Better de-hyphentation

1 files changed, 248 insertions, 257 deletions

diff --git a/stage-6.md b/stage-6.md
index 6d9104d..db80452 100644
--- a/stage-6.md
+++ b/stage-6.md
@@ -60,7 +60,7 @@ men lot sig villig føre avsted, når
 
 han fant på at de skulde her eller der. Da sommeren kom, sendte han
 henne til bad og hadde til hennes hjemkomst pyntet stuene op med et par
-nye malerier og Ve- nus fra Milo i marmor på en sokkel av granitt.
+nye malerier og Venus fra Milo i marmor på en sokkel av granitt.
 
 Men det hjalp alt sammen intet. Hun lignet en syk plante, som tross alle
 anstrengelser ikke vil trives.
@@ -150,7 +150,7 @@ vilde bedres.
 Men vinteren gikk og våren kom, og alt blev ved det gamle. Når hun var
 ute i selskap, eller det var fremmede hos dem, kunde hun nok få en
 raptus av sin gamle livlighet, og endog undertiden gi sig hen til en
-påfallende ly- stighet, men dette var bare en ny kilde til ergrelse for
+påfallende lystighet, men dette var bare en ny kilde til ergrelse for
 Ring. Der kunde hun sitte og fjase og le med disse mannfolk, som drev
 inn hos dem om aftenen og gav sig til å bli, enten han bad dem eller ei,
 og alene med ham var det aldri et smil å se på hennes ansikt. Skulde han
@@ -365,7 +365,7 @@ i sitt syskrin, ordnet bøker og aviser og tok sig til sist for å flytte
 nipssakene på etagéren om.
 
 Så slo hun sig ned mellem blomsterbordene og plantestativene borte ved
-det brutte vindu, hvor det i en run- ding om et lite marmorbord stod et
+det brutte vindu, hvor det i en runding om et lite marmorbord stod et
 par lave lenestoler. Her satt hun og bet i sin underlebe, som var
 trukket helt inn i munnen, med armene overkors på brystet. Gleden over,
 at moren skulde komme, var som blåst bort, eller også måtte hun rent ha
@@ -388,7 +388,7 @@ til ham.
 # Kapittel III
 
 Det var kommet telegramsvar fra svigerfaren, sorenskriver Blom, at moren
-skulde komme nedover med før- ste dampskib.
+skulde komme nedover med første dampskib.
 
 Nu gikk Constance og talte dagene og var ivrig sysselsatt med å pynte
 gjesteværelset op og bringe huset i den fullkomneste orden, forat moren
@@ -469,10 +469,10 @@ Constance var taus og så ut til å kjede sig. Aldri forekom han henne
 ubehageligere, enn når han satt og skulde være elskverdig. Så var det jo
 også dette, at han i sådanne situasjoner som oftest hadde drukket noe,
 og det merkedes straks på ham, iallfall for Constance. Hun formelig
-undså sig ved ham. Alt, hvad han gjengav, for- vrengte han, og for å få
+undså sig ved ham. Alt, hvad han gjengav, forvrengte han, og for å få
 det til å klinge, la han ofte noe til, som slett ikke var sant. Hun
 kunde godt selv overdrive, når hun var i humør til det, men så vilde hun
-hel- ler ikke, det skulde gjelde for annet, hvorimot han blev sint og
+heller ikke, det skulde gjelde for annet, hvorimot han blev sint og
 påståelig, når hun påtalte det, og beklaget sig over hennes vranghet.
 Som nu i aften, da hun ikke kunde holde sig, men gjorde innsigelse imot
 noe, han fortalte,
@@ -520,7 +520,7 @@ jo aldri på den fot.»
 
 «Nei far, nei, --- det tror jeg nok» --- sa hun med en stemme og en
 mine, som protesterte mot den dragne parallell som en meningsløshet.
-«Drakk far kanskje dram- mer og satt og vrøvlet med tykt mæle og var så
+«Drakk far kanskje drammer og satt og vrøvlet med tykt mæle og var så
 reddsomt utekkelig?»
 
 «Om Ring drikker en dram eller to til maten, --- det er ingen ting å bry
@@ -779,12 +779,12 @@ var gift med kaptein Foss" søster.
 Ring og Hansen hadde vært kjent fra skoledagene av og var med årene
 blitt ved å være venner. Nu var de jo ved sine giftermål også blitt
 slektninger, og det var derfor en selvfølge at de to familier stod på en
-fortrolig om- gangsfot med hverandre.
+fortrolig omgangsfot med hverandre.
 
 --- Fru Blom kunde ikke være hjemmefra mer enn en måned. Nummer tre av
 hennes døtre skulde konfirmeres i oktober. Masser av ting, som skulde
-gjøres for- innen, lå og ventet på at hun skulde komme og ta fatt. Det
-var alt et godt stykke inn i september, og hennes ferietid var snart til
+gjøres forinnen, lå og ventet på at hun skulde komme og ta fatt. Det var
+alt et godt stykke inn i september, og hennes ferietid var snart til
 ende.
 
 Hin første aftens samtaleemne var siden ikke blitt drøftet mellem mor og
@@ -836,8 +836,8 @@ så meget yngre, hadde fra barn av kalt Ring for onkel Edvard. Så kom det
 en rekke år, hvor de så godt som slett ikke så noe til hverandre, men da
 Ring blev gift med Constance, søkte Lorck straks å gjøre bekjentskapet
 gjeldende. Ring var kommet ham i møte med stor hjertelighet, bad ham
-endelig betrakte deres hus som sitt an- net hjem og håpet at han fikk
-lov til å kalle ham fetter.
+endelig betrakte deres hus som sitt annet hjem og håpet at han fikk lov
+til å kalle ham fetter.
 
 Da de var på hjemveien og nærmet sig byen, blev det ropt holdt fra den
 forreste vogn og foreslått at de skulde dra ned til «Ingebret» for å
@@ -851,7 +851,7 @@ Grand hotell blev nevnt, og Gravesens lokale kom også under overveielse.
 
 R. C. Hansen gjorde innvendinger. Han likte ikke dette med å vise sig på
 et offentlig sted; de andre overdøvet ham og mente at det just var
-fornøielig. Fru Ma- rie blev redd for at det hele skulde strande.
+fornøielig. Fru Marie blev redd for at det hele skulde strande.
 
 «Det kunde være morsomt å be dem hjem til oss» --- hvisket hun til sin
 mann --- «men du er vel trett, Rikard?»
@@ -869,7 +869,7 @@ du var en så hyggelig vert,» henkastet hun.
 «Å, det var bare Lorck.»
 
 Fru Marie satte sig tilbake i vognen og gjorde sin sidemann opmerksom på
-den deilige utsikt. Hun kom forme- lig i ekstase, skjønt det var nesten
+den deilige utsikt. Hun kom formelig i ekstase, skjønt det var nesten
 mørkt.
 
 Hansen bet sig i pekefingeren.
@@ -1183,10 +1183,10 @@ over ham.»
 «Nei, men De satt og lo, og det er enda verre.»
 
 «Jeg må si, det er hårde kondisjoner. --- Forresten liker jeg ham godt,
-jeg --- fælt bra fyr --- men når De ta- ler om hans uskyld --- --- nu
-ja, --- De må virkelig undskylde. Men enfin, --- er De ment på å drepe
-mig nu? Ja, for går De bort og forliber Dem i gutten der, --- overlever
-jeg det ikke.»
+jeg --- fælt bra fyr --- men når De taler om hans uskyld --- --- nu ja,
+--- De må virkelig undskylde. Men enfin, --- er De ment på å drepe mig
+nu? Ja, for går De bort og forliber Dem i gutten der, --- overlever jeg
+det ikke.»
 
 Det var noe så sørgmodig fornøielig i Lorcks tone og mine, at Constance
 ikke kunde bare sig for å le. «Som De kan sludre,» --- sa hun.
@@ -1258,7 +1258,7 @@ steget slik at skålen, til tross for vertens protest, fikk et nifoldig
 hurra.
 
 Man ristet hverandres hender og sa velbekomme. Hansen og Marie utvekslet
-det reglementerte takkformat- kyss, Ring gikk bort og bød Constance
+det reglementerte takkformatkyss, Ring gikk bort og bød Constance
 hånden; hun rakte ham istedenfor sitt kinn til kyss.
 
 «Ja, som sagt --- De er et musikalsk fenomen, et, et, ja virkelig et
@@ -1705,7 +1705,7 @@ forestillinger om dyd og slikt ---»
 «Men er det da slett intet, som er udydig eller lastefullt?»
 
 «Ikke i sig selv. Hvis jeg f. eks. er min brorkones elsker eller slår
-min far ihjel, behøver det ingen forbry- telse å være.»
+min far ihjel, behøver det ingen forbrytelse å være.»
 
 «Ti stille med Deres vemmelige floskler.»
 
@@ -1757,8 +1757,8 @@ i virkeligheten er.»
 interesser, noen, som helt ut lever efter dette: Mitt rike er ikke av
 denne verden, --- og så har de tatt og gjort den til verdensreligion og
 latt, som om det ingen uoverensstemmelse var mellem den og f. eks.
-pavevelde, kongedømme, keisertyranni, flertallsstyre, kvinne-
-emansipasjon, og Gud vet hvad ikke.»
+pavevelde, kongedømme, keisertyranni, flertallsstyre,
+kvinneemansipasjon, og Gud vet hvad ikke.»
 
 «Men det kan jo kristendommen ikke hjelpe for.»
 
@@ -2011,13 +2011,12 @@ natt, du.»
 «God natt» --- sa Meier, og de skiltes.
 
 Han gikk videre og tenkte på Constance. Som nittenårs gutt hadde han
-vært forelsket i henne. Det var be- gynt den aften han fikk lov av sin
-far til å åpne ballet med henne. Så kameratslig som hun hadde vært,
-fortalt så meget om livet på Molde, og flere ganger tatt ham op i
-småturer. Å, du gode Gud og skapermann, hvor hadde han vært betatt,
-ligget og diktet om natten i sengen, stått op og skrevet vers og
-spekulert på å skaffe sig adgang til henne ad de villeste veier. Han
-vilde ikke annet enn
+vært forelsket i henne. Det var begynt den aften han fikk lov av sin far
+til å åpne ballet med henne. Så kameratslig som hun hadde vært, fortalt
+så meget om livet på Molde, og flere ganger tatt ham op i småturer. Å,
+du gode Gud og skapermann, hvor hadde han vært betatt, ligget og diktet
+om natten i sengen, stått op og skrevet vers og spekulert på å skaffe
+sig adgang til henne ad de villeste veier. Han vilde ikke annet enn
 
 kaste sig ned for henne, be om lov til å kysse hennes kjole og så gå
 bent bort og avlive sig. Og Herre Gud, som han hadde spasert dager
@@ -2166,7 +2165,7 @@ hun elsket ---; men hun var likesom så uendelig langt borte fra det alt
 sammen, over i en annen verden ---. Et dunkelt barndomsminne stod for
 henne --- en dame i grå silkedrakt med rød strutsfjær på hatten hadde
 sittet på verandaen der hjemme og drukket selters med bringebærsaft av
-et glass på høi fot og talt med fremmed ak- cent om en annen dame, som
+et glass på høi fot og talt med fremmed akcent om en annen dame, som
 blev dadlet, og så var disse ord falt, som Constance husket så tydelig:
 «Så skrev jeg til henne: Klag ikke over å være alene med den mann, som
 elsker dig over alt i verden, for det er selve Paradiset.»
@@ -2252,7 +2251,7 @@ dere snakker om,» ropte Constance.
 
