange, bløte reisefrakk og gikk op på dekket. Det var
-strålende deilig vær; hun spaserte frem og tilbake og
-forsøkte å tenke sig inn i, hvordan det vilde bli å være
-kommet hjem. Så gjennemgikk hun det, som var hendt
-i den lange tid, de hadde vært på reise. Hun hadde vært
-lykkelig, meget lykkelig
-ja, det var den gang hun
-elsket Lorck. Den gang, hvor syntes det ikke langt til
-bake i tiden. Fremtiden hadde sett så skjønn og lok
-kende ut, hun hadde gledet sig til å leve den,
-men nu,
-ja nu var hun like nær. Skjønt nei,
-det var allike
-vel anderledes. Hun var gift med en mann, som hun iall
-fall kunde like, om hun ikke nettop elsket ham,
-og så
-hadde hun jo Meier . . .
-Plutselig dukket det en skikkelse op ved siden av
-henne; hun visste det var Meier før hun hadde sett det.
-«Jeg håpet nesten De vilde komme op igjen,» sa han
-med en stemme som forrådte hans glede.
-Hennes hjerte slo voldsomt, og det suste for hennes
-ører.
-«Det var umulig å sove
-et barn som skrek, og slik
-kvelende varme -—»
-De gikk langsomt ved siden av hverandre; han begynte
-å fortelle om dampskib som hadde vært så overfylt at
-folk måtte ligge endog oppe i merset. Hun moret sig
-over hans skildring og kom seiv med noen småhistorier
-av samme slags.
-Det hadde sittet noen efternølere her og der på dek
-ket, herrer med sigar og et glass foran sig, som litt efter
-litt søkte nedenunder. Nu var de to alene med rorman
-nen. Natten var fremdeles lun og stille; de utallige stjer
-ner spredte et blekt, tindrende lysskjær omkring dem.
-Det regelmessige slag av propellen, lyden av rattet, når
-roret dreides, og det rolig skvulpende sus av vannet langs
-skibets sider hadde for dem begge et bløtt behag.
-«La oss sette oss litt,» sa Meier.
-«Jeg skulde vel gå ned nu,» mumlet Constance, men
-17
-
-Amalie Skram. I.
-
-258
-
-Constance Ring
-
-såtte sig allikevel på en benk som stod tverrskibs op mot
-røkesalongens yttervegg.
-«Å ja,» sa Meier og sukket. «All ting får en ende.» Det
-lød som slutningsbemerkningen til en foregående be
-traktning.
-Hun spurte ikke hvad han mente, men sa sørgmodig:
-«Det satt også jeg og tenkte på.»
-«Samværet med Dem har gjort mig så god og glad,»
-vedblev han. «Hvor det er synd at det nu skal høre op.»
-«Men det skal det jo slett ikke,» sa hun nesten heftig.
-«Det blir allikevel på en annen måte.
-Treffe Dem i
-ny og ne, med de selskapelige formers maske på • uff,
-det blir avskyelig.»
-«De kan jo komme i vårt hjem når De vil —» sa hun.
-«Men der er jo Deres mann —,» det lød som om han
-våndet sig.
-Det gav et sett i henne. «Jeg trodde De likte ham
-godt,» sa hun forfjamset.
-«Det vilde jeg også gjøre, hvis han ikke var gift med
-Dem.»
-Constance blev grepet av en svimmel fornemmelse.
-Hun visste ikke om det var angst eller glede.
-«De spøker,» sa hun og forsøkte å skjule virkningen
-av hans ord.
-«Gjør mig den tjeneste ikke å fornærme mig, jeg spø
-ker aldri med den slags ting.»
-Constance lette efter noe annet å tale om. Endelig fikk
-hun fatt i en tanke.
-«Skal De straks begynne Deres informasjoner?» spurte
-hun.
-«Ja,» svarte han kort.
-«Det må være hardt i begynnelsen, før en kommer i
-gang,» vedblev hun.
-«Ja» -— sa han som før.
-Constance tenkte hun burde gå nu. Hun satt og fanta
-serte om at hun reiste sig i ett vekk, sa god natt og gikk
-
-Constance Ring
-
-259
-
-nedenunder; egentlig kunde hun ikke begripe, hvorfor
-hun ikke kom ned i damekahytten, men blev værende
-på samme sted. Så tok hun mot til sig og vilde gjøre
-alvor av det.
-«Har De mange informasjoner?» blev det til istedenfor.
-«Flere enn nok,» svarte han og gjorde en utålmodig
-bevegelse.
-Det blev en pause. «Hvad skal det bety at De sitter og
-snakker om dette?» spurte han plutselig.
-«Hvad det skal bety?» gjentok hun forsagt.
-«Jeg tror forresten jeg stryker til utlandet igjen,» sa
-han litt efter. «Livet hjemme er ikke lystelig vinterdag
-og ikke sommerdag heller for den saks skyld. Og
-nu —» det kom noe i stemmen som sjmtes å ta mælet
-fra ham.
-«Ikke reis!» sa hun med et rykk.
-«Hvorfor sier De det, frue?» spurte han og bøide sig
-nærmere til henne. Det var en angst og et alvor i hans
-tone som gjorde henne redd.
-«For det er så kjedelig når ens venner drar bort,» sa
-hun med tørr og nervøs stemme.
-Det stakk i ham. Var hun da virkelig en kokette, og
-vilde hun more sig med ham? Eller var hun så lett av
-sinn at alt blev henne en lek? Det passet ikke inn i det
-billede han hadde av henne, men han kunde jo ha tatt feil.
-«Å pytt, ikke annet,» sa han hånlig, «De vil alltid få
-nok tilbake.»
-Det slo plutselig en voldsom smerte op i Constance;
-den skyllet som en bølge over hennes indre, og det syn
-tes henne at den dråpe for dråpe var blitt til av hennes
-livs mangeartede tårer. Hvad hadde hun fått ut av sig
-seiv? Hvor var livets gode innhold, den verdi hun skulde
-ha lagt sig til beste, hvor var den blitt av? Hennes facit
-var null. Det hadde vært en møie og leielse å leve på
-stumper og stykker, å fekte sig frem fra dag til dag. Hun
-lengtet tilbake til sin manns armer,
-nei! ikke til hans
-
-260
-
-Constance Ring
-
-armer, men til den tid, da hun hadde vært lykkelig der,
-skjønt nei, og tusen ganger nei! Hvad var det vel å len
-ges efter
-en boble som hun i sin dårlighet hadde tatt
-for en fast klode, sterk nok til å bære hennes liv
-en
-boble som måtte og skulde ende med å briste. Og nu satt
-hun her og følte sig dratt til en annen mann, en annen
-mann! Med lyst og trang til å kaste sig til hans bryst og
-si at hun var hans. Det skar igjennem henne at hun var
-en utro hustru; så vidt var det altså kommet.
-«En
-utro hustru!» Hun slo hendene for ansiktet og brøt ut
-i gråt.
-«Frue,
-Constance,» hvisket han og tok med sin
-hand om hennes skulder. Hun blev ved å hulke. «Har
-jeg gjort Dem fortred?» spurte han ømt. «Tilgiv mig,
-jeg ber Dem.» Han fikk fatt i hennes hand, som han
-trykket til sine leber mange ganger.
-Hun følte hans kyss som en dulmelse, men hennes
-tårer blev ved å flyte. Omsider tørket hun ansiktet.
-«De skal ikke bry Dem om det,» sa hun lavt. «Det
-kom sånn over mig,
-nu er det forbi
-Men, men,
-det er ikke så lett å leve.» Hennes bryst hevedes av et
-krampaktig sukk.
-Hennes plutselige utbrudd hadde grepet ham dypt.
-Han kunde ha knelt for henne og dekket hennes klær
-med kyss. Han hadde i denne stund en tydelig bevisst
-het om, hvilken rolle de vilde komme til å spille i hver
-andres liv. Han var blitt sikker på at han ikke var henne
-likegyldig, og det gikk som en svimlende jubel igjennem
-ham at han en gang skulde holde henne i sine armer, så
-ledes som han hadde drømt det. Han knuget hånden
-mot hjertet for å dempe den brusende lidenskap der inne
-og ventet litt før han sa: «Nei,
-det er ikke så lett,
-uten for den som elsker lykkelig.»
-Det kom en mann for å ta sin tørn ved roret. De for
-sammen ved lyden av hans skritt.
-«Nu skal De gå til hvile, Constance,» sa Meier og reiste
-
-Constance Ring
-
-261
-
-sig. Han begynte å trekke hennes hansker av. Hun gjorde
-ingen motstand; han stakk dem til sig og tok hennes
-hender, som han flyttet omkring i sine egne; han kom
-op på hennes handledd og gled nedover igjen til finger
-spissene med sakte trykk. Så la han dem op på sitt an
-sikt, trakk dem ned på sin munn og kysset dem innven
-dig og utvendig.
-«God natt, Constance,» hvisket han med skjelvende
-stemme og slapp henne.
-Uten å se sig tilbake gikk hun ned og la sig.
-Meier tendte en sigar og blev ennu en tid lang på dek
-ket. Timene gikk som minutter. Han var fylt av en stem
-ning, som løftet ham ut av og over sitt tidligere jeg. Han
-hengav sig ikke til noen bestemt forestilling, hadde
-neppe en ordentlig, sammenhengende tankerekke. En
-livsalig gledesfølelse uten begynnelse og ende fylte ham;
-livet var med ett blitt yndefullt og smilende.
-Da han endelig mot morgen lå utstrakt på sin køie,
-gjentok han atter og atter: «Dette er lykke.»
-Om morgenen så Constance blek og forvåket ut.
-Meier viste sig bare for å si farvel. Lorck ristet hjertelig
-hans hand og bad ham ikke vente lenge før han besøkte
-dem. På kaien vendte Meier sig om og gav Constance en
-siste hilsen. Hun blev underlig grepet av den måte
-hvorpå han blottet sitt hode, og stod i tanker, til Lorck
-tok henne i armen og sa at tøiet var ekspedert fra toll
-boden og alt stod på drosjen. Men på hjemveien og lenge
-efter så hun atter og atter hans blikk og hilsen, og hver
-gang var det som om hun skalv innvendig.
-XXIX.
-De tok inn på Grand hotell, hvor de vilde bli til de
-hadde fått ordnet sitt hjem. Fru Hansen hadde leiet lei
-lighet til dem i Homansby, ikke langt fra Constances for
-rige bolig; hun hadde hengt gardiner op i alle værelsene,
-
-262
-
-Constance Ring
-
-flyttet Lorcks og Constances møbler derop og bragt kjøk
-ken og spisekammer i orden.
-Tilbake var bare å kjøpe noen nye ting, de vilde an
-skaffe sig, få måleriene ophengt, bokskåpene fylt og
-nipssakene stillet op.
-Det var tredje dagen efter deres tilbakekomst. Con
-stance var just ferdig med å ordne småtingene på sitt
-skrivebord og så sig prøvende om. Så gikk hun inn i dag
-ligstuen; den var så lun og hyggelig. Spisestuen var
-større, lys, med to fag vinduer, dekorert med en mengde
-bladvekster og blomstrende potteplanter.
-Hun kastet også et blikk på soveværelset; alt var ut
-merket; så gikk hun tilbake og lot sig gli ned i en lene
-stol, den selvsamme, som hun i gamle dager pleide å
-sitte og drømme i om ettermiddagen foran kakkelovnen.
-Hun sukket og lukket øinene; hun vilde tenke på fortid
-og nutid, men Meier kom imellem. Hun gjennemgikk
-ethvert av deres møter fra den aller første tid av. Hvor
-for var hun ikke blitt forelsket i ham den gang, for nu,
-ja hvis hun nu hadde vært fri, så visste hun, hvordan
-det vilde gått. Vilde gått! Var det ikke allerede der?
-Nei, nei, nei! Hun hadde alltid vært en hederlig kvinne,
-og noe annet vilde hun ikke by sig seiv.
-Men hans vennskap vilde hun nyte; det var det ikke
-noe galt i; det vilde bringe en art av rikdom inn i hennes
-liv og forsone henne med alt annet.
-Så gjenkalte hun sig natten på dekket, hans kyss på
-hennes hender, den stemme han hadde hatt
-de ord
-han hadde sagt, og så det avskjedsblikket. Minnet skyllet
-varmt over henne.
-Lyden av entréklokken brøt inn over stillheten og
-bragte henne med et heftig rykk tilbake til nuet. Piken
-kom og sa at det var en herre som spurte om han kunde,
-få hilse på fruen. Constance tok det kort hun rakte henne.
-«La ham komme,» sa hun stakkåndet og famlet efter
-noe i lommen. I det ene minutt som gikk innen Meier
-
-Constance Ring
-
-263
-
-viste sig på terskelen, hadde Constance reist sig op og
-satt sig flere ganger.
-Hun rakte sin hand ut imot ham.
-«Det var morsomt å se Dem» - sa hun nervøst. «Hvor
-dan har De det?»
-Meier stod og arbeidet med noe i halsen, som kom i
-veien for hans ord, mens han trykket hennes varme
-hand med sine kolde fingrer.
-«Jeg møtte Deres mann for litt siden, han bad mig gå
-op og se, hvordan De bodde.»
-«Hadde De ikke tenkt på det av Dem seiv da?»
-«Jeg visste ikke —, jeg trodde ... Er De allerede i
-orden?»
-Constance fikk sin sikkerhet tilbake; blekheten på
-hennes ansikt var borte; i kinnene var det kommet en fin
-rød farve, og øinene strålte med sin smukkeste glans.
-«Fullstendig»
-svarte hun
-«dette er mitt værelse,
-vil De se de andre?»
-Han gikk foran. «Her er Lorcks departement,» sa hun,
-da de var kommet igjennem spisestuen. «Her skal De
-se, venteværelse, mottagelsesværelse og studerværelse.»
-Det siste var et lite rum med vindu til sidegaten, fullpak
-ket av bøker og smukke polstrede eketresmøbler.
-«Og her er Deres territorium?» spurte Meier, da de var
-ferdig med besiktigelsen.
-«Ja, dette er mitt værelse. Er det ikke hyggelig?»
-«Utrolig! og med Dem til beboerske. - Jeg vet ikke om
-det er fordi værelset er Deres, eller fordi De er værelsets
-at det ser så bedårende ut.»
-Hun bøide sig ned og slo et støvgrand av sin kjole.
-«La oss prøve hvordan det er å sitte i»
-sa hun og
-skjøv en stol bort til ham.
-«Tenke sig til at det bare er tre dager siden vi kom,»
-begynte Meier, idet han såtte sig.
-«Ja, kan De fatte det,» avbrot Constance, «jeg synes
-det er måneder.»
-
-264
-
-Constance Ring
-
-«Evigheter!»
-han slo ut med hånden, «i går og i dag
-har ikke villet få ende, det er fordi jeg ikke har sett Dem,
-Constance.»
