Removing more non-content text

1 files changed, 0 insertions, 36 deletions

diff --git a/stage-2.txt b/stage-2.txt
index 62df962..66073db 100644
--- a/stage-2.txt
+++ b/stage-2.txt
@@ -656,8 +656,6 @@ og gikk ut av stuen.
 
 «Der kan du se, hvorledes hun er å omgåes» — sa
 
-2 — Amalie Skram. I.
-
 Ring irritert og reiste sig. «Jeg tenker ikke på annet enn
 å være elskverdig — og alltid er hun slik.»
 
@@ -1428,8 +1426,6 @@ ofte istå; han stammet og famlet og sufflertes fra sine
 overgivne naboer med de mest forkjærte ord, som han
 straks opsnappet, men øieblikkelig lot falle, når han
 merket det bar galt i vei. Da han tre ganger hadde gjen-
-
-3 — Amalie Skram. I.
 tatt at kvinnen var som en blomst, en duft, en følelse,
 ropte Constance høit leende over bordet til ham: «Ja, ja,
 så drikker vi på det, da!»
@@ -2266,8 +2262,6 @@ slags — naturligvis.»
 stemning. Hun har evne til det, fordi hennes sinn er rent
 og uskyldig, — ja, le bare du, — hun spilte Svarteper
 med mine søstre — hun var voksen den gang —, jeg
-
-4 — Amalie Skram. I.
 stod på lur i det andre værelset, — den strålende glede
 og morskap, som lyste på hennes ansikt, — hun var med
 av hele sjelen — akkurat som nu.»
@@ -3084,8 +3078,6 @@ dere?»
 
 «Det var Lorck, som begynte,» sa fru Marie.
 
-5 — Amalie Skram. I.
-
 «Nei, det var såmenn hr. advokaten,» innvendte Meier.
 
 «Jeg tror nu det var Ring,» sa Fallesen.
@@ -3877,8 +3869,6 @@ gen —»
 
 i gamle dager —»
 
-6 — Amalie Skram. I.
-
 «Tok livet av sig, når man ikke fikk den man vilde ha
 — mener De?»
 
@@ -4626,8 +4616,6 @@ nådde huset hvor Hansens bodde.
 
 Ja naturligvis; der op måtte hun ty for å betro sig til
 Marie. Så liten sympati det enn ellers var mellem dem,
-
-7 — Amalie Skram. I.
 på dette punkt vilde de forstå hverandre. — Hun gikk op
 og ringte på.
 
@@ -5399,8 +5387,6 @@ sådan forfatning?» spurte Constance.
 
 «Og han vedkjenner sig at det er hans barn?»
 
-8 — Amalie Skram. I.
-
 «Ja, å ja,» sa Alette og slo ut med hånden.
 
 «Har han fortsatt forholdet siden den aften, De husker
@@ -6159,8 +6145,6 @@ Hvorledes skulde han møte henne, når hun nu kom, —
 han blev så ille ved tanken at han rev sig 1 håret.
 
 Han kunde ikke sitte stille, reiste og satte sig i ett vekk,
-
-9 — Amalie Skram. I.
 slentret rastløs omkring og mumlet halvhøit avbrutte
 setninger: «Ja, ja, — du store tid, — nok utav det —
 Constance har nu selv skyld — Constance, — å, den el-
@@ -6887,8 +6871,6 @@ tingenes tilstand, trengtes hans takknemlighet og glede
 over at Constance hadde opgitt skilsmissen, mere og mer
 i bakgrunnen. Det vilde nu også vært rent bort i natten
 handlet, — forlate sitt gode hjem og bryte med et vel-
-
-10 — Amalie Skram. I.
 ordnet liv for en sånn skitt histories skyld! — En snak-
 ket om å gjøre en flue til en elefant, men her var et
 godt eksempel. — Heldigvis var hun blitt stanset, og Ring
@@ -7639,7 +7621,6 @@ hverken din skyld eller noen enkelts — det kommer av
 hele greien, men det forstår du ikke, tante.»
 Fru Wleigel blev ved å gråte.
 «Vær nu ikke sint på mig.» Hun la sin arm om hen-
-11 — Amalie Skram. I.
 nes skulder. «Du må ikke gråte, snilde tante, du hører
 jo jeg mente ikke dig — så, så, hold nu op.»
 