 Fru Blom tendte lys i begge stuene og stillet en massiv lampe med
 plettert fot på det lille, med bronsegul silkeplysj monterte bord ved
-siden av Constances chaise- longue.
+siden av Constances chaiselongue.
 
 «Du tar vel av dig og slår dig til ro, Marie,» sa Constance.
 
@@ -2420,8 +2419,8 @@ inn til mig, skal dere få noe annet.»
 «Men først drikke te,» innvendte Constance.
 
 Ring gikk og satte sigarer og askebegere frem på bordet inne hos sig
-selv, gav sig derefter til å ransake buf- feten og stillet
-konjakkarafler og selters med glass på en stor bakke.
+selv, gav sig derefter til å ransake buffeten og stillet konjakkarafler
+og selters med glass på en stor bakke.
 
 Ved aftensbordet, da fru Blom hadde skjenket te og laget til, hvad
 Constance skulde ha, vilde både Lorck og Meier bringe det inn til henne,
@@ -2946,7 +2945,7 @@ sa Lorck i døren, og bar sig som en skolegutt, som er ivrig i tjenesten.
 Fru Blom måtte le imot sin vilje.
 
 «Så skal dere værsgod ta Fallesen med dere,» bemerket Constance, «ellers
-gir han sig gjerne til å bli sit- tende.»
+gir han sig gjerne til å bli sittende.»
 
 --- Da gjestene var gått, ryddet fru Blom glassene og kortspillene til
 side.
@@ -2998,7 +2997,7 @@ Constance. --- Du kommer i folkemunne, forsikrer jeg dig.»
 med.»
 
 «Han,» sa fru Blom, og det kom plutselig en svak dirring i hennes
-stemme. «Han sitter jo alltid med sin to- bakk og sin toddy, og lar dem
+stemme. «Han sitter jo alltid med sin tobakk og sin toddy, og lar dem
 sverme om dig, så meget de vil. --- Jeg forstår mig ikke på ham.»
 
 «Det manglet bare at han skulde gå omkring og være sjalu,» sa Constance
@@ -3132,8 +3131,8 @@ uff, men hvad var det for tanker hun gikk med . . . at hun ikke skammet
 sig!
 
 Trett av sin marsj satte hun sig på kanapéen med ryggen mot veggen og
-armene overkors på prystet. Full- månen stod på himmelen, og værelset
-var så lyst at hver enkelt gjenstand tydelig kunde skjelnes.
+armene overkors på prystet. Fullmånen stod på himmelen, og værelset var
+så lyst at hver enkelt gjenstand tydelig kunde skjelnes.
 
 Å, hvis moren nu kunde komme inn gjennem døren, bare én eneste gang til,
 forat hun kunde få kaste sig om hennes hals og få gråte, så den frosne
@@ -3343,8 +3342,8 @@ hadde hun enda vært søvnig og kunde fått en lur på sofaen --- men nei,
 ikke det engang.
 
 Hun spaserte op og ned på gulvet, inntil det verket i fotsålene; så
-stillet hun sig ved vinduet med hendene på ryg- gen; men på gaten var
-det ikke det minste å se på.
+stillet hun sig ved vinduet med hendene på ryggen; men på gaten var det
+ikke det minste å se på.
 
 Monstro om det ikke skulde komme noen --- en eller annen ---?
 
@@ -3763,7 +3762,7 @@ hans leber, i det øieblikk han gikk ut gjennem døren.
 # Kapittel VIII
 
 Constance holdt sig i regelen taus når de nede hos Hansens diskuterte
-religiøse emner. Enkelte ytringer und- slapp henne dog, hvorav Marie
+religiøse emner. Enkelte ytringer undslapp henne dog, hvorav Marie
 merket at det ikke var så ganske riktig fatt med hennes tro. Hun vilde
 gjerne ha greie på dette og forsøkte å bringe det på bane mellem dem,
 men Constance bøide alltid av.
@@ -3793,7 +3792,7 @@ sterkt! hans toddiglass er alltid mørkebrunt. Har han alltid vært slik?»
 altså, det var jo det som skulde gå over når han blev gift.»
 
 «Bare han ikke blir drikkfeldig, du --- tenk, hvor reddsomt for
-Constance.» Fru Marie hadde under denne sam- tale gått og ordnet efter
+Constance.» Fru Marie hadde under denne samtale gått og ordnet efter
 selskapet; nu slukket hun lampene.
 
 «Hun vil i så fall ha sig selv å takke for det; Ring er det snildeste og
@@ -3922,14 +3921,14 @@ forstod det.
 
 Det var gått over et år efter fru Bloms besøk. Det var en eftermiddag i
 midten av desember med frost og klingende føre. Constance hadde vært ute
-for å gjøre inn- kjøp. Nede på Karl Johans gate hadde hun møtt Lorck;
-han var gått forbi med en ærbødig hilsen. Siden optrinet imellem dem
-hadde han hørt op med sine besøk; han kom bare når Ring ekspress
-inviterte ham, og behandlet da Constance med en utsøkt oppmerksomhet,
-som var preget av en respekt og tilbakeholdenhet som var påfallende
-forskjellig fra hans tidligere frie og spøkende tone. Constance sa
-undertiden til sig selv at hun egentlig savnet ham, men når hun så
-husket hans ord hin aften, blusset forbitrelsen op i henne.
+for å gjøre innkjøp. Nede på Karl Johans gate hadde hun møtt Lorck; han
+var gått forbi med en ærbødig hilsen. Siden optrinet imellem dem hadde
+han hørt op med sine besøk; han kom bare når Ring ekspress inviterte
+ham, og behandlet da Constance med en utsøkt oppmerksomhet, som var
+preget av en respekt og tilbakeholdenhet som var påfallende forskjellig
+fra hans tidligere frie og spøkende tone. Constance sa undertiden til
+sig selv at hun egentlig savnet ham, men når hun så husket hans ord hin
+aften, blusset forbitrelsen op i henne.
 
 Da hun nærmet sig huset, så hun at spisestuen var svakt oplyst, og
 tenkte at Alette måtte være der inne for å legge i ovnen.
@@ -4008,7 +4007,7 @@ Hun hadde en følelse av at det overgikk henne en stor tuktelse som bøide
 henne til jorden. Hvad hadde hun da forbrutt at slikt skulde hjemsøke
 henne, at hun for første gang smakte hvad skam var. Ja visst hadde hun
 ofte vært forpint og ulykkelig, men hvad var det mot disse sviende
-piskeslag, hvor- under hun nu vred sig som en vånd der svaier i vinden.
+piskeslag, hvorunder hun nu vred sig som en vånd der svaier i vinden.
 Hun blev så ydmyket; hun kunde falt på kne og anropt om tilgivelse,
 fordi hun hadde vært misfornøid med sin lodd, da det intet var på ferde.
 
@@ -4113,7 +4112,7 @@ henne.
 «Jo, det skal Gud vite, Constance, --- men du må huske at mennene er så
 ganske anderledes enn vi. De er så vant til slike affærer fra før av, og
 de kan så lett få tilbakefall hvis ikke deres koner, jeg hadde nær sagt,
-setter li- vet inn på å holde dem fast, og det kan en kone, iallfall en
+setter livet inn på å holde dem fast, og det kan en kone, iallfall en
 som har de ytre betingelser, --- som du f. eks.»
 
 Constance følte en oprørsk forbitrelse som var nær ved å kvele henne.
@@ -4222,7 +4221,7 @@ hun holdt sig som en ordentlig pike, og nu!
 
 Å jøsses at det skulde gå henne sånn, --- --- ---. Ring lovet ikke å slå
 hånden av henne og bad henne bare forholde sig rolig og gjøre sine ting
-som om intet var fore- falt. Han skulde nok se å lempe på dette, så det
+som om intet var forefalt. Han skulde nok se å lempe på dette, så det
 ikke blev noe videre av det. ---
 
 Så vandret han op og ned i dagligstuen, stod stille rett som det var og
@@ -4305,7 +4304,7 @@ kne og skjulte ansiktet i hennes kjole.
 «Reis dig op, du er full,» sa hun uvillig.
 
 «Jeg er like så edru i dette øieblikk som du selv, Constance.» Han så nu
-på henne med et blikk som en straf- fet hund. --- «Jeg reiser mig ikke,
+på henne med et blikk som en straffet hund. --- «Jeg reiser mig ikke,
 jeg ligger her til du sier at du har tilgitt mig.»
 
 Constance følte en medmenneskelig medlidenhet med
@@ -4384,7 +4383,7 @@ dypt fallen mann var han ikke.
 hun halvt bedende.
 
 «Jeg sverger dig det til ved den evige Gud! Å, Constance, du kan tro jeg
-har fått lærepenge, om ikke av an- nen grunn så for å skåne mig selv for
+har fått lærepenge, om ikke av annen grunn så for å skåne mig selv for
 så megen lidelse, skal jeg vite å passe mig for eftertiden.»
 
 Dette kunde Constance så godt forstå; hun følte sig sikker på at han
@@ -4702,12 +4701,11 @@ mig ---» hun krøp nærmere til Constance og vilde kysse hennes fot.
 Som et lys, der i tykk tåke skimtes fra det fjerne, og litt efter litt
 blir større og klarere, eftersom man nærmer sig, således gikk sannheten
 op for Constance. Hun krummet sig sammen og bøide sig helt nedover den
-sammen- rullede skikkelse, med arm og hånd hevet som til slag. Det var
-et øieblikk hvor hun kunde trådt denne skapning ihjel under sin
-støvlehæl, men i neste nu gikk det gjennem henne hvor elendig og
-fornedret dette medmenneske var, som hun lå der ferdig til å
-sønderbrytes av sin stormflodsaktige hulken, og hun fyltes av en
-smertelig med- lidenhet.
+sammenrullede skikkelse, med arm og hånd hevet som til slag. Det var et
+øieblikk hvor hun kunde trådt denne skapning ihjel under sin støvlehæl,
+men i neste nu gikk det gjennem henne hvor elendig og fornedret dette
+medmenneske var, som hun lå der ferdig til å sønderbrytes av sin
+stormflodsaktige hulken, og hun fyltes av en smertelig medlidenhet.
 
 «Reis Dem op,» sa hun rolig, nesten mildt, «det er ingen hjelp i å ligge
 her.»
@@ -4739,8 +4737,8 @@ Hun famlet efter dørgrepet og snek sig sakte ut.
 # Kapittel XI
 
 Constance følte et rasende hat til Ring. Dette skjøgeaktige, svikefulle
-mannfolk, hvis undskyldninger og for- sikringer hun hadde nedlatt sig
-til å høre på, som hun hadde hatt ondt av og begynt å fatte tillit til.
+mannfolk, hvis undskyldninger og forsikringer hun hadde nedlatt sig til
+å høre på, som hun hadde hatt ondt av og begynt å fatte tillit til.
 