-Hun flyttet sig litt på stolen. «Jeg synes også det er
-så lenge siden,» sa hun.
-«Jeg har gått og fantasert om å gå her op,» begynte
-han igjen, «og så har jeg lengtet så iherdig efter Dem at
-jeg til sist kom i vane med det, og syntes det var så godt
-å ha noe å lenges efter.»
-«De snakker, som De hadde gått slik i årevis,» hun
-smilte.
-«Og så har jeg uavlatelig mattet tenke på Dem som
-De var på dekket om natten — uavlatelig»
-gjentok
-han med betoning.
-«Men det må De glemme, Meier.»
-Det var noe bønn
-lig i stemmen. «Vi skal være venner, bare venner, lov
-mig det, at De vil behandle mig som sådan.» Hun hevet
-oinene og festet dem på ham.
-Meier svarte ikke straks. Han satt og fortapte sig i
-hvor deilig hun var; det var så søtt å høre hennes
-stemme, være henne så nær og føle hennes øine på sitt
-ansikt.
-«Ikke sant, De lover mig det»
-la hun til.
-«Å nei, la mig slippe! Jeg kan ikke på forhand be
-stemme å være sånn eller sånn mot Dem.» Tonen var
-klagende.
-Hun gav sig til å overveie hans ord, så frem for sig og
-ristet bekymret på hodet.
-«Jeg har elsket Dem hele mitt liv, fra den første tid
-jeg så Dem, og jeg har lidt i en grad, så De aner det ikke.
-Gi mig lov til å være som jeg kan og må.» Han hadde
-reist sig op og stod nu foran henne. «Jeg vil intet ondt
-gjøre Dem»
-det kom en vemodig klang i stemmen.
-«Tror De vel det?»
-Hun slo øinene ned; hennes fingrer pillet ved knip
-lingen på hennes overkjole.
-
-Constance Ring
-
-265
-
-«Tror De vel det?» gjentok han inderligere.
-Hun så op på ham og smilte sørgmodig.
-«Nei»
-sa hun og ristet langsomt på hodet. «Men
-Meier, Meier, hvordan skal dette ende!» hun reiste sig
-og for hurtig bortover gulvet.
-«Ende! Hvad tenker De på det for? Det får komme
-hvad det vil!» ropte han lidenskapelig. «Jeg er Deres, —
-De eier mig, hører De, Constance, De eier mig!»
-Hun holdt hendene for ørene og virret med hodet,
-mens hun betraktet ham med forskremte øine.
-«De må ikke være redd, Constance»
-han talte ro
-ligere og gikk nærmere til henne. «Ser jeg ut som en
-røver eller innbruddstyv? Heller vilde jeg hugge min høire
-hand av enn strekke den ut for å gripe efter Dem, når De
-ikke fritt gav mig lov.»
-Hun gav sig til å drive på gulvet, og Meier kunde se
-at det kjempet i henne.
-«De skal lære å være trygg ved mig, Constance
-in
-gen i verden kan være ømmere over Dem enn jeg.» Han
-rakte hendene ut imot henne.
-Hun stod stille foran ham, tok om begge hans hender
-og knuget dem et øieblikk.
-«De skal være god, Meier, bare god»
-sa hun med lav
-stemme og så ham angstfull inn i øinene. Så slapp hun
-hendene og begynte atter å gå op og ned.
-«Constance, jeg har en bønn til Dem: kall mig Harald
-når vi er alene,» bad han
-«å gjør det, Constance.»
-Hun nikket og blev ved å gå.
-«Det kommer noen» -—. Hun gikk bort og åpnet døren.
-«Har ikke Meier vært her?» spurte Lorcks stemme fra
-entreen.
-«Han sitter her,» var svaret. Hun sendte ham over
-skulderen et blikk som sa: Sett Dem dog. Han følte sig
-elektrisk berørt; det var jo en godkjennelse av deres
-hemmelige forståelse.
-«Nu, hvad sier du, Meier, er her ikke nokså beboelig?»
-
-266
-
-Constance Ring
-
-Lorck var trådt innenfor og så sig veltilfreds om.
-De talte litt om stuenes utmerkede beliggenhet, om den
-fordel det var å ha formiddagssolen og om annet lig
-nende.
-«Så flytter vi altså hjem i aften, Constance,» sa
-Lorck, da Meier var gått. «Du folger vel med ned på ho
-tellet og pakker sakene sammen?»
-«Ja, la oss så komme avsted straks,» svarte hun.
-«Å nei, vent litt, her er så hyggelig,» han begynte å
-lukke dørene op, «her ser jo formelig elegant ut, når det
-står åpent til alle værelsene.» Han gned fornøiet hen
-dene og såtte sig, så han kunde overskue det hele.
-«Og så flink du har vært! Kom hit til mig, Constance.
-Er det ikke deilig å være hjemme i vårt eget nydelige
-hjem?»
-«Jo»
-sa hun åndsfraværende.
-Han trykket henne ned på sitt kne, tok fatt i hennes
-hender og gav sig til sakte å gynge henne op og ned, mens
-han nynnet: «Ride, ride ranke.»
-«Nei, nei
-hold op — jeg må ut og tale med piken.»
-Hun kom sig hurtig løs.
-Han satt igjen beklemt om hjertet. Siden hin aften i
-Lausanne hadde han ikke trengt inn på henne med noe
-kjærtegn. Han hadde ventet på at hun skulde komme til
-ham. Han eide jo hennes kjærlighet, og det var vel den
-sterkeste forbundsfelle som gaves. Han og den i felles
-skap måtte jo vinne bukt med den smule skade som hin
-dumme tilfeldighet hadde anrettet.
-Han hadde vært som en beiler imot henne fra den dag
-av, da han fikk sannheten å vite. For hennes minste smil
-hadde han vært glad som for det bifall, man høster for
-sitt arbeid. Og hvert et handtrykk, hvert et blikk, hver
-en snedig opfunnet situasjon måtte jo ha fortalt henne,
-hvorledes han lengtet.
-— Hans sinn hadde vært så alvorlig og så mildt; han
-hadde tydelig merket, hvorledes hans måte å ta dette på
-
-Constance Ring
-
-267
-
-hadde gjort ham til et bedre menneske. Det var så vel
-gjørende. Og når Constance var blitt helbredet, vilde hun
-rørt takke ham, fordi han hadde reddet lykken for dem.
-Så vilde hun komme med sine armer om hans hals og
-trykke sine leber mot hans, mange ganger, og så vilde
-han svare: jeg vilde lære dig å se, Conny, hvor god min
-kjærlighet var.
-Men nu var det gått fjorten dager uten at hun hadde
-gjort det ringeste tegn til å nærme sig ham. Efter an
-komsten til Kristiania hadde han dog trodd å merke gode
-symptomer. Det var kommet noe melankolsk, fryktsomt
-jomfruelig over henne. Hennes stemme hadde vært så
-bløt og mild, og når hun satt for sig seiv, kunde hun se
-så beveget, så lengselsfull ut. Han hadde tenkt sig å
-være målet nær.
-Nu begynte motet å svikte ham, ti for et øieblikk siden
-hadde hun sittet på hans kne, kold og überørt som en
-statue. Var da hennes kjærlighet forbi? Umulig! det
-var jo ikke hendt noe som kunde rettferdiggjøre en slik
-forandring. Hun måtte ville eksperimentere med ham,
-straffe ham, hevne sig på en vis. Han blev bitter imot
-henne; hun var dog en hard og sfinksaktig kvinne. Kan
-skje skulde hun slett ikke tas på med denne varsomme
-ømhet, men var en av dem som trengte til en overmann.
-Han vilde sette hardt imot hardt; hun skulde få føle hans
-mishag og kulde, inntil hun kom og tigget om hans kjær
-lighet. Men da skulde hun også få den; da vilde han i
-fullt mål la henne nyte den salighet det var å komme
-tilbake til hans favn.
-Constance hadde tatt tøiet på; hun stod i entreen og
-kunde ikke bekvemme sig til å lukke op døren og si til
-Lorck at hun var ferdig til å gå. Det var jo så toppmålt
-dumt å stå der og kvie sig for å kalle på ham; det var
-blitt som i ekteskapets første tid; hun likte sig ikke sam
-men med ham. Hun gav sig noe å bestille foran speilet,
-gikk så inn i soveværelset og såtte sig på kanten av en
-
-268
-
-Constance Ring
-
-stol. Hun vilde vente til han kom og så efter henne.
-Men minuttene gikk, og til sist fikk hun den idé at han
-var falt i søvn. Det måtte hun undersøke.
-Der satt han i samme stol med hodet tilbakelene!, øi
-nene vidåpne og hendene foldet helt oppe på brystet. Det
-var noe stivnet over ansiktet; underleben var sterkt ned
-trakket i begge munnvikene, og hans mine var barsk og
-mørk.
-Constance for uvilkårlig sammen; det slo henne at han
-så gammel og slapp ut.
-Lorck rettet sig op og betraktet Constance med en
-blanding av behag og vrede. Det sorte, fine stoff i hen
-nes kjole med de mange kniplinger og atlaskessløifer og
-det fikse, moderne snitt klædde henne så godt. På hodet
-hadde hun en blot, sort filthatt med en lang, bronsefar
-vet strutsfjær; overstykket var av tykk, sort silke med
-et brus av kniplinger om halsen og nedover brystet. De
-lange, franske hansker av fjærens farve satt glatt og
-stramt om fingrene, og i hånden holdt hun en sort at
-laskes kniplingsbesatt entouscas foret med brungul silke.
-Lorck tenkte på hvor deilig hun så ut og sukket.
-«Skal vi så gå?» spurte Constance, stående i døren.
-«Ja»
-svarte han kort og reiste sig.
-Om aftenen da Constance satt i soveværelset og redde
-håret foran speilet, gikk Lorck op og ned inne i sitt mot
-tagelsesværelse med en sigar, som han mot sedvane røkte
-sterkt av. Han hadde hele aftenen ikke henvendt et ord
-til Constance. Måltidet hadde de spist i taushet. Når
-Constance spurte om et eller annet eller kom med en be
-merkning, hadde han svart med enstavelsesord så tre
-vent som mulig. Så hadde Constance reist sig og var med
-et kort: «Jeg vil legge mig,» gått fra ham.
-Denne likegyldighet opirret Lorck. Han spekulerte på
-midler til å kue henne. Hjalp ikke hans kulde, måtte han
-finne på noe annet. Han foresatte sig å forsøke å være
-hensynsløs. Han vilde gå sin vei på de urimeligste tider,
-
-Constance Ring
-
-269
-
-utebli fra måltider, komme hjem midt på natten og svare
-at det ikke kom henne ved, når hun spurte hvor han
-hadde vært, late som om hun var ham det likegyldigste
-på jorden.
-Plutselig stod han stille. Nu lå hun kanskje allerede
-og sov i sin seng, og så fikk han ingen leilighet til å vise
-henne at han vilde legge sig uten å si henne god natt.
-Han kastet sigaren og skyndte sig inn til henne.
-Da han kom inn var Constance ferdig med håret. En
-lyst til å gå bort og omfavne henne overtalt ham, men
-han betvang sig, vendte sig hurtig og begynte å klæ sig
-av. Der satt hun på sengekanten og så bedrøvet og mild
-ut. Han betraktet henne uavbrutt, mens han trakk uret
-op. Han kunde ikke lenger stå imot. Glemt var planene
-om tukt og opdragelse. Før han visste av det satt han
-ved siden av henne, la sin arm om hennes liv og trakk
-henne inn til sig.
-«Constance»
-hvisket han
-«hvor lenge skal dette
-vare?»
-«Hvad for noe?» mumlet hun med bortvendt hode og
-forsøkte å stemme sine hender mot sengekanten.
-«Din ukjærlighet, denne fjernhet. Skal vi ikke leve
-sammen som to mennesker som elsker hverandre?»
-Hun følte det i denne stund klarere enn noen sinne at
-hennes kjærlighet var død, og at hun burde si ham det
-helt ut. Men hun manglet mot. Han hadde lagt hennes
-hode op til sitt bryst, så hennes ansikt var skjult. Hadde
-Lorck kunnet se uttrykket i hennes øine, vilde han kan
-skje ha sluppet henne. Nu tok han hennes viljeløse ef
-tergivenhet under hans kjærtegn for noe annet enn det
-var.
-Men neste morgen da Lorck var borte, lå Constance
-på kne foran sengen og gråt på sin hodepute som i sitt
-første ekteskaps tidligste dager.
-
-270
-
-Constance Ring
-XXX.
-
-Vinteren var forbi; den hadde dette år vært mild og
-kortere enn sedvanlig. Man var ennu bare i mars, og dog
-kjente man alt et pust av vår i luften.
-For å bøte på mangelen av kanefarter og isfornøielser
-hadde byens selskapelige kretser utfoldet en stor virk
-somhet, især de siste par måneder. Man hadde spilt pri
-vatkomedie, gjort baller og foranstaltet basartablåer. Til
-slutning vilde kunstnerforeningen lage et karneval.
-Lorcks hadde vært meget med; seiv hadde de også
-gitt noen fester.
-I vinterens løp hadde Lorck prøvd alle midler for å få
-Constance til å bli den gamle. Han hadde forsømt henne,
-gjort alt hvad en hensynsløs ektemann kan finne på av
-de ting som ødelegger det daglige samlivs hygge, men for
-gjeves. Constance hadde fra først av møtt hans adferd
-med uforstyrrelig ro. Det så ut som om intet kunde rive
-henne ut av den likegyldighet som hun satt forskanset i.
-Alltid det samme høflige vesen: imøtekommende og av
-visende på én gang.
-Men hemmelig plaget hans opførsel henne; det pinte
-henne å være i samme værelse som han, når hver beve
-gelse utstrålte hans uvilje, hvert blikk var ladet med
-uvær. Især å sitte til bords med ham! Å, disse stumme
-måltider
-som hun hatet dem! Skulde hun by ham
-mer, fikk hun nesten ikke ordene frem. Efterhånden ut
-viklet det sig hos henne en heftig uvilje mot ham, blan
-det med en trykkende fryktaktighet. Hun åndet op når
-han gikk ut, og fikk hjerteklapp av motvilje, når hun
-hørte ham komme hjem.
-Ofte løp hun ut av stuen for å slippe å sitte der når
-han kom inn. Undertiden gikk det dager, hvor han ikke
-henvendte et ord til henne. Spurte hun om noe, var det
-motstrebende at han gav svar.
-Hun begynte å lide av nervøsitet og hjertebeklemmelse,
-
-Constance Ring
-
-271
-
-og til sist kom det op i henne en oprørsk forargelse. Der
-gikk han og behandlet henne som en avhengig slektning
-eller som en undergiven som har forgått sig, og til straff
-skal få føle husherrens unåde. Hun vilde ikke lenger
-finne sig i det, men besluttet å sette hardt imot hardt.