@@ -8374,7 +8355,6 @@ fet av.»
 «Ikke mer, du?»
 
 «Nei da, — det er enda høit regnet. Så lenge det bare
-12 — Amalie Skram. I.
 var oss to, gikk det an, — men siden har det riktignok
 knepet.»
 
@@ -9095,8 +9075,6 @@ trakte gaten med øine som var sløve av kjedsomhet.
 
 Det var ikke noe opmuntrende syn.
 
-13 — Amalie Skram. I.
-
 Folk gikk og jasket i det vanskelige føre og så så jam-
 merdalsaktige ut. Noen to og to, uten tvil besværet de
 hverandre, andre ensomme. Noen for avsted i hastverk,
@@ -9839,8 +9817,6 @@ Johanne meldte at teen stod på bordet, om fruen værs”
 go vilde spise. Hun för op og sa takk, men la sig straks
 tilbake i samme stilling.
 
-14 — Amalie Skram. I.
-
 Hvad skulde det nu bli av henne? — Leve av sine slekt-
 ningers almisser på en kvist, som hun måtte leie i en ut-
 kant. Leie? Hun hadde jo ingen ting å betale med. — —
@@ -10532,8 +10508,6 @@ ledes hadde han ikke også kjempet.
 Han var ved hotellet. Uten å se til høire eller venstre
 løp han op trappen til sitt værelse.
 
-15 — Amalie Skram. I.
-
 XXIV.
 
 Imidlertid satt Lorck og Constance nede i et lite lyst-
@@ -11217,8 +11191,6 @@ XXVI.
 Det gikk dog ikke så lett med å komme til ro som Con-
 stance søkte å innbille sig. Hver dag på ny brøt smerten
 op i henne; undertiden når Lorck med en betoning av et
-
-16 — Amalie Skram. I.
 ord minnet henne om noe som de pleide å le av, eller
 gav henne et tilnavn, som tidligere alltid hadde bragt
 henne til å løpe bort og kysse ham, kunde hun ha
@@ -11979,8 +11951,6 @@ skibets sider hadde for dem begge et bløtt behag.
 «La oss sette oss litt,» sa Meier.
 
 «Jeg skulde vel gå ned nu,» mumlet Constance, men
-
-17 — Amalie Skram. I.
 satte sig allikevel på en benk som stod tverrskibs op mot
 røkesalongens yttervegg.
 
@@ -12701,8 +12671,6 @@ som er hennes hjertes yndling, henrykket ham således
 at det var tider, hvor han syntes han aldri vilde begjære
 mer. Hun fylte ham ganske; fra dag til dag levde han i
 det, han hadde vunnet i samsvar med henne og av viss-
-
-18 — Amalie Skram. I.
 heten om snart å skulle gjense henne. Livet var blitt
 nytt for ham; det var herlig å være hos henne, og å ar-
 beide tyktes ham å spare op på gleden. Undertiden kunde
@@ -13474,8 +13442,6 @@ når man skal over en grøft og er redd for å falle, og så
 sig om i stuen med et hurtig blikk. Så lukket hun døren
 med en trygg og glad mine som efter en overstått fare.
 
-19 — Amalie Skram. I.
-
 «De kan legge vasken inn på sengen,» sa Meier frem-
 deles uten å vende sig.
 
@@ -14178,8 +14144,6 @@ alt for lyst. Månen stod like foran og glodde gjennem de
 bladløse trær og busker. Nede i hjørnet var det et lyst-
 hus av tre; det satte rygg imot lyset og kastet en avlang
 skygge foran sig på gressplenen. Det var tyst og stille
-
-20 — Amalie Skram. I.
 rundt omkring. En hunds monotone gjøing — det lød,
 som kom den langveis fra — var det eneste som hørtes.
 Hun drakk mer vin, tendte en ny sigar, røkte et par drag