 Denne usle stakkar av et menneske vilde ganske sikkert på ny be om
 tilgivelse; han vilde ligge på kne og ta Gud til vidne på at det var
@@ -4758,11 +4756,9 @@ var det jo best hun skyndte sig til ham.
 I febrilsk hast tok hun tøiet på. Hun skalv av angst for å møte Ring i
 trappen, men slapp uhindret frem. Hurtig gikk hun ned over gaten.
 Pastoren bodde i et av hjørnehusene på Holbergs Plass. Snart var hun ved
-målet og fant sin vei op over den gassbelyste trappe. På en- trédøren i
+målet og fant sin vei op over den gassbelyste trappe. På entrédøren i
 annen etasje var det en skinnende messingplate, og på denne leste hun:
-F. B. Huhn, sogneprest, kon-
-
-Constance Ring pr
+F. B. Huhn, sogneprest, konConstance Ring pr
 
 tortid 9---10 og 4---5. Så var han vel ikke hjemme eller tok iallfall
 ikke imot. Hennes knær skalv, og hjertet slo så hårdt at hun kjente det
@@ -4813,7 +4809,7 @@ nærmet sig, så en kort beskjed, hvorpå piken kom tilbake og sa:
 
 Straks efter stod hun inne ved døren i et lite værelse, fullpakket av
 bøker i store reoler, med småmønstret gulvteppe og en mengde falmede
-kanvasbroderier rundt om- kring på stoler, puter, skamler og pipebrett.
+kanvasbroderier rundt omkring på stoler, puter, skamler og pipebrett.
 Oppe ved vinduet til venstre stod et skrivebord dekket av aviser,
 papirer og annet. Stuen var full av tobakksrøk, og i ovnen brente det
 med en sterk, durende lyd.
@@ -4854,7 +4850,7 @@ ad ---»
 
 «Først må jeg høre hvilke grunner De har, og dernest er det min plikt
 som sjelesørger og medmenneske, selvfølgelig også i medfør av min
-stilling som kirkelig em- bedsmann, å formane Dem til å avstå fra Deres
+stilling som kirkelig embedsmann, å formane Dem til å avstå fra Deres
 forehavende.»
 
 «Men det vil være aldeles fruktesløst, hr. pastor, ingen menneskelig
@@ -4906,7 +4902,7 @@ kap. 5. til 10. vers.
 
 Constance hadde møie med å beherske sig så vidt at hun kunde sitte
 stille mens han leste. Det brente i hennes tinninger og suste for hennes
-ører. Dette utenom- gående snakk harmet henne. Hun visste i sin innerste
+ører. Dette utenomgående snakk harmet henne. Hun visste i sin innerste
 sjel at det hun vilde var rett, det var heller ikke for å spørre derom
 hun var kommet. Å forsøke på å stanse henne var en lumpen handling, det
 var å gjøre sig meddelaktig 1 svineriet hun var flyktet fra.
@@ -5045,7 +5041,7 @@ Pastor Huhn slo ut med hånden og så ut som om han ventet hun vilde gå.
 
 «De behøver bare å skrive en ansøkning eller få en til å gjøre det for
 Dem, og sende mig den, så skal jeg påtegne at det lovbefalte
-meglingsforsøk har vært fruktes- løst, og så --- --- ja, jeg skal med
+meglingsforsøk har vært fruktesløst, og så --- --- ja, jeg skal med
 fornøielse ekspedere den videre for Dem.»
 
 Hun takket og sa farvel.
@@ -5062,7 +5058,7 @@ Han fulgte henne ut og lukket entrédøren efter henne.
 Da Constance kom ned på gaten stod hun et øieblikk stille og tenkte sig
 om. Så gikk hun hurtig den motsatte retning av hvor hennes hjem lå. Da
 hun nådde Incognitogaten, gikk hun inn i et stort hus med spisse små
-tårn- bygg og ringte på i den leiligheten hvor fru Wleugel bodde.
+tårnbygg og ringte på i den leiligheten hvor fru Wleugel bodde.
 
 Jo, tanten var hjemme; hun satt inne og drakk te, svarte piken som
 lukket op.
@@ -5143,8 +5139,8 @@ før? Hvorfor vilde du da så gjerne få mig gift?»
 «Constance min, når du blir så gammel som jeg, vil du forstå allting
 bedre, --- en får gjøre det som er rett! --- Verden er innrettet på at
 kvinnene skal være gift; ulykkelige blir de, det vil si til en tid; men
-et ugift fruentim- mer, --- ja, hennes lodd er enda langt sørgeligere.
---- Av to onder får en velge det minste ---»
+et ugift fruentimmer, --- ja, hennes lodd er enda langt sørgeligere. ---
+Av to onder får en velge det minste ---»
 
 «Da vet jeg allikevel, hvad jeg vilde valgt, hvis jeg hadde visst
 beskjed,» utbrøt Constance med bitterhet og reiste sig.
@@ -5190,9 +5186,9 @@ forakt. --- Jeg tåler ikke å se ham, --- jeg blir gal bare ved tanken
 «Ja, ja, jeg vet det nok,» tanten slo ut med hånden, «men det gir sig.
 Når det er gått noen tid, vil du ha det bedre. Det nytter ikke å gjøre
 oprør, Constance! Hvad kunde det hjelpe å sitte der som fraskilt med all
-skandalen og sorgen på sig, rynket på nesen til av alle og en- hver.
-Reise hjem, sier du! --- Var din mor her, hun vilde tigge og trygle dig
-om å vende tilbake --- du kunde ikke volde dine foreldre en større sorg,
+skandalen og sorgen på sig, rynket på nesen til av alle og enhver. Reise
+hjem, sier du! --- Var din mor her, hun vilde tigge og trygle dig om å
+vende tilbake --- du kunde ikke volde dine foreldre en større sorg,
 Constance, --- du kan tro, det er sant hvad jeg sier.»
 
 Constance kastet sig på kne i en lenestol med ansiktet i hendene og
@@ -5431,7 +5427,7 @@ miner, «det er en tung tilskikkelse.»
 «Ja, Gud hjelpe og trøste mig for henne der inne,» sukket fru Wleigel.
 
 Lyden av de siste ord blev kvalt av hennes sinnsbevegelse. Hun svøpte
-snippen av lommetørklæet om peke- fingeren og tørket langsomt først det
+snippen av lommetørklæet om pekefingeren og tørket langsomt først det
 ene øie og så det andre.
 
 «Gud være lovet at hun har tydd til Dem,» sa Ring. «Det var det eneste
@@ -5643,7 +5639,7 @@ måle.
 
 Undertiden talte de om religiøse emner; Huhn sa det interesserte ham å
 høre de mange smålige fornuftsinnvendinger, som den formørkede
-menneskeforstand nød- vendigvis måtte reise mot det åpenbarede Guds ord,
+menneskeforstand nødvendigvis måtte reise mot det åpenbarede Guds ord,
 men som troen, Gud være lovet, seirrik kunde sette sin hæl på, så sant
 som at kvinnens sæd hadde knust slangens hode. En gang, da han stod og
 trykket hennes hånd til farvel, sa han at han jevnlig bad Gud gi henne
@@ -5662,7 +5658,7 @@ hjemme på besøk og atter var vendt tilbake til sitt konservatorium.
 
 «Han har sendt hjem noen romancer, som er blitt rost i bladene,» svarte
 Marie, «de blev sunget på konserten forleden. Den ene især er deilig ---
-uhyre melan- kolsk.»
+uhyre melankolsk.»
 
 «Dem vilde jeg gjerne kjøpe,» sa Constance, «er de vanskelige?»
 
@@ -5698,9 +5694,8 @@ skilles ---. Jeg bare byr dig ---».
 «De har laget en hel historie,» fortalte Marie. «Han har i Gud vet hvor
 lang tid bestormet dig med sin kjærlighet. --- Du har endelig latt dig
 beseire og sagt til Ring at du vil skilles fra ham for å gifte dig med
-Lorck. Derover er Ring blitt rasende --- du er flyktet til tante Wleu-
-
-gel og er falt i en sykdom av forskrekkelse. --- Du hører, de er ikke i
+Lorck. Derover er Ring blitt rasende --- du er flyktet til tante Wleugel
+og er falt i en sykdom av forskrekkelse. --- Du hører, de er ikke i
 forlegenhet med å finne på.»
 
 «Det uforskammede pakk!» sa tanten og vrisset av vrede.
@@ -6111,22 +6106,22 @@ sammenrullet skikkelse og snorket, fantes der så godt som intet bohave i
 det lave, avlange rum. Foran de nederste ruter i vinduet, som begynte
 helt oppe ved taket og nådde halvt på veggen, var ophengt en fille av et
 forhenværende rullegardin. Midt på gulvet, som var dekket av søppel,
-stod en kasse av uhøv- lede bord, full av ubestemmelige filler. På
-kanten av denne satt en femårsgammel gutt med et ansikt hvor
-urensligheten lå i tykke lag, og øine som var halvt sammengrodde av
-væsker, og lekte med en istykkerslått stekepanne. Borte ved kokeovnen
-stod en tomskrapet jerngryte med en tvare i; øverst oppe ved ørene så
-man spor av at det hadde vært grøt i den. På en kiste under vinduet satt
-en liten, gråblek pike med unaturlig store øine og det tynne hår knyttet
-sammen til en pisk i nakken med et stykke skolisse. Hennes bare ben var
-meget smussige, og den fillete bomullskjolen holdtes sammen i ryggen av
-en eneste hekte. På fanget hadde hun et spebarn, innsvøpt i en rest av
-et sjokoladefarvet damesjal. Dets hode bestod av en eneste sårskorpe;
-det klynket og sutret, mens det suget på sine fingrer og stirret
-tungsindig ut av sine vannklattaktige øine. Den lille pike rystet det op
-og ned og frem og tilbake på sine knær for å få det til å tie. Rummet
-var opfylt av en forpestet lukt, og fuktigheten hadde satt brede striper
-på de kalkete vegger.
+stod en kasse av uhøvlede bord, full av ubestemmelige filler. På kanten
+av denne satt en femårsgammel gutt med et ansikt hvor urensligheten lå i
+tykke lag, og øine som var halvt sammengrodde av væsker, og lekte med en
+istykkerslått stekepanne. Borte ved kokeovnen stod en tomskrapet
+jerngryte med en tvare i; øverst oppe ved ørene så man spor av at det
+hadde vært grøt i den. På en kiste under vinduet satt en liten, gråblek
+pike med unaturlig store øine og det tynne hår knyttet sammen til en
+pisk i nakken med et stykke skolisse. Hennes bare ben var meget
+smussige, og den fillete bomullskjolen holdtes sammen i ryggen av en
+eneste hekte. På fanget hadde hun et spebarn, innsvøpt i en rest av et
+sjokoladefarvet damesjal. Dets hode bestod av en eneste sårskorpe; det
+klynket og sutret, mens det suget på sine fingrer og stirret tungsindig
+ut av sine vannklattaktige øine. Den lille pike rystet det op og ned og
+frem og tilbake på sine knær for å få det til å tie. Rummet var opfylt
+av en forpestet lukt, og fuktigheten hadde satt brede striper på de
+kalkete vegger.
 
 «Vi søker efter arbeidsmann Severin Bendiksen,» sa Marie og vendte sig
 til pikebarnet på kisten. «Er det her han bor?»
@@ -6261,9 +6256,9 @@ enn skamslå kjærringa si, --- nu låg hu borti steinrøisen i natt igjen,
 fordi hu inte torte la ham se sei! Sånn en dovventamp, no ligger han og
 sover som en hest igjen, --- dem kan høre snorkinga helt her ut, --- og
 et slikt svin som han e --- no har han høkkertøsen derborte i kjælleren
-gåenes dags ventenes tilliks med kjærringa si, men slikt e de, dem hjel-
-per og gjøler for, mens en annen strevsom stakkar ---» hun måtte stanse
-for å trekke været.
+gåenes dags ventenes tilliks med kjærringa si, men slikt e de, dem
+hjelper og gjøler for, mens en annen strevsom stakkar ---» hun måtte
+stanse for å trekke været.
 