-Lorck blev først forbauset og til sist rasende. Engang
-hun hadde gitt ham et avfeiende svar, stod han stille
-foran henne og sa at hun var en ondskapsfull kvinne.
-«Jeg forstår dig ikke,» svarte hun koldt.
-«Den beregnende kulde, hvormed du driver mig op til
-en tilstand av sinnslidelse!» utbrøt han. «Hvorfor hand
-ler du slik?»
-«Du tar aldeles feil,
-du går om i en innbilning» —
-hun trakk på skuldrene. «Jeg gjør intet av det du be
-skylder mig for.»
-«Er det da ikke fra dig at all denne forferdelige uhygge
-kommer? Skulde du virkelig være i uvidenhet om det?»
-spurte han.
-«Nei, det er ikke fra mig»
-sa hun kort
-«det er
-dig som er så tyrannisk.»
-Lorck spilte øinene op. «Tyrannisk?» gjentok han.
-«Ved et maktmiddel vil du tvinge mig til å være ander
-ledes enn jeg kan og vil, og så behandler du mig på en
-måte som du ikke vilde våge å by noen annen.» Hun så
-utfordrende på ham.
-«Men hvorfor er du så ukjærlig, Constance? Forstår
-du ikke for en lidelse du bereder mig? Det liv vi fører
-sammen, er ikke hvad jeg hadde tenkt mig»
-sa han
-bedrøvet.
-«Men begriper du da ikke at det er tåpelig å ville
-skjenne sig kjærlighet til?» Hun vendte sig utålmodig
-fra ham.
-Det kom et uttrykk i hans blikk som hos et såret dyr;
-han gikk stille ut av stuen.
-Disse hennes ord gjorde et dypt inntrykk på ham; de
-blev ved å klinge i hans ører med en skjærende lyd, som
-
-272
-
-Constance Ring
-
-gikk ham isnende gjennem nervene, som når man skrib
-ler på en stentavle med en jernspiker. —
-Siden da hadde Lorck hørt op med å eksperimentere.
-Han tok sin tilflukt til arbeid og kastet sig inn i en utret
-telig virksomhet. Foruten sin store praksis var han vise
-formann i lægeforeningen, redaktør av et medisinsk tids
-skrift og tok virksom del i forskjellige kommunale gjøre
-mål. Han syntes det var best således, for så fikk han
-ikke så meget tid til å spekulere over sine huslige for
-hold. Men håpet om å tilbakevinne sin hustrus kjærlig
-het hadde han dog ikke tatt avskjed med. Han kunde
-trenge det helt ned på bunnen av sitt sinn; men slippe
-det formådde han ikke. Tiden fikk råde, det nyttet jo
-ikke å ville tvinge sig frem.
-Undertiden plagedes han av skinnsyke. Tanken om at
-Constance kunde foretrekke en annen voldte ham en
-utålelig smerte. Når han ute i selskap så henne stå og
-tale med herrene og være så fengslende og livlig, var det
-som et stikk av en kniv i hans hjerte. Men han behersket
-sig alltid. Ikke for noen pris vilde han at man skulde
-merke hans svakhet. Dessuten var det jo tåpelig ikke å
-kunne tåle at ens kone talte med en annen. Sådant var
-også ganske momentant.
-Verre var det med Meier, som var blitt deres intime
-husvenn, og hvis selskap øiensynlig var Constance kjært.
-Om eftermiddagen når konsultasjonstiden var til ende,
-traff han meget hyppig Meier hos Constance, når han
-kom der inn før han gikk i praksis. Beslaglagt som han
-var av sitt arbeid, kunde han sjelden være tredje
-mann.
-Det blev ham mer og mer utålelig å vite ham så meget
-sammen med henne. Han var dog ikke for alvor redd;
-at hans kone kunde nære, enn si bortgi noe som lignet
-kjærlighet til en annen mann, kunde umulig trenge inn
-i hans forestilling. Han trostet sig også med at Constance
-visstnok i grunnen var en kold natur, som ikke hadde
-
-Constance Ring
-
-273
-
-meget ømhet å skalte med. Og så var hun jo en hederlig
-kvinne; å mistenke henne vilde være en fornærmelse.
-Anderledes med Meier; han kjente mannfolkene og
-visste, hvor langt man kunde tro dem i den slags affærer.
-Et par ganger hadde han opdaget et eget glimt i Meiers
-øine, når de fulgte Constance gjennem stuene, eller når
-hun kom inn, og det hadde i høi grad mishaget ham. Han
-vilde gitt sin halve formue for å få ham fjernet, iallfall
-fra sitt hus, men hans frykt for å gjøre sig latterlig hin
-dret ham i å foreta sig noe i dette øiemed. Den venn
-skapelige tone, som alltid hadde hersket mellem ham og
-Meier, gjorde det også vanskelig å slå om.
-Meier var imidlertid så optatt av sitt forhold til Con
-stance at han intet merket til Lorcks sanne stemning.
-Hun hadde for lenge siden tilstått ham at hun følte kjær
-lighet for ham, men samtidig erklært at hun vilde sette
-alt inn på å bekjempe den. Hun hadde foreholdt ham at
-de skulde og kunde være venner, sagt, at hun vilde for
-akte sig seiv, om hun blev en utro hustru, og bønnfalt
-ham om å være enig med henne i at det var best således.
-Meier hadde svart at det sønderslet hans hjerte bare å
-besidde hennes vennskap, men at hennes vilje var hans
-lov. Han hadde også trolig stridt for å holde sig dette
-etterrettelig. Til sist var hun blitt trygg på ham, og da gav
-hun sig hen i forholdet med en overstrømmende fortro
-lighet. Det gjorde ham så rik og lykkelig, at det foreløbig
-blev ham en lett sak å holde styr på sig seiv. Det var en
-art tilbedelse i hans elskov, for det var ham en fest bare
-å sitte ved hennes side, høre hennes stemme og veksle
-ord med henne, var det enn de aller almindeligste. Og
-alle disse små beviser på gunst og utmerkelse, som en
-kvinne ganske uformerket kan drysse ut over den mann
-som er hennes hjertes yndling, henrykket ham således
-at det var tider, hvor han syntes han aldri vilde begjære
-mer. Hun fylte ham ganske; fra dag til dag levde han i
-det, han hadde vunnet i samsvar med henne og av viss
-18
-
-Amalie Skram. I.
-
-274
-
-Constance Ring
-
-heten om snart å skulle gjense henne. Livet var blitt
-nytt for ham; det var herlig å være hos henne, og å ar
-beide tyktes ham å spare op på gleden. Undertiden kunde
-det jo riktig nok komme op i ham en bitter gremmelse
-over at den kvinne, han ene i verden brydde sig om, var
-en annen manns hustru. Et par ganger hadde han også
-gitt denne stemning luft til Constance. Men hun behøvde
-bare å se bedende på ham og minne ham om deres av
-tale for å få ham til å høre op.
-Engang hadde han bebreidet henne at hun var slik;
-han forstod henne ikke. Hun elsket jo ikke Lorck, men
-ham; hvorfor fikk han så ikke hennes kjærlighet? Hvad
-var det hun stillet sin samvittighet tilfreds med? Utro
-skapen stakk jo i at hun hadde tatt sitt hjerte fra Lorck
-og bar elskov til en annen. Da hadde Constance sittet og
-rokket frem og tilbake med en våndefull mine og en
-sakte klagelyd, og til sist svart med lav stemme at det
-var forskjell på utroskap og ekteskapsbrudd. Og så
-hadde Meier gjentatt, hvad han ofte før hadde sagt, at
-den kjærlighet hun ikke gav ham fritt og angerløst, vilde
-han ikke ta imot.
-Men den dag hadde det vært noe over henne som
-gjorde at han forlot henne med forvissningen om at ti
-men, da hun vilde synke i hans armer og si: jeg er din,
-ikke var fjern.
-Det var dagen før karnevalet; Lorck hadde motstre
-bende tegnet sig og sin kone; han hadde venner i fest
-komiteen, som så å si tvang ham til det.
-Constance satt inne i spisestuen og sydde på karne
-valsdrakten. Hun hadde hjulpet til hele dagen, for hun
-kunde så godt like å arbeide sammen med den tekkelige
-Emma sypike, som var så flink og opfinnsom. Det var
-en tyveårig blondine med småkruset hår, opsatt i nak
-ken i en svær fletteknute, friske, røde kinner og blå øine
-av en dyp og fuktig glans. Hennes figur kunde man ikke
-la være å beundre; det var ryggen især; den var strak og
-
-Constance Ring
-
-275
-
-kraftig, men allikevel fintimjet; midjen var trillende
-rund og brystet smukt hvelvet.
-Constanse så på uret; hun ventet Meier; Lorck var
-ute i praksis og kunde først komme hjem ved titiden;
-han hadde mange syke i denne tid.
-«Ja, så er det bare å sy knappene i og feste remmene
-til bøttet»
-sa Constance, idet hun såtte nål og finger
-bøl fra sig og løste av sig det store forklæ, hun hadde
-sittet med. «Nu kan jeg gjerne gå min vei, ikke sant,
-Emma?»
-«Jo, det kan fruen så godt»
-svarte Emma med et
-beskjedent smil.
-Constance hørte det gå i dagligstuen og kikket inn
-gjennem den halvåpne dør.
-«God aften, Meier!» ropte hun. «Kom her, skal De
-få se!»
-Straks efter stod han ved siden av henne.
-«Her er skjørtet»
-sa hun, «rød silke med gullborder,
-strømpene er litt for lyse, jeg kunde ikke få den riktige
-farve
-og skoene, se hvor lekre med gule, små spenner.
-Og er ikke forklæet nydelig? den lille lommen er så fiks.
-Melkebøttet der skal jeg bære på ryggen, se på remmene,
-de lukter av russelær, og hodetøiet er så klædelig»
-hun såtte det på og tok det straks av igjen. «La mig få
-låne livet et øieblikk,
-men Gud, Emma, De setter jo
-knappene i ryggen!» Constance 10. Emma satt med et
-ansikt så rødt som det var dyppet i blod og pillet ved
-knappene med dirrende fingrer. Constance kunde ikke
-begripe hvad det gikk av henne. Hun tok livet og viste
-det til Meier, som bøide sig ned for å ta op den ene sko,
-som han hadde mistet på gulvet. Constance stusset et
-øieblikk; hun hadde fornemmelse av noe, hun visste
-ikke hvad.
-Rutsj, ratsj . . . det var Emma som veltet sykurven
-med snellene på gulvet; Constance og Meier for i været.
-Emma lå alt på kne og samlet dem op igjen.
-
-Constance Ring
-«Kjenner De Emma sypike?» spurte Constance, da de
-satt i dagligstuen.
-«Hvor faller De på det?»
-«Hun var så underlig
-så De ikke hvor rød hun
-blev?»
-«Jeg har sett henne sitte og sy et par ganger hos min
-mor, tror jeg nok» — sa Meier efter et øieblikks be
-tenkning.
-«Det må jeg si er bluferdig! men hun er nu også virke
-lig en søt liten pike»
-henkastet Constance. «Hvad skal
-De ha på i morgen?»
-«Domino.»
-«J/len så kjenner jeg Dem jo ikke fra de andre.»
-«Det gjør jo heller ikke noe; jeg kjenner jo Dem. Ei
-det Lorck som kommer?» Meier lyttet.
-«Nei, det er Emma sypike, som går,» svarte Constance,
-idet hun reiste sig og gikk inn i spisestuen. Meier fulgte
-efter. Constance la maskeradedrakten ned i en stor, av
-lang kurv. Han stod og iakttok, hvorledes hun strøk og
-glattet på stykkene og la foldene til rette, og de bløte be
-vegelser av hennes hender, hennes skikkelses dvelende
-holdning virket på barn med et magnetisk behag.
-«Vil De gjøre mig en stor glede?» spurte han, da hun
-stod i begrep med å dekke kurven til.
-«Nu?» Hun vendte sig raskt om.
-«Ta drakten på og la mig se Dem i den.»
-Hun smilte og syntes å betenke sig.
-«Å gjør det, Constance,» bad han. «Jeg vilde det så
-forferdelig gjerne.»
-«Ja, så gå med Dem da!» ropte hun overgivent. «Jeg
-kan jo ikke gjøre det, mens De står der og henger over
-mig.»
-Han takket henne med et lykkelig nikk og gikk inn i
-hennes værelse.
-Efter en stunds forløp kom hun fullt klædd, med
-masken i hånden. Hun så godt ut; hvert minste stykke
-
-Constance Ring
-
-277
-
-fremhevet hennes skikkelses skjønnhet, like fra de smale
-parisersko, som viste anklenes smukke form, til den
-mangeradede perlesnor om hennes bare hals. Den kort
-skjøtete trøie med de bitte små puffermer satt stramt
-om hennes midje; det svære, blanke hår hang opløst
-over rygg og skuldrer, og hodetøiets røde og gylne bånd
-ender stod prektig sammen med dets mørke farve.
-Meier blev betatt stående med tilbakebøiet hode som i
-forbauselse.
-Constance følte sig en smule forlegen ved den uvante
-situasjon.
-«Melkebøttet er det søteste av alt»
-sa hun og vendte
-ryggen til, foråt han skulde se på den.
-«Det er nydelig alt sammen. Nydelig,» gjentok han
-langsomt. «Hvor De er forvandlet; tenke sig at De kunde
-komme til å se slik ut.»
-«Hvordan?» spurte hun.
-«Som et eventyr, en landsbyroman med forklædde
-prinsesser i
-å snakk, det er vrøvl! De er meget deili
-gere enn som så.»
-«De snakker»
-- sa Constance og lo med rødmende
-kinner, «men se nu!»
-Hun såtte den sorte silkemaske på og trådte hen foran
-speilet.
-«Hvad vil De med den sorte tingest!» Han gikk tett
-bort til henne, grep med begge hender om gummihem
-pene som satt rundt ørene og tok masken bort.
-«Au!» skrek Constance
-«er De gal, Meier?»
-«Rev jeg Dem i håret? Om forladelse, gjorde det vir
-kelig så vondt?» han så fortvilet ut.
-«De skulde bare kjenne det, De»
-klynket hun.
-Han strøk håret tilbake langs med øret og klappet det
-sakte.
-Hun tok sig op til stedet hvor han hadde revet og kom
-derved til å røre ved hans fingrer. Han grep hånden og
-la den over sine øine; så bet han med lebene i den.
-
-278
-
-Constance Ring
-
-Constance stod foran ham med nedslåtte øine. Hun
-hang med hodet som en såret fugl, og ansiktet blev blekt.
-Hun så fryktsomt op på ham og møtte et blikk fullt av
-den usigeligste, smertefulleste ømhet.
-Det kom et rykk gjennem hennes legeme, som vilde
-hun gå bakover, men i neste nu gav hun efter for en ui
-motståelig trang. Hun slo armene om hans hals og la sig
-inn til ham.