 Constance var blitt ganske blek. «Den arme konen,» sa hun gysende,
 «henne burde det gjøres noe for.»
@@ -6312,8 +6307,8 @@ ha til Vårherre.» ---
 
 «De skikkelige som fødes og lever i slike vilkår! Og nu selve den hjelp
 du snakker om! --- --- Det er en forbrytelse! --- Opdra dem til å leve
-av almisser, det demo- raliserer dem, for det lærer dem å legge sig
-nedfor som kveget og vente på mer.»
+av almisser, det demoraliserer dem, for det lærer dem å legge sig nedfor
+som kveget og vente på mer.»
 
 «Men du gode Gud hvad skal man da gjøre?» ropte Marie.
 
@@ -6345,7 +6340,7 @@ sterkbygget, men umåtelig avmagret fruentimmer med det kantete,
 sortgustne ansikt knyttet inn i en brun ulltøiskyse Omkring skuldrene
 hadde hun det chokoladefarvede stykke damesjal som spebarnet hadde vært
 svøpt i om formiddagen, på føttene et par mannfolkstøvler med store,
-gapende flenger. Det sorte kjole- skjørt var fillet nedentil og stumpet
+gapende flenger. Det sorte kjoleskjørt var fillet nedentil og stumpet
 sterkt op foran. Hun var uten forklæ, og de grove, knoklete hender holdt
 hun ovenpå hverandre helt oppe på den spisst fremstående mave.
 
@@ -6638,14 +6633,14 @@ hodet: «Hvorfor later dere da til hverdags,» ropte hun, «som om dere
 tror på alt det tåpelige snakk om det gode og skjønne, om religionens
 makt og om at ekteskapet er hellig og innstiftet av Gud? --- Hellig!»
 gjentok hun med latter. «Jeg vemmes ved dette sumpete vesen, vemmes ved
-det og for- akter det. --- Jeg forakter alt, alt, alt, først og fremst
-mig selv, fordi jeg er ussel nok til å gå i deres ledebånd, til tross
-for, --- ja til tross for min bedre overbevisning. --- Vet du, hvad det
-vil si, tante, det vil si å gå i hundene!»
+det og forakter det. --- Jeg forakter alt, alt, alt, først og fremst mig
+selv, fordi jeg er ussel nok til å gå i deres ledebånd, til tross for,
+--- ja til tross for min bedre overbevisning. --- Vet du, hvad det vil
+si, tante, det vil si å gå i hundene!»
 
 Den gamle dame vek et par skritt tilbake. Constances ord gikk rent rundt
 for henne; hun syntes, hun ikke forstod et mukk av det. Men hennes
-voldsomme oprør for- ferdet henne; hun stirret på henne, målløs og med
+voldsomme oprør forferdet henne; hun stirret på henne, målløs og med
 opspilte øine, støttet på sin stokk. Da Constance holdt inne, begynte
 hun i sin befippelse å gråte.
 
@@ -6762,7 +6757,7 @@ rømmet sig et par ganger; hans stemme var fryktsom og usikker.
 «Og jeg som trodde ---» han hadde nær forsnakket sig og røbet at han
 visste tanten hadde vært der. «Jaså,» vedblev han og smilte
 anerkjennende til sin gode hukommelse, «så det hadde du glemt, --- vår
-forlovelses- dag, Constance,» føiet han saktere til.
+forlovelsesdag, Constance,» føiet han saktere til.
 
 «Jeg synes ikke det er noen glede ved å minnes den, forresten,» sa hun
 tørt.
@@ -6996,7 +6991,7 @@ skjebnen og til sist har vunnet bukt med den.
 Men han følte sig allikevel ikke lykkelig. Constances hånlige vesen og
 isnende kulde pinte og ergret ham vekselvis. --- Han hadde håpet at det
 vilde gi sig, at hun til sist vilde la sig smelte og vise ham en smule
-imøtekommenhet, av og til i det minste. Men all hans kjær- lighet og
+imøtekommenhet, av og til i det minste. Men all hans kjærlighet og
 overbærenhet var ganske og aldeles spilt.
 
 Hvis hun bare vilde være som i ekteskapets første år! Den gang hadde han
@@ -7080,10 +7075,9 @@ henne hovedsaken, for de hjalp henne til å få bukt med en kjedsomhet som
 alltid lå på lur efter henne.
 
 Hun levde i denne tid i en stadig hvirvel av adspredelser. Det Ringske
-hus var mer gjestfritt og selskape- lig enn noensinne før. Og Constance
-så strålende ut i sin fullmodne, livskraftige skjønnhet. Man talte en
-hel del om henne; hun gikk for å være en meget farlig og meget kokett
-dame.
+hus var mer gjestfritt og selskapelig enn noensinne før. Og Constance så
+strålende ut i sin fullmodne, livskraftige skjønnhet. Man talte en hel
+del om henne; hun gikk for å være en meget farlig og meget kokett dame.
 
 Ute i selskap støtte Constance undertiden på Lorck. Han hadde for lenge
 siden tatt siste del av sin eksamen med utmerkelse, og praktiserte nu
@@ -7098,7 +7092,7 @@ ter snakk med en av sine tilbedere. Hun hadde sett noe fiendtlig, halvt
 spottende og halvt smertelig i hans øine, og det rammet henne som en dom
 eller daddel. En gang da hun hadde spurt ham hvorfor han aldri mer kom
 hjem til dem, hadde han sett på henne med noe opblussende vredt i
-blikket uten å svare, og da hun gjen- tok spørsmålet, sa han med lav
+blikket uten å svare, og da hun gjentok spørsmålet, sa han med lav
 stemme: «Jeg ønsker ikke å være øienvidne til det som der går for sig,»
 hvorpå han vendte sig og gikk fra henne. Constance blev opbragt over
 hans dristighet, og samtidig opfylt av en sviende smerte. Hun hadde et
@@ -7139,7 +7133,7 @@ og det var en sterk høstlig tone i luften. Ring skulde atter til
 Sverige; hans bestemmelse var å gå med Smålensbanen til Gøteborg, men så
 kom det et par smukke dager med varmt solskinn og en fristende
 vestenbris. Han fikk lyst til å seile nedover fjorden med kutteren, så
-langt vinden stod, og der- efter videre over land. Det blev så siste tur
+langt vinden stod, og derefter videre over land. Det blev så siste tur
 for iår. Han fikk overtalt Iøitnant Fallesen til å bli med og sendte et
 bybud hjem med beskjed til sin kone, at hans tøi måtte være ferdig kl.
 2. Omtrent ved dette klokkeslett kom han kjørende i en drosje, som han
@@ -7491,11 +7485,11 @@ synd for den pene, ranke syrinbusk, som nu lå nesegrus i et av
 sidebedene og dukket sig mot jorden med istykkerpiskede blad, mens et
 par lange, tynne rottrevler ennu holdt den fast. Georginene var bøid
 over i to. Når stormen for inn mellem dem, rystet de sine sortbrune
-hoder som i grem- melse over sitt skjemte ytre. Palmeplantene i de
-store, Iysegule urner på de hvitmalte fotstykker hang og dinglet efter
-stammens ytterste hylster, knekket over på midten. De lange, smale blad
-var filtret sammen av væten; alt imellem løste vinden dem fra hverandre,
-og da buktet de sig frem og tilbake som tynne slanger som var blitt
+hoder som i gremmelse over sitt skjemte ytre. Palmeplantene i de store,
+Iysegule urner på de hvitmalte fotstykker hang og dinglet efter stammens
+ytterste hylster, knekket over på midten. De lange, smale blad var
+filtret sammen av væten; alt imellem løste vinden dem fra hverandre, og
+da buktet de sig frem og tilbake som tynne slanger som var blitt
 hengende og ville løs. Og hvor det var gått hurtig med å få løvet av
 trærne! Ennu igår hadde det vært der; nu var det drysset ut over haven
 og lå i tykke, toppede lengder over alt i veiene, gulbrunt og
@@ -7620,7 +7614,7 @@ Noen tid efter Rings død hadde Lorck et par ganger med mellemrum gjort
 visitt hos henne, men var ikke blitt mottatt. Så skrev han en billett og
 spurte om hun ikke vilde tillate ham å hilse på henne. Hun svarte
 tilbake at hun aldri var hjemme for noen. En eftermiddag, da han så
-henne på gaten, gjorde han et for- søk på å tiltale henne, men hun gikk
+henne på gaten, gjorde han et forsøk på å tiltale henne, men hun gikk
 hurtig forbi ham med en avvisende hilsen.
 
 Hans lenge nærede, aldri nedkuede lidenskap for Constance var blusset op
@@ -7648,13 +7642,13 @@ så det i. I sin plumpe uvidenhet hadde han trodd å vite beskjed, mens
 sannheten viste sig å være at han var den dummeste blagueur. Det blev en
 tid full av lidelse for ham, men han sa til sig selv at det var på denne
 lidelse han blev mann. I enkelte øieblikk var han endog takknemlig over
-at det var gått som det gikk. Hadde Con- stance vært hvad han antok
-henne for, og den gang kastet sig i hans armer, vilde han aldri lært
-hvad kjærlighet var, og aldri være kommet til å se med respekt på livet.
-Det var som om han først gjennem den dobbeltartede smerte, som hans
-håpløse kjærlighet og hans ved det lidte nederlag innvunne
-selverkjennelse beredte ham, lærte å skjelne mellem godt og ondt i
-finere forstand på alle områder.
+at det var gått som det gikk. Hadde Constance vært hvad han antok henne
+for, og den gang kastet sig i hans armer, vilde han aldri lært hvad
+kjærlighet var, og aldri være kommet til å se med respekt på livet. Det
+var som om han først gjennem den dobbeltartede smerte, som hans håpløse
+kjærlighet og hans ved det lidte nederlag innvunne selverkjennelse
+beredte ham, lærte å skjelne mellem godt og ondt i finere forstand på
+alle områder.
 
 Imidlertid steg hans ry som dyktig læge. Et par heldige kurer under
 vanskelige omstendigheter bragte ham fra først av i skuddet, og hans
@@ -7729,7 +7723,7 @@ straks, sa vennlig god natt til Constance, hilste til Lorck og gikk.
 Constance vilde følge efter, men Lorck stillet sig i veien for henne.
 
 «De må ikke gå,» sa han med en underlig sammensnørt stemme. «Vær ikke
-bange,» vedblev han avver- gende, «og stå ikke der som på spranget. Hvad
+bange,» vedblev han avvergende, «og stå ikke der som på spranget. Hvad
 jeg har å si kan ikke fornærme eller harme Dem. --- Det er bare dette at
 jeg er ikke mer den samme ---» han stanset og drog været dypt, «som den
 gang, som den gang jeg gjorde Dem fortred. --- Tror De mig?»
@@ -7946,8 +7940,8 @@ siden av og forstod, at hun kom for å spørre om ditt eller datt,
 overfaltes hun av en avsindig gru for å høre og svare og følte i sin
 fortvilelse lyst til å styrte sig ut av vinduet, bare for å bli fri. ---
 Hun gav sig til å gå op og ned på gulvet, --- og omhyggelig passet hun
-på å sette foten midt i teppemønste- rets firkanter. Så stillet hun sig
-op foran speilet og betraktet sin hårfasong. De sa at den var så
+på å sette foten midt i teppemønsterets firkanter. Så stillet hun sig op
+foran speilet og betraktet sin hårfasong. De sa at den var så
 gammeldags. Skulde hun prøve den spisse knute nede i nakken? Ikke på
 noen mulig måte, hvad skulde hun det for!
 