-Det svimlet for ham. Han grep om henne med begge
-armer, knuget henne mot sitt bryst og boret ansiktet ned
-i hennes hals med et langt sukk som av forløsning og
-lettelse.
-Hun blev forskrekket over hans heftighet og vilde
-gjøre sig løs.
-«Et øieblikk, bare et øieblikk»
-hvisket han og holdt
-henne fast. «Se så»
-sa han derpå og lot sine armer
-langsomt gli nedover, til han fikk fatt i hennes hender.
-«Deiligste, søteste»
-hvisket han.
-«Nei, nei, De må ikke»
-ropte Constance angst og
-løp ut av stuen.
-Meier gled ned på en stol og dekket for sitt ansikt.
-Han følte hennes faste, fine legeme i sine armer, kjente
-duften av hennes bløte hals, og det varme trykk av hen
-nes leber brente på hans kinn. Han satt som en beruset,
-som svelgjer i den nydelse hans tilstand gir ham.
-En dør, som blev åpnet, fikk ham til å løfte hodet. Det
-var Constance i sin hverdagsdrakt. Det gikk som et gys
-igjennem henne, og hun stod stille i noen sekunder. Det
-var det henrykte uttrykk på Meiers ansikt som bevirket
-det. Hun kunde likesom ikke se at det var ham i det
-samme. Hun såtte sig og tok sitt arbeid.
-«Er De misfornøiet med mig, Constance? De ser så
-bedrøvet ut?» hans stemme var så øm.
-«Ikke egentlig bedrøvet»
-sa hun grundende. «Jeg
-kunde ikke hjelpe for det, jeg,» la hun straks efter til i
-en tone som om hun forsvarte sig.
-
-Constance Bing
-
-279
-
-Han reiste sig og gikk bort til henne. Han vilde endelig
-se hennes ansikt, men hun bøide sig dypt over hekle
-tøiet; så la han sig på kne og strakte hodet inn imot
-henne for å fange hennes blikk. Hun lot hendene synke
-og vendte ansiktet bort.
-«Du har gjort mig så meget godt, Constance, så übe
-skrivelig meget godt, la det ikke forskrekke dig. Det
-kjærtegn du gav mig, falt som en himmelens dugg over
-mig. Du må si du til mig. Du må si du til mig»
-gjen
-tok han.
-Hun nikket.
-«Jeg har fortjent at du har en smule tillit til mig, ikke
-sant, Constance?» sa han sakte.
-Hun nikket igjen med et svakt smil.
-Han la sitt hode på hennes kne og sukket. Hun strøk
-sin hand kjærtegnende gjennem hans hår mange ganger.
-Han lukket øinene og lot sitt ansikt gli ned i hennes fang.
-«Nu må du gå, Harald»
-sa hun om litt, «ja, for jeg
-synes ikke du skal bli her i aften.»
-«Som du vil»
-svarte han, men rørte sig ikke.
-«Nu må du gå»
-gjentok hun.
-Han bedekket hennes hender med kyss og reiste sig
-endelig.
-«Så husker du nok de dansene, du har lovet mig,» sa
-han.
-«Den første og den siste»
-svarte hun med et smil.
-«Du skulde danse hver eneste dans med mig,
-kan
-du ikke si nei til de andre?»
-Hun ristet på hodet.
-«Det går ikke an»
-svarte hun.
-«Men hadde du lyst, Constance?»
-«Naturligvis, hvad skulde jeg ellers ha lyst til?»
-Han trykket et siste kyss på hennes hand og gikk.
-
-280
-
-Constance Ring
-XXXI.
-
-«Nu skal du love mig ikke å føite for meget med Meier
-i morgen, Constance,» sa Lorck om aftenen, da Con
-stance hadde lest op av «Aftenposten» om arrangementet
-ved karnevalet.
-Constance blev rød. «Hvorfor sier du det?» spurte hun.
-«Fordi jeg ønsker du skal være forsiktig.»
-«Har du noen spesiell grunn til å minne mig om.det?»
-«Ja. Du er meget mer sammen med Meier enn det går
-an, hvis du vil beholde ditt rykte i fred.»
-«Dette er et ganske nytt påfunn,» sa hun.
-«Du tar feil, min venn. Jeg har lenge misbilliget den
-karakter, ditt forhold til Meier har fått; ikke for min
-skyld, men for din egen.»
-Hun trakk på skuldrene.
-«Og i aften syntes jeg nettop anledningen til å si det
-var god —» blev han litt efter ved.
-«Hvorfor nettop i aften?»
-«Fordi jeg tenker på karnevalet og ønsker å advare
-dig. Folk taler om dig og Meier på en måte som ikke er
-mig behagelig.»
-«Folk! Hvad kommer folk oss ved?»
-«Men ditt rykte kommer både mig og dig ved.» Han
-gikk langsomt op og ned på gulvet. Hun satt med hån
-den under kinnet og stirret i avisen.
-«Hvem er det som kan komme til dig med slikt?»
-spurte hun.
-«En som vil oss begge vel.
-Jeg kan forresten gjerne
-si det,
-det var Hansen.»
-«Ja, jeg tenkte det, — det ligner hans fruentimmerak
-tighet.»
-«Det var riktig av ham; jeg vilde gjort akkurat det
-samme i hans sted,» sa Lorck tørt.
-«Gått og talt ille til din venn om din venns hustru?»
-Lorck gjorde en utålmodig hodebevegelse. «Det er
-
-Constance Ring
-
-281
-
-slett ikke tale om noe sånt. Han gav mig i all vennskape
-lighet et vink, foråt jeg skulde søke å stoppe, hvad han
-trodde var til skade for dig.»
-«Men nu kan det ikke stoppes,» sa Constance.
-Lorck stanset brått. «Hvad mener du med det?»
-«Jeg mener at Meiers selskap morer og underholder
-mig, og at jeg ikke av hensyn til folk eller folkesnakk
-akter å berøve mig det.»
-Han stod stille foran henne. «Du glemmer at det også
-er mig,» sa han litt barsk.
-«Er det din mening å forby mig å omgåes Meier?»
-«Opriktig talt, det så jeg helst; men jeg forlanger bare
-at du skal ta hensyn, som du ikke kan overse ustraf
-fet.»
-«Og hvad skal disse hensyn bestå i?»
-«Du må seiv kunne finne grensene; du er ikke så uer
-faren at jeg behøver å belære dig om det.»
-Det blev en pause. Så såtte Lorck sig ved siden av
-henne, tok hennes hand og talte i en vennlig, alvorlig
-tone.
-«Du vet, Constance, at jeg intet høiere ønske har enn
-å se dig glad og lykkelig. Intet er mig fjernere enn å
-ville pålegge dig noen tvang eller å plage dig. Vet du
-ikke det?»
-«Det har jeg jo aldri klaget over,» svarte hun kort.
-«Jeg er ikke skinnsyk, Constance, vil ikke være det,
-dertil kjenner jeg dig for godt. Men andre dømmer an
-derledes.»
-«Sladder og snakk kan ingen hytte sig for
-det bør
-man ikke bry sig om.» Hun trakk hånden til sig.
-«Sånn gjør du alltid, Constance; planmessig undviker
-du enhver samtale med mig. Den fjernhet som hersker
-imellem oss, piner mig mer enn alt annet.»
-Hun støttet albuen på bordet og betraktet sin høire
-hands negler, som hun holdt like op til sine øine.
-«Det er ingen fortrolighet mellem oss,» vedblev Lorck
-
-282
-
-Constance Ring
-
-sørgmodig, «ingen glede i forholdet, du har aldri noe å
-dele med mig, vi går hver vår vei.»
-«Det sa jeg dig jo dengang nede i Lausanne, at med
-gleden var det forbi, iallfall for min del,» svarte hun ro
-lig, uten å flytte øinene fra sine negler.
-Det kom et smertelig uttrykk på hans ansikt.
-«Du må ikke være så hard, Constance,
-jeg går og
-lenges efter dig,» bad han inntrengende.
-«Jeg kan ikke gjøre for det,» svarte hun mørkt, «hvad
-der er så, det er.»
-Han følte plutselig et raseri mot henne. Hvor elendig
-hjerteløs og hevngjerrig hun var. All hans ømhet og
-kjærlighet slang hun fra sig, trådte den i støvet, skred
-over med kolde miner og smilende leber. Hans trofast
-het ringeaktet hun; hun så den ikke; hans møie og ær
-lige streben for å vinne henne var spilt. Hennes venn
-skap for Meier, alt hun gjorde, var en eneste fortsatt hån
-mot ham, han, som gikk og elsket henne.
-«Din opførsel er oprørende!» sa han nesten skrikende.
-«Hvis du ikke kan tøile ditt onde sinn, så er det bedre du
-tar livet av dig.»
-Med et kort rykk i nakken kastet hun hodet tilbake og
-så på ham med et sky og forskremt blikk. Det kom in
-gen lyd, men allikevel var det Lorck, som om hun gav
-et skrik.
-Hun reiste sig op og gikk mot døren. På terskelen blev
-hun stående og vendte hodet om imot ham. Det lå et is
-koldt smil over hennes leber, og øinene stakk så be
-synderlig. «Jeg kunde jo løpe bort med en elsker iste
-denfor å drepe mig; det var også en utvei.» Hun talte
-langsomt og rolig.
-Det var Lorck, som om han blev rammet bakfrå av et
-hugg. Blodet for op i hodet på ham, og årene i pannen
-svulmet. Det varte litt før han fikk mælet op.
-«Du taler avsindig,» sa han. «Sett dig ned og kom til
-ro; du kan ikke legge dig i den sinnstilstand.» Han gikk
-et skritt imot henne.
-
-Constance Ring
-
-283
-
-Hun gled lydløst over terskelen og lukket døren ef
-ter sig.
-Lorck blev lenge sittende, et bytte for mangeartede,
-motstridende følelser. Hvad skulde han gjøre? Forsøke
-å vekke hennes skinnsyke? Hvem skulde han bruke til
-øiemedet? Kanskje det kunde tilby sig noe på karne
-valet i morgen. Uff nei, han orket det ikke, han var for
-trett av alt slikt. Og dessuten
-hun vilde sannsynligvis
-ikke legge merke til det engang.
-Så vandret hans tanker tilbake til gamle dager, den
-gang han hadde Kristine, hun, som hadde lagt en grense
-los, ydmyk, althengivende kjærlighet for hans fot, som
-var kommet og gått på hans minste vink og hadde tatt
-alt som en nåde av hans hand. Det hadde dog vært
-skjønnhet og glede i forholdet til henne. En sådan kjær
-lighet var en skatt i en manns liv, og kanskje var det en
-lov, at den blev ikke to ganger det samme menneske til
-del. Han hadde kastet den fra sig for å vinne Constance,
-denne kolde, ukjærlige kvinne, som ingen evne hadde til
-å vurdere hvad han gav henne. Det var altså blitt hans
-lodd; han gikk omkring som en hjemløs mann; for
-smådd av henne, den eneste han brydde sig om, den han
-hadde bundet sitt liv og sin fremtid til. Så tenkte han
-på, hvad Kristine måtte ha lidt, og blev så sår om hjer
-tet. Den arme, arme pike; på sine kne kunde han ha
-bedt henne om tilgivelse; hvis han noensinne traff henne,
-vilde han gjøre det. Han spurte sig seiv om han kunde
-tenke sig muligheten av å ønske alt gjort om igjen, med
-Kristine som elskerinne, hun bundet, han fri . . . Men
-nei, det hadde jo ikke vært sann tilfredsstillelse i det;
-han var gått omkring som en villsom mann. Men hvis
-han nu hadde ektet Kristine
-hun hadde hatt betingel
-sen for å forstå hans fortid, hennes egen var jo av samme
-art, og likhet på dette punkt var visstnok av stor be
-tydning; hun visste, hvad alt det var verdt, og kunde
-skjelne mellem virkelig kjærlighet og en blott og bar san
-
-284
-
-Constance Bing
-
-selig forbindelse. Det var det, Constance manglet evne
-til, og det var blitt en ulykke for dem begge. Men nei,
-nei, ;ekte Kristine, en pike som intet annet hadde å. hy
-ham enn sin kjærlighet, en pike som i ingen henseende
-var hans jevnbyrdige! Og nu især, da han hadde vært
-elsket av Constance, - det var det høieste livet kunde
-by ham, og det var hans forbannelse at han aldri kunde
-glemme den lykke hennes kjærlighet hadde skjenket
-ham
-Og nu skulde han ha tapt den . . . tapt
-den
-han stønnet høit —• umulig!
-det kunde ikke
-være
-Constance lå forlengst i sin seng; hun jog inntrykket
-av optrinet mellem henne og Lorck fra sig og lukket øi
-nene. Hun tenkte på det øieblikk Meier hadde trykket
-henne til sitt bryst, og hun følte hans leber dypt nede på
-sin hals. Hun levde det om og om igjen, og hver gang
-var det som om hun løftedes på en bølge, mistet pusten
-og blev borte i svimmelhet. Til sist falt hun i søvn og
-drømte at hun og Meier vandret sammen ien deilig have
-tett omslynget, og at hun kjente hans kyss og varme
-ande på sitt kinn.
-Da Lorck klokken tre om natten gikk til sengs, sov
-hun trygt og fast. Han var stille og varsom for ikke å
-vekke henne.
-Den neste dag lot Constance som om intet var hendt,
-og Lorck, som angret sine voldsomme ord, mottok still
-tiende det forlik hun således bød ham.
-I vognen på veien til karnevalet spurte Lorck Con
-stance om hun vilde gi ham første dans, og fikk så vite
-at hun hadde lovet Meier den. Han bet skuffelsen i sig
-og lot som ingenting.
-Constance danset hver eneste dans. Lorck forsøkte å
-holde øie med henne, men kunde allikevel ikke kontrol
-lere hvem hennes kavalerer var. Han så henne hvirvle
-avsted med en spansk grande, en neapolitansk fisker
-gutt og en kobberrød indianer. Så var det med noen
-
-Constance Bing
-
-285
-
-sorte dominoer. I en av dem visste han at Meier stakk.
-Han kjedet og ergret sig og ventet lengselsfullt på at det
-skulde være forbi. Endelig kom demaskeringen, og
-souperen begynte. Det var anrettet på små bord i en
-rekke av grotter og løvhytter, som løp på begge sider av
-den som assyrisk slottshall dekorerte dansesal, skilt fra
-denne ved forheng av persiske tepper. Lorck skyllet
-masser av champagne i sig for å komme i stemning, men
-forgjeves. De spiste sammen med Meier og Hansens.
-Marie var spansk fiskerpike. Leende og blussende av
-glede og champagne engagerte hun Lorck til første dans
-efter bordet. Han støtte sitt glass mot hennes og takket
-smilende, men hemmelig var han rasende, for denne
-dans hadde han vært bestemt på å ville danse med Con
-stance.
-«Så engagerer jeg Dem, Constance, det går altså op i
-op,» sa Hansen og hevet sitt glass for å drikke med
-henne.