@@ -7985,16 +7979,16 @@ flagrende profilskygger av Mozarts og Beethovens byster, mens Minerva
 stod i fornem og skyggefull stillhet på den midterste skrivebordsopsats.
 Bokskapet var i mørke, men speilet mellem vinduene optok flammeskjærets
 uro og gjengav hengelampens prismer, som lyste med brokete steners
-ildsjatterte glans. Nu og da falt en gyllen- rødlig stripe på en
+ildsjatterte glans. Nu og da falt en gyllenrødlig stripe på en
 perlepute, et hjørne av et slumreteppe eller et stykke av den røde
 portiére, men det kom og gikk i ustadig rastløshet.
 
 Det hørtes ingen annen lyd enn taffelurets tikktakk, som lød avdempet i
 den fløielspolstrede stillhet, og koksens rasling i ovnen, hver gang de
-indre lag sank sam- men til aske, og de øvre gled dypere ned.
+indre lag sank sammen til aske, og de øvre gled dypere ned.
 
 Disse skumringsstunder var hennes egne par excellence. I dem holdt hun
-hvile, det vil si gav sig sitt mis- mot og sin livslede viljeløst i vold
+hvile, det vil si gav sig sitt mismot og sin livslede viljeløst i vold
 og tok sig fri for den skygge av kontroll som hennes forstand ennu holdt
 med den måte, hvorpå hun anvendte sin tid. Hun grublet undertiden over
 dette, da livet var så anderledes enn det de hadde lært henne. Det var
@@ -8017,7 +8011,7 @@ kunde tillate sig å drive Vårherres
 kostbare dager så sanseløst til ende. Det var synd at somme skulde ha
 det således i verden, mens andre måtte gå i et uavlatelig trask fra
 morgen til kveld. For eksempel hun selv. --- Hun fikk det nu visst aldri
-ander- ledes, for ikke om de vilde forgylle henne fra nakke til fot og
+anderledes, for ikke om de vilde forgylle henne fra nakke til fot og
 slenge de blanke kronestykker efter henne, hvor hun gikk og stod, vilde
 hun ha noe å bestille med det som het mannfolk.
 
@@ -8305,8 +8299,8 @@ lød fortapt. «Jeg må si det er rart av dig.»
 
 «Jeg kunde jo ikke det før jeg visste det, må du huske.» . «At det var i
 gjære, mener jeg, så var det ikke kommet så plutselig ---. Enskjønt det
-kan også være akku- rat det samme.» Hun kastet sig tilbake på stolen og
-la armene over kors på brystet.
+kan også være akkurat det samme.» Hun kastet sig tilbake på stolen og la
+armene over kors på brystet.
 
 «En får tidsnok vite det som vondt er, synes jeg. --- Jeg vilde så nødig
 forskrekke dig, før det ikke lenger var noen tvil.»
@@ -8356,7 +8350,7 @@ en enkemann, eller oprette en industri, eller» ---
 
 «Eller søke mig et embede som sogneprest eller få mig en ansettelse ved
 et cirkus, eller gi mig til å være jordmor ---» avbrøt Constance, «å det
-er nok av ting å be- gynne på!»
+er nok av ting å begynne på!»
 
 «Jeg synes ikke at situasjonen innbyr til spøk, men det forstår sig, kan
 du være oplagt, så kan alltid jeg.» Fru Marie reiste sig og trakk kåpen
@@ -8546,7 +8540,7 @@ Hun för op og sa takk, men la sig straks tilbake i samme stilling.
 14 --- Amalie Skram. I.
 
 Hvad skulde det nu bli av henne? --- Leve av sine slektningers almisser
-på en kvist, som hun måtte leie i en ut- kant. Leie? Hun hadde jo ingen
+på en kvist, som hun måtte leie i en utkant. Leie? Hun hadde jo ingen
 ting å betale med. --- --- Og når hennes tøi blev slitt, og hun trengte
 nytt ---. Det sludder og ta ut som lærerinne, --- hun kunde jo ingen
 ting. --- --- Eller styre for en enkemann --- aldri i verden! Og så alt
@@ -8630,7 +8624,7 @@ var utløpet for over et år siden, la hun tilbake på sin plass. ---
 Det ringte. Forferdet sprang hun op og låste døren. Men så husket hun at
 Johanne ikke var hjemme, at ingen verdens makt kunde bringe dem inn til
 henne, og så kom det for et sekund et uttrykk av tilfredshet på hennes
-ansikt. Straks efter sa hun sig selv at det var avis- budet som hadde
+ansikt. Straks efter sa hun sig selv at det var avisbudet som hadde
 ringt, men hun gad ikke gå ut efter bladet i aften.
 
 Men var det nu også sikkert at Johanne var gått. Hun trengte til å
@@ -8839,7 +8833,7 @@ kjærlighet, da han fikk henne; men hun hadde sagt ham at hennes sinn og
 vilje var bøiet mot lysten og trangen til å elske ham, og på dette
 hennes tilsagn hadde han bygget sitt håp. Han var gått til sitt nye liv
 med den ærlige hensikt å ville gi henne sin fremtid, og han tvilte ikke
-på at han til sist skulde vinne hen- nes hjerte. All den anledning en
+på at han til sist skulde vinne hennes hjerte. All den anledning en
 ektemann med nok av penger, som er alene med sin hustru, har til å gjøre
 sig elsket, utnyttet han som en gnier. Hans hele vesen var som et vell
 av ømhet, hvert ord, hvert blikk en kjærlighetserklæring. Og årvåkent
@@ -8936,8 +8930,8 @@ Meier gikk bakover av forskrekkelse; han stirret et øieblikk på Lorck,
 som om han ikke trodde sine egne sanser.
 
 «Nå ja ---,» sa han med en bevegelse som om han samlet sammen på sig
-selv ---. «Det er egentlig ikke det min- ste merkverdig, du kunde jo
-like godt være her som noe annet sted.»
+selv ---. «Det er egentlig ikke det minste merkverdig, du kunde jo like
+godt være her som noe annet sted.»
 
 «Vel møtt da, gamle gutt,» sa Lorck og ristet hjertelig hans hånd. «Jeg
 trodde forresten du var i Norge, bladene har fortalt at du var kommet
@@ -9018,7 +9012,7 @@ De hadde ført denne samtale stående. Lorck så på klokken.
 «Nei, det vet Gud jeg ikke har, --- jeg er sulten som en ulv.»
 
 «Så spiser vi sammen,» sa Lorck. «Eller har du kanskje avtale med noen
-annen» --- la han til, da Meier syn- tes å betenke sig.
+annen» --- la han til, da Meier syntes å betenke sig.
 
 «Ikke tanke på det, --- jeg er komplett fri mann.»
 
@@ -9095,13 +9089,11 @@ Lorck hadde tatt henne fra ham, --- tatt henne, hjulpet av det
 lettferdige tilfelle, Lorck som så lite hadde forstått å vurdere henne,
 iallfall fra først av. Riktignok var han senere kommet og hadde sagt at
 han skyldte fru Ring og sannheten å tilstå at han hadde vært en flabb og
-tatt så rent bort i nat-
-
-ten feil av henne. Han husket, hvorledes han fikk tilovers for Lorck fra
-den dag av. Han kunde ha falt ham om halsen og takket ham; de var kommet
-hverandre så nær; fra å være kamerater gikk de over til å bli venner. Nu
-hatet han Lorck. Han unte ham ikke hans lykke, han var ikke god nok for
-henne, det var ingen, ikke han selv, ikke noen.
+tatt så rent bort i natten feil av henne. Han husket, hvorledes han fikk
+tilovers for Lorck fra den dag av. Han kunde ha falt ham om halsen og
+takket ham; de var kommet hverandre så nær; fra å være kamerater gikk de
+over til å bli venner. Nu hatet han Lorck. Han unte ham ikke hans lykke,
+han var ikke god nok for henne, det var ingen, ikke han selv, ikke noen.
 
 Hvor var alt styrtet sammen for ham i det øieblikk han visste, hun var
 tapt! Han forbannet den brutale skjebne; livet forekom ham neppe verdt å
@@ -9366,7 +9358,7 @@ i orden ---, som straks krevde svar, åpnet hun brevet.
 Hun satt i det ytterste værelse. Døren inn til Lorck stod åpen; fra den
 lave lenestol borte ved det runde bord kunde hun se ham i sengen og være
 parat ved hans minste bevegelse. Det var ennu så mildt at dørene ut til
-al- tanen stod åpne; en duft av levkøier og roser steg op der ute fra og
+altanen stod åpne; en duft av levkøier og roser steg op der ute fra og
 fylte stuen med vellukt. Et dempet skinn av en iampe under en stor
 papirskjerm oplyste bare halvveis det temmelig store værelse.
 
@@ -9400,8 +9392,8 @@ ennu kan trekke ut, og det lot til å være henne maktpåliggende at den
 snart kom Dem i hende, sender jeg den altså. Hun fortalte mig at gutten
 var død, og jeg kan jo, især som sakene nu står, altså kun ønske Dem til
 lykke med at De har fått barnet fra halsen. Hun talte om noen
-avskjedsord, som lå inne i pakken. Om dens innhold for- resten nevnte
-hun intet, og jeg spurte ikke heller. Nu kom hun altså ikke mer og hevet
+avskjedsord, som lå inne i pakken. Om dens innhold forresten nevnte hun
+intet, og jeg spurte ikke heller. Nu kom hun altså ikke mer og hevet
 penger, sa hun. Hun takket for hvad hun hadde mottatt i disse år, og for
 det bry jeg hadde hatt. Stakkar, det gjorde mig ondt for henne. Jeg
 tilbød henne det sedvanlige bidrag for neste måned, da jeg tenkte, hun
@@ -9416,7 +9408,7 @@ opdagelse overveldet henne. Det blev ved
 
 å gjøre ondt som i et verkende sår. Med all makt søkte hun å få veltet
 smerten fra sig. Dette var ikke til å utholde. At han ikke hadde fortalt
-henne det, var natur- ligvis for å skåne henne, --- hvad skulde det vel
+henne det, var naturligvis for å skåne henne, --- hvad skulde det vel
 nytte til. Det var ikke noe bedrageri i det. At han hadde levd kysk,
 hadde hun aldri et øieblikk innbilt sig; at han 1 det minste kunde ha et
 barn, burde hun altså ha tenkt sig.
@@ -9506,7 +9498,7 @@ illeluktende, og hun vendte sig uvilkårlig vekk.
 «Du trenger til ro, du må sove,» sa hun og for å stille ham tilfreds og
 lulle ham i søvn gav hun sig til å stryke ham gjennem hans krøllete hår,
 sakte, bløtt, langsommere og langsommere. Den natt sov Lorck rolig og
-uav- brutt for første gang siden han blev sengeliggende. Det var tydelig
+uavbrutt for første gang siden han blev sengeliggende. Det var tydelig
 at sykdommen hadde tatt en god vending.
 
 Men til Constance kom det ingen søvn. Hun vilde så gjerne få glemsel for
@@ -9521,11 +9513,11 @@ soveværelset.
 
 Et blekt, forunderlig dødt og stille morgenlys fylte værelset. Gjennem
 de åpne altandører lød et tusenstemmig kor av kvitrende fuglerøster. Hun
-trådte ut på al- tanen; den var våt av dugg, og himmelen var gråblå og
+trådte ut på altanen; den var våt av dugg, og himmelen var gråblå og
 diset. Ikke en luftning var å merke; trær og planter syntes å stå og
-sove, og vannet lå og strakte sig i den dype- ste hvile. På himmelen i
-øst var det smale, gullige striper; solen vilde snart være der. Denne
-stillhet var knu- gende. Constance gjøs og krøp sammen. Hennes tanker
+sove, og vannet lå og strakte sig i den dypeste hvile. På himmelen i øst
+var det smale, gullige striper; solen vilde snart være der. Denne
+stillhet var knugende. Constance gjøs og krøp sammen. Hennes tanker
 kretset om dette ene: denne kvinne, som han hadde elsket og levd med, og
 som hadde skjenket ham et barn.
 
@@ -9656,24 +9648,24 @@ kom det siste. Det inneholdt et kort farvel; han skulde reise til
 utlandet, og det var usikkert, når han vendte hjem, eller om han
 overhodet noensinne gjorde det. Han bad henne heve månedspengene for
 barnet hos advokat Hansen, som visste beskjed, og som hadde ordre til å
-begynne utbetalingen, når som helst hun forlangte det. Sluttelig an-
-befalte han henne å gifte sig med en eller annen, som det lot til hadde
-gjort henne et ekteskapstilbud, og erklærte at han var villig til å gi
-henne penger til utstyr.
+begynne utbetalingen, når som helst hun forlangte det. Sluttelig
+anbefalte han henne å gifte sig med en eller annen, som det lot til
+hadde gjort henne et ekteskapstilbud, og erklærte at han var villig til
+å gi henne penger til utstyr.
 
 Da Constance var ferdig med lesningen, klippet hun det brutte lakksegl
 av omslaget og pakket brevene omhyggelig inn; hun fant frem noe hyssing,
 som hun viklet om pakken, og låste den og brevet fra Hansen ned i sin
 skuff. Så satte hun sig med albuene på bordet og ansiktet i hendene.
-Omtrent ti minutter forblev hun ube- vegelig. Plutselig lot hun til å
+Omtrent ti minutter forblev hun ubevegelig. Plutselig lot hun til å
 besinne sig og reiste sig; hun var askegrå i kinnene, og lebene var
 blitt så underlig tynne, hennes fingrer kramset over bordteppet som i en
 uklar forestilling om at de skulde ha fatt på noe. Hadde Lorck sett
 henne i dette øieblikk, vilde han hatt vanskelig for å gjenkjenne sin
 hustru i denne stive skikkelse med den dype fure mellem de stirrende
 øine og de slappe ansiktstrekk. Stille listet hun tilbake til
-soveværelset, men tross hennes forsiktighet frembragte dø- ren en
-pipende lyd som vekket Lorck.
+soveværelset, men tross hennes forsiktighet frembragte døren en pipende
+lyd som vekket Lorck.
 
 «Er du alt oppe, Conny?» --- sa han søvndrukkent.
 
@@ -9741,7 +9733,7 @@ et vergeløst bytte for sine martrende tanker.
 I disse dager avslo hun å spasere med Meier. En gang gikk hun allikevel
 med ham, og da Meier med bekymring spurte om grunnen til hennes
 forandrede utseende, sa hun at hun var plaget av hodepine og søvnløshet.
---- Efter hvert som Lorck kom sig, følte han dunkelt foran- dringen hos
+--- Efter hvert som Lorck kom sig, følte han dunkelt forandringen hos
 sin hustru. Når han kjærtegnet henne, kunde han plutselig slippe henne i
 forundring; det var som holdt han en helt fremmed kvinne i sine armer.
 Det begynte å uroe og plage ham at deres forhold ikke mer var det gamle.
@@ -10126,7 +10118,7 @@ hemmelig fiende.
 det er da det rimeligste.»
 
 Constance undret sig. Hun hadde instinktmessig merket hans uvilje mot
-Meier, og med en slags tilfredsstil- lelse forstått grunnen.
+Meier, og med en slags tilfredsstillelse forstått grunnen.
 
 «Med største fornøielse,» svarte Meier, «ja det vil si, hvis det da ikke
 trekker alt for lenge ui.»
@@ -10145,16 +10137,16 @@ sterk nok.»
 
 Da de hadde spist til aften, passiarte de litt med noen tyskere som
 hadde sine plasser ved siden av dem ved aftensbordet. Lorck lengtet
-efter å bli alene med Con- stance og foreslo derfor ikke Meier å følge
-med op på altanen, hvor han de siste par aftener hadde pleid å sitte og
-røke en sigar sammen med Lorck til et glass sherry. Han undskyldte sig
-med at han var trett, rakte Meier vennlig hånden til god natt og nikket
-til Constance, som straks reiste sig og fulgte ham.
+efter å bli alene med Constance og foreslo derfor ikke Meier å følge med
+op på altanen, hvor han de siste par aftener hadde pleid å sitte og røke
+en sigar sammen med Lorck til et glass sherry. Han undskyldte sig med at
+han var trett, rakte Meier vennlig hånden til god natt og nikket til
+Constance, som straks reiste sig og fulgte ham.
 
 Lampen var tendt der oppe, men værelset syntes dog mørkt efter det
 blendende gasslys på trappegangen. Constance hengte hatt og kåpe op på
-en garderobe i sove- værelset og trådte bort til vinduet, hvor hun gav
-sig til å se ut. Nu gikk det ikke an å utsette lenger med å åpenbare
+en garderobe i soveværelset og trådte bort til vinduet, hvor hun gav sig
+til å se ut. Nu gikk det ikke an å utsette lenger med å åpenbare
 sannheten for Lorck. Hun hadde foresait sig å gi ham brevet og pakken,
 så snart de var kommet op, men
 
@@ -10213,7 +10205,7 @@ på bordet i en skrå stilling. Lampelyset falt på den ene side av
 ansiktet. Det var
 
 blekt, og om munnen var det et ubestemmelig sammensatt uttrykk: Smerte
-og litt spott, tross og undseelse, mot- vilje og noe av en forherdet
+og litt spott, tross og undseelse, motvilje og noe av en forherdet
 bestemthet.
 
 «Du vet jo, Constance,» vedblev han bløtt, «at menn ikke lever kysk,
@@ -10356,7 +10348,7 @@ omgangen. Til sist drakk de på snarlig gjensyn i Kristiania og på en
 behagelig vinter for dem alle. Så brøt de op og sa god natt.
 
 Det var mange passasjerer, og Lorck hadde ingen separatkahytt kunnet få.
-Constance skulde sove i dame- kahytten.
+Constance skulde sove i damekahytten.
 
 Det var varmt og kvalmt der nede, og så var det et spebarn, som ikke
 vilde holde fred, men lå og gryntet og sutret i ett vekk. Constance
@@ -10370,10 +10362,10 @@ det vilde bli å være kommet hjem. Så gjennemgikk hun det, som var hendt
 i den lange tid, de hadde vært på reise. Hun hadde vært lykkelig, meget
 lykkelig --- ja, det var den gang hun elsket Lorck. Den gang, hvor
 syntes det ikke langt tilbake i tiden. Fremtiden hadde sett så skjønn og
-lok- kende ut, hun hadde gledet sig til å leve den, --- men nu, --- ja
-nu var hun like nær. Skjønt nei, --- det var allikevel anderledes. Hun
-var gift med en mann, som hun iall- fall kunde like, om hun ikke nettop
-elsket ham, --- og så hadde hun jo Meier...
+lokkende ut, hun hadde gledet sig til å leve den, --- men nu, --- ja nu
+var hun like nær. Skjønt nei, --- det var allikevel anderledes. Hun var
+gift med en mann, som hun iallfall kunde like, om hun ikke nettop elsket
+ham, --- og så hadde hun jo Meier...
 
 Plutselig dukket det en skikkelse op ved siden av henne; hun visste det
 var Meier før hun hadde sett det.
@@ -10394,7 +10386,7 @@ småhistorier av samme slags.
 Det hadde sittet noen efternølere her og der på dekket, herrer med sigar
 og et glass foran sig, som litt efter litt søkte nedenunder. Nu var de
 to alene med rormannen. Natten var fremdeles lun og stille; de utallige
-stjer- ner spredte et blekt, tindrende lysskjær omkring dem. Det
+stjerner spredte et blekt, tindrende lysskjær omkring dem. Det
 regelmessige slag av propellen, lyden av rattet, når roret dreides, og
 det rolig skvulpende sus av vannet langs skibets sider hadde for dem
 begge et bløtt behag.
@@ -10518,7 +10510,7 @@ Hennes bryst hevedes av et krampaktig sukk.
 
 Hennes plutselige utbrudd hadde grepet ham dypt. Han kunde ha knelt for
 henne og dekket hennes klær med kyss. Han hadde i denne stund en tydelig
-bevissthet om, hvilken rolle de vilde komme til å spille i hver- andres
+bevissthet om, hvilken rolle de vilde komme til å spille i hverandres
 liv. Han var blitt sikker på at han ikke var henne likegyldig, og det
 gikk som en svimlende jubel igjennem ham at han en gang skulde holde
 henne i sine armer, således som han hadde drømt det. Han knuget hånden
@@ -10534,7 +10526,7 @@ hans skritt.
 sig. Han begynte å trekke hennes hansker av. Hun gjorde ingen motstand;
 han stakk dem til sig og tok hennes hender, som han flyttet omkring i
 sine egne; han kom op på hennes håndledd og gled nedover igjen til
-fingerspissene med sakte trykk. Så la han dem op på sitt an- sikt, trakk
+fingerspissene med sakte trykk. Så la han dem op på sitt ansikt, trakk
 dem ned på sin munn og kysset dem innvendig og utvendig.
 
 «God natt, Constance,» hvisket han med skjelvende stemme og slapp henne.
@@ -10542,11 +10534,11 @@ dem ned på sin munn og kysset dem innvendig og utvendig.
 Uten å se sig tilbake gikk hun ned og la sig.
 
 Meier tendte en sigar og blev ennu en tid lang på dekket. Timene gikk
-som minutter. Han var fylt av en stem- ning, som løftet ham ut av og
-over sitt tidligere jeg. Han hengav sig ikke til noen bestemt
-forestilling, hadde neppe en ordentlig, sammenhengende tankerekke. En
-livsalig gledesfølelse uten begynnelse og ende fylte ham; livet var med
-ett blitt yndefullt og smilende.
+som minutter. Han var fylt av en stemning, som løftet ham ut av og over
+sitt tidligere jeg. Han hengav sig ikke til noen bestemt forestilling,
+hadde neppe en ordentlig, sammenhengende tankerekke. En livsalig
+gledesfølelse uten begynnelse og ende fylte ham; livet var med ett blitt
+yndefullt og smilende.
 
 Da han endelig mot morgen lå utstrakt på sin køie, gjentok han atter og
 atter: «Dette er lykke.»
@@ -10564,7 +10556,7 @@ det som om hun skalv innvendig.
 
 De tok inn på Grand hotell, hvor de vilde bli til de hadde fått ordnet
 sitt hjem. Fru Hansen hadde leiet leilighet til dem i Homansby, ikke
-langt fra Constances for- rige bolig; hun hadde hengt gardiner op i alle
+langt fra Constances forrige bolig; hun hadde hengt gardiner op i alle
 værelsene,
 
 flyttet Lorcks og Constances møbler derop og bragt kjøkken og
@@ -10580,15 +10572,14 @@ større, lys, med to fag vinduer, dekorert med en mengde bladvekster og
 blomstrende potteplanter.
 