-«Takk, jeg er optatt,» svarte hun. «Der kommer min
-kavaler.»
-Hun pekte på en skorstensfeier, som bukket for henne
-og førte henne bort.
-«Men har De ikke en annen dans?» ropte Hansen efter
-henne.
-Hun så på sin balliste. «Neste franchise,» svarte hun.
-Han takket og slo ut med hånden. Constance blev
-borte i vrimmelen.
-Hun var i en oprømt stemning, og hun tenkte med fryd
-på at Meier skulde se hvor fetert hun var, og samtidig
-vite at det var ingen uten ham hun brydde sig om.
-Men Meier led alle skinnsykens kvaler. Det var ham
-en tortur å se Constance danse avsted munter og smi
-lende i disse mannfolks armer; han bestilte ikke annet
-enn å følge henne som hennes skygge.
-Skorstensfeieren var en av byens mest kjente balløver.
-Constance hadde hyppig truffet sammen med ham den
-
-286
-
-Constance Ring
-
-siste vinter. Det var en vals de danset. Han holdt henne
-så tett op til sig at hun knapt kunde puste og hvisket
-forelskede ord i hennes øre, som hun hverken enset eller
-hørte. Han tok hennes taushet for opmuntring og plut
-selig bøide han sig ned og kysset henne lynsnart på
-skulderen.
-«Fy skam Dem,» ropte Constance, «hvor kan De våge!
-Hold op, jeg vil ikke mer.»
-Han blev ved å danse. «Er De virkelig så streng, frue,»
-hvisket han. «Det duer ikke, dydig og deilig på én gang,
-det er umulig.»
-«Slipp mig, hører De,
-jeg vil ikke danse med Dem!»
-sa hun harm og stridde imot.
-Han førte henne til en sofa, bukket og forlot henne.
-I samme øieblikk stod Meier ved hennes side.
-«Å, er du der, Gud skje lov!» sa Constance glad, «den
-uforskammede fyr, du skulde bare vite hvor nærgående
-han var.»
-«Du så dog ut til å befinne dig særdeles vel sammen
-med ham. Hvorfor holdt dere op å danse?»
-Hun stirret på ham, forbauset over hans stemme og
-mine.
-«Snakk,» svarte hun. «Hvor skal jeg få et glass sel
-ters fra?»
-«Jeg skal hente din kavaler, foråt han kan skaffe dig
-det.»
-«Nei, men Harald da!»
-«En dame som lar sig kysse på halsen av fremmede
-herrer, klær det ille å late indignert.»
-Constance reiste sig og gikk nedover gulvet.
-Meier fulgte efter. «Hvor vil du hen?» spurte han.
-«Opsøke min mann for å dra hjem,» svarte hun kort
-og skyndte sig avsted.
-«Ta min arm,» bad han.
-«Nei, jeg vil ikke.»
-«Er du sint, Constance?»
-
-Constance Ring
-
-287
-
-«Jeg vil hjem,» sa hun avvisende.
-«Constance, gi mig din arm, jeg må tale med dig.»
-Hans tone var bønnlig.
-«For at du kan fornærme mig mer?» Hennes stemme
-dirret i gråt.
-«Tilgi mig, jeg er gal, vanvittig; ta min arm, hører
-du!»
-«Nei, jeg vil ikke,» svarte hun trossig og blev ved å gå.
-«Ikke? godt, så går jeg, og du ser mig aldri mer.» Han
-gjorde høire om.
-Hun ilte efter ham og stakk sin arm i hans. Han førte
-henne op på galleriet, som var inndelt i små, terrasse
-formige avlukker, som skulde førestille hengende haver.
-I det fjerneste tok de plass på en løibenk. De var temme
-lig alene; dansen gikk for sig der nede, og de gamle da
-mer, som satt ovenpå og så på, hadde valgt de steder
-som gav den beste utsikt.
-«Vær ikke sint, Constance, jeg var rent forstyrret,»
-begynte Meier, «jeg har hatt det så ondt i hele aften, for
-jeg kan ikke tåle å se dig fare avsted med disse vemme
-lige fyrene
-bare at de rører ved dig er en besudling.»
-«Så danser jeg ikke før siste dans med dig —» svarte
-hun og trykket sakte hans hand.
-«Takk, du elskede,» hvisket han.
-«For når du går og gremmer dig over det, har jeg in
-gen fornøielse av det •— det forstår du jo nok,» vedblev
-hun.
-«Hvor du er søt og god, Constance.» Han trykket sitt
-ansikt mot hennes skulder.
-«Det er, fordi du er mig så kjær, Harald,» sa hun al
-vorlig og smøg sig inn til ham.
-Det kom noen. De for fra hverandre; det var en op
-varter. Constance bad om selters, som de kort efter fikk.
-De blev sittende der oppe; den ene dans klappedes av
-efter den annen uten at de la merke til det.
-«Skynd dig, la oss gå ned,» sa Constance med ett eng-
-
-288
-
-Constance Ring
-
-stelig og grep om Meiers arm. «Der går Lorck og leter
-efter mig.»
-«Hvor?» spurte han.
-Hun pekte på det motsatte galleri, og de skyndte sig
-ned før Lorck hadde fått øie på dem.
-Det blev spilt op til siste dans, som Constance og Meier
-danset sammen.
-Innen de skiltes, spurte Meier om når de skulde sees.
-«Kom så snart du kan, Harald,» hvisket hun.
-På vei en hjem vilde Lorck vite hvor Constance var
-blitt av; han hadde lett efter henne alle vegne.
-Hun svarte, at hun hadde vært trett og sittet stille en
-stund.
-«Hvor henne?» spurte han.
-«Oppe på galleriet.»
-«Din opførsel har vært under all kritikk. Hansen, som
-du hadde lovet francaisen, gikk og spurte efter dig, men
-jeg var naturligvis den, som minst av alle kunde gi op
-lysning om dig. Hvad bestilte du der oppe?»
-«Drakk selters.»
-«Hvem var din kavaler?»
-«Meier,» sa hun kort og trossig.
-Han løftet en knyttet hand imot henne. Hun vek til
-side og trykket sig tett inn i vogn ens hjørne.
-Tøite,» sa han og mumlet en ed mellem tennene. Så
-lot han hånden synke og såtte sig hardt tilbake.
-XXXII.
-Det var gått en måneds tid. Forholdet mellem Con
-stance og Meier var ikke trådt inn i noen ny fase. Dagen
-efter karnevalet, da han var kommet der op, hadde hun
-vært forvirret og tilbakeholdende og søkt å klare situa
-sjonen ved å tale ustanselig om alt og ingenting. Så var
-Lorck trådt inn, og da han mot sedvane så ut til å ville
-slå sig til ro i dagligstuen, hadde Meier fortrukket.
-
-Constance Ring
-
-289
-
-Og på lignende vis var det gått ham bestandig siden.
-En uheldig stjerne syntes å hvile over hans besøk. En
-ten var det noen, når han kom, eller Constance var ute,
-eller Lorck var til stede. Et hemmelig handtrykk, et ta
-lende blikk, en arm om hennes liv et kort sekund, stjålet
-ved tilfellets hjelp, var alt som var foregått mellem dem.
-Meier gikk i en tilstand av lidelse og spenning.
-Hver dag var han viss på at noe måtte skje, og stadig
-vekk skjedde det intet. Han ventet et brev fra henne;
-hun risikerte jo intet ved å skrive, mens han derimot
-ikke torde våge det.
-Hun måtte dog ha noe å si ham, et møte å foreslå, en
-avtale å treffe. Nu siden hun hadde hvilt i hans armer og
-besvart hans kyss, var det ikke lenger noen skranke
-mellem dem. Deres gjensidige kjærlighet gav dem en
-uendelig, uklanderlig rett. Hvorfor talte hun så ikke?
-Å leve videre uten klarhet over de ytre former for et så
-intimt forhold, var utålelig. Og så led han under det at
-Constance kunde ta saken så rolig, kunde være snakk
-som og smilende som ellers, kunde se ut, som om det
-hele bare flyktig angikk henne. Han befant sig i en sta
-dig nervøs ophisselse, for i været ved den minste uven
-tede lyd, kunde plutselig skifte farve, tape appetitten og
-hadde søvnløse netter.
-Det var en av de siste dager i april. Meier var ferdig
-med sine eftermiddagstimer og stod nu i sin dagligstue
-foran vinduet med tommelfingrene stukket inn i vestens
-armhuler.
-Det banket på døren.
-«Kom inn!» ropte han uten å vende sig
-En ung, blond pike med sort vårjakke og grå filthatt,
-besatt med blå fløielspynt, kom fryktsomt over terske
-len. Hun bøide overkroppen en smule fremover, som
-når man skal over en grøft og er redd for å falle, og så
-sig om i stuen med et hurtig blikk. Så lukket hun døren
-med en trygg og glad mine som efter en overstått fare.
-19
-
-Amalie Skram. I.
-
-290
-
-Constance Ring
-
-«De kan legge vasken inn på sengen,» sa Meier frem
-deles uten å vende sig.
-Hun holdt hånden for munnen for å tvinge latteren
-tilbake og gikk på tåspissene med et ansikt, hvori hvert
-trekk sitret av tilbaketrengt lystighet, bort til Meier,
-stakk sin hand under hans arm, dreide sig med en lyn
-snar bevegelse inn til ham og kysset ham midt på mun
-nen, idet hun brøt ut i en overgiven latter.
-«Hvad for noe! er det dig, Emma? jeg trodde det var
-vaskerkonen, som jeg venter på.» Det var et halvt over
-rasket, halvt misfornøiet tonefall i stemmen.
-Hun lo ikke mer. «Kommer jeg übeleilig?» spurte hun
-og så fryktsomt forskende på ham.
-«Opriktig talt,
-jeg skal ut.»
-«Men du har da vel ikke slikt forferdelig hastverk,
-vel?» hun la bønnlig sitt ansikt til hans kinn.
-«Jeg trodde du satt ute i disse dager?»
-«Det gjør jeg også. Ja, det vil si, jeg skulde vært hos
-fru Lorck, men så tok jeg mig fri for å komme ned til
-dig. Jeg lengtes så rasende efter dig,» vedblev hun inn
-smigrende, «det er jo nesten en uke siden jeg var her.
-Jeg tar tøiet av, kan jeg ikke?» Hun la hodet på skjeve
-og så bedende på ham.
-«Jeg har virkelig ikke lang tid å rutte med,»
-han
-trakk op sitt ur.
-«Hvorfor er du ikke glad for jeg kommer? Det er stygt
-av dig. Et kyss vil du da vel i det minste gi mig?» Hun
-omfavnet ham heftig og kysset ham utallige ganger.
-«Så, så, så —» mumlet han.
-Men hun knuget sig stedse inderligere inn til ham; så
-slo han armene om henne og gjengjeldte hennes kjær
-tegn.
-«Tok du nøkkelen av entrédøren?»
-Hun holdt den smilende op for ham.
-En times tid senere stod Meier i skjorteermer ved vin
-duet og børstet sitt hår og sin knebelsbart med et speil i
-
-Constance Ring
-
-291
-
-hånden. Han betraktet sig omhyggelig, vendte og dreide
-ansiktet, kastet hodet tilbake og til siden, undersøkte
-sine tenner og gjorde tilsist en grimase til sig seiv. Derpå
-pusset han sine negler og åpnet begge vinduene. De vendte
-mot vest; ettermiddagssolen stod og stekte inn, og lut
-ten var tung og lummer. Han skar spissen av en sigar
-og falt så plutselig i tanker ved vinduet med blikket på
-en gullregn og noen syrintrær, som stod foran gjenbo
-huset i en liten innhegning, myldrende fulle av briste
-ferdige knopper. Han husket så tydelig, hvor bare og
-nakne de hadde vært, da Emma fulgte med ham op før
-ste gang, nei ikke første, for det hadde vært sent på afte
-nen, men den neste, da hun var kommet ved firetiden.
-Kort efter slentret han opover Pilestredet. Han vilde
-til Constance. Nu måtte Lorck være ute i praksis, og så
-skulde han tvinge henne til en ordentlig samtale.
-Det kom en sporvogn forbi; han tenkte et øieblikk på
-å stige op, men fant det bedre å gå for å få tid til å ordne
-sine tanker og forberede sig på hvad han vilde si. Men
-det lykkedes ikke; han kom aldri lenger enn til at han
-stod foran henne og fikk fatt i hennes hand. Så begynte
-hjertet å banke og blodet å suse for ørene, og så gjorde
-han det hele om igjen. -—• —Lorcks hadde leid et landsted for sommeren ute på
-Ladegårdsøen. Da været var så smukt og mildt, hadde
-de tenkt å være utflyttet allerede til første mai. Con
-stance vilde ta der ut litt i forveien for å henge op gar
-diner og undersøke hvad eieren, en grosserer, som lå i
-utlandet med familie, hadde efterlatt av møbler og hus
-geråd, og for å gi gartneren anvisning på hvad han
-skulde gjøre med haven.
-Constance hadde brukt dagen til å ordne de saker hun
-og Hanne stuepike skulde ha med sig. De hadde fått fer
-digpakket to store kasser med dekketøi og sengelinnet;
-innimellem hadde de stuvet ned en del vinflasker, og
-øverst lå de nystrøkne gardiner. Nu var hun gått inn i
-
-292
-
-Constance Ring
-
-soveværelset for å gjøre den Ulle håndvadsekk med reise
-toalett i stand. De skulde bli der ute et par dager, og de
-skulde avsted med toget den neste morgen klokken 9.
-Hele ettermiddagen hadde hun tenkt at Meier vilde
-komme, og samtidig med en hemmelig gysen nesten
-ønsket det motsatte. Nu, da tiden var gått uten å bringe
-ham, blev hun utålmodig og kunde ikke begripe hvorfor
-han uteblev. Var han kjølnet i sine følelser for henne?
-Ånei! Hun hadde følt elskovens feber i hvert av hans
-andedrett, i hvert eneste blikk siden den aften på karne
-valet. Det var da at han hadde tatt henne i besiddelse.
-Hun visste at hun var hans; det var denne dumme, un
-derlige fryktaktighet, som hadde bestemt hennes vesen
-og adferd i mellemtiden. Denne skrekk for å være en
-utro hustru, som satt henne så fast i blodet . . . ekte
-skapsbrudd . . . Hor.
-Uff, hvad vilde hun ta slike
-stygge ord i sin munn for! Det var andre betegnelser,
-som passet bedre på dette. «En kvinne tilhører bare den
-mann hun elsker,» stod det hos fru Gyllembourg. Og
-seiv om . . . Sett nu, at Lorck var blitt forelsket i en
-annen, som var villig. Vilde han kanskje ha betenkt
-sig? Ikke et sekund heller,
-ikke han, ikke noen av
-alle de ektemenn hun kjente. Hvorfor skulde da en
-kvinne ha alle disse skrupler? Like for like, det var li
-vets eneste gyldige prinsipp.
-Men det var også noe annet som haket sig fast i henne.
-I disse uker siden karnevalet hadde Lorck vært så be
-synderlig rørende. Da han om morgenen efter ballet
-hadde bedt henne glemme hans heslige utbrudd i vognen
-om aftenen, hadde han sett så hjertebedrøvet ut. Da hun
-svarte, at hun slett ikke tenkte på det mer, tok han hen
-nes hode mellem sine hender, kysset henne på håret og
-sa: «Constance, min egen Constance, vokt dig for å gjøre
-dig seiv skade.» Hans stemme hadde hatt en klang, som
-hun hadde så vanskelig for å få ut av sitt øre. Og siden
-mange ganger hadde han sittet og betraktet henne med
-
-Constance Ring
-
-293
-
-et blikk, som det gikk henne til hjertet å minnes. Det
-var så ømt, så smertelig, så tålmodig. Når hun møtte
-hans øine i sådanne øieblikk, stakk det i henne, og hun
-syntes hun følte anger.
-Men hvad kunde det nytte å angre. Hun kunde jo ikke
-gjøre for at hennes kjærlighet var blitt borte for henne.
-Det, som var skjedd, måtte så være, og det, hun hadde
-gjort, kunde hun ikke latt være, ikke for sitt livs frelses
-skyld. Hvorledes hadde hun ikke stridt imot, hvor lang
-somt var det ikke gått. Hun hadde først gitt efter, da
-noe, hun ikke kunde råde med, hadde tatt makten fra
-henne. Så var det jo meningsløst å gruble og sørge.
-Hanne stuepike stakk hodet inn.
-«Hr. Meier er her og spør efter fruen.»
-«Jeg kommer straks,» svarte Constance og vendte sig
-raskt bort, foråt piken ikke skulde se hennes rødme.
-Hun lukket øinene, la hodet tilbake og pustet dypt. Så
-låste hun vadsekken med skjelvende fingrer, rettet på
-håret med et åndsfraværende blikk og gikk inn til ham.
-Meier stod med ryggen til døren og syntes fordypet i
-et litografi på veggen. Han vendte sig hurtig om og gikk
-imot henne med fremstrakte hender. Det slo Constance
-at han så lidende ut. Øinene hadde den grøtete glans,
-som er tegn på åndelig overanstrengelse eller lang li
-delse, lebene var tørre, og hodet så hett ut.
-«Har du det ikke godt?» spurte hun deltagende og så
-ømt på ham.
-Han tok henne om begge handledd. «Borte fra dig har
-jeg det aldri godt,» svarte han sakte og drog henne til sig.
-Hans blikk var så underlig sammensatt, bønnlig, kjær
-lig, hjelpeløst og tillitsfullt på én og samme gang. Hun
-fikk lyst til å kjæle for ham som for et ganske lite
-barn.
-Han hadde tenkt å gjøre henne bebreidelser, å avfordre
-henne en forklaring, men i det samme nu, hun stod så
-mild og god foran ham, var hans hensikt glemt.
-
-294
-
-Constance Ring
-
-«Hvor deilig at jeg traff dig og at du er alene,» hvisket
-han. «La oss sette oss.»
-Han trakk henne blidt ned på sofaen og la armen om
-hennes liv. En stille henrykkelse påkom Constance. Hen
-nes hode gled bort på hans skulder. Han grep om henne
-med den annen arm og fikk henne dreid om, så hun lå
-tett inn til ham og vendte ansiktet op imot ham. Så
-bøide han sig ned over henne og kysset henne.
-Da han gikk fra henne, hadde de avtalt at han skulde
-besøke henne på landstedet neste aften, hvor de vilde
-være alene og uforstyrret. Svimmel av lykke kom Meier
-hjem.
-Den følgende dag var det strålende solskinn med en
-mild, sydlig bris. Alle vann- og sølepytter, som det om
-natten hadde vært rimfrost på, var optødd i solvarmen,
-og overalt, hvor det var en smule helling rislet små og
-store, synlige og usynlige bekkedrag avsted.
-Formiddagen var gått, og ute på Løkken var Constance
-og piken ikke blitt ferdig med å henge gardiner op i de
-tre værelser, som vendte mot haven. Hanne stuepike
-hadde aldri sett fruen så glemsom og tutlet. Fire ganger
-hadde de sprettet gardinene fra galleriene, fordi mønste
-ret vendte op ned, eller vrangen var kommet ut. Lange
-stunder gikk med å søke efter alt hvad de skulde bruke,
-for når fruen bare et øieblikk hadde hatt en gjenstand
-mellem hendene, var den forlagt på de mest forkjærte
-steder. Det gikk heller ikke med å bringe møblene i or
-den, for det, som skulde være i spisestuen, blev av fruen
-beordret satt i havestuen og omvendt, og så vant Hanne
-stuepike og hjelpekonen ikke mer enn å gå og gjøre all
-ting om igjen. Til sist syntes piken at de bare gikk i
-veien, og så sendte hun konen ned for å feie i kjelleren
-og såtte sig seiv ute i kjøkkenet og sydde på sin kjole
-som var revnet i sømmen.
-Gartneren kom og sa at han ikke visste hvad han
-skulde ta sig til i haven. Når han spurte fruen om, hvor
-
-Constance Ring
-
-295
-
-sviblene skulde settes, svarte hun, at hun kom straks,
-og så kom hun allikevel ikke, og sånn var det gått hele
-dagen. Hanne bød ham en kopp kaffe og smørbrød, som
-han nød sittende på kjøkkenbordet.
-«Ja, Gud vet hvad som går av fruen i dag,» mumlet
-Hanne, idet hun puttet et stykke sukker i munnen og
-helte den rykende kaffe på underkoppen.
-Gartneren svarte ikke noe til dette. Han stoppet snad
-den, tendte den borte ved komfyren og så på sitt ur.
-«Jeg går like godt bort til konsulens og planter au
-rikler,» sa han. «Spør fruen efter mig, så er jeg ikke
-lenger av veien enn at De kan rope over til mig.»
-Han slo sin rundpullede filthatt, som var full av jord
-flekker, mot kneet, for å få av den løse muld, såtte den
-på og gikk med takk for kaffe og et nikk til farvel.
-Constance var gått ovenpå. I et kammer med skrått
-panel ved siden av det store soveværelse, som hadde al
-tan til haven, satt hun på en kasse foroverbøiet med al
-buene på knærne og hendene for ansiktet. Hun hadde
-tilbragt en nesten søvnløs natt og var stått tidlig op. Med
-feberaktig hast jaget hun efter å komme avsted og hadde
-vært på stasjonen et kvarter for tidlig. Tanken om stev
-nemøtet hadde ganske behersket henne. Hun hadde vært
-et offer for de mest motstridende stemninger og hadde
-lidt av en nagende engstelighet og et trykk for brystet,
-som av og til blev så sterkt at hun måtte ynke sig høit.
-Og alt imellem steg det henne til hodet som en beruselse
-at hun i aften skulde ha hans armer om sitt liv, hans
-leber på sin munn; men hver gang var det kommet en
-gysen over henne og hun syntes, hun hadde sett en av
-grunn for sin fot.
-Nu satt hun der oppe i kammeret, og efter hvert som
-timene gikk, forandredes hennes uro til angst, som steg
-for hvert minutt. Hvordan vilde hun være til sinns i
-morgen tidlig? Og når hun traff Lorck, og han ingen
-ting ante, men trodde henne så vel, og lengtet efter et
-
-296
-
-Constance Ring
-
-kjærlig ord, et frivillig kjærtegn. Hun knep øinene sam
-men og vendte hodet til siden. Det var dog en oprørende
-urett imot ham, han, som hadde elsket henne så ufor
-anderlig trofast hele tiden, siden hun blev hans hustru,
-som, det var hun sikker på, ikke i sine innerste tanker
-hadde vært henne utro. Bare hun torde tro at han hadde
-sveket henne, men det var det ingen skygge av rimelighet
-for. Dog, hun elsket ham ikke, det kunde hun jo ikke
-gjøre for, hennes kjærlighet tilhørte en annen. Ja, var
-hun viss på at det ingen mulighets råd var for å la være,
-hvad hun nu stod i begrep med å gjøre? Hun måtte til
-stå at hun kunde la være. Hun torde ikke påstå for sig
-seiv at hun vilde dø av å la ham fare, og det var det som
-måtte til, hvis hun for sig seiv skulde kunne forsvare at
-hun gav sig hen til ham . . . Hvis Lorck hadde ant,
-hvad hun hadde fore, vilde han være kommet for å
-myrde henne . . . Den blodige tort, hun beredte ham
-. . . Men nu var det for sent å tre tilbake, og dess
-uten
-. Hun hadde jo allerede så grundig forrådt
-ham i sitt hjerte
-dette mer eller mindre gjorde hver
-ken fra eller til.
-Nu var klokken tre; klokken ti vilde Meier være der;
-de hadde avtalt at han skulde gå bakenom Løkken til
-skogveien, hvor hun skulde møte ham. Så kunde de gå
-inn gjennem verandadøren, når lyset var slukket i kjøk
-kenet.
-«I aften, i aften —» gjentok hun så lenge, til hun blev
-redd for sin egen stemme. Hun for op og gikk frem og
-tilbake; men det var så kort et stykke vei å gå på at hun
-blev svimmel av de idelige vendinger; så såtte hun sig
-ned igjen på kassen, trakk sitt ur frem og gav sig til å
-telle på skiven. Hun følte sig som et fortapt menneske,
-og det påkom henne med ett en rasende drift til å bryte
-ut, flykte, løpe, pile avsted som et forfulgt villdyr. Men
-hun vred sine hender og jamret: «For sent, umulig
-hvor hen —». Plutselig slo hun den flate hand mot sin
-
-Constance Ring
-
-297
-
-panne. «Hvorfor umulig?» sa hun til sig seiv. Og som
-det demrende skjær av det første daggry på en kullsort
-himmel, således glimtet det frem i hennes forestilling at
-hun ennu kunde redde sig. Hun tok sig med begge hen
-der om hodet, bøide overkroppen fremover som en der
-stirrer og lytter, og så talte hun med sig seiv, hviskende,
-avbrutt, med en lyd i stemmen som hos et barn, som ef
-ter overstått straff ber godt for sig og lover sin mor å
-være snild pike. Så rettet hun sig op med et rykk, kastet
-hatt og kåpe på og løp ned over trappene.
-I døren møtte hun Hanne, som spurte om fruen skulde
-med toget.
-«Ja,» svarte hun skyndsomt. «Jeg må inn igjen. De
-får ordne, hvad De seiv kan finne på.»
-«Og ligge her alene i natt? Det tør jeg ikke, frue.»
-«Så reis inn, når De er ferdig
-det må De gjerne.»
-«Ja, for her farer så mange slags fanter omkring
-.
-Men vil fruen ikke ha noe å spise eller drikke kaffe i det
-minste?
-Det er et helt kvarter til toget kommer.»
-«Jo, gi mig litt, men hurtig, la mig få det her.» Con
-stance fulgte efter piken inn i kjøkkenet. Hun følte sig
-plutselig suiten og nøt stående hvad Hanne tok frem av
-matkurven og såtte for henne. Tilsist drakk hun et stort
-glass rødvin. Så hørte hun toget pipe, sprang avsted og
-såtte sig inn i kupeen.
-Hun vilde tale med Lorck. Klokken fem var hans mot
-tagelsestid forbi; når hun tok en drosje, vilde hun være
-der innen han gikk i praksis. Hun vilde fortelle ham
-alt; så vilde hun styrte sig om hans hals, si ham at nu
-var tiden kommet, da det var henne, som lengtet tilbake
-til ham, at hun vilde prøve på å komme ham så nær som
-i den første lykkelige tid, be ham glemme og tilgi, hvis
-han kunde, all den fortred hun hadde gjort ham, legge
-sitt hode til hans bryst og si ham at det var hennes rette,
-hennes eneste hvilested. Hun blev så rørt over det bil
-lede hun mante frem at øinene uavladelig løp over av
-
-298
-
-Constance Bing
-
-tårer; og hun følte sig så glad og lettet om hjertet. Fre
-den drog inn i hennes pinte sinn.
-Klokken halv fem var hun i Kristiania og ti minut
-ter før fem steg hun op trappene i sitt hjem. Hun lukket
-seiv op og gikk uten å støte på noen inn i soveværelset.
-Her kastet hun overtøiet på sengen, vasket sine hender
-og listet sig forsiktig som en tyv ut av stuen. Mellem
-soveværelset og Lorcks studerværelse var det en noen
-skritt bred mellemgang. Oprinnelig hadde dette værelse
-vært i forbindelse med gangen, men Lorck hadde latt
-anbringe en tapetdør for å slippe å gå omveien gjennem
-spisestuen til sine værelser. Mottagelsesværelset lå mel
-lem studerværelset og venteværelset, som så atter støtte
-til spisestuen.
-Constance gikk til tapetdøren; nøkkelen satt i på yt
-tersiden; Lorck var gått derigjennem klokken fire. Snart
-vilde han være ferdig, og så kom han denne vei til sove
-værelset for å gjøre en smule toalett innen han gikk ut.
-Hun vilde sitte i studerværelset når han kom. Så over
-rasket som han vilde bli, og glad! Hun hørte det tone
-fall hvormed han vilde si: «Men Constance, er du alt
-kommet tilbake?» Med bankende hjerte skjøv hun do
-ren op
-den gav ingen lyd
-og trådte sakte inn. Do
-ren til mottagelsesværelset stod på klem. Hun hørte det
-var noen hos ham; det måtte være den siste for i dag.
-XXXIII.
-Lorck hadde ekspedert fem patienter, to tjenestepiker,
-en ung dame, som hadde ørebyld, og to mannspersoner,
-av hvilke den siste var en firskåren, brunbarket sjømann
-med en mengde tatoveringer på hendene. Da Lorck var
-blitt ferdig med ham, trakk han op sitt ur og så at det
-ennu var fem minutter tilbake. Idet sjømannen gikk
-over terskelen ropte Lorck: «Den neste, men så ikke
-flere i dag!»
-
-Constance Ring
-
-299
-
-Det kom en kvinneskikkelse inn, som hadde slik un
-derlig møie med å få døren lukket efter sig. Hun gikk
-nølende noen skritt og blev usikker stående. Hun var
-middelhøi og slank med et svært, mørkt hår, gråaktige,
-mandelformede øine, en kort, bred nese og en fyldig,
-godtformet munn, som vilde vært smukk, hvis ikke hu
-den omkring lebene hadde vært så besynderlig strammet.
-Hennes drakt var nett og tarvelig, et sort og hvitrutet
-kjoleskjørt, lagt i brede plisséfolder, et sort overstykke
-av fint klæde og en hatt av samme farve med en hvit,
-stiv fjær. Hun var meget blek; andedrettet gikk hurtig,
-og situasjonen syntes å være henne i høi grad pinlig.