 Hun kastet også et blikk på soveværelset; alt var utmerket; så gikk hun
-tilbake og lot sig gli ned i en lene- stol, den selvsamme, som hun i
-gamle dager pleide å sitte og drømme i om eftermiddagen foran
-kakkelovnen. Hun sukket og lukket øinene; hun vilde tenke på fortid og
-nutid, men Meier kom imellem. Hun gjennemgikk ethvert av deres møter fra
-den aller første tid av. Hvorfor var hun ikke blitt forelsket i ham den
-gang, for nu, --- ja hvis hun nu hadde vært fri, så visste hun, hvordan
-det vilde gått. Vilde gått! Var det ikke allerede der? Nei, nei, nei!
-Hun hadde alltid vært en hederlig kvinne, og noe annet vilde hun ikke by
-sig selv.
+tilbake og lot sig gli ned i en lenestol, den selvsamme, som hun i gamle
+dager pleide å sitte og drømme i om eftermiddagen foran kakkelovnen. Hun
+sukket og lukket øinene; hun vilde tenke på fortid og nutid, men Meier
+kom imellem. Hun gjennemgikk ethvert av deres møter fra den aller første
+tid av. Hvorfor var hun ikke blitt forelsket i ham den gang, for nu, ---
+ja hvis hun nu hadde vært fri, så visste hun, hvordan det vilde gått.
+Vilde gått! Var det ikke allerede der? Nei, nei, nei! Hun hadde alltid
+vært en hederlig kvinne, og noe annet vilde hun ikke by sig selv.
 
 Men hans vennskap vilde hun nyte; det var det ikke noe galt i; det vilde
 bringe en art av rikdom inn i hennes liv og forsone henne med alt annet.
@@ -10845,7 +10836,7 @@ speilet, gikk Lorck op og ned inne i sitt mottagelsesværelse med en
 sigar, som han mot sedvane røkte sterkt av. Han hadde hele aftenen ikke
 henvendt et ord til Constance. Måltidet hadde de spist i taushet. Når
 Constance spurte om et eller annet eller kom med en bemerkning, hadde
-han svart med enstavelsesord så tre- vent som mulig. Så hadde Constance
+han svart med enstavelsesord så trevent som mulig. Så hadde Constance
 reist sig og var med et kort: «Jeg vil legge mig,» gått fra ham.
 
 Denne likegyldighet opirret Lorck. Han spekulerte på midler til å kue
@@ -10882,7 +10873,7 @@ Hun følte det i denne stund klarere enn noen sinne at hennes kjærlighet
 var død, og at hun burde si ham det helt ut. Men hun manglet mot. Han
 hadde lagt hennes hode op til sitt bryst, så hennes ansikt var skjult.
 Hadde Lorck kunnet se uttrykket i hennes øine, vilde han kanskje ha
-sluppet henne. Nu tok han hennes viljeløse ef- tergivenhet under hans
+sluppet henne. Nu tok han hennes viljeløse eftergivenhet under hans
 kjærtegn for noe annet enn det Jar:
 
 Men neste morgen da Lorck var borte, lå Constance på kne foran sengen og
@@ -10896,7 +10887,7 @@ vår i luften.
 
 For å bøte på mangelen av kanefarter og isfornøielser hadde byens
 selskapelige kretser utfoldet en stor virksomhet, især de siste par
-måneder. Man hadde spilt pri- vatkomedie, gjort baller og foranstaltet
+måneder. Man hadde spilt privatkomedie, gjort baller og foranstaltet
 basartablåer. Til slutning vilde kunstnerforeningen lage et karneval.
 
 Lorcks hadde vært meget med; selv hadde de også gitt noen fester.
@@ -10914,9 +10905,9 @@ værelse som han, når hver bevegelse utstrålte hans uvilje, hvert blikk
 var ladet med uvær. Især å sitte til bords med ham! Å, disse stumme
 måltider --- som hun hatet dem! Skulde hun by ham mer, fikk hun nesten
 ikke ordene frem. Efterhånden utviklet det sig hos henne en heftig
-uvilje mot ham, blan- det med en trykkende fryktaktighet. Hun åndet op
-når han gikk ut, og fikk hjerteklapp av motvilje, når hun hørte ham
-komme hjem.
+uvilje mot ham, blandet med en trykkende fryktaktighet. Hun åndet op når
+han gikk ut, og fikk hjerteklapp av motvilje, når hun hørte ham komme
+hjem.
 
 Ofte løp hun ut av stuen for å slippe å sitte der når han kom inn.
 Undertiden gikk det dager, hvor han ikke henvendte et ord til henne.
@@ -10970,13 +10961,14 @@ med en jernspiker. ---
 
 Siden da hadde Lorck hørt op med å eksperimentere. Han tok sin tilflukt
 til arbeid og kastet sig inn i en utrettelig virksomhet. Foruten sin
-store praksis var han vise- formann i lægeforeningen, redaktør av et
-medisinsk tidsskrift og tok virksom del i forskjellige kommunale gjøre-
-mål. Han syntes det var best således, for så fikk han ikke så meget tid
-til å spekulere over sine huslige forhold. Men håpet om å tilbakevinne
-sin hustrus kjærlig- het hadde han dog ikke tatt avskjed med. Han kunde
-trenge det helt ned på bunnen av sitt sinn; men slippe det formådde han
-ikke. Tiden fikk råde, det nyttet jo ikke å ville tvinge sig frem.
+store praksis var han viseformann i lægeforeningen, redaktør av et
+medisinsk tidsskrift og tok virksom del i forskjellige kommunale
+gjøremål. Han syntes det var best således, for så fikk han ikke så meget
+tid til å spekulere over sine huslige forhold. Men håpet om å
+tilbakevinne sin hustrus kjærlighet hadde han dog ikke tatt avskjed med.
+Han kunde trenge det helt ned på bunnen av sitt sinn; men slippe det
+formådde han ikke. Tiden fikk råde, det nyttet jo ikke å ville tvinge
+sig frem.
 
 Undertiden plagedes han av skinnsyke. Tanken om at Constance kunde
 foretrekke en annen voldte ham en utålelig smerte. Når han ute i selskap
@@ -11007,7 +10999,7 @@ eget glimt i Meiers øine, når de fulgte Constance gjennem stuene, eller
 når hun kom inn, og det hadde i høi grad mishaget ham. Han vilde gitt
 sin halve formue for å få ham fjernet, iallfall fra sitt hus, men hans
 frykt for å gjøre sig latterlig hindret ham i å foreta sig noe 1 dette
-øiemed. Den venn- skapelige tone, som alltid hadde hersket mellem ham og
+øiemed. Den vennskapelige tone, som alltid hadde hersket mellem ham og
 Meier, gjorde det også vanskelig å slå om. ---
 
 Meier var imidlertid så optatt av sitt forhold til Constance at han
@@ -11054,7 +11046,7 @@ med forvissningen om at timen, da hun vilde synke i hans armer og si:
 jeg er din, ikke var fjern. ---
 
 Det var dagen før karnevalet; Lorck hadde motstrebende tegnet sig og sin
-kone; han hadde venner i fest- komitéen, som så å si tvang ham til det.
+kone; han hadde venner i festkomitéen, som så å si tvang ham til det.
 
 Constance satt inne i spisestuen og sydde på karnevalsdrakten. Hun hadde
 hjulpet til hele dagen, for hun kunde så godt like å arbeide sammen med
@@ -11394,10 +11386,9 @@ er.»
 Han følte plutselig et raseri mot henne. Hvor elendig hjerteløs og
 hevngjerrig hun var. All hans ømhet og kjærlighet slang hun fra sig,
 trådte den i støvet, skred over med kolde miner og smilende leber. Hans
-trofasthet ringeaktet hun; hun så den ikke; hans møie og ær- lige
-streben for å vinne henne var spilt. Hennes vennskap for Meier, alt hun
-gjorde, var en eneste fortsatt hån mot ham, han, som gikk og elsket
-henne.
+trofasthet ringeaktet hun; hun så den ikke; hans møie og ærlige streben
+for å vinne henne var spilt. Hennes vennskap for Meier, alt hun gjorde,
+var en eneste fortsatt hån mot ham, han, som gikk og elsket henne.
 
 «Din opførsel er oprørende !» sa han nesten skrikende. «Hvis du ikke kan
 tøile ditt onde sinn, så er det bedre du tar livet av dig.»
@@ -11408,7 +11399,7 @@ som om hun gav et skrik.
 
 Hun reiste sig op og gikk mot døren. På terskelen blev hun stående og
 vendte hodet om imot ham. Det lå et iskoldt smil over hennes leber, og
-øinene stakk så be- synderlig. «Jeg kunde jo løpe bort med en elsker
+øinene stakk så besynderlig. «Jeg kunde jo løpe bort med en elsker
 istedenfor å drepe mig; det var også en utvei.» Hun talte langsomt og
 rolig.
 
@@ -11583,8 +11574,8 @@ Meier fulgte efter. «Hvor vil du hen?» spurte han.
 Hun ilte efter ham og stakk sin arm i hans. Han førte henne op på
 galleriet, som var inndelt i små, terrasseformige avlukker, som skulde
 forestille hengende haver. I det fjerneste tok de plass på en løibenk.
-De var temmelig alene; dansen gikk for sig der nede, og de gamle da-
-mer, som satt ovenpå og så på, hadde valgt de steder som gav den beste
+De var temmelig alene; dansen gikk for sig der nede, og de gamle damer,
+som satt ovenpå og så på, hadde valgt de steder som gav den beste
 utsikt.
 
 «Vær ikke sint, Constance, jeg var rent forstyrret,» begynte Meier, «jeg
@@ -11679,8 +11670,8 @@ uten klarhet over de ytre former for et så intimt forhold, var utålelig.
 Og så led han under det at Constance kunde ta saken så rolig, kunde være
 snakksom og smilende som ellers, kunde se ut, som om det hele bare
 flyktig angikk henne. Han befant sig i en stadig nervøs ophisselse, för
-i været ved den minste uven- tede lyd, kunde plutselig skifte farve,
-tape appetitten og hadde søvnløse netter. ---
+i været ved den minste uventede lyd, kunde plutselig skifte farve, tape
+appetitten og hadde søvnløse netter. ---
 
 Det var en av de siste dager i april. Meier var ferdig med sine
 eftermiddagstimer og stod nu i sin dagligstue foran vinduet med
@@ -11704,8 +11695,8 @@ sig.
 Hun holdt hånden for munnen for å tvinge latteren tilbake og gikk på
 tåspissene med et ansikt, hvori hvert trekk sitret av tilbaketrengt
 lystighet, bort til Meier, stakk sin hånd under hans arm, dreide sig med
-en lynsnar bevegelse inn til ham og kysset ham midt på mun- nen, idet
-hun brøt ut i en overgiven latter.
+en lynsnar bevegelse inn til ham og kysset ham midt på munnen, idet hun
+brøt ut i en overgiven latter.
 
 «Hvad for noe! er det dig, Emma? jeg trodde det var vaskerkonen, som jeg
 venter på.» Det var et halvt overrasket, halvt misfornøiet tonefall i
@@ -11752,9 +11743,9 @@ vinduene. De vendte mot vest; eftermiddagssolen stod og stekte inn, og
 luften var tung og lummer. Han skar spissen av en sigar og falt så
 plutselig i tanker ved vinduet med blikket på en gullregn og noen
 syrintrær, som stod foran gjenbohuset i en liten innhegning, myldrende
-fulle av briste- ferdige knopper. Han husket så tydelig, hvor bare og
+fulle av bristeferdige knopper. Han husket så tydelig, hvor bare og
 nakne de hadde vært, da Emma fulgte med ham op første gang, nei ikke
-første, for det hadde vært sent på afte- nen, men den neste, da hun var
+første, for det hadde vært sent på aftenen, men den neste, da hun var
 kommet ved firetiden.
 