-«Værgod kom nærmere,» sa Lorck, som satt og skrev
-i en notisbok.
-Men hun rørte sig ikke.
-«Værsgod, værsgod,» blev han ved og pekte i retning
-av lenestolen ved hans skrivebord. Så la han trekkpapir
-over det skrevne, og idet han strøk over det med tverr
-siden av sin høire hand, dreide han hodet og så på
-henne.
-Med et plutselig sett kastet han sig bakover i stolen og
-spilte øinene op.
-«Kristine, er det mulig!»
-Hun gikk et par skritt og blev atter stående, gjorde så
-et forsøk på å si noe, men opgav det. Så tok hun lomme
-tørklæet frem og holdt det for øinene.
-«Så du er her, Kristine? Du var jo reist til Drammen.»
-«Jeg er vendt tilbake»
-stammet hun.
-«Og nu kommer du hit?» Hans tone lød halvt vemodig,
-halvt misbilligende.
-Hun skottet til ham. Han hadde foldet hendene over
-maven og lot tommelfingrene uavladelig dreie rundt om
-hverandre.
-«Jeg vilde så gjerne tale med Dem.»
-Det kom et uttrykk av rådvillhet og mishag på hans
-ansikt.
-
-300
-
-Constance Ring
-
-«Er det noe jeg kan gjøre for dig? Forresten, Kristine,
-du forstår jo nok at forbi er forbi.»
-Hun blev blussende rød og så atter blek.
-«Det er ikke på den måte —. Tro endelig ikke
-jeg
-vilde bare be om en resept.»
-«Er du syk?»
-Gråten, som hun hele tiden hadde kjempet mot, tok
-nu overhand.
-«Ja,»
-hulket hun.
-«Kom og sett dig, stakkar,» sa nu Lorck delta
-gende, idet han reiste sig. Han tok om henne og trykket
-henne sakte ned i stolen. «La mig så høre, hvad det fei
-ler dig.»
-Kristine tørket sine øine og holdt dem festet på gul
-vet mens hun talte.
-«Jeg er så plaget av matthet og hodepine, likesom den
-gang jeg hadde blekfeber og jeg fikk de jernpiller, De
-husker, men nu har jeg også slike vonde smerter for
-brystet.»
-«Har du hatt det lenge?»
-«Et par måneders tid; i de siste fjorten dager er det
-blitt rent ille.»
-Han følte hennes puls og betraktet henne opmerksomt.
-«Og så sover jeg så dårlig om nettene, at jeg er trettere
-om morgenen, når jeg står op, enn om kvelden, når jeg
-legger mig,» vedblev hun.
-«Har du spurt noen læge før nu?»
-«Nei» —• sa hun, «jeg har vært her ved døren mange
-ganger, men når jeg skulde til å ringe, hadde jeg ikke
-mot.» Hun hevet øinene og så på ham med et übeskrive
-lig rørende uttrykk. «Jeg var så redd, De skulde bli
-sint,» tilføide hun fryktsomt.
-«Hvor kunde du tenke,» sa han åndsfraværende.
-«Men så hadde jeg slik gresselig lyst til å se Dem en
-eneste gang til —» gråten var atter ved å bryte frem,
-
-Constance Ring
-
-301
-
-«_ j a, og til å høre Dem tale, og så var jeg dessuten så
-syk at jeg måtte ha doktor.»
-«Hvor lenge har du vært her i byen?»
-«Siden straks før jul.»
-«Hvorfor blev du ikke i Drammen?»
-«Å, det var for så meget —. Jeg trivdes ikke og kunde
-ikke alltid få arbeid. Når en er ukjent, går det ikke så
-glatt i en liten by
-. Og så blev jeg også uenig med
-min søster, eller rettere sagt med hennes mann —. Ja,
-alt det kom sig nu bare av at han ikke lot mig være i
-fred.»
-«Å, sådan, stakkar,» sa Lorck og ristet medlidende
-på hodet. «Og går det dig bedre nu da?»
-«Ja, her har jeg nok å gjøre, mer enn jeg kan over
-komme
-—. Bare jeg var frisk, men jeg tror det er
-tæring.»
-«Hvor faller du på det, Kristine?»
-«Jo, for med begge mine søstre, som døde av den syk
-dommen, begynte det akkurat slik —. Og så har jeg sør
-get så gresselig.» De siste ord sa hun med neppe hørlig
-stemme, mens hun hurtig visket de tårer bort som rant
-ned over hennes kinn.
-«Hum,» sa Lorck og sukket uvilkårlig. «Stakkars pike.
-Men forresten, tæring kan jeg ikke tro det er tale om.»
-«Jeg vilde slett ikke bli lei om så var.» Hennes tone
-lød med ett frimodig. «Tvert imot, jeg vilde gjerne dø.»
-Lorck betraktet henne ufravendt. Han fant henne i
-grunnen slett ikke forandret; det hadde bare forekom
-met ham så i det første øieblikk. En smule magrere var
-hun kanskje blitt, men det klædde henne egentlig. Hun
-så unektelig søt og nett ut og var sig seiv så lik fra gamle
-dager. Han kunde ikke motstå sin lyst til å klappe hen
-nes kinn.
-«Så du vil ha tæring og være dødssyk, du»
-sa han og
-slo an en halvt kjærtegnende, halvt spøkende tone. Han
-tok henne om haken og ristet hennes ansikt frem og til
-
-302
-
-Constance Ring
-
-bake. «Nei min venn, så lett går det ikke. Tror du, tæ
-ringspatienter kan ha slikt et smilehull?» Han pekte
-med sin finger på det lille runde hull i hennes kinn, som
-var kommet til syne ved hennes motstrebende smil. «Ditt
-gamle, søte smilehull, Kristine,» sa han bløtt.
-«Det hadde mine søstre også,» svarte hun motfallent,
-«ja nesten like til de døde.»
-«Du har ikke mer tæring enn jeg seiv —. Men kom,
-nu skal vi se efter. Jeg må undersøke dig.»
-«Skal jeg knappe op?» spurte hun.
-«Javisst ja, kjolelivet må av og korsettet med, hvis jeg
-skal få noe å vite.»
-Hun hektet brosjen løs og knappet op i brystet. Lorck
-la lytterøret til rette og ventet på at hun skulde bli ferdig.
-Men hvordan det gikk til eller ikke
-plutselig visste
-han ikke annet enn at det var hans gamle Kristine, hans
-veninde, hans kjæreste, som kom og besøkte ham, og
-innen han fikk besinnet sig, stod han og holdt henne i
-armene og kysset hennes varme, bare bryst.
-«Legg den bort»
-sa han og løftet hatten av henne.
-Hun vendte sig fra ham med en avvergende bevegelse.
-Han gikk hurtig over gulvet og låste døren til motta
-gelsesværelset, kom så tilbake og slo armene tett om
-kring henne.
-vil holde av dig som i gamle dager»
-hvisket han . . .
-Constance så det som foregikk. Hun var kommet inn
-i studerværelset kort efter Kristines inntredelse fra mot
-tagelsesværelset og hadde med bankende hjerte tatt plass
-på den ytterste kant av et stolesete.
-Plutselig hørte hun noe, som forekom henne besynder
-lig og bragte henne til å reise sig og gå med listende trin
-over teppet til døren, hvor hun gav sig til å kikke gjen
-nem sprekken.
-Med stive trekk og hvit i ansiktet som et menneske
-som går i søvne, gled hun et par minutter senere ut av
-værelset, lydløst og uhørt som hun var kommet. Rent
-
-Constance Ring
-
-303
-
-mekanisk tok hun tøiet på og snek sig ilferdig ut av hu
-set. Blodet brente i hennes årer, og hun syntes at hun
-uavladelig av all makt ropte på brand; hun kunde ikke
-begripe at man ikke kom styrtende for å slukke. Den
-troløse forræder, som bedrog henne med halvnakne
-fruentimmer i hennes eget hjem og gjorde det så rolig,
-så angerløst, så selvsikkert, med dette lystne smil på sine
-leber! å det smil! Den falske løgner, den utuktige fyr,
-som svek henne, uten kamp eller betenkning, ikke for
-en stor kjærlighets skyld, mens hun . . . Hun vilde ha
-hevn, hevn, om hun så skulde kjøpe den med sitt blod.
-Det sved og brente i hjertet, det stakk og suget for bry
-stet
-. Hvor det vilde svale og kjøle å føle sig hev
-net —. «Svale, svale, svale!» gjentok hun utallige ganger.
-Men han skulde få vite det. Sikkert ja! Ellers var det
-jo ingen hjelp i det — . Hun vilde si ham det seiv med
-en hoverende latter like i hans frekke ansikt —. Nei,
-han skulde overraske henne i Meiers armer på sovevæ
-relset, når han kom sent hjem —. Hun vilde være av
-klædd, han skulde ikke kunne tvile —. Så skulde han se,
-hvorledes han likte det —. «Å lindrende, lindrende!»
-hun sa dette ord så lenge, til tungen kjentes tørr og trett
-av det.
-Hun strøk ned over Karl Johans gate. Kjente ansikter
-passerte forbi som en tåke. Og hun så på dem med strå
-lende øine og bøide, når hun hilste, overkroppen mer
-enn hun pleide, med en elastisk, hurtig bevegelse. De
-hun hilste på vendte sig uvilkårlig om og så efter henne.
-Hun møtte fru Hansen, som stanset og foreslo henne
-å vende om og spasere litt.
-Uten å ville det, drevet av en nervøs trang til å være
-behagelig, gav Constance sig til å gå med henne. Hun
-svarte muntert med raske vendinger og lo overstadig, da
-Marie fortalte om en morsora feiltagelse hun hadde op
-levd i en butikk. Men plutselig brøt hun av.
-«Jeg er gal, som går her,» sa hun. «Jeg skal jo med
-
-304
-
-Constance Ring
-
-jernbanen, adjø med dig!» Og hun slo Marie overgivent
-på skulderen, nikket lystig og for fra henne, før denne
-hadde fått tid til å tilby sitt følge.
-Marie stod stille og så efter henne; hun kunde ikke
-klare for sig seiv, hvorledes det var Constance hadde sett
-ut.
-Og så hadde hun vært så forferdelig smukk; egent
-lig uhyggelig å se på, med noe underlig gnistrende over
-hele sin skikkelse.
-Constance gikk videre, hurtig, nesten løpende. Ved
-Akersgaten stanset hun for å se på uret i hjørnebygnin
-gen. Bare 6, og det gikk først tog halv 7. Så vilde hun
-være der innen 7 og Meier kom først klokken 10.
-Hun gikk langsommere nu. Hun fikk lyst på vin,
-sterk, søt vin, masser av vin i store pokaler
-og siga
-retter, nei sigarer, sterke, fine.
-Hun gikk inn i en sigarbutikk og spurte efter sigarer
-med det navn som pleide å stå på Lorcks sigarkasser.
-Hun fikk hvad hun forlangte og begav sig atter på vei.
-Vin var det nok av der ute, og korketrekker hadde hun
-sett ligge etsteds i en vinduspost.
-Hun kom ned på jernbanestasjonen og spaserte rast
-løst frem og tilbake på perrongen. Men så husket hun
-at det kunde komme noen hun kjente, som skulde samme
-vei, og såtte sig derfor inn i ventesalen i en krok like
-bak inngangsdøren. Hun kunde ikke være stille, men
-stemte med tåspissene mot gulvet og beveget knærne op
-og ned med en hurtig, ristende bevegelse. Så slo hun
-tappenstrektakt med støvlehælene og akkompagnerte
-med dammerammeram, dammerammeram.
-Endelig pep toget, og hun satt i kupeen.
-Var det i morges hun hadde kjørt den samme vei?
-Umulig! det måtte være for år tilbake. Men nu var det
-jo allikevel i morges. «Ja, ja, ja,» sa hun til sig seiv og
-gjorde en bevegelse med hånden, som gav hun tapt.
-Utenfor Løkken møtte hun Hanne stuepike med en
-kurv på armen og gatedørsnøkkelen i hånden.
-
-Constance Ring
-
-305
-
-«Men, er fruen da ikke reist til byen?» spurte piken
-med en mine, som om hun ikke trodde sine egne øine.
-«Nei, jeg reiste allikevel ikke,
-jeg har vært en lang
-tur,» svarte Constance. «Det er også bedre å bli her i
-natt; så kan vi begynne straks i morgen tidlig.»
-Hanne så skuffet og slukøret ut, men vendte raskt om
-og gikk uten å svare foran fruen for å lukke op.
-«Ja, så får jeg gjøre i stand til fruen ovenpå vel?» sa
-Hanne, mens Constance stod og tok tøiet av. «Det var
-riktig godt at jeg hadde lagt i ovnen tidlig i dag, så det
-ikke er koldt der oppe.»
-Constance hadde drukket te, men ikke rørt ved smør
-brødet. Da Hanne tok bakken ut, sa Constance at hun ikke
-behøvde henne mer; hun kunde legge sig når hun vilde.
-Så gikk hun ovenpå for å se på soveværelset. Det stod
-en seng på den ene vegg med mørkerøde ulltepper og
-snehvite lakener. Like overfor var det et hvitmalt bord
-med et stort speil. På en stol stod vaskefatet og vann
-kannen. Såpeskålen og karaffelen var stillet i vindus
-posten. Håndklærne var hengt over stolryggen, og et
-laken tjente som rullegardin. Ellers var det av møbler
-bare et stort hvitmalt klæsskap og en stråsofa. Vadsek
-ken stod på gulvet, og en messingstake med et lys i på
-en stor koffert, som var trukket bort til sengen.
-Nu gikk Constance rastløs omkring nede i havestuen,
-hun stod et øieblikk ved vinduet og dampet på en sigar,
-så skiftet hun plass og drakk vin av et ølglass, såtte sig
-i en gyngestol og reiste sig igjen.
-Hun hadde slukket lampen, og gjennem de tynne, hvite
-gardiner fløt måneskinnet inn. Hun kastet sigaren på
-gulvet, trådte ilden ut med foten og skjøv den bort i en
-krok. Så gikk hun atter til vinduet og så ut. Det var
-alt for lyst. Månen stod like foran og glodde gjennem de
-bladløse trær og busker. Nede i hjørnet var det et lyst
-hus av tre; det såtte rygg imot lyset og kastet en avlang
-skygge foran sig på gressplenen. Det var tyst og stille
-20
-
-Amalie Skram. I.
-
-306
-
-Constance Bing
-
-rundt omkring. En hunds monotone gjøing
-det lød,
-som kom den langveis fra
-var det eneste som hørtes!
-Hun drakk mer vin, tendte en ny sigar, røkte et par drag
-og la den fra sig i vinduet, såtte sig derpå i sofaen, men
-gikk tilbake for å se om også verandaen var full av
-måneskinn. Så prøvde hun om døren vilde knirke når
-hun åpnet den, lot den stå på klem og så sluttelig på sitt
-ur. Hun måtte tende en fyrstikk for å bli sikker på hvad
-det viste. Det manglet fem minutter på 10. Det gav et
-sett i henne; hun slo hendene hardt mot sitt ansikt, bøide
-sig i knærne, så hun nesten satt på huk, rettet sig op i
-neste nu og grep et stort ullent sjal, som hun hadde i be
-redskap. Om hodet svøpte hun et sort kniplingstørklæ;
-så listet hun sig stille ut og ilte i raskt løp op til det av
-talte sted, som lå i omtrent hundre skritts avstand fra
-huset. Her slo hun inn på veien til venstre og befant sig
-plutselig inne mellem slanke, kjempehøie furustammer.
-Hun lente sig op til en trestamme og ventet. Det varte
-litt før hun hørte toget pipe. Hjertet banket som det
-skulde sprenges, og hvert øieblikk kom det noe i halsen
-som vilde kvele henne.
-Hun hørte hans skritt før hun så ham; hun kunde
-ikke begripe at det varte så lenge før han kom. Endelig
-blev lysningen ved inngangen til skogen formørket av
-en skikkelse, som hurtig kom nærmere. Hun stod stille
-til han var like ved siden av henne, for å være sikker på
-at det var ham, så trådte hun plutselig et skritt frem og
-rørte ved hans arm.
-«Constance»
-hvisket han med en overstrømmende
-ømhet i stemmen, «min elskede, min, min.»
-Hun kastet sig heftig inn til ham; de holdt hverandre
-tett omslynget, mens han dekket hennes øine og munn
-med kyss.
-«Gudskjelov at du er kommet, Harald,» sa hun med
-sin munn ved hans øre. «Jeg har vært så redd, så redd.»
-Hennes sinnsbevegelse hadde lagt sig nu, det var kom
-
-Constance Ring
-
-307
-
-met trygghet og hvile over henne. Deilig at de gresse
-lige ventetimer var forbi. Det var så beroligende å kjenne
-hans arm omkring sig. De gikk mot huset; lyset i kjøk
-kenet var slukket; Hanne var altså gått i seng; sannsyn
-ligvis sov hun allerede. Sakte og forsiktig med armene
-omkring hverandre kom de gjennem haven og steg op
-de tre lave trappetrin, som førte til verandaen. De tendte
-ikke lys, men blev sittende i mørke, inntil de gikk
-ovenpå.
-Klokken fire om morgenen kom Meier ut av huset
-gjennem verandadøren. Han kastet speidende blikk til
-alle sider.
-I det grågule morgenlys så han blek og forpjusket ut.
-Han tendte en sigar og stod et øieblikk og lyttet. Så
-kastet han et slengkyss op til det tildekkede altanvindu
-og skyndte sig ut av haven. Han hadde omtrent en mils
-vei å gå og regnet ut at han vilde være hjemme klok
-ken 6.
-Da han var kommet et stykke inn i skogen, stod han
-stille, åpnet sin lommebok og tok frem et fotografi. «Det
-fordømte billede,» mumlet han, rev av en fyrstikk og
-tendte ild på det.
-«Slikt et grandiost fe! gå med det på sig»
-sa han
-halvhøit. Han kastet det flammende billede fra sig og
-trådte ilden ut med foten.
-«Se så, nu skal det ikke gjøre mer fortred enn det alt
-har gjort.» Han gikk videre med raske skritt og slo flere
-ganger ut med hånden som for å skyve noe übehagelig fra
-sig. Den pinlige situasjon ved avskjeden stod atter og atter
-for ham, og han så uavladelig Constance bøie sig ned og
-ta billedet op fra gulvet, da det var falt ut av hans lom
-mebok, så hvorledes hun betraktet baksiden og hørte
-den stemme hvormed hun leste op: Fra Emma til Ha
-rald. Så hadde hun vendt det om og utbrutt: «Men du
-gode Gud, det er jo Emma sypike,» og så i neste nu var
-hun blitt flammende rød og hadde betraktet ham med et
-
-308
-
-Constance Ring
-
-blikk, som det tok været fra ham å gjenkalle sig. Og så
-som hun hadde sett ut da hun lot ham kysse sig til
-farvel!
-XXXIV.
-Da Constance våknet efter et par timers fast og dyp
-søvn, stod solen høit på himmelen. Først hadde hun in
-gen tydelig forestilling om hvad det var som lå så knu
-gende over henne, men litt efter litt stod alt, som var
-foregått, i klare omriss for henne. Hun lukket øinene
-fast i og gravde ansiktet ned i puten. Hun vilde gjemme
-sig for det, vilde vekk, vekk, men det nyttet ikke. Hun
-måtte gjennemgå det alt sammen, leve det om igjen,
-smule for smule. Nu hadde hun hevnet sig. Men hadde
-hun nu også funnet lindring ved det?
-Hun følte
-trang til å spytte sig seiv ut. Det var ikke stoff i henne
-til det hun hadde villet, kunde hun merke. Hun vem
-medes ved sin mann, ved Meier, ved livet, men frem for
-alt ved sig seiv.
-Hvad skulde hun nu gjøre? Hvorledes forholde sig?
-Hun såtte sig over ende i sengen for å tenke efter. Så
-falt hennes blikk på hennes billede i speilet. Med et skrik
-slo hun hendene for ansiktet og slang sig tilbake i pu
-tene. Hun kunde ikke utholde tanken om å møte sin
-mann. Hun vilde ikke at han skulde røre ved henne og
-hun ikke ved ham, ikke for noen pris i verden. Hun vilde
-ikke se ham mer. Men hvor skulde hun hen? Forlange
-skilsmisse? Begynne på alt det en gang til; hun gad
-ikke spandere en tanke på det. Meier streifet flyktig
-hennes sinn, men det var likesom han gled ut i tåke for
-henne.
-En fortærende livslede bemektiget sig henne. Borte
-var hatet, hevnlysten, smerten. Det var blitt så stille
-inni henne, så tomt og så dødt. Hun begrep at hun ikke
-orket å leve mer. Hun sa det til sig seiv, med en lang
-som, rolig stemme. Så stod det jo bare ett tilbake: å dø.
-
-Constance Ring
-
-309
-
-Hun lå og overveiet det omhyggelig. Var hun nu viss
-på at det var alvor? At hun virkelig vilde og torde? Ja,
-det var det eneste hun kunde finne på, det eneste, det
-var hvile i.
-Men det måtte skje straks; ventet hun bare en time
-mer enn nødvendig, vilde hun kanskje ikke ha mot.
-Hun stod op og klædde sig på, sindig og med omhu. I
-ro og mak drakk hun sin kaffe og spiste et par kavringer
-til. Hun så på klokken og regnet ut at hun vilde være
-hjemme klokken tolv. Da var Lorck i praksis, og leilig
-heten vilde være gunstig. Hun gav piken noen instruk
-ser, sa, at hun kunde dra til byen, når hun var ferdig, og
-gikk ned til toget.
-I kupeen satt hun trykket tilbake i det ene hjørne med
-lukkede øine. Konduktøren måtte to ganger tiltale henne
-før han fikk hennes billett. Hennes tanker kretset om
-dette ene: å skynde sig med å dø.
-Likesom den foregående dag lukket hun seiv op og
-kom übemerket inn i sitt værelse; hun gikk bort til sitt
-skrivebord og skrev stående de ord til Lorck: «Du skal
-ikke sørge over mig. Jeg var så lei av livet at jeg ikke
-kunde bære det lenger. Constance.»
-Hun stakk papiret inn i en konvolutt, som hun for
-seglet, skrev Lorcks navn utenpå og la det inn på bordet
-i hans mottagelsesværelse.
-Så gikk hun inn i soveværelset, låste døren og tok
-frem fra skapet i vaskebordet en flaske morfin, som var
-blitt stående der fra den gang Lorck hadde gitt henne en
-innsprøitning for tannpine. Det var en stor porsjon;
-Lorck hadde spøkende sagt at det var nok for tre å dø av.
-Mekanisk løste hun sine svære fletninger og la hår
-nålene fra sig på toalettbordet. I det samme falt hennes
-øine på et fotografi av familien i Molde, som hang på
-veggen ien sort, polert ramme. Hennes far og mor sit
-tende i midten, og barna gruppert omkring dem. Moren
-hadde den minste på fanget, og seiv stod hun bak farens
-
-310
-
-Constance Ring
-
-stol med sin hand på hans skulder. Hun var en ganske
-liten pike den gang, med utringet kjoleliv, små puff
-ermer og håret i pisker ned over ryggen. Hennes hjerte
-skrumpet sig plutselig sammen. Raskt grep hun billedet
-og trykket et kyss på alle ansiktene, også sitt eget. Det
-forekom henne at barnet der var en ganske annen enn
-henne. Så husket hun farens ord, da de fikk prøvebille
-det hjem. Han hadde vært så fornøiet med dem alle; men
-om henne hadde han sagt: «Constance har en mine som
-et individ som ser skeptisk på tilværelsen,» og så hadde
-moren ledd og svart at han i grunnen hadde rett.
-Nu så hun ikke lenger skeptisk på tilværelsen, nu var
-hun ferdig med den. «Hadde jeg bare visst bedre be
-skjed om det, som spiller denne store rolle i livet,» tenkte
-hun, idet hun hengte billedet tilbake på sin plass, «så var
-det gått mig bedre.»
-Så mintes hun et annet ord av
-sin far; det var falt i den tid hun gikk for presten. «Du er
-en stor egoist, Constance,» hadde han sagt en gang han
-var utilfreds med henne, «og egoisme er en dødssynd.»
-Ja, det var sant; hun hadde vært en toppmålt egoist,
-hun så det så klart i denne stund; det var hennes livs
-store synd.
-Hun hektet kjolen op, løsnet korsettet og la sig på sen
-gen. Så grep hun flasken, lukket øinene og tømte inn
-hol det i ett drag . . .
-Om aftenen efter hendelsen med Kristine hadde Lorck
-vært ille til pass. Da han kom hjem fra sin praksis, var
-han gått inn i studerværelset for å hente en bok. Idet
-han trådte over terskelen, stod han stille og snuste. Det
-forekom ham at det luktet Constance, som han pleide å
-si. Uvilkårlig så han sig om. Ja, sannelig
-lå ikke
-hennes lommetørklæ der på sofaen. Han tok det op og
-så på det; jo riktig, det var hennes. Hvorledes var det
-kommet der? Om formiddagen hadde han sittet der
-inne en halv times tid —, hadde det monstro ligget der
-den gang.
-
-Constance Ring
-
-311
-
-Han blev så underlig ille ved. Straks efter gikk han
-bort og ringte.
-«Har fruen vært hjemme i dag?» spurte han den inn
-tredende kokkepike.
-«Nei da, fruen har ikke vært her siden i morges, da
-hun og Hanne stuepike drog ut til Løkken.
-«Det er godt,» sa han og vinket.
-Da hun var gått, klemte han lommetørklæet mot sine
-nesebor. Dets duft bragte Constance så levende frem for
-ham; han syntes nesten han holdt henne i sine armer.
-Til sist trykket han et kyss på lommetørklæet og stakk
-det til sig.
-Han gikk inn i spisestuen, hvor aftensbordet stod dek
-ket. Under måltidet la han sig flere ganger tilbake i sto
-len og stirret op mot loftet med en distré og misfornøiet
-mine. Det var kjedelig dette med Kristine. Hvordan
-fanden var det også gått til! Det var kommet sådan over
-ham, et øieblikks selvforglemmelse —. Det var det, som
-var det ergerlige at han like godt kunde latt være. Han
-gjorde en smellende lyd med tungen, klødde sig i håret,
-hentet en sigar og såtte sig ned i en lenestol i daglig
-stuen, hvor han forsøkte å lese. Men hvert øieblikk gled
-boken ut av hans hand. Han kunde ikke forvinne den
-usmak han hadde av sig seiv. Han fikk lyst til å drikke
-noe, gikk inn og undersøkte buffetens innhold, fant en
-karaffel portvin, skj enkét sig et stort glass og drakk det
-ut. Så gikk han frem og tilbake på gulvet og røkte. Litt
-efter litt arbeidet han sig ut av den trykkede stemning.
-Det var jo i grunnen ingen ting å bry sig om. Constance
-fikk jo aldri vite om det, hvad fortred kunde det så
-gjøre? Han hadde jo egentlig slett ikke krenket henne
-eller forholdet til henne, det følte han helt ned på bun
-nen av sin sjel. Det var noe rent fysisk, noe ham aldeles
-uvedkommende, rent ut sagt, noe sludder det hele.
-Han var blitt rørt ved synet av Kristine, hun hadde
-sett så lidende ut, han hadde følt trang til å trøste og
-
-312
-
-Constance Bing
-
-hjelpe henne, og så gikk det, som det gikk. Det var hans
-gode hjerte som var skyld i det. Han var ingen utro
-ektemann, ikke på noe sett og vis
-det vilde han riktig
-nok protestere mot.
-Da han gikk til sengs, var han i en blid og fornøiet
-stemning. I morgen aften kom Constance tilbake, og det
-var riktig godt, for han savnet henne allerede. Om hun
-enn ikke var så kjærlig som han kunde ønske, så var det
-allikevel så ulidelig tomt efter henne. Han gledet sig til
-gjensynet, det kunde han, fordi han ikke var sig noen
-skyld bevisst, bare den som hadde et skyldfritt sinn
-hadde evne til å føle glede, og skyldfri var hver den, som
-for sin samvittighet kunde forsvare sine handlinger.
-Den neste dag kom han fra praksis omtrent ved tre
-tiden. Han gikk, som han pleide, like inn i mottagelses
-værelset for å se efter om det lå skriftlig bud til ham. Det
-første hans øie falt på var brevet fra Constance. En un
-derlig fornemmelse, lik en kuldegysning gikk igjennem
-ham. Hurtig åpnet han det og leste de få ord. Bokstavene
-blev borte for hans øine, og han tumlet likblek tilbake.
-Som et forvillet menneske stormet han gjennem stuene.
-Til sist kom han til soveværelset, hvis dør var stengt.
-Han såtte ryggen mot døren, og med en overmenneskelig
-anstrengelse fikk han den, efter et par forsøk, brutt op.
-Der lå hun på sin seng med apen munn og brustne
-øine. Lebene var dekket av et blålig skum, som også var
-sivet ned over haken. Den ene hand hang utenfor sen
-gen og var opsvulmet på oversiden, og den tomme flaske
-var rullet et stykke bort over gulvet.
-Med et sprang styrtet han sig over henne og løftet det
-livløse legeme op mot sitt bryst. Så utstøtte han et jam
-rende rop, legemet falt tilbake, og seiv sank han hen
-over det.
-
-'
-:- ••:' !
-; .
--.• '• •• :
-' nwj
-MMaaÉa|aMIÉÉH|H
-
-