 Kort efter slentret han opover Pilestredet. Han vilde til Constance. Nu
@@ -11771,7 +11762,7 @@ igjen. --- ---
 --- Lorcks hadde leid et landsted for sommeren ute på Ladegårdsøen. Da
 været var så smukt og mildt, hadde de tenkt å være utflyttet allerede
 til første mai. Constance vilde ta der ut litt i forveien for å henge op
-gar- diner og undersøke hvad eieren, en grosserer, som lå i utlandet med
+gardiner og undersøke hvad eieren, en grosserer, som lå i utlandet med
 familie, hadde efterlatt av møbler og husgeråd, og for å gi gartneren
 anvisning på hvad han skulde gjøre med haven.
 
@@ -11908,7 +11899,7 @@ kaffe og et nikk til farvel.
 
 Constance var gått ovenpå. I et kammer med skrått panel ved siden av det
 store soveværelse, som hadde altan til haven, satt hun på en kasse
-foroverbøiet med al- buene på knærne og hendene for ansiktet. Hun hadde
+foroverbøiet med albuene på knærne og hendene for ansiktet. Hun hadde
 tilbragt en nesten søvnløs natt og var stått tidlig op. Med feberaktig
 hast jaget hun efter å komme avsted og hadde vært på stasjonen et
 kvarter for tidlig. Tanken om stevnemøtet hadde ganske behersket henne.
@@ -12009,9 +12000,9 @@ Constance gikk til tapetdøren; nøkkelen satt i på yttersiden; Lorck var
 gått derigjennem klokken fire. Snart vilde han være ferdig, og så kom
 han denne vei til soveværelset for å gjøre en smule toalett innen han
 gikk ut. Hun vilde sitte i studerværelset når han kom. Så overrasket som
-han vilde bli, og glad! Hun hørte det tone- fall hvormed han vilde si:
+han vilde bli, og glad! Hun hørte det tonefall hvormed han vilde si:
 «Men Constance, er du alt kommet tilbake?» Med bankende hjerte skjøv hun
-døren op --- den gav ingen lyd --- og trådte sakte inn. Dø- ren til
+døren op --- den gav ingen lyd --- og trådte sakte inn. Døren til
 mottagelsesværelset stod på klem. Hun hørte det var noen hos ham; det
 måtte være den siste for i dag.
 
@@ -12135,7 +12126,7 @@ jeg var frisk, men jeg tror det er tæring.»
 «Hvor faller du på det, Kristine?»
 
 «Jo, for med begge mine søstre, som døde av den sykdommen, begynte det
-akkurat slik ---. Og så har jeg sør- get så gresselig.» De siste ord sa
+akkurat slik ---. Og så har jeg sørget så gresselig.» De siste ord sa
 hun med neppe hørlig stemme, mens hun hurtig visket de tårer bort som
 rant ned over hennes kinn.
 
@@ -12154,7 +12145,7 @@ kunde ikke motstå sin lyst til å klappe hennes kinn.
 «Så du vil ha tæring og være dødssyk, du» --- sa han og slo an en halvt
 kjærtegnende, halvt spøkende tone. Han tok henne om haken og ristet
 hennes ansikt frem og tilbake. «Nei min venn, så lett går det ikke. Tror
-du, tæ- ringspatienter kan ha slikt et smilehull?» Han pekte med sin
+du, tæringspatienter kan ha slikt et smilehull?» Han pekte med sin
 finger på det lille runde hull i hennes kinn, som var kommet til syne
 ved hennes motstrebende smil. «Ditt gamle, søte smilehull, Kristine,» sa
 han bløtt.
@@ -12183,8 +12174,8 @@ i armene og kysset hennes varme, bare bryst.
 Hun vendte sig fra ham med en avvergende bevegelse.
 
 Han gikk hurtig over gulvet og låste døren til mottagelsesværelset, kom
-så tilbake og slo armene tett om- kring henne. «Jeg vil holde av dig som
-i gamle dager» --- hvisket han...
+så tilbake og slo armene tett omkring henne. «Jeg vil holde av dig som i
+gamle dager» --- hvisket han...
 
 Constance så det som foregikk. Hun var kommet inn i studerværelset kort
 efter Kristines inntredelse fra mottagelsesværelset og hadde med
@@ -12208,11 +12199,11 @@ utuktige fyr, som svek henne, uten kamp eller betenkning, ikke for en
 stor kjærlighets skyld, mens hun . . .. Hun vilde ha hevn, hevn, om hun
 så skulde kjøpe den med sitt blod. Det sved og brente i hjertet, det
 stakk og suget for brystet --- ---. Hvor det vilde svale og kjøle å føle
-sig hev- net ---. «Svale, svale, svale!» gjentok hun utallige ganger.
-Men han skulde få vite det. Sikkert ja! Ellers var det jo ingen hjelp i
-det ---. Hun vilde si ham det selv med en hoverende latter like i hans
+sig hevnet ---. «Svale, svale, svale!» gjentok hun utallige ganger. Men
+han skulde få vite det. Sikkert ja! Ellers var det jo ingen hjelp i det
+---. Hun vilde si ham det selv med en hoverende latter like i hans
 frekke ansikt ---. Nei, han skulde overraske henne i Meiers armer på
-soveværelset, når han kom sent hjem ---. Hun vilde være av- klædd, han
+soveværelset, når han kom sent hjem ---. Hun vilde være avklædd, han
 skulde ikke kunne tvile ---. Så skulde han se, hvorledes han likte det
 ---. «Å lindrende, lindrende!» hun sa dette ord så lenge, til tungen
 kjentes tørr og trett av det.
@@ -12291,7 +12282,7 @@ sig når hun vilde.
 Så gikk hun ovenpå for å se på soveværelset. Det stod en seng på den ene
 vegg med mørkerøde ulltepper og snehvite lakener. Like overfor var det
 et hvitmalt bord med et stort speil. På en stol stod vaskefatet og
-vannkannen. Såpeskålen og karaffelen var stillet i vindus- posten.
+vannkannen. Såpeskålen og karaffelen var stillet i vindusposten.
 Håndklærne var hengt over stolryggen, og et laken tjente som
 rullegardin. Ellers var det av møbler bare et stort hvitmalt klæsskap og
 en stråsofa. Vadsekken stod på gulvet, og en messingstake med et lys i
@@ -12349,7 +12340,7 @@ Hennes sinnsbevegelse hadde lagt sig nu, det var koms
 met trygghet og hvile over henne. Deilig at de gresselige ventetimer var
 forbi. Det var så beroligende å kjenne hans arm omkring sig. De gikk mot
 huset; lyset i kjøkkenet var slukket; Hanne var altså gått i seng;
-sannsyn- ligvis sov hun allerede. Sakte og forsiktig med armene omkring
+sannsynligvis sov hun allerede. Sakte og forsiktig med armene omkring
 hverandre kom de gjennem haven og steg op de tre lave trappetrin, som
 førte til verandaen. De tendte ikke lys, men blev sittende i mørke,
 inntil de gikk ovenpå.
@@ -12386,13 +12377,13 @@ sett ut da hun lot ham kysse sig til farvel!
 
 Da Constance våknet efter et par timers fast og dyp søvn, stod solen
 høit på himmelen. Først hadde hun ingen tydelig forestilling om hvad det
-var som lå så knu- gende over henne, men litt efter litt stod alt, som
-var foregått, i klare omriss for henne. Hun lukket øinene fast i og
-gravde ansiktet ned i puten. Hun vilde gjemme sig for det, vilde vekk,
-vekk, men det nyttet ikke. Hun måtte gjennemgå det alt sammen, leve det
-om igjen, smule for smule. Nu hadde hun hevnet sig. Men hadde hun nu
-også funnet lindring ved det? --- --- Hun følte trang til å spytte sig
-selv ut. Det var ikke stoff i henne til det hun hadde villet, kunde hun
+var som lå så knugende over henne, men litt efter litt stod alt, som var
+foregått, i klare omriss for henne. Hun lukket øinene fast i og gravde
+ansiktet ned i puten. Hun vilde gjemme sig for det, vilde vekk, vekk,
+men det nyttet ikke. Hun måtte gjennemgå det alt sammen, leve det om
+igjen, smule for smule. Nu hadde hun hevnet sig. Men hadde hun nu også
+funnet lindring ved det? --- --- Hun følte trang til å spytte sig selv
+ut. Det var ikke stoff i henne til det hun hadde villet, kunde hun
 merke. Hun vemmedes ved sin mann, ved Meier, ved livet, men frem for alt
 ved sig selv.
 
@@ -12421,7 +12412,7 @@ vilde hun kanskje ikke ha mot.
 Hun stod op og klædde sig på, sindig og med omhu. I ro og mak drakk hun
 sin kaffe og spiste et par kavringer til. Hun så på klokken og regnet ut
 at hun vilde være hjemme klokken tolv. Da var Lorck i praksis, og
-leiligheten vilde være gunstig. Hun gav piken noen instruk- ser, sa, at
+leiligheten vilde være gunstig. Hun gav piken noen instrukser, sa, at
 hun kunde dra til byen, når hun var ferdig, og gikk ned til toget.
 
 I kupéen satt hun trykket tilbake i det ene hjørne med lukkede øine.
@@ -12469,7 +12460,7 @@ Ja, det var sant; hun hadde vært en toppmålt egoist, hun så det så klart
 i denne stund; det var hennes livs store synd.
 
 Hun hektet kjolen op, løsnet korsettet og la sig på sengen. Så grep hun
-flasken, lukket øinene og tømte inn- holdet i ett drag ...
+flasken, lukket øinene og tømte innholdet i ett drag ...
 
 Om aftenen efter hendelsen med Kristine hadde Lorck vært ille til pass.
 Da han kom hjem fra sin praksis, var han gått inn i studerværelset for å
@@ -12499,9 +12490,9 @@ henne i sine armer. Til sist trykket han et kyss på lommetørklæet og
 stakk det til sig.
 
 Han gikk inn i spisestuen, hvor aftensbordet stod dekket. Under måltidet
-la han sig flere ganger tilbake i sto- len og stirret op mot loftet med
-en distré og misfornøiet mine. Det var kjedelig dette med Kristine.
-Hvordan fanden var det også gått til! Det var kommet sådan over ham, et
+la han sig flere ganger tilbake i stolen og stirret op mot loftet med en
+distré og misfornøiet mine. Det var kjedelig dette med Kristine. Hvordan
+fanden var det også gått til! Det var kommet sådan over ham, et
 øieblikks selvforglemmelse ---. Det var det, som var det ergerlige at
 han like godt kunde latt være. Han gjorde en smellende lyd med tungen,
 klødde sig i håret, hentet en sigar og satte sig ned i en lenestol i
@@ -12534,7 +12525,7 @@ skyldfri var hver den, som for sin samvittighet kunde forsvare sine
 handlinger. ---
 
 Den neste dag kom han fra praksis omtrent ved tretiden. Han gikk, som
-han pleide, like inn i mottagelses- værelset for å se efter om det lå
+han pleide, like inn i mottagelsesværelset for å se efter om det lå
 skriftlig bud til ham. Det første hans øie falt på var brevet fra
 Constance. En underlig fornemmelse, lik en kuldegysning gikk igjennem
 ham. Hurtig åpnet han det og leste de få ord. Bokstavene blev borte for